Aktuelt

Allehelgensaften

Allehelgensaften – kvelden før Allehelgensdag. Kjent for de fleste av oss som dagen da mange små (og store) barn kler seg ut, holder fester, eller går fra dør til dør med «knask eller knep». Dette er til manges glede, men også til andres irritasjon.

Her kan du lese om denne kveldens historie, og se et utvalg kulturminner som forslag til steder du kan besøke i allehelgenstiden. Noen er morsomme, noen er fine, andre er triste.

Publisert: 29. oktober 2021 | Endret: 2. november 2022

Tradisjonelt irsk kålrothode såkalt Jack-o'-lantern, fra tidlig 1900-tall. Foto: rannpáirtí anaítnid/The Museum of Country Life, Irland

Opprinnelse

Om dette så er til glede eller irritasjon, hvor stammer (u)skikken fra?  Allehelgensdag, Halloween, Alle sjelers aften, All Hallows Eve – eller Helgemesse, er en kristen høytid som feires i den katolske, anglikanske og lutherske kirke. Allehelgensdag oppstod i den katolske kirken på 600-tallet, og ble på 800-tallet lagt til 1. november av pave Gregor IV. I den katolske kirken, men også i den lutherske, har vi helgener som har sine egne minnedager, for eksempel olsok, som er minnedag for Olav den hellige. Allehelgensdag på sin side oppstod ut ifra et behov for å minnes alle navnløse og ukjente kristne som skal ha vært forbilledlige gjennom sitt liv og sine handlinger som gode eksempler til etterfølgelse for andre.

Hva er allesjelersdag?

Allesjelersdag 2. november har siden reformasjonen ikke lenger noen fast tradisjon i Norge. I den katolske kirke er dagen til minne om alle sjeler som døde i troen, men som av forskjellige grunner ikke hadde fått lest sjelemesse for seg.

Mannen i brønnen – skjelettet i brønnen på Sverresborg i Trondheim, ved utgravinger i 1938: Under utgravingene som Gerhard Fischer utførte i 1938, ble brønnen på Sverresborg pumpet tom for vann. Overraskelsen var stor da de oppdaget restene av et skjelett i brønnen. «Birkebeineren i brønnen er ekte nok», uttalte Fischer den gang. Foto: Gerhard Fischer
Sverresborg, rekonstruksjon: Sverresborg ligger i dag som ruin på en fjellknaus overfor Steinberget i Trondheim. Borgen, som er den eldste steinborgen kjent i Norge, ble oppført av kong Sverre Sigurdsson vinteren 1182-83 som forsvar i borgerkrigstiden. Foto: Ukjent
Brønnen i 2014: Brønnen fotografert av Riksantikvaren i 2014. Den gang lå skjelettet fortsatt på bunnen. Foto: Karin Axelsen, Riksantikvaren
Ruinene av Sverresborg: slik vi finner de i dag. Foto: Håvard Christiansen, Riksantikvaren
Nidaros domkirke – munken i domen?: Nidarosdomen i Trondheim er et av de viktigste kirkebyggene vi har i Norge, og et av de mest ikoniske landemerkene i Trondheim by. Foto: Anders Amlo, Riksantikvaren
Nidaros domkirke: Byggingen av det massive kirkebygget startet i cirka 1070 og sluttet ikke før rundt år 1300. I årene etterpå har kirken flere ganger vært utsatt for flere store branner og restaureringer. Veggene er prydet med intrikate detaljer og 76 unike skulpturer på vestfronten av bygget. Foto: Ukjent, Riksantikvaren
Detalj fra Nidaros domkirke: Det finnes flere historier om overnaturlige hendelser i Nidarosdomen. I 1924 skal bispinne Marie Gleditsch ha sett en munk med et kutt over halsen i kirken som flere mente var et spøkelse. I senere år er det rapportert om uforklarlig orgelmusikk og korsang på nattestid. Munken i Nidarosdomen, hvem var han? Foto: Ukjent.

Når skal det egentlig markeres eller feires?

Gudstjenester, lystenning på kirkegårder og gresskar i skjønn forening – i starten av november kan det herske en viss forvirring rundt hva det er som markeres, og når. I den katolske og i den anglikanske kirken feires allehelgensdag 1. november og allesjelersdag 2. november. Allehelgensaften er dermed lagt til kvelden før, altså 31. oktober. I den norske kirken er allehelgensdag lagt til den første søndagen i november.

«Allehelgensaften» i førkristen tid

Den moderne feiringen av allehelgensaften har lange, historiske røtter som går tilbake til førkristen tid og den keltiske feiringen av Samhain, som markerte slutten på sommeren 31. oktober–1. november. Denne feiringen fant sted i Irland, Skottland, og en liknende feiring i Wales – Calan Gaeaf, første vinterdag. På den tiden trodde man at grensene mellom den virkelige verden og åndeverdenen ble visket ut denne natten, og at ulike former for ånder, vetter og overjordiske vesener kunne åpenbare seg. Ved daggry neste dag var faren over. Tradisjonen med å gå omkring utkledd eller fra hus til hus og synge for å få mat, går i alle fall tilbake til 1500-tallet i Irland og Skottland. Kanskje representerte de som gikk rundt ånder, som måtte belønnes for å gi gode tider under vinteren som skulle komme. Den amerikanske skikken med Halloweenfeiring slik vi ser den i dag, kom til USA med skotske og irske immigranter på 1800-tallet. Den keltiske feiringen av Samhain bærer mange likhetstrekk med Lucianatten, eller Lussenatten, og forbundet med overtro og onde makter. Den som ikke hadde juleforberedelsene i orden denne natten, kunne risikere å få besøk av Lussiferda, et nattlig spøkelsesritt.

Kulturminnesøk

I Kulturminnesøk kan du finne mange kulturminner og kulturmiljøer med tilknytning til overnaturlige historier, fortellinger om gjenferd, spøkelser, vetter og troll. Gravfelt blant annet finner du mange av, de kan du for eksempel finne ved å søke på kategori “Arkeologisk minne” og art “Gravfelt”. Her kan du filtrere deg inn på det området i kartet du er interessert i. Du kan også forsøke søkeord i frisøk-feltet, som: spøkelse, gjenferd, skrømt, gravhaug, skjelett. Kanskje finner du noe spennende du vil besøke? Ta gjerne med deg kamera, og berik kulturminnene i Kulturminnesøk med gode bilder.

Vardøhus festning i tidlig vinterskrud: Verdens nordligste festning ligger i Vardø i Finnmark. Vardøhus har en viktig og vesentlig historisk og rikspolitisk betydning, med en sammenhengende historie fra tidlig på 1300-tallet, men var også åsted for en av hekseprosessene i Norge, der 91 kvinner og menn ble dømt og brent levende på bålet, eller ble sultet eller torturert til døde under "tilståelse". Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren
Steilneset i Vardø: ofte kalt Heksemonumentet, er til minne om de 91 kvinner og menn som ble brent eller torturert til døde i perioden 1598 til 1692. Minnestedet består av en minnehall tegnet av den sveitsiske arkitekten Peter Zumthor. Heksemonumentet er alltid åpent, her kan du komme på besøk akkurat når du vil. Foto: Lise Evjen, Riksantikvaren
Inne i hallen i Heksemonumentet: på Steilneset, kan du kan du lese om hvert av ofrene for trolldomsprosessene i Finnmark. Foto: Lise Evjen, Riksantikvaren
«The Damned, The Possessed And The Beloved»: På Steilneset står en evig flamme som luer opp av en stol, som igjen står inni en betongkjegle. Flammene reflekteres av sju runde speil, som minner om dommere rundt den tiltalte. Det hele rammes inn av en kube i sotet glass. Steilneset minnested gir ikke besøkeren ro, det inngir uhygge og innblikk i menneskenaturens mørkeste sider. Tekst: nordnorge.com Foto: Lise Evjen, Riksantikvaren
Akershus festning, slottsgården mot sør: Akershus er en annen festning med en rik, interessant, og til tider mørk historie. Festningen har blitt beleiret flere ganger, men aldri blitt overtatt med makt. I 1820 ble deler av anlegget et fengsel, som ble omtalt som Norges strengeste fengsel. Foto:
Akershus Festnings Slaveri: Fengselet ble ofte kalt «slaveriet» fordi fangene som satt her ble satt til hardt tvangsarbeid og levde i svært dårlige forhold. Formålet med tvangsarbeidet skal ha vært moralsk oppbyggelse istedenfor å dømme forbrytere til døden. Kjente fanger under denne perioden er blant annet mestertyven Ole Høiland. Selv i dag ryktes det om hvisking og skrapelyder i gangene, og flere ansatte skal ha opplevd skremmende hendelser på ensom vakt. Fengselet på Akershus festning ble lagt ned i 1950. Foto: Digitalt museum, Rune Aakvik
Akershus festning: Festningen natterstid, under festfyrverkeri i forbindelse med fredningen i 2014. Foto: Anders Amlo, Riksantikvaren

Hvordan feirer eller markerer folk?

Den ganske nyoppståtte skikken i Norge, med å feire allehelgensaften med fest, moro, knask og knep blir oftest lagt til 31. oktober, og følger dermed katolsk og anglikansk tradisjon. Halloweenfeiring med «knask eller knep», slik vi kjenner det i dag, likner da også mest på feiringen slik den foregår i USA.  Andre igjen velger å legge feiringen til den første helgen i november. For den som er glad i Halloween og vil kunne kjøpe seg fri fra knepene med godterier, kan det være lurt å holde godteskapet fylt gjennom hele den første uka i november. Dette er også en travel tid på landets kirkegårder, og mange kommer til å tenne lys for sine døde, både 31. oktober og 1. november, første søndag i november, og dagene imellom. Å tenne lys på en grav, og pynte med lyng eller granbar, kan være markering nok for den som ikke setter så stor pris på utkledning og ablegøyer i akkurat denne sammenhengen. Uansett hvordan du velger å tilbringe dagene som kommer, ønsker vi deg en fin tid i høstmørket.

Steinringfeltene på Hunn, ved Skjærviken utenfor Fredrikstad: Hva foregikk her? Ved første øyekast er det tydelig at disse steinene ikke er naturlig plassert. Dette er flere gravfelt der det er funnet gjenstander som daterer fra bronsealderen og helt til vikingtiden. Foto: Arve Kjersheim, Riksantikvaren
Steinring på et av Hunnfeltene: Hunnfeltene er ikke bare ett, men tre gravfelt som ligger øst for Fredrikstad by. De består av over hundre gravhauger, røyser, og steinringer. Det er funnet verdifulle importgjenstander fra romertiden som våpen, bronsekjeler, glassbegre og andre gjenstander som var svært verdifulle på tidspunktet de ble lagt der. Foto:
Hunnfeltet består av flere steinringer over store områder: Feltet og spesielt gravhaugene har flere ganger blitt utsatt for gravplyndring, og den tidligste utgravningen vi vet om skjedde i 1894. Flere ulovlige utgravninger ble gjort i årene etter, og det er lite eller ingen oversikt over funnene som ble gjort under disse utgravningene. En større og systematisk utgravning skjedde først på 1950-tallet. Foto: Lene Buskoven, Riksantikvaren
Et helt annet, mulig hjemsøkt kulturminne, er Dalen Hotel: Ved munningen til telemarkskanalen ligger Dalen hotel, bygget i 1894. Den store trebygningen i sveitserstil minner om noe du kunne hørt beskrivelsen av i en Askeladden-fortelling, med drakehoder og spisse tårn med spir. Her er det ikke alle som ønsker å bo på rom nummer 17. Foto: Siri Hagen, Riksantikvaren
Historien om Miss Greenfield: Dalens historie handler også om Miss Greenfield, en engelsk lady som besøkte hotellet på slutten av 1800-tallet. Hun fødte angivelig et barn på rom 17, og reiste senere tilbake til England uten å melde fra på hotellet. Døren til rommet var barrikadert, og etter at folket på Dalen hadde brutt opp døren, fant de et dødt barn. Det vites ikke om ladyen drepte sitt barn selv, eller om det var dødfødt, men uansett skulle hun stilles for retten i England. Hun tok sitt eget liv før rettssaken begynte, og vandrer i dag hvileløst omkring på hotellet. Det sies at spesielt menn som sover på rommet, merker hennes nærvær, og det bør ikke legges noe oppi vuggen på rommet hennes. Tekst: Dalen Hotel Foto: Karin Axelsen, Riksantikvaren
Dalen ble Hotel gjenåpnet i 1992: Under andre verdenskrig ble hotellet overtatt av den tyske okkupasjonsmakten, og bygningen forfalt helt til 1980-tallet da en restaurering ble igangsatt. Hotellet gjenåpnet i 1992 og tar i mot gjester året gjennom. En ekstra fin opplevelse er å ankomme Dalen med M/S Henrik Ibsen, langs Telemarkskanalen. Henrik Ibsen er i drift fra mai til oktober. Foto:

Kilder: riksantikvaren.no, Wikipedia, forskning.no, snl.no, kirken.no, kulturminnesok.no, digitaltmuseum.no, dalenhotel.no