Dette er funnet spor etter mange kullfremstillingsanlegg i Norge. Et kullfremstillingsanlegg er for fremstilling av trekull, og det finnes ulike typer slike anlegg. Kull har i svært lang tid vært en av menneskets viktigste kilder til energi.

Kullgrop

 Kullgroper ble brukt til å produsere trekull fra ved. De er sirkulære, kvadratiske eller rektangulære nedgravninger i bakken som varierer i tverrmål fra to til sju meter. De er opp til en meter dype og veden ble stablet i gropa og dekket med torv før den ble tent på. Torvdekket gjorde at forbrenningen ble ufullstendig og veden forkullet. Kullgroper ligger ofte i nærheten av jernvinneanlegg.

Kullmile

En kullmile ble brukt til å produsere trekull fra ved. Den var plassert på flatmark og kunne ha en diameter på over ti meter. Milen ble dekket med granbar eller torv og deretter antent. Brenningen kunne ta fra sju til elleve døgn, avhengig av milas størrelse og vedens fuktighet. Spor etter kullmiler kan sees som flater med aske og trekullrester, omkranset av runde voller eller groper. Kullmile er en samlebetegnelse for ulike miletyper som kullmile, reismile, liggemile osv.

Se animasjonsfilm laget av Arkikon: