Fra Askeladden:

Tingvatnfeltet er ett av de mest fascinerende fornminneområdene i Vest-Agder. Det er samtidig et av de mest verdifulle. På den flate monen her ligger én rektangulær og tre runde steinsettinger, og et titalls gravhauger. Folketradisjonen har meget å berette om fornminnene på Tingvatn. Særlig steinsettingene har gitt opphav til mange sagn. I middelalderen var Tingvatn midtpunktet i Vats tinghå. Vats eller Vatne er det gamle navnet på Tingvatn, og gården her var gjennom flere hundre år det rettslige sentrum i et innland­sdistrikt som foruten Hægebostad og Eiken, omfattet Bjelland og Grindheim. På vestsiden av riksveien ligger selve gården Tingvatn, der tingstedet lå i middelalderen. Selve Tinghaugen er delvis ødelagt, men er synlig som et, antagelig delvis kunstig oppbygd, platå ned mot Lygnevatnet. Mellom gravfeltet, som kalles ”den gamle tingplassen”, og gården Tingvatn ligger Galgebakken, som skal ha vært rettersted i gammel tid. Steinringen i nordkanten av feltet består av 7 reiste steiner og har en diameter på 15 meter. Anlegget går under flere navn: Sjusteinsringen, Skjelvarspranget og Holmgangsringen. Sagnet om den dødsdømte ungjenta Skjelva er knyttet til ringen. Hun skulle etter sigende få slippe fra det med livet dersom hun klarte å hoppe fra stein til stein ringen rundt. Det heter seg at Skjelva klarte alle hoppene helt frem til det siste og avgjørende. Da falt hun mot den sjuende steinen og døde. Avstanden mellom hver av steinene er 6 meter… Innenfor steinsetningen ligger en lav gravhaug. I 1890-årene ble det funnet en branngrav i haugen. Umiddelbart sør for Skjelvarspranget finnes en stor, rund steinlegning. Den bærer navnet Offerringen. Lenger mot sør ligger Nisteinsringen. Denne blir også kalt Dommarringen. Etter det folk vet å fortelle, tok dommerne sete på hver sin stein når de skulle dømme i rettssaker på tinget. Mellom Dommarringen og Skjelvarspranget står to parallelle rekker med reiste steiner. Til sammen er det 11 steiner her, men det skal ha vært flere tidligere. Slike ”gater” kjennes ikke fra andre steder i Norge. Det er mulig at dette monumentet har hatt en litt annen form tidligere, og at steiner er blitt flyttet på i forbindelse med en utvidelse av den gamle daleveien som går like forbi.