Aktuelt

Velkommen til Riksantikvarens Høstmøte på Røros

Riksantikvaren inviterer til Høstmøtet, som i år skal holdes på verdensarvstedet Røros 1. og 2. november. Få med deg Norges arbeid med verdensarven, hva Unesco sier om kulturminner i krig og konflikt, fersk forskning på frivillighet og spennende parallelsesjoner.

Publisert: 1. oktober 2022 | Endret: 13. oktober 2022

Sleggveien på Røros Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren

Dette skjer på Høstmøtet

Riksantikvarens Høstmøte er en årlig todagers konferanse for alle som er interessert i kulturminner, kulturmiljø og kulturarv. Også privatpersoner kan melde seg på. Her treffer du frivillige, lag, foreninger, forvaltning og andre som brenner for å ta vare på kulturarven. I år er konferansen lagt til vakre Røros, og du får oppleve både byen, kirken, orgelkonsert og lokale spesialiteter gjennom de to dagene. Riksantikvarens Høstmøte vil gi deg både ny kunnskap, spennende foredrag, opplevelser av kulturarven og god stemning.

Programmet vil blant annet by på temaene internasjonalt samarbeid i en turbulent tid, kulturarv og konflikt, frivillighet, bevaringsstrategier og verdensarv.

Klikk her for å lese alt om arrangementet, og se programmet. Arrangementet er nå fulltegnet, men du kan delta digitalt ved å følge strømmen som starter på våre nettsider 1. november kl. 12:30.

Ta gjerne kontakt med oss på arrangement@ra.no hvis du har spørsmål.

Høstmøtet vil også bli strømmet. Alle er velkomne til å delta digitalt, helt kostnadsfritt. Lenke til strømmen vil bli lagt ut på våre nettsider www.ra.no samme dag som møtet starter, 1. november rett før klokken 12:30.

Kjerkgata på Røros Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren

Praktisk informasjon

Konferansen foregår på Røros Hotell. Programmet starter med uformell lunsj tirsdag 1. november kl. 11:30. Selve møtet starter kl. 12:30. Hele første dagen foregår i plenum. For dere som kommer kvelden før, eller veldig tidlig den 1. november, er dere invitert til byvandring med byantikvar Magnus Borgos på morgenen 1. november – altså før lunsj og møtestart. Om kvelden 1. november kl. 18:00 blir det omvisning i Røros kirke med barokkonsert, etterfulgt av felles middag på Røros Hotell. Der får vi servert kortreiste delikatesser fra Rørosområdet. Dag to, onsdag 2. november, starter vi i plenum, spiser lunsj kl. 11:30, og fordeler oss så på fem forskjellige befaringer før vi igjen samles i plenum for en oppsummering.

Slik reiser du til Røros

Det enkleste og mest miljøvennlige er å ta morgentog fra Trondheim eller Oslo, og alternativt går det også flyruter til Røros. Sjekk dine reisemuligheter hos Entur.

Husk at det kan være kaldt på Røros i starten av november!

Har du spørsmål? Ta kontakt med oss på arrangement@ra.no

Kulturminnesøk på Røros

Her på Kulturminnesøk finner du mye flott informasjon om kulturminner og kulturmiljø på Røros. Bruk «Utforsk kart» og filtreringsmuligheten til å filtrere på fylke Trøndelag og kommune Røros. Der kan du velge kulturminner fra forvaltningen, og fra brukerne. Har du fine bilder fra Røros kan du med innlogging berike både forvaltningens og andre brukeres kulturminner med bilder. Skal du til Røros? Ta bilder!

I karusellen under finner du noen eksempler på kulturminner på Røros, fra forvaltningen og fra brukere.

Mørkstugata og Røros Kirke: Røros kirke rangeres blant de ti viktigste etterreformatoriske kirkebyggene i landet. Kirken er også landets femte største med 1640 sitteplasser. Kirken ble påbegynt i 1779 og innviet i 1784. Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren
Interiør i Røros Kirke: Røros kirke er plassert motsatt vei av nesten alle andre kirker i Norge med inngangen på sydøstveggen og koret med prekestolalteret i nordvest. Grunnplanen er en blanding av langkirke og sentralkirke. Det har skjedd svært få endringer med kirken siden innvielsen. Resultatet av dette er at kirken den dag i dag fremdeles framstår som et helhetlig og komplett arbeid fra overgangen mellom rokokko og klassismen fra 1700-tallets siste del. Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren
Sagbrua over Hitterelva: Sagbrua, også kalt "Øvre hyttbrua" ble oppført som heng- og sprengverksbru i 1820-årene. Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren
Hiort-Engan Kapell i Galåen: Her er kapellet i Barokkparken i Hiort-Engan registrert av en bruker i Kulturminnesøk. Hiort-Engan ble anlagt av kopperverksdirektør Peder Hiort ved Røros kopperverk 1760-1780. Anlegget var utformet etter europeiske forbilder og dimensjoner. En av befaringene på dag to går til Hiort-Engan. Foto: Thor Helge Sømåen
Fjølburøsta langs Malmveien: Her er Fjølburøsta i nærheten av Malmveien, lagt inn av en bruker. Fjølburøsta er ei seter under Mikkelsgården i Feragen, er i dag eid av DNT, og er åpen for turister i sommersesongen. Det eldste huset som står i dag, ble bygget i 1845, men tømmeret er sannsynligvis mye eldre. Malmveien er i dag en av de 14 Historiske Vandrerutene. Se mer på http://historiskevandreruter.no/ Foto: Louise Brunborg Næss, DNT
Slagghaugene – eller slegghaugan: Slegghaugan på Røros finner du en kort spasertur fra bykjernen, like ved Smelthytta. De er store hauger med avfallsprodukt fra mer enn 300 års smeltevirksomhet på Røros kobberverk. Foto: Lisen Roll, Riksantikvaren
Christianus Sextus: Eller bare Sextus på folkemunne, oppkalt etter kong Christian VI av Danmark-Norge. Gruven ligger i Nordgruvefeltet, ca. 13 km. nordøst for Røros. Johan Falkberget skildret, i romansyklusen Christianus Sextus, gruvesamfunnet på Røros i de harde årene like etter den store nordiske krig (1700–1721). Foto: Lisen Roll, Riksantikvaren
Nedre Storwartz, bergverk-gruveanlegg: Storwartzområdet ligger ca. 10 km fra Røros sentrum, og eiendommen på Storwartz er en sammensatt samling med kulturminner etter 333 år med gruvevirksomhet. Navnet Storwartz skal ha oppstått da tyske ingeniører og bergmenn hadde problemer med å uttale områdets navn, Storvola. Det var på Storvola at bonden Hans Olsen Aasen i følge sagnet skal ha skutt en reinsbukk, og da resten av flokken rømte sin veg, sparket de vekk mosen og avdekte steiner med koppermalm. Dette ble starten på Røros kopperverks virksomhet. Foto: Øystein Hagland, Riksantikvaren