Aktuelt

Kvenske/norskfinske kulturminner

Kvenene/norskfinnene har levd på Nordkalotten i uminnelige tider. Livsgrunnlaget deres var sesongbetont og inkluderte fiske i hav, elver og vann, jakt og jordbruk.  I dag finner vi mange kvenske/norskfinske kulturminner og kulturmiljøer i Norge.

Publisert: 17. mars 2022 | Endret: 19. mai 2022

Bietilægården, brygge Bietilægården i Vadsø ble bygd av kvenske innvandrere og består av bolighus, tre fjøs, og kaianlegg med nothjell og slipp for båtopptrekk. Foto: Siri Wolland, Riksantikvaren

Bosetterne

Kvenene/norskfinnene kom fra områdene innerst i Bottenviken, langs Tornedalen og opp mot ishavet, fra det som i dag er nordområder i Finland og Sverige. Begrepet «Kvener» og den geografiske betegnelsen  «Kvenland» nevnes allerede i Ottars beretning fra slutten av 800-tallet. Begynnelsen på de kvenske/norskfinske bosettingene i Norge er ikke kjent, men fra 1500-tallet finner man kvener/norskfinner registrert i skattemanntallene for Nord-Norge. Fra første halvdel av 1700-tallen økte migrasjonen betraktelig og rundt 1875 anslår man at cirka  at rundt mener at rundt en fjerdedel av befolkningen i Finnmark var kvener/norskfinner.

Byggeskikk

Kvenene/norskfinnene har preget den nordnorske kulturen på flere måter, blant annet gjennom særegne byggeskikker, med spesiell lafte- og takteknikk. Kamlaften eller «kvenknuten» krevde at man var dyktig med øks. Boligene hadde gjerne stue, stall og fjøs under samme tak.

Kvenene/norskfinnene hadde, på samme måte som skogfinnene i sør, den skorsteinsløse røykovnen. Røybadstuen/sauna var og er karakteristisk, og var ofte noe av det første som ble satt opp på en kvengård. I listen til høyre i bildet kan du lese om fredete kvenske/norskfinske kulturminner i Kulturminnesøk.

I bildekarusellen under finner du bilder av og tekster om noen av kulturminnene. Du finner også flere bilder i artikkelen vi har lenket til under, blant annet av «Det gamle bedehuset», Holmengrå og Reisænengården.

Les hele artikkelen om kvenske og norskfinske kulturhistorier i Norge på våre nettsider

Fra Bietilæanlegget i Vadsø: Henrik Bietilæ og kona Anna Grethe bygget seg ei lita tømmerstue og et fjøs her i 1879. Den gang lå dette i utkanten av byen og det var god plass til jorder bak gården. Henrik og Anne fikk ni barn, men flere av barna døde mens de var små. Ettersom familien økte trengte de mer plass, og gården ble bygget på. Rundt 1910 ble hovedbygningen bygget ut i sveitserstil, og inneholdt fire leiligheter. Det var også boligrom i det ene fjøset. Kilde: Varanger museum Foto: Ina Borgen Snaprud, Riksantikvaren
Fra Tuomainengården i Vadsø: opprinnelig Vinikkagården etter Johan Petter Vinikka som bygget huset i 1851. Før århundreskiftet pantsatte Vinikka gården til kjøpmann H. F. Esbensen, som drev utleie til byens mange nye innvandrere. I 1918 ble huset kjøpt av familien Tuomainen, som drev med fiske og småbruk og hadde sauer, kyr, okse og hest på gården. Gården var i familiens eie til 1980-tallet da den ble testamentert til kommunen. Huset ble opprinnelig bygget som et Varangerhus, en hustype som kombinerer bolig og fjøs under samme tak, bundet sammen av en indre midtgang. Hustypen er karakteristisk for Varanger, og vitner om påvirkning fra Kvitsjøen og Karelen og tilpasning til klima og miljø. Kilde: Varanger museum Foto: Siri Wolland, Riksantikvaren
Kumpulagården i Vadsø: Gården ligger som en del av landsbymønsteret i Ytre kvenby i Vadsø, der bolighusene lå på rekke langs sjøen, med uthus bak boligen og sjøbod på nedsiden mot sjøen. Denne bydelen ble bygd ut av kvenske innvandrere fra rundt 1850. Dette huset er også et tidligere kombinasjonshus med bolig og fjøs i samme bygg - et typisk Varangerhus. Foto: Ukjent, Riksantikvaren
Kumpulagården i 1950: Dette er det samme huset, bilde tatt i 1950. På trappa sitter leieboer Gudmund Korvanen med datter Bjørg Kristine "Dukka" Korvanen på fanget. Kilde: Digitalt museum/Vadsø museum Foto: Vadsø museum
Niemenaikku, Niemenaiko: Gården Niemenaikku ligger i Kvænangsbotn i Troms-delen av Troms og Finnmark, innerst i bunnen av Kvænangsfjorden. Bygningene ligger på ei sandslette omkranset av dyrket jord og furuskog omtrent 200 meter fra sjøen. Niemenaikku ble fredet i 1995, bildet er fra 1991. Foto: Janne Wilberg
Niemenaikku, Niemenaiko: Foto: Janne Wilberg
Gammelskolen i Sappen – Sapen Vanhakoulu: Gammelskolen i Sappen er et fredet kvensk kulturminne. Gammelskolen i Sappen -Sapen vanhakoulu er fredet som et kulturhistorisk og bygningshistorisk viktig eksempel på skolebygg og internatskole for kvenske barn i Nord-Troms. Det er også et kulturminne fra tiden med fornorsking av den kvenske befolkningen. Foto: Ståle Arfeldt Bergås, Riksantikvaren
Gammelskolen i Sappen – Sapen Vanhakoulu: Stue/interiør inne på Gammelskolen. Foto: Cathrine Rolland, Riksantikvaren
Tørfoss kvengård – Kuivakoski: Den første som ryddet Tørfoss, Heikka (Henrik Aronsen) var født i 1889. Han ga navn til gården ca. 1830, den har vært i samme families eie i fem slektsledd. Tørfoss har et komplett gårdstun med bygninger for alle funksjoner gården trengte. Foto: Ståle Arfeldt Bergås, Riksantikvaren
Tørfoss kvengård – Kuivakoski: Tørfoss kvengård – Kuivakoski i Nordreisa er et godt eksempel på en kvensk gård der naturresursene har vært utnyttet til fulle gjennom jordbruk, skogbruk og elvefiske. Gården formidler kvensk kultur og byggeskikk både slike den var og fremdeles er. Foto: Ståle Arfeldt Bergås, Riksantikvaren
Fjøset i Repokoski: Fjøset er en del av gårdstunet på Repokoski. De første kvenene i området slo seg ned her på 1700-tallet. Foto: Ståle Arfeldt Bergås, Riksantikvaren
Fjøset i Repokoski innvendig: Fjøset ligger ved den gamle ferdselsåren "Hevostie" eller "Hesteveien" og er derfor sentral for ferdsel mellom kyst og innland. Det har vært dyrehold og jordbruk i tilknytning til fjøset. Foto: Ståle Arfeldt Bergås, Riksantikvaren