Aktuelt

Krigens kulturminner – hør podkast

I Norge har vi flere spennende kulturmiljø, kulturminner og landskap. Hver måned velger vi ut et kulturmiljø, kulturminne eller tema, som fortjener litt ekstra oppmerksomhet. I januar har vi valgt å se (og høre) på krigens kulturminner – i vår podkast om temaet.  

Publisert: 31. januar 2022 | Endret: 19. mai 2022

Fra Narvikfjellene Det fredede krigsminnelandskapet i Narvikfjellene er et av stedene Jostein anbefaler i podcasten vår. Hele området og alle løse gjenstander er fredet. Les gjerne mer om Narvikfjellene på nettsidene våre. Foto: Jostein Gundersen, Riksantikvaren

Hva er et krigsminne?

Eksempler på krigsminner er blant annet stående bygninger og anlegg, infrastruktur, løse gjenstander, ikke-synlige kulturminner under bakken og under vann og steder for historiske hendelser. Noen eksempler på større kategorier er fangeleirer og krigsgraver, forsvarsanlegg som kanonstillinger og bunkere, kulturminner etter sivil motstandskamp og skipsvrak. Mindre og mer unnselige objekter er også krigsminner, som for eksempel hytter, skanser eller bunkerser, og disse finnes i våre nærområder, i de aller fleste delene av landet.

Krigens kulturminner i Kulturminnesøk

Krigsminner er et stort tema, og Kulturminnesøk har gode filtreringsmuligheter for søk relatert til krigsminner, for eksempel underkategoriene: batteri – fangeleir – festning – forsvarsanlegg – krigsminnelokalitet – kystfort – leir – militære anlegg. For å snevre inn søket til et område, kan du filtrere på fylke, kommune, eller bruke “Utforske kart”. Du kan også velge forvaltningsminner eller brukerminner.

Podkast

Seniorrådgiver og arkeolog Jostein Gundersen snakker om krigens kulturminner i podkasten vår “Alt du ikkje visste om”.

Tankskytebanen på Trandumskogen: Banen er ca. 300 meter lang og ender i en voll i fjellet. Veggene skulle fungere som en stor lyddemper for skyteøvelser, og i tillegg stoppe bomskudd. Trandumskogen er det stedet der flest nordmenn ble henrettet under andre verdenskrig. Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren
Fra maskinhallen på Vemork gamle kraftstasjon: Sprengningen av tungtvannsanlegget på Rjukan natten mellom 27. og 28. februar 1943, er en av de mest kjente sabotasjeaksjonene under andre verdenskrig, og av mange regnet som den viktigste og mest vellykkede. Tungtvannsfabrikken, som var bygget foran den gamle kraftstasjonen, ble revet 7. juli 1977. Foto: Siri Hagen Riksantikvaren
Dunderland krigsfangeleir i Nordland: er en av mange krigsfangeleirer på norsk jord. I 1943 var det ca. 4000 krigsfanger her. Nazistene brukte fangene som slaver i byggingen av Nordlandsbanen. Fangene kom fra Ukraina, Russland og andre deler av Sovjetunionen. Ved frigjøringen i 1945 var antallet bare 477. I 2021 ble det holdt en minnemarkering for å synliggjøre og formidle historien til de sovjetiske krigsfangenes skjebne og arbeid, inkludert de fysiske sporene etter leiren og minnesmerket. Her er du velkommen til å vandre inn i leirområdet, lese informasjon om leiren, hvordan den var oppbygd, hva fangene jobbet med og hvordan hverdagen så ut. Strukturer fra veien inn i leiren samt tufter etter bygninger og infrastruktur er godt synlig. Foto: Helgeland museum
Spor av krigsminner i fjellområdet øst for Lyngenhalvøya: Frøy-/Lyngenlinja var et forsvarsverk som skulle bremse en eventuell sovjetisk landinvasjon. Lyngenlinja ble etablert av Tyskerne og videreført av Norge/NATO som Frøylinjen. Bildet viser en stabel med bueelementer til takkonstruksjonen til et dekningsrom. Dette er også et fantastisk turområde. Foto: Ståle Arfeldt Bergås, Riksantikvaren
Ormsund leir i Oslo: Den eneste intakte av de 58 leirene som ble opprettet i Oslo under andre verdenskrig. eir ligger på vestsiden av E6, rett sør for Oslo havn på veien ut til Ormøya og Malmøya, i et område med villabebyggelse og store hager. Leirområdet er typisk for tysk militær byggevirksomhet med vaktstue, paradeplass, kasernebygg, messe, kontorer, verksteder, garasjer og tilfluktbunkere. Leiren er delt i to områder, et område for forlegninger og ett for fellesfunksjoner. Disse er plasserte på to ulike nivåer i terrenget. Ormsund leir var en såkalt «høystatusleir» med kasernebygninger i to etasjer bygget rundt et tun med gressplen mellom bygningene. Foto: Bodil J. Paulsen, Riksantikvaren
Fra Trondenes fort i Nordland: Luftvernstilling 88 mm med kanon. En av tre luftvernstillinger tilknyttet kommandoplass for 88 millimeter luftvernbatteri. Foto: Øystein Hagland, Riksantikvaren
Langnes skanse i Viken: Langnes skanse, batteriåsen, i Askim i Indre Østfold. Slaget ved Langnes skanse mellom norske og svenske styrker i 1814, var det siste slaget der tusener av menn fra skandinaviske land sto mot hverandre. Dette slaget markerte også slutten på Napoleonskrigene i Skandinavia, og begynnelsen på unionstiden. Foto: Dagfinn Rasmussen, Riksantikvaren

Krigens kulturminner fra brukerne

Ikke alle av krigens kulturminner er festninger og batterier, noen er mindre objekter i våre nærmiljø. Mange av oss har vokst opp i nærheten av en bunker, en hvilestilling eller en hytte eller husmannsplass hvor motstandsfolk har holdt til. I Kulturminnesøk legger brukerne våre jevnlig inn objekter fra krigen. Under ser du noen eksempler på brukernes krigsminner.

Krigsminne Trommestad – Agder

Dekningsrom/bunker 2. verdenskrig-Lyngenlinja – Troms og Finnmark

Bagnsbergatn – Innlandet

Milorghula – Oslo

Hvis du vil se etter brukerminner i ditt område er det enklest å bruke “Utforsk i kart” og se etter symbolet for brukerminner. Du kan også skrive inn søkeord i frisøk-feltet. Husk at du kan berike både forvaltningens og andre brukeres kulturminner med dine egne bilder.

Besøk nettsiden til parken ``Dette er et fint sted``, der podkasten er spilt inn, se utstillingen og les historier fra krigens største redningsaksjon og starten på flyktningruta til Sverige.
Her kan du lese mer om krigens kulturminner på Riksantikvarens nettsider