En av de flotteste bautasteinene i landet etter min mening! Det har opprinnelig vært 3 bautasteiner, men 2 ble ødelagt i masseuttak under bygging av Rørøsbanen. Rundt bautasteienen har det opprinnelig vært flere gravhauger, men disse kunne ikke sees under besøket.
Stedje runestein er svært vakker og ligger på et høydedrag med utsikt over Songdal. Det var med sorg jeg leste at kommunen hadde vandalisert steinen under snørydding!
Runesteinen på Amla er svært vakker. Den er laget i en lys bergart og bevokst med en del lav. Den har en rektangulær form og runeskriften er langs den ene langsiden nær kanten. Runeskriften er fra eldre futhark.
Den største gravhaugen på Grytøya kalles Munkhaug. Den framstår i dag dessverre som svært overpøyd, men er fortsatt ikke vanskelig å se i den lave gressbakken.
Gravhaugene er lette å se, når jeg besøkte stedet kunne jeg se fire gravhauger, alle rundhauger, en ganske stor og tre mindre hauger. Alle gravhaugene har tydelige fotgrøfter og er meget pent formet.
Takk for tilbakemelding om gravfelt på Lø. I kulturminnebasen Askeladden er denne lokaliteten registrert med 7 runde hauger og 1 rund steinlegning. Det er noe usikkerhet knyttet til en del av disse registreringene, og du bør kontakte Nord-Trøndelag fylkeskommune for nærmere informasjon da de har forvaltningsansvaret for kulturminner i dette området.
Dette tror jeg ikke noe på. Jeg ba, i forbindelse med en byggesak, om befaring på nevnte sted for å få avkreftet evt bekreftet om det her var noe oldtidsfunn. Det har kommet meg for øre at befaring er foretatt av fylkesarkeologen i Nord-Trøndelag og kommunearkitekten i Steinkjer uten at jeg, som grunneier, ble varslet. Jeg får heller ikke tilgang til befaringsrapporten. Dette forsterker min tro på at det her ikke befinner seg noe oldtidsfunn.
Takk for innspill, beskrivelsen hadde dessverre falt ut i overføringen til nytt system, men er nå på plass igjen. Kulturminnet har vernestatus fredet men med ulik vernestatus på enkeltminnene, i dette tilfellet hovedbygningen og hagen. Hovedbygningen er fredet, mens hagen har status "ikke fredet". Vi jobber med å få denne typen informasjon om enkeltminnene tydeligere fram på kulturminnesidene.
I denne nye utgaven av kulturminnesøk er historikk fjernet og presentasjon endret. Dermed er bakgrunnen formin kommentar av 13/4-10 endret,og den bør derfor fjernes. For øvrig er det ukkjennt for eier at hagen er et kulturminne (les: fredet).
Torsenget er en gammel husmannsplass.Bolighuset står fortsatt som et kulturminne. Historien om de som levde der fra 1850 er dokumentert. Huset er eldre og har vært bebodd før 1850.
Hei igjen, flott å se de nye sidene på kulturminnesøk. Jeg ser at på beskrivelsen av kulturminnet/lokaliteten Flint så står det:
under vann: nei
Dette må vel være feil da det er et skip som har forlist og ligger under vann.
Se her for mer info: http://www.uv-jakt.com/steder-for-uvjakt/53/72-rystraumen
Den første gravhaugen ligger rett til venstre, cirka 20 meter fra hus. Flat topp på gravhaug med ei furu midt på. Huset ligger på toppen av en åskam som strekker seg nord og sørover med fallende høyde mot sør. Åskammen er bratt på vestre side med diverse stup ned mot området sjøl. Går man sørover på åskammen vil man se rester etter ytterligere gravhauger. Man kommer også etter cirka 300-400 meter til et område med forholdsvis flat - noe hellende mot vest i åskam. Området har et veldig annerledes mark enn resterende mark på denne åsen. Man ser tydelig steinsetting som former et kvadrat eller retangulert område med store steiner som står igjen. Den ene rekken med stien går øst-vest, mens den andre går langs stup i sør-nord retning. På stupsiden er det en stor mengde stein. Et veldig spennende område. Noe nærmere den første nevnte tydelige gravhaugen - cirka 50-100 meter sørover og i nedre del av ås ble det cirka 1930 funnet et veldig fint Hallstatt bronsesverd ved opprydding i steinrøys. På cirka samme strekning vil man lengre sør se gravhauger nær området Rud i åskam/jordkant området. Cirka 2 km lengre sør-vest i bygda finnes det helleristinger fra bronsealder.
Det er ikke sikkert man kan se denne gravrøysen fra stien, da det ser ut til å være nokså bratt terreng med tett skog i dette området, og røysen ligger et lite stykke unna stien på kartet.
Denne lokaliteten er en gravrøys registrert i 1966. Den beskrives slik i forvaltningsbasen Askeladden: "Rundrøys. Temmelig klart markert. Sterkt overtorvet. 3 større lavdekte stein stikker opp i V-kanten. Urørt. Røysen er dekket av lav og lyng. D 8m, h 1m.
Terrengbeskrivelse: Kronen av småkupert N-S-gående bergkolle. Glissen barskog, lyng og lav. Ingen utsikt.
Orientering: 800m NNØ for våningshuset, 35m Ø for gammel vei Erte - Sveen, 150m N for S-enden av skogholtet."
Du kan kontakte Østfold fylkeskommune for nærmere avklaring av denne registreringen: www.ostfoldfk.no
Dette er en gravhaug opprinnelig registrert i 1966. Vi har ikke mye informasjon om den, men i forvaltningsbasen Askeladden finner jeg følgende beskrivelse:
«Rundhaug. Temmelig uklart markert. Særlig ujevn i N, der det går et lite søkk inn mot
midten av haugen. Steinblandet. Lyng og furutrær samt en bjørk. D 9m, h 0,8m. Orientering: 8m N for veien fra Erte til Sveen, 320m NNV for husene på gården.»
Hei, du finner mer informasjon om Frognerparken og Vigelandsanlegget på Wikipedia: http://no.wikipedia.org/wiki/Frognerparken . Der finner det også lenker til andre nettsider. Lykke til med prosjektet!
hei jeg har et prokjekt på skolen å jeg fikk oslo jeg skulle velge en by i dette fylket men det går jo ikke for oslo er en by fra før så da skulle jeg skrive om to parker å da valgte jeg forgneparken og vigelandsparken jeg ble ambefalt denne siden men jeg lurer på om dere kan få litt mer fakta
Hei, jeg ser her at det er flere registrerte fornminner på Erthe gnr 188, bnr 1. Dette ligger midt på jordet, her har aldri vært noen haug med aske i, men 30 meter lenger syd ligger en rund fjellkolle med et tynt jordlag/ mose på. Hvor sikker er denne registreringen?
Kulturminnet kom for dagen da Ingvald Wærstad drev å dyrket i det som skulle bli hage etter at han bygde hus her. Han fant en steinsettning som viste seg å være sirkelrund. Han fant også ei stor avlang steinhelle, men før han oppdaget at det var en sammenheng med ringen hadde han slått i stykker ca halve lengden. Han hadde da fjernet resten og brukt hella til trappetrinn i stien opp til inngangen på huset.Den halve delen ligger i dag løs på bakken. Det kan se ut til at det kan være en form for runer på den. Hva steinringen er/var er "de lærde" ikke sikker på, men har antydet grav. Hvis en tenker 4500 år tilbake, så var det sjøkant like nedenfor. Det kan også hende at det har vært et sted hvor steinalderfolket hadde "kontakt" med gudene, for like ved ringen er det et kraftig bånd med magnetkis. Kanskje kjente steinalderfolket en utstråling fra denne magnetkisen? Stedet burde vært tilrettelagt og merket.
I Leiråskaret har samene hatt boplass med kåte kanskje mange hundre år tilbake.Denne boplassen var brukt fram til ca 1950. Samene hadde dette som "stasjon" under høst og vårflyttingen mellom kyst og innland.De hadde også boplass ved Bjønnstokkvatn og Markavatn.
I dette området var det ei vass-sag drevet av vann fra Bjønnstokkelva. det ble gitt kongelig bevillning til å oppføre bygdesag der i 1773. Den var i drift til like etter 1900. Det finnes fremdeles spor igjen som steinmur, bergbolter etc.
Tosen kapell ble påbegynt i 1888 og ble vigslet i 1891. Det er tømringen av den gamle kirken på Solstad i Bindal som ble revet å flyttet til Lande.Om kirkegården ble anlagt samtidig eller før har jeg ikke funnet ut enda.Kirkegården ble slettet og frigitt på 1950-tallet. Senere ble den liggende urørt til i 1996,da Velfjord Historielag hadde dugnad å ryddet bort endel av skogen som hadde vokst opp. Samtidig ble det satt opp gjærde likt det som var opprinnelig. Gravprotokoll ble ikke ført fra starten, men vi har navn på ca 50 av de begravede. Kirken er i bruk fremdeles, men penger til vedlikehold er en mangelvare.
Dette funnet ble gjort av Brit Mamen. Vi bodde på denne eiendommen 1980-85. Et år hadde vi satt poteter på et jordstykke. Da hun gravde opp poteter, fulgte det med en pilespiss fra jernalderen
Hei, kartsymbolene i Kulturminnesøk angir ikke hvilken vernestatus som gjelder for et kulturminne. Symbolene angir type kulturminne, og informasjon om vernestatus dukker opp ved å holde musepekeren over symbolet eller klikke videre til informasjonssiden.
Det er registrert to funn på dette stedet, et økseblad og et steinkar. Mer informasjon og foto finner du her: http://www.unimus.no/arkeologi/#/detailsView?search=T12915 og http://www.unimus.no/arkeologi/#/detailsView?search=T11941
Kulturminnet registrert på gnr 6 bnr 15 i Bærum gjelder denne lokaliteten: http://www.kulturminnesok.no/kulturminnesok/kulturminne/?LOK_ID=4177 . Vernestatus er uavklart, og for nærmere informasjon kan du kontakte Akershus fylkeskommune som har forvaltningsansvaret for kulturminner i dette området.
I forvaltningsdatabasen Askeladden finner jeg følgende beskrivelse: "Funnsted for anker. Anker med jernstokk, stokken er ca 1,30-1,40 m." Lokaliteten Lahelle 1 er funn av en ballastrøys, muligens etter skonnerten "Margaretha" som forliste i 1899. Norsk Maritimt Museum har forvaltningsansvar for kulturminner under vann i dette området, se www.marmuseum.no
I beskrivelsen i Askeladden finner jeg følgende: "Like sør for hovedveien i dyrket mark ble det funnet 1 flintavslag". Mer informasjon om kulturminner i dette området finnes i publikasjonen "Lindblom, I. 1982. Fornminner i Tovdalsvassdraget, Aust-Agder. – Varia 8,
Universitetets Oldsaksamling, Oslo."
Jeg gikk på Sasgene Skole fra 1943 til 1950
Vi hadde klasser i den gamle gården i Birmannsgaten først, så i Arendalsgaten. Endelig etter krigen kom vi inn til vår skole. Vi begunte først i den gamle skolen og de to siste årene var vi i den ÆnyeÆ skole like ovenfor.
Vpåre lærerinne og klasse forstandre var fårst Alfhild Bergendal og i 3 klasse til 7 klasse hadde vi Henriette Bowitz, begge satte et umåtelig stort inntrykk på meg.
Jeg ble arikekt og har bodd i USA siden 1954.
Håper å finne andre som var på Sagene skole på samme tid.
Denne steinen har en grop i på oversiden, den er sjelden tom for vann. Noen sier at det er spesielle mineraler i denne steinen.
Vortesteinen har vert bruk i flere generasjoner, jeg vet om flere som har blitt kvitt sine vorter på hender og føtter etter besøk ved denne store kampesteinen. Den ligger i skogen i et plantefelt ved stien ned til nattsjøen. Besøk den! Kansje den har kan kurere andre ting også!
Gratulerer med visning av gravfelter på internet. Jeg undersøkte om en eiendom i Askim, leste at det er registrert kulturminner der, klikket på på linken til Riksantikvaren - og DERMED kom kartet som viste hvor gravhaugene er. Veldig bra, dette gjør gravhaugene lett kjent for oss alle.
Mehamn Kirke ble altså oppført i 1965 til erstatning for den gamle trekirken som lå like ved, kalt "Sven Foyn kirken". Det var Biskop Monrad Oskar Norderval (f. 28. jan 1902 ) som hadde tilnavnet "Ishavspresten". Jeg var samme år kommet til Mehamn, der jeg bodde i fire år, og var til stede ved innvielsen av den nye kirken.
Rydningsrøysfeltet i Grundsetmarka er plassert på to lave høyderygger i svakt skrånende terreng, omtrent 350 moh. Boniteten er høy og løsmassene består av morene. Jordsmonnet er selvdrenerende og omgitt av fuktigere mark. Rydningsrøysfeltet er ca. 50 daa stort og inneholder 275 rydningsrøyser, i tillegg til et 100 m langt nedrast steingjerde og to gravrøyser. Rydningsrøysfeltet inneholder i gjennomsnitt 5,5 rydningsrøyser pr. daa. Det er ikke uvanlig at rydningsrøysene ligger så tett på rydningsrøysfelt som har vært i bruk i jernalder og middelalder.
Steingjerdet og sju av rydningsrøysene er arkeologisk undersøkt. Ut fra tolkningen av rydningsrøysprofilene ser det ut til at det i alle fall er to faser med dyrking på feltet. Den eldste fasen, representert ved dyrkingslag under rydningsrøysene, er datert med 14C-metoden til folkevandringstid/merovingertid. Antakelig har forholdsvis store deler av rydningsrøysfeltet vært i bruk i denne perioden. Derimot kan det være usikkert hvor mange av rydningsrøysene som ble ryddet sammen i den fasen. Det er bare to av rydningsrøysene det er mulig å knytte til den eldste dyrkingsfasen. De eldste dateringene fra Grundsetmarka er de eldste sikre dateringene av agrare kulturminner i Elverum.
Ut fra pollenanalyse av prøver fra ei nærliggende myr og rydningsrøysene ser det ut til det kan ha vært dyrka bygg i en form for langtidstrede i folkevandringstid/merovingertid. Det har resultert i mindre steinrydding enn det som seinere ble tilfellet. I denne eldste fasen har det vært et arealkrevende jordbruk. Store områder har vært dyrka.
Den andre klare fasen på rydningsrøysfeltet er ut fra 14C-dateringene datert innenfor tidsrommet 1400–1700 e. Kr., mens resultatene fra pollenanalysen viser at det også sannsynligvis var jordbruk på rydningsrøysfeltet fra tidlig middelalder av. De fleste av de utgravde rydningsrøysene ser ut til å være ryddet sammen i denne fasen. Ut fra funn av pollen fra næringskrevende ugrasplanter er det mest sannsynlig at rydningsrøysfeltet har vært dyrka i et system med gjødsling og mer intensivt åkerbruk i middelalderen og tidlig nytid.
Rydningsrøysfeltet i Bækkimellommarka dekker 64 dekar. Det er kartlagt 315 rydningsrøyser og et nedrast steingjerde som er 150 m langt og deler rydningsrøysfeltet i to. Rydningsrøysfeltet skiller seg ut fra områdene omkring ved å ha høy og middels bonitet. Bonitetsgrensen stemmer nesten nøyaktig overens med grensen for rydningsrøysfeltet. Det avgrenses i nord av en myrlendt flate, i sør og øst av fuktigere mark. I vest avgrenses det av et stup. Jordsmonnet består av morene av stor mektighet, som gradvis blir mer leirholdig nedover i jordsmonnet. Dette gir god drenering av overflaten, samtidig som det er et lag nede i bakken som stopper vannet. Dette gir gode og stabile forhold for jordbruk med litt fuktighet nede i bakken som plantene kan utnytte.
Det er gravd ut tre rydningsrøyser og en åkerrein. Det er tatt ut prøver til 14C-datering og pollenanalyse. Dateringene fordeler seg jevnt over et svært langt tidsrom, i og med at det er dateringer både fra eldre jernalder, vikingtid, høy- og seinmiddelalder og tidlig nytid. Dateringene viser altså tilnærmet kontinuerlig bruk fra slutten av folkevandringstid og fram til seinmiddelalder/tidlig nytid. Det er også funnet tykke lag med dyrkingsjord i en av rydningsrøysene, samtidig som 14C-dateringene fra denne røysa viser jordbruk her i over 400 år. Den mest sannsynlige forklaringen på dette er at det har vært en eller annen form for intensivt jordbruk med gjødsling. Resultatene fra pollenprøvene fra røysprofilene i Bækkimellommarka gir ingen klare indikasjoner på dyrkingsmåten i eldre jernalder, men vegetasjonssammensetningen antyder bruk av gjødsel og intensivt jordbruk fra yngre jernalder og til rydningsrøysfeltet går ut av bruk en gang før ca. 1700 AD.
Rydningsrøysfeltet på Rikheim ligger i en kile mellom to steinurer. Hele området er en del av ei rasvifte. Området framstår i dag som en beitehage i gjengroing. Rydningsrøysfeltet dekker ca. 7 daa og inneholder dyrka flater avgrensa av to åkerreiner, ei hustuft av uviss alder og 10 rydningsrøyser som er 3–7 m i tverrmål og 0,3–0,7 m høye. Nederst mot dagens åker ligger noen nyere røyser som består av stein som er kjørt ut av den moderne åkeren, trolig mellom 1850 og 1950. Det har vært gravd sjakter gjennom to rydningsrøyser. Rydningsrøysfeltet er ikke større enn at en må regne med at hele feltet har vært oppdyrka om gangen. Undersøkelser har vist at det sannsynligvis har vært åkerbruk på rydningsrøysfeltet både i eldre jernalder, yngre jernalder og middelalder. Rydningsrøysfeltet på Rikheim er 14C-datert til romertid og folkevandringstid, men granpollen i dyrkingslagene viser at rydningsrøysfeltet også har vært i bruk etter ca. 1000 e.Kr. Dette trenger likevel ikke innebære årviss bruk av rydningsrøysfeltet, men at det er et sted der en har vendt tilbake flere ganger over lang tid. Trolig har rydningsrøysfeltet inngått som en del av den øvrige dyrka marka på Rikheim, uavhengig av om den har vært dyrka i kortere perioder eller mer intensivt.
Skrivergården er blant de mest staselige av de bygningene som ble oppført i tiden etter bybrannen i 1843. Sorenskriver Christian Feyer var byggherre, og her hadde han både bolig og kontor. Til eiendommen hørte også en hage på motsatt side av Strandgaten, den nåværende Parken. Som en av tre bygninger i ladestedet ble den fredet i 1923.
Bygningen har en bred og kubisk fasong, og ligger med kortsiden mot Strandgaten. Hovedinngangen er fra gårdsrommet. Den har utspringende tak båret av fire søyler av tre i to etasjers høyde. På alle hjørner er det imitert rustika. Stilen er senempire, en stil som var borgerskapets bygningsstil i 1810 – 1850.
Kommunen kjøpte bygningen av Feyer i 1869 for 3 000 spesidaler. Fra 1879 var det middelskole i bygningen, og fra da av og til 1991 ble bygningen benyttet til ulike skoleformål. I 1991/92 gjennomgikk bygningen en større restaurering og ble deretter tatt i bruk til kontorer for kommunens kulturadministrasjon.
Bygningen ble oppført av farger og handelsborger Lars Thorsen i 1846, etter bybrannen i 1843. I kjelleren var det bl.a. fargeri. I tillegg til våningshuset var det et uthus innredet med fjøs og låve. I 1897 ble en kvistbygning bygget ut på baksiden og overetasjen ble innredet til boligformål. Bygningen har samme eksteriørmessige utforming i dag som i 1890-åra.
Bygningen ble oppført av Mad. Brinck i 1846, etter bybrannen i 1843. Ved siden av våningshuset var det et uthus. I 1856 var huset overtatt av handelsborger Johannes Ellingsen, svigersønn til madam Brinck. I 1868 holdt enka etter Johannes ny branntakst da uthuset var påbygd og forbundet med våningshuset. Madam Ellingsen drev da hotell ved siden av sin krambodvirksomhet, Madam Ellingsens hotell.
Senere ble det foretatt noen mindre ombygginger, men 1960-åra ble bygningen fullstendig ominnredet til forsamlingslokaler og leseværelse.
Grip fyrstasjon
ligger på Bratthårskollen, ca 2 km nord for fiskeværet Grip. Bratthårskollen er bare 150 x 60 meter, og bygginga av fyret var en stor utfordring. Selv på en finværsdag gjør brenningene adkomsten vanskelig på dette lille skjæret som ligger uten beskyttelse mot storhavet.
Kystfyret på Grip, Grip fyr, er et av Norges høyeste, det rager hele 47 meter til værs, i høyde med en 6-7 meter høy boligblokk.
Grip fyr sto ferdig i 1888, hele 25 år etter at Trondhjems sjømannsforening og Kristiansund skipperforening første gang hadde blitt reist krav om fyr på Grip. Det var store betenkeligheter mot å bygge fyr på et så utsatt sted. Da man omsider kom i gang, viste det seg at byggeprosessen ble både lang og besværlig. Det ble først bygd en flere meter tykk steinsokkel, av stein som ble skutt ut på skjæret. Støpejernstårnet og lyktehuset på toppen ble produsert i Horten, mens det store fyrapparatet kom fra Paris.
Fyrlyset på Grip fyr rekker langt. I klart vær kan man se det på en avstand på 10 nautiske mil, dvs over 3,5 mil unna.
I tårnet var det innredet et rom til fyrvokteren, et til fyrbetjenten og et felles rom til to assistenter. Selve vaktrommet lå like oppunder fyrlykten. Isolasjonen på denne lille holmen med trange og tette boforhold kunne være en påkjenning. I likhet med Hestskjæret, ble også fyrstasjonen på Grip beskrevet som et sted der stærke nerver kreves. Ved en anledning, tidlig i fyrets historie, hadde en krangel mellom assistenten og fyrvokteren utviklet seg så kritisk, at assistenten hadde heist nødflagg for å signalisere at han trengte hjelp. Situasjonen roet seg og endte med fred og forsoning, men var nok et godt bilde på hvordan tilværelsen her ute kunne tære på samarbeidet. Årsaken til krangelen hadde vært et kvinnelig innslag på fyret, noe som var forbudt. De ansatte ved fyret fikk hver sin bot, damen ble skysset til lands, og freden var gjenopprettet.
Med tre måneders vakt falt tiden uendelig lang. Det hendte også at avløsning var umulig på grunn av værforholdene, en vinter var det bare to dager i løpet av åtte måneder med såpass vær at folkene på fyret kunne få avløsning. I 1935 søkte man Fyrdirektøren om utbedring av forholdene på fyret: for å få lindring i menneskelige lidelser, idet disse tre måneders innesperring i denne forferdelige larm er nærmest en prøve på hva menneskelige nerver tåler av påkjenning for å bryte sammen. Noen endringer ble gjort slik at de ansatte heretter kunne reise hjem en tur annenhver måned.
Under andre verdenskrig var Grip fyr en del av ”Festung Norwegen”, som igjen var en del av det tyske festningsverket Atlanterhavsvollen. Fyrbetjeningen vegret seg for å tjenestegjøre ved fyret. Det var berettiget, for fyret ble angrepet av allierte fly. En tysk vakt ble drept i angrepet.
Våren 1972 ble det bygd helikopterplattform ved fyret, og frakt av folk og varer ble betraktelig forenklet. I 1977 ble Grip fyr automatisert og avfolket.
Fyret er fredet etter lov om kulturminner. I dag er det Norsk Fyrhistorisk Forening sammen med Kystdirektoratet og Riksantikvaren som sørger for restaurering av den utsatte stasjonen.
Det tok flere hundre år fra de første bestemmelsene og reguleringene knyttet til fyr- og losvesenet ble fullt ut organisert. Gjennom årene hadde fyrvesen, losvesen og havnevesen utviklet seg i et slags slektskap, fram til 1974, da Kystdirektoratet ble etablert, og vi fikk en helhetlig forvaltning av kystens infrastruktur.
Kystfyret på Kvitholmen ble tent 1. september 1842. Fyrtårnet ble bygd av hugget gråstein med rødmalt fyrlykt som var laget på Nes Jernverk. Lyshøyden var 33 m.o.h. med en synsvidde på 15,1 nautiske mil (28 km).
Kvitholmen ligger i Eide kommune, ca. 4 km. fra Vevang. Kvitholmen er første gang nevnt på et hollandsk kart fra 1658. Ellers er stedet nevnt et par ganger utover på 1700-tallet bl.a. i forbindelse med skipsforlis. Den karakteristiske holmen var et viktig landemerke som de som seilte langs med kysten.
Like ved Kvitholmen ligger skjæret Fuglen, et kjent sjømerke som også Fuglleia har navn etter. Fuglen er nøye beskrevet i Paul Löwenörns verk fra 1790-årene, og fikk allerede i 1792 et merke, en 6 alen (3,75 m) lang jernstang med en hvitmalt kule på toppen. Da kystfyret på Kvitholmen ble tent, bidro dette ytterligere til å veilede fartøyene inn i denne hovedleia til Kristiansund. Området rundt Fuglen er kjent som en god fiskeplass, så vi kan gå ut fra at losene gjerne lå der på fiske, kombinert med utkikk etter lossøkende fartøy.
Før fyret ble bygd, ble det foretatt en ”meningsmåling” hvorvidt man skulle bygge fyr på Kvitholmen eller på Ona. Det var overveldende flertall for Kvitholmen.
Ved befaring i 1838 ble det bestemt at fyret skulle bygges på det høyeste punktet på holmen, 16 meter over havet. To år etter kjøpte marinedepartementet holmen av handelshuset Nikolai Knudzon i Kristiansund.
Oluf Arntzen, som ble Norges første fyrdirektør i 1841, var arbeidsbestyrer det første året. På vei fra Vågå til Kvitholmen kjøpte han to hester, samt at han hyrte inn 36 handlangere. Dette var tømmermenn fra Nordfjord, snekkere fra Kristiania, minører fra Sunnmøre og smeder fra Porsgrunn. I alt arbeidet ca 100 mann på Kvitholmen. En brakke som var brukt under oppføringen av Villa Fyr på Folla i Nord-Trøndelag, ble fraktet til Kvitholmen. All bespisning foregikk ute på Kvitholmen. Tårnet ble bygd av hugget gråstein som ble tatt ut på den østlige delen av holmen. Hestene sørget for transporten. Singel, sand og jernkonstruksjoner ble tilført av fraktefartøy og føringsbåter. Sand ble hentet fra Bremsnes. Til innvendig fôring gikk det med 39.000 murstein.
Det var en stor utfordring at så mye og så mange forskjellige bygningsmaterialer måtte fraktes til Kvitholmen. Havna måtte sprenges ut for å kunne ta imot alt som skulle til, og den lille havna måtte utvides og utbedres. Det er blitt fortalt at en av salvene ble ferdigboret og ladet, men gikk aldri av.
Værforholdene skapte, her som andre steder problemer. 23. januar 1841 raste en orkan i området. Sjøen gikk over det høyeste punktet på holmen, en del byggemateriale gikk tapt, den nybygde brygga ble ødelagt, og det samme ble skinnegangen som var lagt for å frakte materialer.
Fyrvokterboligen var en laftet tømmerbygning med fire rom, kjøkken og et loftsrom. Bolighus, uthus og smie ligger ca 100 meter fra selve fyret. Etter hvert ble det også bygd et naust og anlagt veg til boligen. I smia ble det innredet to rom til reserveassistenten. En assistentbolig ble oppført i 1861, da det ble ansatt en ekstra assistent.
I 1848 fikk fyrvokteren låne penger til å dyrke opp holmen. Optimistisk mente han å kunne fø opptil sju kyr. Så mange ble det nok ikke, men ved folketellinga i 1855 ble det satt fem og avlet 45 tønner potet på Kvitholmen, og det var fem storfe og et svin her. I 1865 hadde fyrvokterfamilien Brekke tre kyr her, og de satte tre tønner poteter. To år senere, ved matrikkelrevisjonen fra 1867, får vi vite at det var 20 mål med dyrka eng og åker, samt tre mål naturlig eng på Kvitholmen. Man satte to tønner poteter og høstet 20 tønner, pluss 50 lass med høy. De kunne da fø fire storfe. De ulike folketellingene gir opplysninger om de som bodde ute på Kvitholmen. I 1845 var det 15 personer her, i 1865 og 1875 12 personer og i 1900 bodde sju personer her.
Som nevnt, skapte værforholdene problemer allerede under byggearbeidene. Den 15. desember i 1843 skjedde en svært alvorlig hendelse. Det var like før jul, og mange bønder fra Kvernes prestegjeld reiste til Kristiansund for å handle inn. Om morgenen var vært stille og fint, men ved middagstider kom uværet. Ifølge Romsdals Amtstidende raste stormen i to døgn. 15 mennesker fra Kornstad sogn og en fra Bremsnes druknet. Blant de som druknet var fyrforvalter Henrik Reinerts, 46 år gammel. Flesteparten av de som omkom, bodde innover Kornstadfjorden fra Vevang og til Lyngstad. Bare i Gautvika druknet alle bøndene på de tre hovedbrukene.
Samme dag, 15. desember 1843, hadde kjelflikker Andreas Kristensen og gutten Jon Jonsen tatt turen ut i øyene for å reparere kjeler og annet husgeråd. Andreas var tater, og bodde på Fransosa på Lyngstad. Da de skulle hjem igjen kom stormen over dem, og de søkte inn til Trovikholmen. De satte seg i ei bergsprekke for å vente til været ga seg, men båten sleit seg løs. Da folk kom seg dit ut etter noen dager, hadde de begge frosset i hjel. Denne historien ble nedtegnet i 1915 av folkeminnesamleren Edvard Langset som ei segn, men blir bekreftet av kirkeboka.
Også 24. til 26. februar 1854 raste en voldsom storm over Hustadvika. Sjøen brøt over høyeste holmen og gikk midt opp på fyrmesterboligen. Vinduene i første etasje ble slått ut, det meste av broleggingen ble skylt bort, veiene ble borte og brønnen fylt med sjøvann.
I 1902 ble det bygd et bifyr i betong ved foten av det gamle, og det ble ansatt to fyrassistenter. Like etter, i 1906, ble gamlefyret nedlagt og lykten fra bifyret ble flyttet over til steintårnet. På samme tid ble gamlefyret kortet ned med 9-10 meter.
Kvitholmens tid som kystfyr var forbi, men til ledfyr var den fortsatt til stor glede for de seilende.
I 1956 ble det satt opp et nytt betong-tårn på 12 meter, med ny lykt. Fyrstasjonen ble effektivisert fra egne aggregater. I 1977 ble det oppsatt et Racon radarfyr, i likhet med det som er på Bjørnsund.
Våren 1991 ble fyret automatisert, og fyrmesteren og førstebetjenten flyttet fra Kvitholmen.
Kvitholmen fyr er vernet etter lov om kulturminner. Foreningen Kvitholmens Venner har som formål å arbeide for at Kvitholmen med fyr, bygninger og kulturlandskap skal være tilgjengelig for bruk for allmennheten og bli tatt vare på som kulturminne.
Det er Vestfold fylkeskommune som har forvaltningsansvar for kulturminner i dette området, og du kan kontakte de for nærmere informasjon når det gjelder jernbaneutbyggingen: www.vfk.no
Skrevet av
Håkon M. Bjerkan, redaktør Kulturminnesøk
Hammervollgarden
Gardshus fra Hammervoll i Eidsvågen, Nesset kommune.
Hammervoll i Nesset lå på nordsida av Eidsvågbukta, vest for tettbebyggelsen i Eidsvåg. Rett over vågen ligger Nesset prestegard der Bjørnstjerne Bjørnson vokste opp.
Fra gammelt av var det Veøy kirke, hovedkirke i det gamle Veøy prestegjeld, som eide Hammervoll. På 1600-tallet ble eiendomsretten overført til presteembetet i Veøy.
Hammervoll var nevnt som postgard i 1666, og garden har også vært presteenkesete for Nesset prestegjeld fra 1760-årene.
I 1892 fikk brukeren kjøpe størstedelen av garden. Inntektene fra salget gikk inn i et pensjonsfond for presteenker.
Opprinnelig lå stua og løa på Hammervoll etter hverandre langs vegen. En slik løsning ville være uråd her på Romsdalsmuseet, og man valgte å sette opp løa i vinkel med huset, først og fremst fordi terrenget passet godt til murene. Senere er også stabburet kommet til.
Etter å ha sett Hammervoll i 1920, skrev riksantikvar Harry Fett i et brev til Peter Solemdal:
Den gård som De anbefalte meg å se, var i høieste grad interessant. Efter min mening burde man nesten erhverve hele gården. Derved fikk man et Romsdalsanlegg så typisk og interessant som vel mulig.
Etter ca. 70 år stod både våningshuset, løa og stabburet på Romsdalsmuseet, i tråd med Fetts ideelle ønske. Ellers var det også flere hus som hørte til på garden. Det var smie, naust, seterhus og sommerfjøs.
Bolighuset
Gjenreist på Romsdalsmuseet 1928.
Som navnet Hammervoll sier, lå garden på en voll. For å skape en illusjon av dette ble store mengder masse kjørt fram før huset ble gjenreist på museet.
Hammervollstua består av en eldre og en yngre del. Den nordligste delen, årestua med sval og kove er eldst. I motsetning til i Eidestua, har man her unnlatt å heve taket da huset ble påbygd i 1822. Påbygget har inngang med kammer i bakkant, stor røykovnstue og et langkammer mot sør. Langkammeret har egen inngang. Over inngangen/kammeret og over langkammeret er det loft.
Den nordre delen er en årestue av ukjent alder. Her er åre midt på gulvet og ljore i taket. Gulvet er lagt med steinheller. Årestua hadde innlagt vann da museet overtok.
I 1822 ble årestua påbygd med sval, røykovnstue med tilstøtende langkammer og smårom. Over langkammeret mot sør og smårommene omtrent midt på bygningen er det soveloft. Disse får lys gjennom små blyinnfattede ruter i arkene mot øst. Ettersom den nye stua var ei røykovnstue, hadde den ljore i taket i likhet med årestua. Røykovnen, senere erstattet av en komfyr, stod i nordvestre hjørnet av stua. Da huset ble gjenreist på museet ble det satt inn skorstein med peis i stedet.
Hammervoll var en sentral gard i bygda og med stor gjestfrihet. Før det ble bygd forsamlingshus i bygda, i 1910, ble stua på Hammervoll brukt til det formålet. Folk samlet seg gjerne i den romslige stua. Flere av bygdas foreninger er stiftet her, og her har bl.a. Thorvald Lammers (1841-1922) holdt konsert.
Bjørnstjerne Bjørnson var tilbake her på Hammervoll flere ganger, for å gjenoppfriske gode minner fra barndom og ungdom. Tradisjonen forteller at det var Hammervoll som var modell for garden Solbakken i Bjørnsons bondefortelling Synnøve Solbakken. Videre forteller tradisjonen at ei jente fra Hammervoll var modell for Synnøve, mens Bård Hammervoll som var gardbruker her i Bjørnsons tid, var modell for Torbjørn Granlien. Bård Hammervoll var for øvrig flink med fela, og spilte ofte til dans her. Siste søndagskvelden før stua skulle rives og flyttes og flyttes til Romsdalsmuseet, samlet folk seg her og ”danset stua ut”.
Under bombingen av byen i april 1940 ble Hammervollstua stygt ramponert.
Løe
Gjenreist på Romsdalsmuseet 1984.
Hammervoll-løa er bygd i 1825-30. En del av tømmeret er gjenbruk fra andre hus, og det er da også fortalt at løa erstattet 7 gamle fjøs og løer på garden. Løa er 30 meter lang og 8 meter bred, murene er 1 meter brede og 2 meter høye.
Før løa ble flyttet til Romsdalsmuseet, var den i ca 20 år brukt til lager og garasje for kommunen. Rundt 1980 krevde nye vegplaner at løa måtte bort. Seks garasjeporter pekte mot sør. Her ved Romsdalsmuseet har vi forsøkt å dekke over merkene etter denne bruken.
Går vi inn fra vest, kommer vi inn i stallen. Vanligvis var det to hester på Hammervoll. Senere ble et rom fradelt til hønsehus på sørsiden av stallen. Om sommeren ble det tatt ut ei vindusrute slik at hønsene kunne gå ut og inn. I østenden var det sau- og kufjøs. På midten var det agnerom under treskelåven, og djupstål under det som i dag er dansegulvet. Låven har to kjørebruer med høystål på hver side. Låvegolvet rett innfor den vestre innkjørselen var treskelåve. Døra her har en spesiell konstruksjon, pga. treskinga. De liggende plankene, brika, skulle hindre at kornet for ut. Tilsvarende er det på motsatt side, der det er stokker med spor i et stykke fra veggen. Der kunne de sette ned brikfjøler.
De to midtre rommene på låven blir i dag brukt til forskjellige formål, som teater og konserter.
Stabbur
Flyttet til Romsdalsmuseet 1987.
Stabburet fra Hammervoll er trolig bygd i første del av 1700-tallet, men kan være eldre. Bortsett fra bordkledningen på endeveggene, er stabburet uendret over tid. Planløsningen er spesiell. Vi kjenner knapt andre stabbur her i Romsdal på én etasje og som har to rom i tømmer.
Innvendig står korn- og melkister rundt veggene, og i taket er nabber, spikre og lekter til å henge saltet kjøtt m.m. Dørstokken mellom de to rommene bærer preg av å ha vært brukt som hoggestabbe der spekekjøtt og flesk er blitt delt opp med øks.
Stabburet ble løftet med kran på en lastebil og transportert helt til museet i 1987.
Skrevet av
Signy Haraldsen, konservator NMF ved Romsdalsmuseet
Fornminnet er godt skjult inni granskogen og ikke mange er klar over hva dette er for noe. Barnene som har leket i skogen etter at byggefeltet ble etablert på slutten av 70-tallet, har uvitende gjort noen små inngrep med graving i forbindelse med lekehyttebygging. Minnet er likevel godt bevart etter mitt skjønn.
Av dette tunet står att hovudbygningen, ei drengestove og eit vognskjul med stall. Eit hønsehus som vart registrert i 1889, er borte. Trass i at tunet i dag ligg klemt mellom motorvegsystem og nyare bustadhus, er bygningane og delar av hagen framleis intakte og delvis i bruk. Dette tunet har ei forvitneleg soge å fortelja. Huset til den velståande skipsreiaren, og høgre-mannen, Peter Helland, vart barndomsheimen til dottera Rachel. Ho vart ein skarpskodd journalist, aktiv på venstre side i Arbeidarpartiet, gift med Kyrre Grepp, som var formann i Arbeidarpartiet i ein periode fram til 1922. Ekteparet var med på å radikalisera partiet og på å få det innmeldt i Den kommunistiske internasjonalen (Komintern). Rachel Grepp var også ei framståande kvinnesakskvinne og gjekk likeså i brodden for ei rad viktige sosiale tiltak i hovudstaden der ho busette seg. Noverande og førre eigar har kvar på sitt vis gjort ein innsats for å halda husa i hevd. Drengestova treng no sårt til istandsetjing, og ymse tiltak for å gjera dette på best mogleg måte for det freda tunet, vert vurderte.
Området består av flere åkerlapper innimellom bekkedaler og bergskjær. Området er svært bratt og heller mot vest. Området kalles for Gammeltorpet, og kan muligens være Langperstorpet som er omtalt i skriftlige kilder. Området er ikke totalregistrert, og lokaliteten er ikke endelig avgrenset. Rydningsrøysene ligger utenfor åkrene. Åkrene er avgrenset av åkerreiner i nedkant. Dette viser at området har vært dyrket over noe tid. Dyrkningssporene framstår som mer moderne enn de reine rydningsrøysfeltene fra jernalder/middelalder, men som mindre intensivt brukt enn husmannsplassene fra 1800-tallet. Prøvestikk viste humusrike brunjordprofiler med tydelige mørke dyrkningslag inne i åkrene.
Terrenget er ei svært bratt skogsli som hellet ned mot Søndre Øyersjøen, og som består av frodig granskog med til dels rik undervegetasjon.
Dette skal være Langperstorpet, et finnetorp tatt opp en gang på 1600-tallet og trolig lagt øde ikke lenge etter 1715, som er siste gang det finnes i kirkebøkene.
Nevosbråten er satt sammen av “Neuvoinen” (slektsnavn) og norsk “bråte”. Her er det funnet trekull og i trekullaget er det funnet pollen som viser avbrenning og dyrking av rug. Analysen viser altså at det har vært dyrket rug i området, i tillegg til at det har vært husdyrbeite. Dette er trolig ei svedje som har vært brent og dyrket av skogfinnene som bodde i området.
Ved Gubbtjernsbekken var det rikelig med trekull rett under torva. Trekullet er funnet i den østre dalsida av dalen der Gubbtjernsbekken renner. Funnet av trekull kan vise til svedjeaktivitet her. I kullaget ble det funnet rugpollen og soppsporer som viser beite. Det er ikke noen spor på overflaten, som rydningsrøyser eller åkerreiner, som kunne tyde på at det har vært en mer permanent åker. Det er bare trekullaget og pollenkornene som viser at det har vært dyrket rug. Dette passer med ei svedje som bare har vært dyrket i en sesong eller to før den fikk vokse igjen.
Laddahå er navnet på ei finsk svedje. Forstavelsen betyr løe eller planke, og sisteledd svedje (ahå). I et område ble det funnet trekullholdig jord. I trekullaget ble det funnet rikelig med pollen, blant annet fra havre og ubestemt korn. Dette viser at det har vært korndyrking på stedet. Pollen fra blant annet smalkjempe viser at det også har vært husdyrbeite her. Det er i tillegg funnet pollen fra marimjelle som ofte vokser opp etter brann. Området har vært brukt som beite, har vært brent, dyrket, og så vokst igjen med bjørk. Det er ingen fysiske spor av åker i området. Det har derfor mest sannsynlig vært ei svedje her, og ettersom den har et finsk navn, er den trolig brent og dyrket av finner.
Vest for gården Øyeren ligger restene etter plassen Mortenstorpet. Navnet Mortenstorpet står fremdeles på ØK-kartet, selv om stedet bare var bebodd i ca. 15 år. Protokollen fra en stor rettssak fra 1732 om eiendomsforholdene i utmarka rundt Mortenstorpet, på grensa mellom gårdene Øyeren, Fensjøen og Eik, forteller at torpet var øde da, mens vollen var slett med mange oppkastede steinrøyser. Det stemmer godt overens med det som er bevart i dag, som er et lite område med rydningsrøyser. I tillegg er det svake spor av dyrkningsjord med kull i bunnen i jordlagene der. I dag er ingen rester av tunet på Mortenstorpet bevart. Trolig har det ligget der hvor det er anlagt en snuplass. Det ser ut til at det har vært det flateste stedet i området.
Brukeren på Mortenstorpet var Morten Mortensen av slekta Kieveran (Käiväräinen). I rettssaken fra 1732 er to av barna hans vitner. Morten og familien hans ble registrert i finnemanntallet i 1686. Da var de husmannsfolk under Øyeren. Han oppgis å være 30 år gammel, barnefødt i Bergslagen av finske foreldre og ha vært tolv år i Norge, i Rotberget finntorp i Sverige og i Lauvhøgda. De siste fem årene hadde han vært på Øyeren. Kona Kari Olsdatter var 26 år og født på Dalboskogen i Sverige av finske foreldre, mens sønnen Erik var tre år og datteren Kari ti uker gammel da finnemanntallet ble tatt opp. Hvis det legges til grunn at barna var født i 1683 og i slutten av 1685, skulle torpet etter sønnen Eriks anslag i vitneforklaringen være ryddet i 1692, og etter Karis i 1690. Begge var enige om at familien hadde bodd der i tolv år. Mortenstorpet må derfor være tatt opp omkring 1690, og fraflyttet rundt 1702. Ut fra hva som er bevart av arkeologiske spor på Mortenstorpet i dag, er det tydelig at Morten ryddet seg en liten åker.
Rydningsrøysfeltet ligger på en morenerygg Terrenget heller mot sør. Rydningsrøysfeltet er på 13 dekar og består av lave rydningsrøyser uten noen distinkt form eller profil. De er 2–3 m i tverrmål og 0,1–0,3 m høye. I sørøst er det en 23 m lang steinstreng. Rydningsrøysfeltet ligger rundt husmannsplassen Åsvold. Husmannsplassen består av ei tuft og en åker med tilhørende åkerrein og store tipprøyser. Rydningsrøysfeltet ligger utenfor åkeren. Feltet ligger inntil åkeren på Åsvold og har noe utsikt mot sør. Mot nord er feltet avgrenset av fuktig mark.
Korreksjon:
Sandnes kyrkje i Åraksbø vart flutt frå Sandnes til Åraksbø i 1935, ikkje då koparverket vart sett i drift i 1845. Dette vart gjort då folketalet i Åraksbø var mykje høgare enn på Sandnes.
Rydningsrøysfeltet ligger i ei dalside som heller mot nordøst ned mot Mjøsa. Feltet er på 8 dekar og består av uregelmessige rydningsrøyser som inneholder noe knyttnevestor stein. De varierer noe i størrelse og er 3–6 m i tverrmål og 0,1–0,3 m høye. Det er registrert to åkerreiner på feltet. De er orientert nord–sør og er 50 og 75 m lange og 1–1,5 m høye. Det er registrert en steinstreng på feltet. Den er sannsynligvis nyere enn dyrkningen og henger sammen med husmannsplassen Frusethenga. Det er gravd sjakter gjennom 7 rydningsrøyser og ei koksteinsrøys. Disse røysene lå alle nedenfor den nederste åkerreina og er sannsynligvis eldre enn den. Koksteinsrøysa bestod av ei lita rydningsrøys og ei lita røys inneholdende kull og brente bein, som siden var blitt dekket av ei koksteinsrøys. Det viste seg at de brente beina var dyrebein. For øvrig faller jordprofilene i de undersøkte røysene som ligger nedenfor åkerreinene, i to distinkte typer. Det er derfor mulig at det er to faser med dyrkning på denne delen av røysfeltet. Feltet ligger i nærheten av dyrket mark og er ikke urørt. En del av feltet er og ødelagt i forbindelse med veibygging. Det er vid utsikt mot Ringsaker og Mjøsa i øst og nord, fra feltet.
ydningsrøysfeltet ligger nord for tunet på Kongelstad og rundt en kolle, i øst– og sørøst–skråning. Rydningsrøysfeltet er 42 dekar og består av to typer rydningsrøyser. I øst–delen av feltet, i en bratt skråning, er det rydningsrøyser som er 2x4–4x7 m i tverrmål og 0,1–0,4 m høye. Det er en overvekt av rydningsrøyser som er helt i plan med bakken. Rydningsrøysene er lengst i bakkens helningsretning. Rydningsrøysene er uregelmessige og uten noen klar profil. I vest–delen av feltet, oppe på en flate, er det rydningsrøyser som er regelmessige og hvelvede. De er 4–6 m i tverrmål og 0,3–0,5 m høye. Det er registrert 5 gravrøyser i tilknytning til rydningsrøysfeltet. To av dem ligger samlet og tre hver for seg. Den første gravrøysa er halvkuleformet og klart markert. Tverrmålet er 8 m og høyden 1 m. Gravrøys 2 er 10x10 m og 0,8 m høy. Den har et plyndringssøkk i toppen og er klart avgrenset. Gravrøys 3 ligger like ved røys 2. Det er ei klart markert, rund gravrøys med plyndringssøkk. Gravrøys 4 ligger på flaten i vestdelen av feltet. Den er 7x7 m og 1,2 m høy. Det er ei rund gravrøys med antydning til fotgrøft, bratte sider og plyndringssøkk. Den femte gravrøysa ligger for seg selv inne på flaten, 30 m vest for gravrøys 4. Den er 7 m i tverrmål og 1,2 m høy. Det er stein av svært varierende størrelse i den, fra stein på 0,4–0,5 m og ned til knyttnevestor stein. Oppe på flaten er det registrert en åkerrein. Den starter i ei rydningsrøys og fortsetter 34 m mot nordvest. Den er 0,3 m høy. Så fortsetter den som steinstreng 43 m videre mot nordvest før den ender i en liten knaus. I øst er det registrert ei grop. I nord går det ei renne ut fra gropa. I sør er det ei lita sidegrop. Dette er sannsynligvis ei tjæremile. Den ligger i rydningsrøysfeltet, men er sannsynligvis yngre enn dyrkingen tilknyttet rydningsrøysfeltet. Det er funnet tre grovt tildannede lodd av stein rett nord for de tre gravrøysene. Disse oppbevares på gården. Det er ingen tradisjon direkte knyttet til rydningsrøysfeltet. I følge Vardal bygdebok skal Vardalskongen ha bodd på Kongelstad. Kongelstad er nevnt i middelalderen, men ble lagt øde etter svartedauden. Rydningsrøysfeltet ligger ca. 100 m nord for dagens innmark på Kongelstad. Det er mark som har vært dyrket i nyere tid inntil rydningsrøysfeltet i sørøst. Denne marka er i dag plantet til med gran. Rydningsrøysfeltet er altså ikke urørt. Feltet avgrenses forøvrig av skrinn jord med berg i dagen i nord og fuktig mark i nedkant. Fra rydningsrøysfeltet er det noe utsikt mot øst.
Rydningsrøysfeltet ligger i sør–hellingen nedenfor toppen på Skonhovdhøgda og nord for dagens innmark på Skonhovd. Feltet ligger i en bratt sør–helling. Rydningsrøysfeltet er 100 dekar stort og består to typer rydningsrøyser. I øst er rydningsrøysene 2–5 m i tverrmål og 0,1–0,5 m høye. I vest er rydningsrøysene 2–3 m i tverrmål og 0,1–0,3 m høye. Rydningsrøysene følger terrenget. Ofte ser det ut som de "vokser" ut av bakken. Mange av dem har en punktbrink på oversiden. Det er registrert 3 gravrøyser på rydningsrøysfeltet. Den første er 8 m i tverrmål og 1 m høy. Den ligger på en bakketopp med vid utsikt over Skumsjøen. Den andre ligger 150 m sørvest for den første. Den er 10 m i tverrmål og 1 m høy. Den har et plyndringssøkk i midten. Den tredje ligger 28 m øst for den andre. Den er 12 m i tverrmål og 1 m høy. Den har et plyndringssøkk i midten. Det er og registrert to mulige tufter i rydningsrøysfeltet. Den første er 15 m lang og 6 m bred. Den andre er 12 m lang og 4 m bred. Tuftene synes i terrenget som steinsatte, overtorvede terrasser. Rydningsrøysfeltet ligger inntil innmarka på Skonhovd. Mot nord avgrenses det av skrinn jord med lav bonitet. Det er fin utsikt sør over mot Skumsjøen og Vardalsåsen.
Rydningsrøysfeltet ligger inne på Vardalsåsen, på en nordøst–sørvest gående rygg øst for tunet på Vesterås. Terrenget heller mot sørøst. Rydningsrøysfeltet er 23 dekar stort og består av rydningsrøyser som er regelmessige og hvelvede. De er 3–6 m i tverrmål og 0,2–0,4 m høye. Husmannsplassen som rydningsrøysfeltet ligger i nærheten av består av to tufter, en åkerrein med tippformede rydningsrøyser og en ryddet flate med tipprøyser. På selve rydningsrøysfeltet er det ikke registrert andre former enn rydningsrøyser. Rydningsrøysfeltet ligger nord og øst for plassen Vesteråsstuen. Feltet avgrenses av terreng med berg i dagen og fuktig mark. Det er noe utsikt mot sørøst fra feltet.
Rydningsrøysfeltet ligger inne på Vardalsåsen, i vestenden av en lav øst–vest gående morenerygg. Terrenget heller svakt mot nord, vest og sør. Rydningsrøysfeltet er på 31 dekar og består av regelmessige og hvelvede rydningsrøyser, 4–6 m i tverrmål og 0,2–0,4 m høye. Feltet har ingen tilknytning til dyrket mark og er helt urørt. Feltet avgrenses av fuktig mark. Det er ingen utsikt fra feltet.
Rydningsrøysfeltet ligger i en sør–vendt skråning. Feltet ligger under gården By. Rydningsrøysfeltet er på 23 dekar og består av runde og lave rydningsrøyser. Enkelte er kastet inntil jordfaste steiner. Rydningsrøysene er 2–4 m i tverrmål og 0,3 m høye. Det er registrert to åkerreiner på feltet. De er lave og smale og strekker seg i retning øst–vest. Rydningsrøysfeltet ligger rett nord for innmarka til Lundby, et bruk under By. Ellers avgrenses feltet av svært bratt terreng. Det er noe utsikt mot sør.
Rydningsrøysfeltet ligger øst for tunet på Mjølstad i en sør–hellende skråning. Feltet er på 35 dekar og består av rydningsrøyser som er regelmessige og hvelvede. De i øst er mer toppede enn de i vest. Rydningsrøysene er 3–6 m i tverrmål og 0,4–0,7 m høye. Nord for Mjølkevegen, som deler feltet i to, ligger det noen få rydningsrøyser av en annen type. De er 2–4 m i tverrmål og 0,1–0,3 m høye. Det er registrert to åkerreiner på feltet. Den ene er 20 m lang og 0,3 m høy og den andre er 15 m lang og 0,2 m høy. Begge ligger i den vestlige delen av feltet. Rydningsrøysfeltet grenser i vest til innmarka på Mjølstad. Ellers avgrenses feltet av fuktig mark. Det er ingen utsikt fra feltet.
Rydningsrøysfeltet ligger på en øst–vest gående rygg som heller svakt mot nord og sør og bratt mot Mjøsa i øst. Oppe på toppen av ryggen er det ganske flatt. Rydningsrøysfeltet består av et stort felt på 600 dekar og to mindre felt på 30 og 16 dekar. Grunnen der de tre rydningsrøysfeltene ligger eies av gårdene Bråstad nordre (g.nr.79), Bråstad øvre (g.nr.80), Kastad (g.nr.99) og Tømmerstigen (g.nr.100). Rydningsrøysfeltet ignorerer gårdsgrensene fullstendig. Gårdsgrensene følger ikke linjer i landskapet og er antakelig fra rundt 1700 e.Kr. Rydningsrøysene på alle tre feltene er svært homogene i størrelse og form. De er 4–6 m i tverrmål og 0,2–0,4 m høye. De er regelmessige og hvelvede. Lengst øst på det store rydningsrøysfeltet er noen av rydningsrøysene noe høyere. Det er registrert en rekke gravrøyser innen rydningsrøysfeltet på Bråstad. I alt 19 gravrøyser er registrert. De ligger spredt over hele feltet med unntak av de østligste delene av hovedfeltet.
Det er gjort et funn av oldsaker direkte i tilknytning til rydningsrøysfeltet. Det er C34012, et sverd av JP type Q som dateres til 950–1000 e.Kr. Dette sverdet ble funnet ved vegarbeid langs den gamle Trondheimsvegen 330 m øst–nordøst for tunet på Tømmerstigen. Funnet ble gjort etter at Gråbeinshaugen var fjernet. Det er derfor sannsynlig at sverdet har ligget i den haugen og at det har vært en gravhaug. Rydningsrøysfeltet ligger inntil og innimellom innmarka til Tømmerstigen og Kastad og i nærheten av innmarka til Bråstad. Ellers avgrenses rydningsrøysfeltet av fuktig mark. Det er varierende utsikt fra feltet. Oppe på flaten er det begrenset utsikt.
Rydningsrøysfeltet ligger på sørskråningen av Herbergshaugen og litt nedenfor toppen av denne. Feltet tilhører gården Skikkelstad, og er på 70 dekar. Det er to typer rydningsrøyser på feltet. I øst er rydningsrøysene 2–5 m i tverrmål og 0,1–0,3 m høye. De er uregelmessige og uten noen klar profil. I vest er rydningsrøysene 2–5 m i tverrmål og 0,4–0,6 m høye. De er regelmessige og hvelvede. Det er registrert ei gravrøys. Den er 8 m i tverrmål og 1 m høy med et plyndringssøkk i midten. Røysa er rund med antydning til fotgrøft i vest og nord. Røysa ligger 150 m sørøst for toppen av Herbergshaugen. Det er og registrert en åkerrein. Den ligger i den sørvestlige delen av feltet. Den er 42 m lang og 0,3 m høy. Lengderetningen er øst–vest.Det har ligget en husmannsplass i nærheten av rydningsrøysfeltet som het Herberg. Den er tegnet inn på kart fra 1825. I Herbergshaugen har det bodd huldrefolk. Særlig på Skikkelstad som lå nærmest, (Herbergshaugen) var de (huldrefolket) ofte. Engang kom det en fremmed kone til gards og bad om lov til å gå ut i hagen og ta litt lauk til ei klein ku hu hadde. Det fikk hun lov til, men da de kom ut i hagen var hun sporløst borte.(...) Det kom en gutt på frieri til en jente som lå på Rolisetra med buskapen om sommeren. Han fortalte (...) at han bodde i Herbergshaugen og var fra en stor og gild gard der. Da skjønte seterjenten at det var huldregutt, for i Herbergshaugen fantes jo hverken gard eller plass. (Lauvdal bnd.2 1930:350–354) Folketradisjonen har spunnet myter og sagn rundt de rydningsrøysene som de har sett ligge ute i skogen. Rydningsrøysfeltet ligger inntil nordre del av innmarka på Skikkelstad. Feltet avgrenses av kupert terreng med berg i dagen og av fuktig mark. Det er vid utsikt mot sør fra rydningsrøysfeltet.
Jeg ser at lenken til "Urskog-Hølandsbanens hjemmesider" lenker til en side som ikke lenger blir holdt ajour, men som henviser videre til en ny nettside "http://www.urskog-holandsbanen.no/"
Foreslår at lenken til høyre her erstattes med den riktige:-)
-er en kulturskatt som har høy opplevelse verdi med et personlig preg på detaljer som får besøkende til å komme tilbake både 6 og 7 ganger
http://www.facebook.com/Midtaasen
Svenstuen ligger på en liten kolle som heller mot nord, vest og øst og flater ut mot sør. Feltet er 10 dekar stort og består av rydningsrøyser som er 3–5 m i tverrmål og 0,1–0,3 m høye. Feltet ligger ikke i nærheten av dyrket mark og er helt urørt. Feltet avgrenses av fuktig mark. Det er noe utsikt mot nord fra feltet.
Kjerkesvea ligger på en nordvest–sørøst gående rygg nord og vest for tunet på Kolls–Ålstad. Terrenget heller svakt mot nord og sør. Feltet er på 76 dekar og består av rydningsrøyser som er tydelige i terrenget og klart markert med en distinkt profil. Rydningsrøysene er 2–6 m i tverrmål og 0,2–0,5 m høye. Det er også registrert en steinstreng ("kirkegårdsmuren") og gravrøyser på Kjerkesvea. Steinstrengen er 5 m bred og 0,4 m høy. Den er ca. 200 m lang og går i en bue rundt deler av rydningsrøysfeltet. Det er registrert 9 gravrøyser på feltet. De er 4–10 m i tverrmål og 0,5–2 m høye. To av dem er urørt, mens resten har plyndringssøkk i toppen. Gravrøysene ligger spredt innimellom rydningsrøysene.
Rundt Kjerkesvea er det mange sagn og historier. I Vardal bygdebok bnd. 2 er det gjengitt noen sagn om Kjerkesvea og Kollsroa der Kjerkesvea ligger. "Er det noen steder i Vardal at huldrefolket eller de underjordiske har vært tallrike i gamle dager, så er det i skogtraktene omkring Kollsroa. Så langt tilbake folk kan minnes, har det bare vært noen setrer og mindre bruk her, men før svartedauden var her en hel grend, sier sagnet. Røiskast efter "hakkebøndene" finnes da også overalt, ja endog spor efter åkerbakker og dyrket jord.(...) I skogen i nærheten av Kolls–Ålstad er det et sted som kalles "Kjerkesvea", hvor der ennu finnes spor av kirkegrunnmur og likeså av kirkegårdsmur. Her skal "Kollskirken" ha stått. (...) Da pesten kom i 1350, døde folket ut, gårdene blev liggende øde og vokste til med skog, og kirken falt i grus.(...) Undertiden hørtes høitidelig klang av kirkeklokker fra "domkirken" på "Kjerkesvea". Da samlet huldrefolket sig i den gamle forglemte kirke og holdt gudstjeneste. (Lauvdal bnd. 2 1930:350f). Feltet ligger inntil Kolls–Ålstads innmark i sørøst. Feltet avgrenses av fuktig mark. Det er ikke utsikt fra rydningsrøysfeltet.
Rydningsrøysfeltet ligger i ei bratt sørhelling, øst for tunet på Nordenga. Feltet er på 20 dekar og består av små og lave rydningsrøyser med et tverrmål på 2–3 m og høyde fra 0,1 til 0,3 m. Det er registrert 3 gravrøyser innimellom rydningsrøysene. Gravrøysene er høyere og med et større tverrmål enn rydningsrøysene og en av dem har og et plyndringssøkk. Rydningsrøysfeltet ligger inntil innmarka på Nordenga og har noe utsikt mot sør. Mot nord grenser rydningsrøysfeltet mot bratt terreng med berg i dagen.
Skaugom ligger i ei bratt sørhelling i ei øst–vest gående dalside. Feltet er på 65 dekar og består av to typer røyser. Dels er det en type som er 5–10 m i tverrmål og 0,3–0,7 m høye med en distinkt rundet form og profil og noe forlenget i hellingsretningen. Disse røysene inneholder mye stein på størrelse med et par knyttnever og mindre. Den andre typen røyser ligger øst for den første. Disse er fra 5–8 m i tverrmål og ca. 1 m høye. Disse røysene har en rundet form og en klart toppet profil. Innimellom disse røysene finnes det noen røyser som er lavere (0,3–0,6 m høye) og uten en distinkt profil. Det er registrert to åkerreiner og ei gravrøys på feltet. Den første åkerreina er registrert i den vestre delen av feltet. Den er orientert øst–vest, på tvers av hellingsretningen, er 45 m lang og 1–1,5 m høy. Den andre åkerreina ligger lenger øst. Den er og orientert øst–vest, er 135 m lang og 1 m høy. Denne åkerreina krysser dagens gjerde mellom Skaugom og Alm. Den kan ha fortsatt inn på det som er dagens innmark på Skaugom. Det er og registrert ei gravrøys her. Den er 12x14 m i tverrmål. Den ligger i sterkt skrånende terreng og er 1,5 m høy i overkant og 2,5 m høy i nederkant. Den har et plyndringssøkk i toppen. Den er jordblandet og pent rundet med en toppet profil.
I bygdebok for Vardal bnd.1 står det: "Tradisjonen vil vite at Skaugom i gammel tid var gård, og i 1755 er den i et brev nevnt som gård, men for øvrig finnes den ikke nevnt hverken i matrikler eller gamle dokumenter (...). Omkr. 1800–tallet var i hvert fall stedet husvær til Alm og har siden vært det frem til våre dager." (Lauvdal bnd.1 1941:122).
I bygdebok for Vardal bnd. 2 er det gjengitt et sagn som forteller om Skaugom: "Skaugom i Øverbygden var i gammel tid en stor og gild gård, fortelles det. I skogen omkring er en mengde røiskast, som tyder på at jorden har vært dyrket, og stedet ligger også lugomt til. (...) På Skaugom, sier sagnet, bodde det en gang en rik og mektig jomfru.(...) Men det var en ting som vantet, og det var at hun ikke hadde så sterk og fin kirkevei som hun kunde ønske. I Skonhovdhaugen bodde en rise som fridde til jomfruen. De blev da forlikt på det vilkår, at dersom han kunde bygge en slik kirkevei som hun ønsket før solen spratt, skulde han få henne. Jutulen tok da til å bygge, (...). Men da han kom ut på den store myren, skulde der mye sand til, og så lenge holdt han på her, inntil solen spratt. "Ser du den du!" ropte jomfruen og pekte på solen. Dermed sprakk risen og veien fikk han således ikke fullført. Sandryggen er visstnok blitt til ved en breelv fra istiden." (Lauvdal bnd.2 1930:344).
Skaugom har form som et gammelt –heim navn. Det er en mulighet for at dette er en gammel gård som er blitt liggende øde etter svartedauden og så er blitt tatt opp igjen på 1700–tallet. Røysfeltet ligger rundt innmarka på Skaugom og med vid utsikt mot sør. Mot nord og vest grenser røysfeltet mot bratt terreng med berg i dagen eller mot fuktig mark. Dyrkingssporene er trolig fra middelalderen eller jernalderen.
Denne lokaliteten ble ved registrering i 1972 beskrevet som "Rund forhøyning, av form svært lik en gravhaug". Forhøyningen var trolig anlagt i forbindelse med husbygging, og ved kontrollregistrering i 2008 var det ingen haug på eiendommen. For nærmere informasjon kan du eventuelt kontakte Byantikvaren i Oslo, http://www.byantikvaren.oslo.kommune.no
Dette er et gravfelt fra jernalder, med følgende beskrivelse i Askeladden: "Feltet strekker seg fra toppen av åsen i NØ og nedover i hellinga til SV. Feltet består av minst 22 rundhauger. Alle er tydelige i terrenget og de fleste klart markert. Haugene er bygd opp av rundkamp og jord. Over halvparten har nedgravning i midten. De fleste av haugene er bevokst med grantrær sterkt overgrodd med blåbærlyng, gress og mose." Vi har ellers lite informasjon om dette området, men du kan undersøke lokale kilder som bibliotek, museer, historielag osv. for flere opplysninger.
Hei, Jeg lurte på hva slags gravhauger og hvor gamle disse er i feltet 51275 i Hof. Er interessert i kulturminner og da jeg ble tipset om disse måtte jeg opp å se og fotografere. På et lite område lå det jo ganske mange, men har ikke funnet noe spesifikt om disse. Hvor eller hvordan kan jeg få tak i opplysninger eventuelt spesifikt om disse ved Breiset-Kopstad i Hof?
Takk for spørsmål om status på lokalitet 129097. Lokaliteten er av typen Bosetning-aktivitetsområde og består av 3 enkeltminner (1 bosetningsspor og 2 ildsteder), men har nå status fjernet da området ble utgravd i 2009 i forbindelse med boligbygging. Kulturhistorisk museum var ansvarlige for utgravingen, som også omfattet lokalitet 129095.
Siden de udaterte presentasjonsbildene viser Smithestrøm omkring 1960 - i sterkt forfall, innredet med 14 spekulasjonsleiligheter, må det være på sin plass å kommentere at verandaen fra 1903 ble revet tidlig i 1980-årene, og at kopier av 4 originale arker har erstattet de to forstørrede "kopiene" fra 1887. Huset har kommet seg betraktelig siden Halvor Vreim tok disse bildene.
Hei.
Hva er årsaken til at værnestatus "automatisk fredet" har blitt opphevet på bosetning aktivitets område 129097 på adressen Marumveien 41, 3231 Sandefjord?
Skrevet av
Odd Johan Jønsberg, Haneholmveien 123, 3209 Sandefjord
I beskrivelsen av denne lokaliteten i Askeladden står følgende: "Funn av fem pilspisser av jern. Pilene skal ha ligget samlet." Det ser ikke ut til at funnet er kartfestet og registrert i Universitetsmuseenes arkeologiske samlinger.
Denne lokaliteten viser til Åna-Sira kirke, og ikke eiendommen dere nevner. Gnr 7 bnr 13/48 er ikke fredet, og dere bør kontakte kommunen for nærmere informasjon om hvilke reguleringer og planer som eventuelt gir føringer for eiendommer i dette området. For å finne mer informasjon er det ofte best å undersøke lokale kilder som bibliotek, arkiv, museum, historielag og lignende.
Status "Listeført objekt" i dagens Askeladden/Kulturminnesøk brukes kun om kirkesteder, og lokaliteter med status "Ikke fredet" vil ikke kunne være listeførte kirkesteder. Se ellers mer informasjon under fanen "Vernestatus" øverst på siden.
Vi har lite opplysningar om historia til dette kulturminnet, og eg vil tru du finn meir informasjon i lokale bibliotek, museum, arkiv, lokalhistorielag og liknande.
Hei! Vi er i ferd med å kjøpe eiendom med gnr. 7, bnr. 13 og 48. Vi ønsker derfor å vite hva vi kan gjøre i forhold til opp-pussing, vedlikehold etc. Vi ønsker selvfølgelig å ta vare på eiendommen slik at denne blir penest mulig i henhold til det opprinnelige. Hvilken type hus er hovedhuset? Er det noe vi absolutt bør vite om i forhold til restriksjoner ect og som ikke står i salgsoppgaven? Vi er interessert i å få vite mest mulig om eiendom og sted. På forhånd takk! Med vennlig hilsen Vigdis Naustvik
Brenteberget: Har blitt fortalt at dette kulturminnet har fått namnet fordi gjersdølene fekk vekk ein del av berget her med fyrsetting, for å få auka vassføring frå Ljøsvann og nedover til Gjerstad. Det skal visstnok ha vore ein resstvist om dette på 1700-talet. Kan de gje meir opplysing om dette?
Du finner informasjon om hva vedtaksfredning betyr under fanen "Vernestatus" øverst på siden. Det er eier av kulturminnet som er ansvarlig for vedlikehold, og det er Kystverket som eier Stabben fyrstasjon.
Skrevet av
Håkon M. Bjerkan, redaktør Kulturminnesøk
Er litt usikker på vedtaksfredet betyr? Lurer på hvem som har ansvar for vedlikeholdet av vedtaksfredede bygg? Det ville være tregisk om dette landemerket ble borte fordi ingen må betale for vedlikeholdet.
Søker så mye informasjon om Sandviksboder 69-72 som mulig. Gjelder alt fra historier, arbeid, fakta, årstall, info om lokale personer som kanskje har førstehåndsopplysninger om virksomhet i bodene, eller familie som arbeidet der. Skriver universitetsoppgave om Sandviksbodene 69-72.
Sogn og Fjordane fylkeskommune kan gi nærmere informasjon om funnet du nevner, og om hvor glassperlen befinner seg. Du kan eventuelt også kontakte Universitetsmuseet i Bergen (www.uib.no/bergenmuseum).
Skrevet av
Håkon M. Bjerkan, redaktør Kulturminnesøk
Vi bet. Kulturmyndighetene i fylket for utgravingen på Pleta i forb. med reg.plan for bygging av et par hytter på slektsgården. Ved det arkeologiske feltarbeidet ble det funnet en glassperle på min planlagte hyttetomt - som ble fredet. Hytta, som vi fikk bygge et lite stykke unna, bærer derfor navnet "Perla" i dag! Jeg har i alle år vært en ivrig amatørfotograf og ønsker derfor gjerne å ta et nærbilde av perla som ble funnet - for å få en stor forstørrelse av bildet på veggen. Da vi neppe hab noe antikvarisk arkiv i vårt fylke, regner jeg med at den ligger i Bergen. Jeg håper dette kan la seg gjøre, og håper på en snarlig positiv tilbakemelding :) Jeg skal forøvrig til Bergen allerede fredag førstk. (7. okt.)
Svaneapoteket ligger som et signalbygg i bybildet, sentralt plassert med hjørnetårn ut mot Apotekertorget og Brosundet. Bygningen er en av de mest karakteristiske jugendstilbygningene i Ålesund med hensyn til detaljering, materialbruk og helhetlig uttrykk.
Interiørene er delvis intakte og delvis restaurerte. Aalesund Sparebank sto for ombygging med jugendstiltilpasninger ca 1984 hvor det ble tilrettelagt for kontorer i 2. og 3 etg. Officinet, apotekerens kontor samt den forseggjorte spisestuen ble restaurert da Jugendstilsenteret overtok bygningen.
Skrevet av
Nils Anker, direktør for Jugendstilsenteret
Denne lokaliteten er dessverre mangelfullt registrert i forvaltningsbasen Askeladden, som er grunnlaget for opplysningene på denne siden. Det er Vestfold fylkeskommune som er ansvarlig for registreringen, og du kan kontakte de for nærmere informasjon: www.vfk.no . Vi jobber forøvrig med å få flere informasjonfelter fra Askeladden inn i Kulturminnesøk.
Skrevet av
Håkon M. Bjerkan, redaktør Kulturminnesøk
Takk for hyggelig tilbakemelding. Vi jobber med å få på plass mer informasjon om hvert kulturminne, blant annet mer eksakte dateringer. Det vil også komme mulighet til å laste ned koordinater for lokalitetene.
Skrevet av
Håkon M. Bjerkan, redaktør Kulturminnesøk
Takk for nyttig informasjon om Lille Skarsvåg, vi har nå rettet opp registreringene hos oss (kirketuften var registrert på feil lokalitet). Nå er Skarsvåg kirkested lokid 85445 og Skarsvåg gamle kirkested er lokid 95203.
Skrevet av
Håkon M. Bjerkan, redaktør Kulturminnesøk
Har sett på oversikt av kulturminnne i Sel. Veldig vag beskrivelse av funn. Kan det gis litt mer info om funnene. Når det står stenbrudd , kan det opplyses om det er kleberstensbrudd eller skiferbrudd, og ca datering.Hadde også vært fint med koordinater til funnene. Ellers var siden veldig fin og interessant :)
De siste årene har Rødven stavkirke vært åpen hver dag kl 11-16 i skoleferien. Stavkirka eies av Fortidsminneforeningen og spørsmål om besøk utenfor ordinær åpningstid må rettes til oss. Kontakt tlf. 9164 6969 eller 4141 8819.
Skrevet av
Knut Bryn, Fortidsminneforeningen Romsdal avd.
Den kirken som ble revet i 1748, ikke 1743, lå i det som kalles Lille Skarsvåg, denne lokaliteten har id. 95203. Kirkestedet i Skarsvåg har kun eksistert siden kirkegården kom til i 1925. Den første som ble begravet der var forøvrig væreieren Carl Oluf Nensin Berg som selv hadde fått anlagt den.
Det ville være fint om det var opplyst hva dette teknisk-industrielle kulturminnet var, og ikke bare "annen tekn-ind." og datert til tiden etter 1537. Det må vel finnes NOE spor etter virksomheten som man kunne beskrive., ellers blir det helt meningsløst for brukerne av Kulturminnesøk....
mvh!
korreksjon: Kjeller har datering 1548:størstedelen av huset er 1700-tall,østligste del ca. år1700, øvrig del hovedsakelig 1790 - 1800 )Louis seize-preg.
Du bør kontakte Østfold fylkeskommune for nærmere informasjon i denne saken, eller Kulturhistorisk museum i Oslo som har foretatt nærmere undersøkelser i området.
Skrevet av
Håkon M. Bjerkan, redaktør Kulturminnesøk
Hei jeg er eier av Kimerud Gnr. 126/5
Gårsnavnet er Kimerug og tidligere het det Kirkerud og er en husmannsplass under gården Haarberg Gnr. 126/1 skilt
i fra på ca 1775
Jeg er finner av gullfunnet og har vært på området for å se hvor dere har foretatt undersøkelser, ut ifra det jeg kan se har det ikke blitt gravd etter mine anvisninger.
Hvorfor ikke?
Hvorfor ble jeg ikke kontaktet når dere hadde gravemaskin på stedet slik at korrekt anvisning kunne bli gitt?
Dette er et meget vakkert kulturminne, men det mangler noe vesentlig: synskontakt med vassdraget! Langs Haldenkanalens øvre del ligger tre kirker etter hverandre og minner om hvor viktig vannveien var som ferdselsåre:Øymark, Klund og Rødenes. Skogen foran velstelte Klund kirke bør hogges, og med gode krefter bør det la seg gjøre uten store anstrengelser.
Blir dere ikke lei av å legge inn ufaglig suppe som dette?
Det er ikke dokumentert gjerder mellom fangstgraver på fastmark i Skandinavia, men det er dokumentert to ganger i myr vedrørende elg, Oppland. Vedrørende rein er det benyttet ledekonstruksjoner som markører. korte stenstrenger kjennes sammen med graver som fanger rein, men er ukjent sammen med dangstgroper.
Takk for tilbakemeldinga, vi jobber nå med å få retta en feil i registreringen hos oss. Lokalitet nr 85389 skal være kirka i Åraksbø, og lokalitet 85388 skal være det som i dag er Sandnes kapell.
Skrevet av
Håkon M. Bjerkan, redaktør Kulturminnesøk
Denne lokaliteten omfatter to enkeltminner, både dagens kirke og et kirkebygg som var oppført før 1589 og ble revet i 1743. Vi jobber med å få på plass informasjon om enkeltminner knyttet til hver lokalitet i Kulturminnesøk
Skrevet av
Håkon M. Bjerkan, redaktør Kulturminnesøk
Jeg har i dag leget en liten artikkel på Wikipedia om de to funnene Batteristranda 1 og 2: http://no.wikipedia.org/wiki/Skipsvrakene_p%C3%A5_Batteristranda
Jeg har i dag lagt ut på Wikimedia Commons en serie bilder jeg tok i forbindelse med utgravingen:
1: http://commons.wikimedia.org/wiki/File:Skipsvrak_Batteristranda_A.jpg
2: http://commons.wikimedia.org/wiki/File:Skipsvrak_Batteristranda_B.jpg
3: http://commons.wikimedia.org/wiki/File:Skipsvrak_Batteristranda_C.jpg
4: http://commons.wikimedia.org/wiki/File:Skipsvrak_Batteristranda_D.jpg
5: http://commons.wikimedia.org/wiki/File:Skipsvrak_Batteristranda_E.jpg
6: http://commons.wikimedia.org/wiki/File:Skipsvrak_Batteristranda_F.jpg
7: http://commons.wikimedia.org/wiki/File:Skipsvrak_Batteristranda_G.jpg
Det står her at dette kirkestedet er fra 1500-tallet, noe som er helt feil. Kirkegården i Skarsvåg er fra 1925 og kirken fra 1961. Det må i tilfelle være kirkegården og kirketuften i Lille Skarsvåg man her sikter til. Den lokaliteten ligger noen kilometer lengre ut i Risfjorden
Historien er slik: Opprinnelig sto kirken i Sandnes kirkesogn på Sandnes, som er bygdelaget sør for Åraksbø. Men da kobberverket kom i drift på Åraksbø, ble kirkebygget flytta opp dit. Folk i Sandnes bygget en ny kirke på det gamle kirkestedet, lik den gamle, men mindre, og blir betegna som et kapell. Derfor er det to kirkebygg i tidligere Sandnes sogn, et i Sandnes og et i Åraksbø. Koordinatene som er oppgitt peker mot kirka i Åraksbø.
Takk for informasjon om denne bygdeborgen. Jeg har ikke funnet noen skisse i våre kilder, og foreslår at du kontakter Vestfold fylkeskommune som har forvaltningsansvar for kulturminner i dette området for nærmere informasjon om denne lokaliteten
Skrevet av
Håkon M. Bjerkan, redaktør Kulturminnesøk
Denne lokaliteten består av et enkeltminne som er en fortøyningsbolt av Friess-typen. For informasjon om regulering og vern av området generelt kan du kontakte Tysnes kommune, eller Hordaland fylkeskommune som har forvaltningsansvar for kulturminner i dette området.
Skrevet av
Håkon M. Bjerkan, redaktør Kulturminnesøk
Denne steinkjelleren er trolig restene av et vakttårn fra middelalderen, og følgende beskrivelse finnes i forvaltningsdatabasen Askeladden:
Middelaldersk hvelvkjeller, delvis fjernet 1910. Ca 7,7 x 7,7 m med sekskantet kleberstenssøyle i midten som bærer korshvelv, vindeltrapp i SØ-hjørnet, vinduer mot N. Hvelvkjellerens gulv ligger ca 1,5 meter under steril grunn (samtidig bakkenivå). Fra 1830-årene sies at man gjennom åpningen mot S fra hvelvkjelleren kom inn i en tønnehvelvet, V-gående gang. Denne munnet ut i en ikke hvelvet tverrgang med trapp opp til gårdsplassen i S. V for denne tverrgangen var det ytterligere to kjellere på rad, først en liten uhvelvet kjeller med vindeltrapp i NØ hjørne, og deretter en stor tønnehvelvet med egen inngang fra gårdsplassen. Murene i Krambugaten 3 er parallelle med hvelvkjelleren og ligger ca 22 m S, kan tilhøre samme anlegg: to 0,5 m brede, parallelle murer med 5 m innbyrdes avstand.
Undersøkelser: Dokumentert 1885. Utgravd 2007.
Se artikkel i Adressa (på engelsk) fra utgravingen i 2007: http://www.aftenposten.no/english/local/article1687823.ece
Skrevet av
Håkon M. Bjerkan, redaktør Kulturminnesøk
Takk for informasjon om skålgroper i nærheten av lokalitet 56320. Det er Akershus fylkeskommune (www.akershus.no) som har forvaltningsansvar for kulturminner i dette området, og de vil kunne vurdere om gropene er en del av denne lokaliteten eller et eget kulturminne.
Skrevet av
Håkon M. Bjerkan, redaktør Kulturminnesøk
Borgen ble første gang registrert i 1975. I en beskrivelse jeg har fått tilgang til nevnes det en skisse. Er det mulig å få tilgang til denne skissen elektronisk eller pr mail?
dette området kjenner jeg godt til. på mellom holmen og "anlegget" ble benyttet av havn i 2 verdenskrig. på det meste var det i dette området 4ooo tyske soldater. det ble bygget sykehus, flyplass, kanonstillinger mm. det er veldig synd at dette ikke er fredet.
For i dag er det bygget hytter i massevis på disse ruinene
I utgangspunktet tar vi vare på historikk og dermed vil kulturminner som senere viser seg å være naturformasjon eller har gått tapt, også vises i Kulturminnesøk. Det er Buskerud fylkeskommune som har forvaltningsansvar for kulturminner i dette området, og du kan kontakte de om status for denne lokaliteten: http://www.bfk.no
Skrevet av
Håkon M. Bjerkan, redaktør Kulturminnesøk
Det er noe usikkerhet rundt plasseringen av kirka, følgende beskrivelse er fra forvaltningsdatabasen Askeladden:
"På Skulstad nordre like nord for Grue Prestegård var det middelalderkirke ved Glomma. Den skal ha gått ned i Glomma ved endret vannføring, flom etc. kirken ble siden flyttet to ganger, i 1794 og i 1822 pga flomfare og brann. Grueboka Bind I 1948" . For nærmere informasjon kan du kontakte Hedmark fylkeskommune: http://www.hedmark.org
Skrevet av
Håkon M. Bjerkan, redaktør Kulturminnesøk
Lokaliteten heter Flaten. Gravene er små og uanseelige. Funn herfra peker mot eldre jernalder og kanskje tilbake til bronsealderen. Det har ligget flere gravrøyser i området rundt, men disse er ikke lengre å se.
Dette kulturminnet består av to groper, muligens tufter, så det er antakelig noe annet enn det som kalles Toppeberget. Det er Buskerud fylkeskommune som har forvaltningsansvar for kulturminner i dette området, og du kan kontakte de for nærmere informasjon: http://www.bfk.no
Skrevet av
Håkon M. Bjerkan, redaktør Kulturminnesøk
Hei,
Dette kulturminnet er en gårdshaug, og du finner informasjon om hva vernestatus innebærer på denne siden: http://www.kulturminnesok.no/Norsk/Kulturminnesok/Vernestatus/ . For råd og veiledning kan du kontakte Nordland fylkeskommune som har forvaltningsansvar for kulturminner i dette området: http://www.nfk.no/
Skrevet av
Håkon M. Bjerkan, redaktør Kulturminnesøk
Statsbygg søker virksomhet til den flotte og historierike eiendommen på Hamar. Prospektet kan leses på Statsbyggs hjemme side: http://www.statsbygg.no/FilSystem/files/ledigeLokaler/AAkerWeb.pdf
Det er desverre ikke stort vi vet om denne ristningen. Registreringen i kulturminnedatabasen Askeladden sier følgende: "Ristninger på SØ-vendt svaberg. Ristningens størrelse: 0,6x0,5m. Ikke fornminne." Foto har vi ikke. Det sto også en henvisning til Rygge bygdebok, Bind I, s 148. Heller ikke der fant jeg noe utfyllende informasjon.
Skrevet av
Marit Westli Arntzen, redaksjonen for Kulturminnesøk
Iflg. Folmar Åvesland ble Broen hevet i 1937 da den ble tatt av flommen. Den siste broen ble brukt frem til 1954 da nyveien kom på den andre siden av elva. I dag er det desverre bare brokarene igjen.
Husmannsplass under Losby, muligens ryddet av finner allerede midt på 1600-tallet. Første kjente husmann het Lars, og han overlot plassen til sin sønn Erik Larsen i 1694. Nedtegninger fra 1734 forteller om hus i dårlig forfatning. De var verdsatt til åtte daler, mindre enn verdien av tre kuer.
Kari Skytt bodde her tidlig på 1800-tallet, og gikk helt inn til byen med melk flere ganger i uka. Datteren Andrea ble født i 1815 og giftet seg senere med Nils (Nils Løper’n) på naboplassen Nord-Skytten. Sønnen Gulbrand var den siste som bodde her. Han flyttet til Dalbak ved Nord-Elvåga rundt århundreskiftet, og plassen ble da nedlagt.
Lenge etter at siste husmann var flyttet ut fra Sør-Skytten, drev Losby Bruk og senere Lørenskog Bruk sag her. En dampmaskin (lokomobil) ble satt opp i 1928, og var i drift fram til 1934. Plankelassene gikk da over Elvågaisen til Visperud ved Strømsveien. I 1942 ble en ny sag med dampmaskin satt opp på Sør-Skytten, denne gangen i regi av Lørenskog Bruk. Saga var i drift fram til ca. 1947. Restene av den store dampkjelen ligger fortsatt vest for der rød og blå sti går sammen. Andre rester etter sagbruket finnes nærmere vannet. 3. Bekkelaget speidertropp disponerte sagbrukshytta fra 1953 til den brant ned i 1969.
(Kilde: «Østmarka fra A til Å»; Even Saugstad, 2000.)
Plankeveien (går via Katisa men har flere, mer karakteristiske oppbygginger og rester lenger sør, f.eks ved Kruggmyr som med fordel kan markeres på kartet). Gamle enebakkvei er en betegnelse som vel ikke brukes på denne veien (men er helt riktig).
Hovedferdselsvei fra Enebakk til Oslo, som ble brukt på 1700- og 1800-tallet. Veien var til transport av planker og bord fra sagbrukene i Enebakk og sør i Østmarka. Dette var en vintervei og fulgte derfor i hovedsak vann og myrer gjennom marka. Fra Enebakk og Børtervanna gikk plankeveien opp til Rausjøen og videre Mosjøen – Skjelbreia – Eriksvann – Sør-Elvåga – Langvann – Øgården – Nøklevann – Østensjøvannet og videre til Kristiania. Her ble trematerialene liggende i påvente av at fjorden ble isfri så utskiping til Kontinentet kunne starte. I de bratte kneikene opp fra Elvåga til Langvann var kjørekarene avhengig av en ekstra hest. Løshest kom opp fra Øgården og hjalp til med lasset opp bakkene. Her var det to parallelle veier slik at løshesten på vei ned ikke skulle hindre hestene som var på vei opp.
Det var mange skjenkestuer underveis, som Skjelbreia, Øgården og Kattisa samt kjørestua i Rausjøgrenda. Her fikk hest og kjørekar litt hvile, og det ble servert mat og ikke minst drikke.
Karen Cudrio (1716 - 1799), enke etter Peder Cudrio (1704 - 1765) som eide store deler av Østmarka, hadde mye av æren for at Plankeveien ble anlagt i 1760-årene, selv om ganske sikkert mye av vinterferdselen gjennom marka fulgte samme trasé også lenge før hennes tid. Før Plankeveien kom, ble materialene kjørt fra Rausjø sag til Elvåga, og fulgte vassdraget nordover til Ellingsrud og videre til Kristiania via Strømsveien. Den nye Plankeveien gjorde etappen omtrent 10 kilometer kortere ved å ta opp mot vest, sør i Nord-Elvåga. Flere steder langs Plankeveien er det tydelige spor av oppbygginger etter den over 200 år gamle veien. Ved Kruggmyr nordvest for Langvann er det blant annet en tydelig steinmur etter veien.
Enebakkveien, slik vi kjenner den i dag, ble åpnet i 1865 og gjorde den gamle sledetraséen gjennom Østmarka overflødig. Da hadde plankeveien spilt en viktig rolle for transporten til hovedstaden fra sørøst gjennom over 100 år.
Plankeveien ble på 70-tallet restaurert og skiltet i den traséen man antok den hadde gått. Den korteste skiløypa mellom Nøklevann og Vangen går også under navnet Plankeveien, men løypa følger kun enkelte strekninger den historiske traséen.
(Kilde: «Østmarka fra A til Å», Even Saugstad, 2000.)
Katisa (det er der markøren ligger)
Husmannsplass under Rustad og senere Sarabråten. Hvilestue for plankekjørerne på 1700- og 1800-tallet. Hovedtransportveien fra Enebakk på vinterstid, Plankeveien, gikk forbi Kattisa, ut på nøklevannsisen og videre til Kristiania.
En familie som tidligere bodde på Dølerud flyttet ca 1860 til Kattisa. Datteren Karen (født 1854) giftet seg senere med Martin fra plassen Fjelstad. Dette er besteforeldrene til den kjente naturfotografen Sverre M. Fjelstad.
Anders og Hermane Hansen med familie var de siste som bodde på Kattisa. De flyttet hit fra Bremsrud i 1898. Her drev Hermane, som fikk tilnavnet «Mor Kattisa», servering og solgte melk fra egne kuer og billig kaffe. Det blir også fortalt at hun ble brukt som jordmor. Det var drikkevannsrestriksjonene i Nøklevann som drev henne ut i 1915, og husene ble revet året etter. Ruinene etter hovedhuset og et av uthusene er fortsatt lette å finne tett ved veien. Det var ikke store stua som en gang huset en familie med 10 barn. Hermane flyttet til Trollvannstua i Grefsenkollen og fortsatte servering og kafédrift der. Hun døde i 1941, 89 år gammel.
Navnet kommer av et russisk fiskeredskap, brakt til Norge via Finland og Sverige, som ble brukt i den grunne vika nedenfor plassen. En kattise var en fast fangstinnretning av pinner som ble slått ned i bunnen i grunne viker som en trakt. Her ble fisken ledet inn og kunne håves på land fra stengslet.
Nå er det fin badeplass og godkjent bålsted nedenfor der plassen lå.
Sportskapell med gudstjeneste og åpen kafeteria hver søndag. Første byggetrinn, kafeteria og peisestue, sto ferdig i 1954. Kapellet ble innviet i 1957, mens et tillbygg for overnatting sto ferdig i 1975. Østmarkkapellet er tegnet av arkitekt Harald Hille og de bibelske skikkelsene i alteret er skåret ut av Torvald Moseid. Tomt og bygningsmaterialer ble gitt av kommunen. Kapellet har 200 sitteplasser mens overnattingsfløyen har sengeplass til 30.
Allerede i 1938 startet planene om et skogskapell i Østmarka. Det var sogneprest Bastiansen som tok initiativet og fikk samlet inn penger og startet forhandlinger med Aker kommune om tomt.
Østmarkkapellet lå strategisk til i enden av den første lysløypa som ble anlagt i Østmarka (1959) som startet ved Rustadsaga. Kaféen i kapellet hadde åpent flere hverdagskvelder i skisesongen de første årene etter at lysløypa ble anlagt. Lysløypa gjorde også at kapellet fikk innlagt strøm, mens de de første årene måtte klare seg med vedfyring og parafinlamper.
Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo (tidligere Oslo Indremisjon) eide tidligere kapellet og drev det med god hjelp fra blant annet konfirmantklasser, kristne skolelag og andre ungdomsgrupper i nærområdet. Kapellet ble i 2000 overdratt vederlagsfritt til Stiftelsen Østmarkkapellet, som består av menighetene i Søndre Aker samt Oslo KFUM/ KFUK. Litteratur/kile: «Østmarkskapellet 50 år», Thorleif Waaler, 2004 og «Østmarka fra A til Å», Even Saugstad, 2000.
Til den det måtte gjelde. Hva vil det si når området er vedtaksfredet? Og hva vil det si når området er automatisk fredet?
Så et spørsmål. Jeg har hobby hvor jeg søker med metallsøker. Av grunneier har jeg fått lov til å søke rundt på hans eiendom. Jeg har naturligvis ikke vært rundt på det fredete området. Men jeg lurer alikavell på en ting. Iet skriv som grunneier hadde fått fra riksantikvaren/Fylkesarkeologen så står det at det kan bedrives jordbruk eller inngrepen i jorden ned til 25 cm. Hva betyr det? Og betyr det at jeg som metallsøker da kan søke over området så lenge jeg holder meg innenfor de 25 cm? Hvorfor er det slik at det er freding i jordmasser over 25 cm? Hilsen Stian Dunvold.
Vi beklager at du ikke fant noe av interesse på våre nettsider. Kulturminnesøk er et uttrekk av vår forvaltningsdatabase Askeladden og genererer den informasjonen som finnes i denne databasen. Det er registrert over 115 000 kulturminner i Kulturminnesøk og det er stor variasjon i hvor mye som er registrert om hvert enkelt kulturminne. Hver dag kommer det også inn nye registreringer. Det sier seg selv at det er en formidabel oppgave å sørge for alle disse gamle og nye registreringene har utdypende informasjon. Når det er sagt så jobber vi hele tiden med å oppdatere og utvikle Kulturminnesøk slik at vi kan tilby en stadig bedre tjeneste. Vi håper du vil bli mindre skuffet ved neste korsvei.
Skrevet av
Marit Westli Arntzen, redaksjonen for Kulturminnesøk
Jeg var interessert i å finne ut mer om Halfdanshaugen og tenkte at av alle steder på nettet, så må jo Riksantikvaren.no være det beste. Som tenkt, så gjort... Jeg surfet meg fram til Riksantikvarens.no og spenningen var stor da jeg fikk tilslag på søkeordet Halfdanshaugen! :-)
Lenken pekte til http://www.kulturminnesok.no/kulturminnesok/kulturminne/?LOK_ID=22966 og med store forventninger klikket jeg meg fram dit.
Men akk og ve! Dette var noe av det tristeste jeg har opplevd i min levetid. Ingenting! Absolutt ingenting spesifikt om Halfdanshaugen! ...bortsett fra åtte fattige (8!) ord: Halfdanshaugen, Gravminne, Automatisk fredet, Jernalder, Oppland, Gran, 22966.
Absolutt ingen ting av interesse!
Jeg undrer meg stort over hvorfor man bruker penger til å presentere såvidt meningsløs informasjon på internettet.
Med vennlig hilsen Tore
Hei. Vi har nylig kjøpt 28/34 i Andøy og ser at en del går under betegnelsen Automatisk Fredet.
LokID er 57458.
Hva betyr dette for oss i praksis? Kan vi slå gresset? Kan vi sprøyte for å holde ugresset i sjakk?
Hei,
Det henvises ikke til noe funn i dette området i forvaltningsbasen Askeladden, og jeg finner heller ingen informasjon i Universitetsmuseenes gjenstandssamlinger. For nærmere informasjon kan du kontakte Vestfold fylkeskommune(www.vfk.no), eller Kulturhistorisk museum i Oslo (www.khm.uio.no).
Skrevet av
Håkon M. Bjerkan, redaktør Kulturminnesøk
pÅ dette funnstedet ble det funnet en flintøks. Funnet ble gjort av nåværende eier av gården, Jørn Høberg, da han raket gras på gårdtunet, like utenfor bygningen Buret.
Hei,
Denne lokaliteten referer til et skipsfunn som er en ballastrøys som ligger utenfor Sverdrupmoloen. Det er vanlig praksis å navngi lokaliteter under vann etter nærmeste stedsangivelse på kart, og det er grunnen til at dette kulturminnet har navnet Sverdrupmoloen.
Skrevet av
Håkon M. Bjerkan, redaktør Kulturminnesøk
Hei,
Dette kulturminnet er et gravminne som består av en gravrøys. Det er ikke registrert noen funn ut over dette, men følgende beskrivelse i forvaltningsbasen Askeladden ble registrert i 1985:
"Beskrivelse:
På øyas nest høyeste punkt,. Rundrøys. Godt synlig i terrenget og klart markert. Bygget av middels og store bruddstein. 1/3-del av røysas materiale er fjernet for å bygge en varde som står noen meter lenger N. Bevokst med rogn, einer, lyng og gress. D 6m, h 0.5m."
Skrevet av
Håkon M. Bjerkan, redaktør Kulturminnesøk
Her trengs en opprydding. Dette skipsfunnet er misvisende under overskriften Sverdrupsmoloen.
Moloen har en kjent historie fra tiden Johan Sverdrup var ordfører i Larvik.
Moloen ligger tilknyttet Tolleroddens nord-hage.
En ung dame som jeg jobbet sammen med i sin tid, fortalte meg at hun hadde jobbet i huset med renhold og stell. Hun sa bl.a. at det var så moro å stryke sengetøy og legge det inn i hyllene fordi det var tellekanter i alle skapene. Hun frydet seg over huset og hagen og satte stor pris på å kunne arbeide der. Selv husker jeg det tette gjerdet rundt som var for høyt til å se over. Fra jeg var liten undret jeg meg på hva som kunne være skjult innenfor, selv om jeg jo så at det var en hage med mange forskjellige gamle trær og frukttrær. Noen busker vokste over gjerdet og hanh litt på utsiden. Alikevel synes jeg at det alltid var spennende å gå langs gjerdet på nordsiden og se om jeg kunne få et gløtt inn mellom noen planker i gjerdet. Husker at jeg også var opptatt av hvordan huset så ut fra sørsiden og kikket alltid på alle vinduene. Slik jeg husker huset og gjerdet, så var det det jeg vil kalle "eggekremfarget" eller "villa varm-hvitt".
Ja, en slik nedgravning kan tyde på plyndring. En kort forklaring finner du ved å klikke på ordet gravhaug under "Ordliste" på denne siden, og du vil finne mer informasjon om dette i bøker om fornminner og arkeologi.
Skrevet av
Håkon M. Bjerkan, redaktør Kulturminnesøk
Det er funnet en øks av jern på dette stedet, se nærmere informasjon i databasen til Universitetsmuseene: http://www.unimus.no/arkeologi/#/detailsView?search=C27848 . Klikk på "Mer informasjon om gjenstanden" for detaljer om funnet.
Skrevet av
Håkon M. Bjerkan, redaktør Kulturminnesøk
Hei,
Her er mer utfyllende informasjon fra forvaltningsbasen Askeladden om Haraldshagen (registrert i 1985):
Beskrivelse:
På NV-siden av sletta finnes en bergknaus med rette S-hellende flater. Lengst SV på berget er det noen sprekker og formasjoner som har blitt oppfattet som helleristninger.
Terrengbeskrivelse:
Ø-V-gående bjerkelund omgitt av bergknauser i V og granskog i S og Ø. Utsikt mot NV.
Kilder (litteratur m.m.):
UO top ark: K. Kristiansen. Innberetning 1951. I. Martens. Innberetning 15.06.1977. Varden 21.03.1977.
Skrevet av
Håkon M. Bjerkan, redaktør Kulturminnesøk
Hei, dette var artig!
Jeg kom tilfeldig over dette og ser at dere har registrert kulturminne: Bergkunst i Haraldshage, Lokid 33080. Jeg er nabo til haraldshage. Kan jeg be om en beskrivelse eller hjelp til å finne denne kunsten?
Send gjerne svar til grindbakken@c2i.net På fohånd mange takk for hjelpen!
Fremedeles er teksten feil. kullgroper kan ikke knyttes til anlegget. Det er vedfyrt med furu og ovnen kan defineres som en Østlandsovn fra eldre jernalder. Anlegget er undersøkt av jernvinneforsker Jan Henning Larsen ved UKM og prøver viste 440 - 640 f.Kr.
Senere har Bernt Rundberget ved UKM undersøkt anlegget i 2007,metallurg Arne Espelund i 2010. Alle tre ser på anlegget som et av de største enkeltanlegg fra før år 600. Etter 600 kommer de anleggene som nevnes i generell tekst ovenfor.Vi har nettopp gjennomført jernvinnneseminar nr 2 i regi av Nore og Uvdal bygdetun hvor anlegget fikk stor oppmerksomhet pga. størrelsen på haug og slagg opptil 1 m.x 80 cm. anlegget kan sammenlignes med de eldste på Dokkfløy.
Hei,
Dette kulturminnet har status "uavklart" da det ikke er foretatt grundige undersøkelser på stedet. Det er Vestfold fylkeskommune som har ansvar for forvaltning av kulturminner i dette området, og du kan kontakte de for nærmere informasjon:
Vestfold fylkeskommune
Virksomheten for kulturarv, (Svend Foynsgate 9), 3126 Tønsberg
Telefon: 33344000 Fax: 33315905
E-post: firmapost@vfk.no
Skrevet av
Håkon M. Bjerkan, redaktør Kulturminnesøk
Er det mulig å få informasjon om
gps-kordinatene til automatisk fredet
kulturminner på eiendommen 170/29 i Eide kommune i Møre og Romsdal.
Kulturminnene har id nr:Lokid: 143986 og
Lokid: 106598
På forhond takk.
Hei,
Kulturminnesøk inneholder lite detaljopplysninger om funn, men i forvaltningsdatabasen Askeladden står følgende beskrivelse: "Avgrensning av funnområde for funn av pilspiss av bronse. Funnet sommeren 1966 eller 1967". Kartfestingen er usikker. Du kan søke etter funn ved å følge lenken til universitetsmuseenes samlinger. Dette funnet ser ikke ut til å være registrert, men du kan kontakte Kulturhistorisk museum i Oslo for nærmere informasjon, se www.ukm.uio.no .
Skrevet av
Håkon M. Bjerkan, redaktør Kulturminnesøk
Til redaksjonen
De skriv i overskrifta at neset heiter "Vardaneset". Dette stemmer ikkje. Namnet er "Vandanes" med -n og ikkje -r. Vi som bur her på Barsnes, brukar heller aldri bunden form (Vandaneset), men ubunden: Vandanes. Det er same forma som vi brukar på dei andre nesa i Barsnes- og Sogndalsfjorden, som Barsnes, Ølnes, Loftesnes og Kjørnes.
Eg håpar at de kan retta opp i dette.
Helsing frå
Marta Kari Schawlann
Barsnes
6856 Sogndal
Vet ikke hva som er funnet på Kjerringhovet, og jeg ser at vernetype er "uavklart". Men uansett, på stedet som er angitt på kartet har grunneier(?) nylig ryddet med gravemaskin eller lignende...
Hei,
Bosetning-aktivitetsområde med Lokid 124307 ser ut til å stemme med dine opplysninger. Av tilleggsopplysninger i Askeladden står det at registreringen ble gjort 15.09.1986 (veiplanregistrering), og videre beskrivelse er “Steinalderfunn i tidligere dyrket mark. Avslag”. Det er de arkeologiske universitetsmuseene som registrerer og oppbevarer funn, såkalte løse kulturminner. Det ser ikke ut til å være registrert noen funn fra akkurat dette stedet, men du kan kontakte Kulturhistorisk museum i Oslo for nærmere informasjon om funn i dette området, se www.ukm.uio.no .
Skrevet av
Håkon M. Bjerkan, redaktør Kulturminnesøk
Hei,
Takk for lenker til informasjon om Skriverberget. Det ser ut til at beskrivelsen av Skriverberget ikke stemmer med lokasjon 58755 "Bergkunst", da Skriverberget ser ut til å ligge noe lenger nord. Skriverberget er markert i kartet som stedsnavn, men er ikke registrert som kulturminne. Det er Akershus fylkeskommune som har forvaltningsansvar for kulturminner i dette området, og du kan kontakte de for nærmere informasjon:
Akershus fylkeskommune
Avdeling for regional utvikling, (Schweigaardsgate 4), 0185 Oslo
Telefon: 22055000 Fax: 22055699
E-post: postmottak@akershus-fk.no
Skrevet av
Håkon M. Bjerkan, redaktør Kulturminnesøk
Til Riksantikvaren og fylkeskommunen kan opplyses følgende: På toppen av kollen finnes tykke lag av fint, lyst steinstøv, med iblandet finere og grovere små steinfragmenter. Dette steinstøvet viser at det er foretatt skeiding av malm ved hjelp av håndknusing. Deretter er det tyngre metallet (sølv) blitt skilt fra det lettere steinstøvet ved vindsolding. Dette er en teknikk som kjennes fra forhistoriske bergverk, helt tilbake til bronsealder. Dette beviser to ting: Det har foregått separering av stein og metall på toppen av kollen, som er godt utsatt for vind. Gråsteinen, tyet, er blitt kastet ut fra toppen og ligger nå som en ur nedover bergsiden. Det dreier seg derfor ikke om et steinbrudd, men om svært primitiv gruvedrift. At malmen er blitt separert ved vindsolding, viser at virksomheten har pågått før pukkverk drevet med vannkraft kom i bruk tidlig på 1400-tallet. Samme malmgang som skjærer gjennom Barbrokollen kommer ut igjen på vestsiden av Tangenkjern, hvor det finnes en gruve som ga godt sølv i 1620 årene. Denne gruven er en eldre gruve som da ble gjenopptatt og nedlagt etter et par år. Ved gruven er nylig blitt oppdaget en inskripsjon fra 1493, som viser at virksomheten i området har pågått før 1500-tallet. Den gang drev Mariakirken i Oslo bergverksdrift i Sandsvær. Inskripsjonen, en bønn til Jesusbarnet er klart førreformatorisk. Også denne inskripsjonen må legges inn på kulturminnekartet. Det er derfor helt klart at bergverket på Barbrokollen er eldre enn 1537 og dermed automatisk fredet. Denne kollen må utgraves av et arkeologisk team, den kan ikke overlates til "en fagekspert". Den som har fremsatt påstanden om manglende konkrete bevis, har unngått å se steinstøvet på toppen, heller ikke tilbakefyllingen av gråstein oppover vestsiden. Man gjør ikke slikt i steinbrudd, men derimot i bronsealderens bergverksdrift finnes eksempler på det.
Vi har allerede nok kjensgjerninger til å kunne slå fast at gruven er førreformatorisk, akkurat som gruven med innskriften, 300 meter unna. Fylkeskommunens begrunnelse, at vi har ingen konkrete bevis for at virksomheten er eldre enn 1537, er direkte feil. Fylkeskommunen er dårlig informert. Riksantikvaren må nå skjære igjennom, og gi fylkeskommunen besskjed om å rette opp feilen i vernestatus, eller, som overordnet myndighet, gjøre det selv.
Hei,
Du kan kontakte byantikvaren i Oslo for informasjon om eiere av fredete bygninger i Oslo, kontaktinformasjon:
Oslo kommune - Byantikvaren, Postboks 2094 Grünerløkka, 0505 Oslo
Telefon: 23460295 Telefax: 23460251
E-post: postmottak@byan.oslo.kommune.no
Besøksadresse: Maridalsveien 3, 0178 Oslo
Webside: http://www.byantikvaren.oslo.kommune.no
Skrevet av
Håkon M. Bjerkan, redaktør for Kulturminnesøk
Trist at Tomter kirke står nedslitt og full av stillaser når konfirmasjons- og bryllupssesongen er i gang. Var der i går, og det var ingen vits i å ta bilder foran kirken.
Hei,
Jeg er fotograf og er alltid på jakt etter gamle fredet bygg til fotografering. Jeg lurer på om hvem jeg kan kontakte for å låne denne bygningen for en dag til fotografering?
Skjeggedalsdammen er del av anlegget, men ikke fredet. Det burde vært foto av kraftstasjonen i stedet som stort foto, samt foto av Vetlevatndammen, Lilletopp og rørgata
Skrevet av
Siri Jordal, Norsk Vasskraft- og industristadmuseum
Beskrivelse av røysa i kulturminnedatabasen Askeladden: "Rundrøys. Klart markert og bygget av rundkamp. Avflatet på toppen, hvor vid grop, d 3m, dybde 1,6m. Ingen vegetasjon på røysen, kun lavgrodd rundkamp. D 28m, h i N 4m, i S 2,5m."
Det sies på stedet at krateret i røysen ble brukt under andejakt." Størrrelsen er imponerende, og kanskje også blant de største.
Skrevet av
Anne Røsvik, redaksjonen for Kulturminnesøk
Hvis du leser under fanen "Vernestatus" på denne siden, vil det fremgå hva dette betyr. 300 kirker fra tiden 1650-1850 er verneverdige og dermed listeført.
Skrevet av
Anne Røsvik, redaksjonen for Kulturminnesøk
Listeført objekt , hva innebærer det kontra f.eks vedtaksfredet ? Hvorfor er ikke Strømsø kirke med kirkegård kulturmiljø fredet ? Kirken er ombygget med større vinduer -dog er tømmerveggene og konstruksjonen orginal . Dessuten har vi ikke mange orginale korskirker fra samme tidsepoke som i sin størrelse er så stor som Strømsø kirke ? All ære til Knoph ,byggherren som fikk en heller ublid skjebne og flyttet til Stavanger .
Gravrøysa har de siste ti årene blitt vesentlig redusert, ligger høyt og fritt mot sjøen - mange kaster stein fra denne etter at området ble gjort mer tilgjengelig. Tidligere privat merking er fjernet..
Bygdeborger blir ofte datert til Romertid eller Folkevandringstid. Det er interessant å sjå bygdeborgane i kontekst med varslingssystemet, som vi eigentleg veit ganske lite om. Varslingsystemet har ofte litt kopla saman med sein vikingtid og leidangen, men mange arkeologar meinar at dette systemet kan vere eldre enn dette,
Vi har mottatt denne kommentaren fra Buskerud fylkeskommune:
"Den virksomhet som er bedrevet der, er uten tvil alderdommelig, men vi har ingen konkrete bevis for at den er eldre enn 1537. Derfor er R uavklart benyttet.
Vi beholder "steinbrudd" inntil videre undersøkelser er utført, og det foreligger en skriftlig rapport fra fagekspert i emnet".
Skrevet av
Anne Røsvik, redaksjonen for Kulturminnesøk
Kommentar motatt fra fylkeskommunen/ Bergens Sjøfartsmuseum:
"Vi har fått henvendelse om feilplassering av D/s Kong Olaf, Askladden id. nr. 89155 Vi takker for henvendelsen, som medfører riktighet. Kong Olaf skal ligge i Austevoll, og er blitt plassert der D/s August Bolten (ikke innført) skal ligge i Os kommune. Vi beklager feilen. Vi skal ordne dette i forbindelse med årets arbeid på Databasen Askeladden, som vil foregå mot slutten av året.
Med vennlig hilsen
STIFTELSEN BERGENS SJØFARTSMUSEUM"
Skrevet av
Anne Røsvik, redaksjonen for Kulturminnesøk
Av beskrivelsen av bygdeborgen i Askeladden, fremkommer det ingen datering, og det kan tyde på at dette ikke er gjort. Men du kan evt. kontakte Vitenskapsmuseet i Trondheim som har gjort registreringen om dette.
Kontaktinformasjon: Vitenskapsmuseet
Seksjon for arkeologi og kulturhistorie
7491 Trondheim
Tlf. 73592170
e-post: arkeologi@vm.ntnu.no
Skrevet av
Anne Røsvik, redaksjonen for Kulturminnesøk
Ta kontakt med Østfold fylkeskommune som er ansvarlig for kulturminneforvaltningen i fylket for å få dette registrert! Kontaktinformasjon: Østfold fylkeskommune, Regionalavdelingen, Kulturminneseksjonen, Oscar Pedersens vei 39, Postboks 220, 1702 Sarpsborg
Telefon: 69 11 70 00
E-post: sentralpost@ostfoldfk.no
Skrevet av
Anne Røsvik, redaksjonen for Kulturminnesøk
Ja det kan det være! Iflg beskrivelse i Askeladden er dette et gravfelt.
"Feltet består av 5 rundhauger og en steinansamling, sannsynligvis rydningsstein. Haugene og steinansamlingen ligger på ett unntak nær på linje NV-SØ i skogbrynet umiddelbart inntil og dels på dyrka mark. Delegjerdet mellom Sande (skog) og Berge (jordvei) går over alle haugene unntatt en. Lokalisering: 150m ØSØ for våningshuset på Berge, 2035/3." Vi sender beskjed til Østfold fylkeskommune om dette!
Skrevet av
Anne Røsvik, redaksjonen for Kulturminnesøk
I følge kulturminnedatabseb Askeladden er dette området uavklart som et mulig arkeologisk fangstfelt i Tynset kommune. NINA (=Norsk institutt for naturforskning)/ SNO (=Statens naturoppsyn) har vært på befaring og anmerket 19.01.2011: "Mangler beskrivelse og art. Må kontrollregistreres".
Skrevet av
Anne Røsvik, redaksjonen for Kulturminnesøk
Når kam man anta at dette forsvarsanlegget kom i bruk? Er det førreformatorisk kan det kanskje settes i sammenheng med borgerkrigene i perioden 1130-1227. I 1206 dro Håkon Håkonsson som liten gutt gjennom Hessdalen og ned i Ålen.
det er gjort funn av tekstilplomber fra amsterdam, lübeck, en del av en øltappekran fra london 1400 og 1500 tallet. hele området burde vært freda. ta med nabbetorp dammene, lereutgravinger fra fredrikstads første teglverk etbl. 1673. det er en skam at dette ikke er gjort noe med
Har gått over hele lokaliteten på kryss og tvers uten å finne spor av bergkunst. Flat skogsmark med en og annen kampestein og en rydningsrøys i jordekanten. Feilmerket?
Dette kulturminnet er datert til førreformatorisk tid (før 1537). Da er det feil å sette vernetypen til "uavklart". Før sto det "fredet". Det var ingen grunn til å endre dette.
Søstra mi og jeg fra Mikkelvangen ( Nyutstuvangen ) sprang rundt etter kuflokken i hele Gammeldalen da vi var små i 1950-åra. Kjenner godt til Hyttskrivergrubba og Såttåen (esker) der. Fant igjen steder med Olavsstaker da jeg var der på ferie sist sommer (bor i Paris, Frankrike). Jeg trodde hele området var fredet, er det ikke det?
Press på arealer der det finnes kulturminner for framtidig (bolig)utbygging og med påfølgende slitasje på naturområder i nærområdet er et velkjent fenomen. Her må alle gode krefter jobbe sammen. Fylkeskommunen som skal ivareta kulturminneverdiene regionalt, kommunen, Fortidsminneforeningen, og lokale interessegrupper.
Skrevet av
Anne Røsvik, redaksjonen for Kulturminnesøk
Dette er informasjon fra Askeladden:
"Beskrivelse: Steinbrudd på to sider av markert kolle. Det er brutt løs berg rett fra fjellsiden, i tillegg til at det er hugd en smal gang innover i fjellet et sted. Det er uvisst hva som er tatt ut, om det er kvarts eller metaller.
Terrengbeskrivelse: Skogsterreng. Informant: Johan Jarnæs, Kongsberg"
Det er Buskerud fylkeskommune som er ansvarlig for innholdet i Askeladden for kulturminner i fylket, selv om det er Kulturhistorisk museum i Oslo som har foretatt undersøkelsen.
Skrevet av
Anne Røsvik, redaksjonen for Kulturminnesøk
Dette er beskrivelsen som ligg i Askeladden, som Kulturminnesøk er utleda frå: "Vitesteinen er ein av tre namngjevne steinar i denne urda. Dei andre er Nibbesteinen som ligg lenger oppe, og Kjerringsteinen lenger nede. Kjerringsteinen sprengd ca 60 år sidan-der skal ha vore funne ein skålgropstein med oske i, tapt. kjeldene til vitesteinen som vete er: Namnet. I Hjørundfjorden er det berre Vetesteinen og Leknesveten som har vetenemningar i bruk og Vetesteinen er einaste konkrete stadnemninga. Det er ikkje kjent samanblanding av "varde" og "vete" i Hjørundfjord. Folk presiserer idag at ein ikkje seier Vetesteinen, men Vitesteinen (trong E går mot I). Stadnamnet er framleis levande. Tradisjonsstoff innsamla av Elling Urkegjerde: " Det har vore ulike meiningar om nokre av dei stadane ein brende vitar i eldre tid. Men det har vore semje om nokre stadar...Det var i Årsnesrøra, Leknesrøra og Røvaurda ovanfor fremste - Holen. I denne urda ligg det ein stor stein som heiter Vetesteinen den dag i dag. Fleire har fortalt om denne staden, om korleis dei sat og passa ljoset, og om ymse arbeid dei hadde føre seg medan dei sat der."..sitat frå E. Urkegjerdes papir gjengitt i Grøvik 1975:122). Idag er det ikkje levande tradisjon på dette. Det er fleire ledd som måtte til skulle det ytre varslingssystemet nå inn i Hjørundfjorden, -andre stader med vetetradisjon i det gamle Hjørundfjord skipreide er Hundaveten (ikkje direkte sikt Leknesveten). Frå Leknesnakken kan ein ikkje sjå direkte ut til Hundaveten og Årsnesrøra er nemnt som mogleg bindeledd. Koblingar til Storfjorden - Fyrde skipreide der Bjørke/Skjåstaddalen høyrde til og er aktuelle. Vestover via sikt fjella Vatne/ Åmdalen kan det ha vore tilknytning til Ørsta skipreide".
Skrevet av
Anne Røsvik, redaksjonen for Kulturminnesøk
Siljustøls Venner ønsker å sette søkelyset på manglende buffersoner omkring fredede eiendommer og steder. Med kommunenes velsignelser pågår det økende fortetning av boliger omkring fredede eiendommer/steder. Dette er også økende ved den fredede eiendommen Siljustøl. Vi ser på denne type fortetning som et økende problem.
Siljustøl ligger i et område av Bergen hvor det nå er stor utbygnings aktivitet. Naturen var viktig for Harald Sæverud og ved fredningen ble det gjort klart at det er viktig å bevare stier og natur som var sentrale for hans komposisjoner og virke. Fortetningen av boliger helt inntil eiendommens grenser fører til øket bruk. Det er jo hyggelig men samtidig utgjør det en stor slitasje på eiendommen. Natur og stier må kontinuerlig vedlikeholdes og dette krever igjen ressurser.
Siljustøls Venner er bekymret for eiendommen og mener at man må være bevisst at gamle eiendommer og steder krever et rom omkring seg.
Barbrokollen er intet steinbrudd, men et stort malmdagbrudd på sølv. Det er sterke indikasjoner på forhistorisk drift, foretatt med primitive slagredskaper. Gruvedriften er eldre enn 1537 og er automatisk fredet etter Lov om kulturminner. Opplysningen om vernetype "uavklart" er derfor feil.
Skrevet av
Johan Jarnæs, Kongsberg Amatørarkeologiske Forening (KAAF)
I Oslo byleksikon (2005)angis 1147 som året da abbed Philippus kom til H. og etablerte cisternienserklosteret. Få spor av vervene på H. fra ca 1700-t(?) og alt for lite om industrivirksomheten både på H- og de andre viktige øyene i Oslo-skjærgården.
Ikke bare Revierhavnen båtforening (som har grei web-presentasjon) men også de øvrige båtforeningene er av kulturverdi. Særlig sammenhengen med etablering av industriarbeiderklasse fra etablering av jernbanen og ny industri fra 1850-tallet og etablering av en industriarbeiderklasse, og arbeiderkulturen som bl.a. manifesterte seg i kulturaktiviteter som båtklubber.
Skjærgården, og kulturaktivitetene her, er etter min vurdering like viktig som Oslomarka, og aktivitetene der.
Kulturminnet på Steinsfjellet er rester etter en bygdeborg. Det finnes flere murer og hustufter på toppen. Det er gjort funn av en beltestein ved den østre muren. Den er med på å datere anlegget til sen romertid / tidlig folkevandringstid. (300-400/425 e.kr.)
I dag er desverre Steinsfjellet overgrodd av skog og kratt, så det er vanskelig å se restene.
Det er i dag full drift på Holmen Gård og fokus på i varetakelse av de gamle flotte bygningene, samt norske husflidstradisjoner og minnet etter matematikeren Niels Henrik Abel.
Se www.holmengard.no for mer informasjon!
Flott info Har opplevd dette i praksis på Slettnes i Gamvik når det var kulturdugnad der 1-15 august og det ble stekt en rein på denne måten og servert ved åpningen av dugnaden til ca 100 fremmøtte Reinen smakte fortreffelig
I Askeladden er lokid-113230 registrert som et funnsted med løsfunn. Bla- en Bronsenål. Stedet er trolig en båtgrav med datering til bronse-/ jernalder. Lokid-113245 er beskrevet som et stort, flatt felt der gravhaugene nå er fjernet i forbindelse med vegutbygging av stamvegen på E136. Løsfunn av bla. jernrester. Datering bronse-/ jernalder. Lokid-92542 gravhaug kalt "Vikinghaugen", er registrert som en jordgaug 11m i diameter og 1,5 m høg. Den er gravd gjennom (sjaktet) men ingen funn loklaisert.
Det er NTNU, Vitenskapsmuseet som er ansvalig for arkeologiske utgravninger i Romsdal, så kontakt dem hvis du ønsker mere informasjon
Skrevet av
Anne Røsvik. Redaksjonen for Kulturminnesøk
hei! jobber litt med gamle grytten kirkested i romsdalen. har fått ark. utgravingsrapport fra riksantikvaren, hvor det ble påvist murrester på kirkestedet. det jeg lurer på er hva som er registrert av andre kulturminner på området. har funnet askeladden id 113230 og 113245. er dette bygn.rester/kirkegårdsmurer? har også funnet lokid 92542, som heter vikinghaugen. tolker dette som en branngrav? er det flere fornminner i nærheten?
jeg er veldig takknemlig for alle opplysninger. på forhånd takk!
masse hilsen margareth hansen
Røysfeltet ble registrert i 1975 for kartserien Økonomisk kartverk. Dateringen er uviss, men i registreringen står det at det dreier seg om en rydningsrøys fra nyere tid.
Skrevet av
Marit Westli Arntzen, redaksjonen for kulturminnesøk
Denne lokaliteten ble registrert i 1978. Vi har ikke noen rapport fra undersøkelser der, men i registreringen står det at det er funnet flint. Det er også lagt inn et tillegg fra 1997 som påpeker at boplassen er ødelagt.
Skrevet av
Marit Westli Arntzen, redaksjonen for Kulturminnesøk
Dette området ble registrert i 1978. Det ble ikke gjort noen nærmere undersøkelse, men 5-6 flintstykker, en skiferbit av en takke og en økselignende bergartstykke ble funnet.
Skrevet av
Marit Westli Arntzen, redaksjonen for kulturminnesøk
Huset er bygd ca. 1691 av Halvor Olsen 1671-1719. Bygd vestre del først i ant. 2 et. uten kledning.Østre del påbegynt, men ikke helt fullført ca. 1752 av Jens olsen d.1752
Skrevet av
Ole Tinghaug, Strengereid 4810 Eydehavn
Finnes det noen rapport på denne lokaliteten(80366)? I samarbeid mellom O-gruppa i Botne skiklubb og Botne Historielag vil vi bruke lokaliteten som post i tur-orientering.
Finnes det noen rapport på denne lokaliteten(32766). I et samarbeid mellom O-gruppa i Botne skiklubb og Botne Historielag vil vi bruke den som en post i turorientering.
Finnes det noen rapport som dekker dette punktet(70790). I samarbeid mellom O-gruppa i Botne skiklubb og Botne Historielag vil vi prøve å bruke kulturminner der det er mulig som poster i turorientering.
Dette kirkestedet er fra 1850-tallet, ikke fra middelalderen. Åsens nye kirke ble bygd her på ny tomt i 1858 (brant i 1902). Den erstattet de middelalderske kirkestedene Lo og Vang.
Drengetstua og hovedbygningens sidefløy går trolig tilbake til 1690-tallet, mens hovedbygningen nok er reist 1790-årene. Trolig etter tegninger av Christian Staalberg.
Einar Sørensen (red.) har i sitt verk om gården påvist at hovedbygningen sto ferdig i år 1800(ikke 1802-04). At gården var en av de mest påkostede lystgårdene medfører neppe riktighet når man sammenligner med 10-20 betydelig større lystgårder i Drammensområdet. Men det er ingen tvil om at Gulskogen i dag er en av de vakreste og best bevarte av drammensernes vel 70 lystgårder.
Hr. David skal i følge tradisjonen ha residert som sogneprest i Botne ved overgang til reformasjonen. David ble i følge tradisjonen drept en juledagsmorgen i Grønnmarkskogen på vei hjem til prestegården fra Hillestad kirke hvor han hadde hatt ottesang. Han ble røvet for 4 1/2 riksdaler og slått ihjel av bonden på Allum. Dette er omtalt i Jens Müllers "Forsøk tilbeskrivelse over Jarlsbergs Provstie". Halve gården Allum ble tildømt kronen og den andre halvdel Botne prestebol. Det har ikke vært mulig å finne referanser til dette i samtidige kilder. Botne Historielag lot i 1934 reise en varde med navneplate. Ref. Botne bygdebok bind I, s. 116 og bind II, s. 307. Hvis noen sitter med utdypende opplysninger som kan kaste lys over hendelsen og Hr. David så er Botne Historielag interessert.
Viser til spørsmålet om endringen av pakkhuset. Etter en nærmere undersøkelse av saken, er det klart at det ble gitt dispensasjon i 2005 for å sette inn en port i sørveggen på godshuset. Det er altså gitt tillatelse til det beskrevne tiltaket fra Hedmark fylkeskommune som kulturminnemyndighet. Innvendig har vi ikke kjennskap til hva som har skjedd.
Tenvik Nedre 110/3 i Tjølling.Området veiskillet Ula/Eftang-Skisakerleira, Viksfjord. Gravhaugene som ble omtalt 18.02.10, er nå arkeologisk registrert.
Hei Johnny. Jeg var på stedet i sommer, og kunne da ikke finne noen sikre groper i umiddelbar nærhet av uttaket. Dessverre var kartfestingen noe svak og vegetasjonen tett, så om du kan vise til groper i terrenget som er "på stupet" så ber jeg deg ta kontakt med fylkeskommunen for en befaring så snart snøen er gått bort.
Skrevet av
Kristoffer Dahle, eks. Buskerud fyleskommune
Kapteinen av Fraude bodde etter forliset hjemme hos min tippoldefar Eliot Robertsen. Han drev butikk på Søberg og holdt til i et av de nermeste husene til forliset (Nergården). Som takk for hjelpen fikk Robertsen kapteinens skrivebord. Eliots sønn Richard Robertsen arvet skrivebordet og det står fremdeles i Richards hus på Søberg.
Hei! Dette har vi ikke registrert opplysninger om noe sted, verken her eller hos fylkeskommunen. Kanskje du burde kontakte det lokale historielaget. Ellers vil fylkeskommunen ta kontakt med deg iløpet av våren.
Skrevet av
Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
Hei! Vi har sendt saken til Akershus fylkeskommune for å høre om de vet av disse navneinskripsjonene og har dem registrert lokalt. De er ikke registrert i den nasjonale kulturminnebasen.
Skrevet av
Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
Hei!
Dette er informasjon fra databasen Askeladden, som Kulturminhnesøk er en del av.
Beskrivelse: Funn av vrakrester. Terrengbeskrivelse: Mudderbunn. Åpen vegetasjon. ikke utsatt for vind og sjøgang. Ingen strøm på bunnen. Informant Norsk forlishistorisk forening. Funnomstendigheter: Funnet av sportsdykkere. (Bildet er som du ser fra Bjørvika)
For ytterligere informasjon må du kontakte: Norsk maritimt Museum. Bygdøynesveien 37, 0286 Oslo. Telefon: 24114150 Telefax: 24114151
E-post: fellespost@norsk-maritimtmuseum.no
Skrevet av
Anne Røsvik, redaksjonen for Kulturminnesøk
Hei!
Denne informasjonen finner jeg i databasen Askeladden som Kulturminnesøk er en del av:
Beskrivelse: Enkeltliggende skålgrop på toppen av en hvit kvartsittblokk. To usikre groper ved siden av. Nyere boremerke i steinen. Terrengbeskrivelse: Beite/ havnehage Løvskog. Kvartsittblokka er bevokst med noe lav og mose. Orientering: 30m NNV for gul låve, 60m SV for kårbolig på Våle.
Det er Kulturhistorisk museum i Oslo som har gjort registreringen. Kontaktinformasjon til dem:
Kulturhistorisk museum - Universitetet i Oslo, Postboks 6762 St-Olavs plass, 0130 Oslo. Besøksadresse: Fredriksgate 2.
Telefon: 22851900, Telefax: 22859920. Fornminneavdelingen: Telefon: 22851922 Telefax: 22851938. E-post: fornminne-ukm@ukm.uio.no
Skrevet av
Anne Røsvik, redaksjonen for Kulturminnesøk
Hei!
Denne informasjonen finner jeg i databasen Askeladden, som Kulturminnesøk er en del av:
Beskrivelse: Heller dannet av store flyttblokker. Åpning i N og S. Åpningen i S er muret igjen med stein. Taket utgjør en stor flyttblokk som hviler på flere mindre blokker. En voksen mann kan stå oppreist i helleren. Et rom på ca 4x4m. Flere jordfaste steier på gulvet, men også noe lausmasser. Terrengbeskrivelse: Ligger i V-enden av en stor nut. Terrengen skrår nedover mot V. Vokser en del eik o.a. lauvskog i området. Orientering: Ligger i foten av stor vestvendt ur med en rekke store flyttblokker. Omlag 50m SØ for høyspentmast.
For ytterligere opplysninger ta kontakt med Arkeologisk museum i Stavanger på kontaktinformasjon:
Arkeologisk museum - Universitetet i Stavanger. Peder Klows gt. 30A, 4010 Stavanger. Telef. 51832600/ 51831000. E-post: post-am@uis.no
Skrevet av
Anne Røsvik, redaksjonen for Kulturminnesøk
Jeg har tilhørighet til Langesand og skulle gjerne vite hvor dette vraket ligger. På kartet ser det ut til å være litt øst for Bukta.
Er fotografiet på denne siden fra funnet på Langesand ?
Skrevet av
Anne G. Lindefjeld, Grinda 17 B, 0861 Oslo
i eier og driver Hyni Nordre i Skien (7/4). Kulturminnebasen viser at det ligger to gravfelt og en forekomst av bergkunst på eiendommen. Vi vet bare om den ene haugen, men det er nok diskutabelt om dette er en reell gravhaug. Skjønner på tidligere generasjoner at det ble kartlagt av studenter for mange år siden. Hvor kan vi finne eksakt informasjon om forekomstene. Vi er svært interessert i mer kunnskap og mulighet til å ta vare på minnene. Eier er min samboer Guro Vale Kvavik.
Hei.
Jeg lurer på om Dere har noe informasjon om Lokid: 118592 på Haukland i Lund kommune i Rogaland. Identiteten ligger på gnr/bnr 24/4.
Jeg finner ikke noe informasjon om den annet at det er bosetning/aktivitetsområde.
Etter hva jeg tror, kan det være hellerene i steinura, men er ikke sikker.
Dersom det er det, er det da gjort noen funn der?
Har vært der flere ganger, men er ikke sikker på at disse er brukt i tidligere tider.
Mvh David Imhof
Sletteveien 10
4460 Moi
david.imhof@hotmail.com
Hei.
Siden det gikk an å linke sammen de tre lokasjonene i Kråkskaret 1, 2, 3 så vil jeg foreslå at dere kobler sammen Lok id 10779, 39748, 49803 og 19751 med denne slik at teksten her gjelder alle sammen. De er alle deler av samme veifaret i Angers Kleiv. De går over i hverandre og er en del av samme transportkorridoren.
Gerhard Schöning har en grundig beskrivelse av funnstedet under sin store reise 1775, hvor han også laget en tegning fra funnet, og gjengav gamle historier og legender omkring funnet. Reisen fant sted mens Hugo Friderich Hiorthøi var prost i Gudbrandsdalen, og Krefting var prest på Lesja.
På stien opp hit er det risset inn to navn i fjellet. Anders Håkonsen 1889og Hpkon Andersen 1898- Det er skrevet med sirlig ,gammel skrift Kan minne om det vi ser på Skriveberget i Lommedalen. Er dette registrert?.Nå er det nesten gjengrodd av mose
Er det dette stedet som kalles Skriverberget?Det skal ligge på den gamle ferdselsåren mellom Fossum og Lommedalen.Et berg der det er risset inn initialer helt fra år1786.
Hei! Vi er så enige med deg i at kulturminner fortjener godt vedlikehold! Det er Akershus fylkeskommune som er ansvarlige for forvaltningen av kulturminner i ditt fylke: Kontaktinformasjon til dem er:
Akershus fylkeskommune
Avdeling for regional utvikling, Schweigaards gt. 4, 0185 Oslo
Telefon: 22055000 Telefaks: 22055699
E-post: postmottak@akershus-fk.no
Med vennlig hilsen
Skrevet av
Anne Røsvik, redaksjonen for Kulturminnesøk
”Grotten” som ligger bevart på dagens Kongshavn er dessverre ikke den samme som er omtalt i skriftlige kilder. Byantikvaren har gjennomført en undersøkelse inne i selve grotten i feltsesongen 2009. Selve grotten er så liten at det var vanskelig å gjennomføre registreringsarbeidet, noe som er med på å bekrefte antakelsene om at anlegget ikke er det samme som beskrives i kildene. Funnene fra jordlagene viste at de eldste aktivitetssporene var fra ca 1800-tallet. Inne i grotten er det gjort modifiseringer av berget ved hjelp av jernverktøy som minner om en forholdsvis ny utførelse. Også ved inngangen er det en moderne innslag i form av en støpt overligger. Slik grotten framstår minner den mest om en nyere tids potetkjeller.
på stien opp hit var det bygget murer av stein. Disse er ikke bevart, og ser nå bare ut som steinrøyser.Burde vi ikke ta bedre vare på slike unike kulturminner?
Bygningen er en opprinnelig midtkammersbygning. Nåværende utforming og utseende med påbygg i økt bredde mot N kom på 1800-tallet. Påbyggingens plan om stor sal i tilbyggets 2. etasje framstår uinnredet.
Hei! Har publisert en beskrivelse av dette kulturminnet nå. Lokaliteten omfatter ei grop fra førreformatorisk tid, men en vet ikke hva den har blitt brukt til! Ta kontakt med Tromsø museum for å finne ut om det er gjort gjenstandsfunn i området. Såkalte løse kulturminner er det de arkeologiske museene som tar seg av. Ellers ble denne kulturminnelokaliteten registrert i forbindelse med befaring av områdefredningen i 2010, så det kan se ut som om det har vært større undersøkelser i området.
Skrevet av
Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
Hei, og takk for innspill! Vi er enige i at det trengs et nyere bilde her! Og det vil komme inn til oss gjennom prosjektet Fredningsgjennomgangen, og publiseres her på Kulturminnesøk i løpet av året 2011.
Skrevet av
Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
Hei Hilde! Takk for innspill. Dette kan dere hos Byantikvaren korrigere i Askeladden. Kartplasseringen er hentet direkte derfra. Dersom dere for eksempel gjør en endring der i dag vil det overføres til Kulturminnesøk påfølgende natt.
Skrevet av
Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
Hei! Dette nordligste kulturminnet, "annen arkeologisk lokalitet". Hva er det? Lurer på om det ikke er søkt videre nordover, over det som er G.nr.15 B.nr. 3? Det er jo særdeles velegnet område, så det skulle vært spennende å høre hva som der er funnet.
Det er feil bygning som er markert i kartet. Som det står i artikkelen, ligger Gråsteinsbygningen inntil Gamlebyen kirke. Rikitg bygningsnummer er :80604939 (samme som Gamlebyen kirke).
Takk for flotte beskrivelser! Har laget klikkbare lenker mellom de to lokalitetene nå så det er lett å gå fra den ene til den andre her på Kulturminnesøk.
Skrevet av
Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
Bygningen ble demontert av Selskabet for Oslo Byes Vel og kjøpt av Sofie Helene Wigert 1963, lagret i 20 år og gjenreist av Norsk Kulturråd og Selskabet for Oslo Byes Vel.
I neste sving i oppstiginga til skaret er det ei ny rad med bogasteller, Kråkskaret 2. Opp mot fjellveggen i vest er det restar etter mur og steinar i ein rektangulær firkant, ca 2 x 3 meter. For oss såg dette ut til å ha vore eit læger. Vi fann ikkje fleire fangstanlegg før vi kom opp i skaret, Kråkskaret 3. Der er det to dyregraver. Mellom gravene er det ledegjerde som strekker seg mellom gravene og ut til kvar side av desse. I tillegg er det bogasteller både i skaret og i skråninga vidare ned mot Kråkbotnen. Alle som går gjennom skaret har nok sett dei to gravene. Eg fekk først høyra om dei for 50 - 60 år sidan av John Nerdal. Seinare for eg fleire gonger i området og ein gong Gunnar lillebråten var med, såg vi at det var manneverk i Kråkskaret 1/2 men det var det ingen i bygda som kjente til. Eg anbefaler alle fjellfolk til å ta turen til Kråkskaret og sjå korleis folk i gammeltida skaffa seg føda. Eg er glad Paul var med, han har erfaring med registrering av kulturminne og er ein god turkammerat.
Hei! I en gjennomgang som ble gjort i forbindelse med avgrensningen av dette kirkestedet kom det ikke frem mye mer enn det som allerede står i teksten over her. Man har kommet frem til at kirken trolig stod nord for dagens kirke, og at den nye kirken trolig ble anlagt utenfor den gamle kirkegården. Det er ikke referert til noen funn i denne grundige kildegjennomgangen. Du kan kontakte Vitenskapsmuseet i Trondheim og spørre om de har noen funn de kan knytte til kirkestedet. Det er de arkeologiske universitetsmuseene som registrerer og oppbevarer funn, såkalte løse kulturminner. Nettside til NTNU Universitetsmuseet: http://www.ntnu.no/vitenskapsmuseet
Skrevet av
Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
Etter en biltur opp Storlidalen 17. august 20120 til bommen, tok vi syklene fatt videre oppover bakkene. Ved Tovatna ble sykkelene parkert og apostlenes hester tok over på stien langs Tovatna. Vel oppe på første brinken hvor vi hadde en kjempeutsikt med Kråkskaret foran, Virumdalen mot nord og Trollheimen bak oss tok vi lunch. Under lunchen observerte vi noen stener som sto på høykant, og det var flere av de. Vi skulle opp til Kråkskaret og det så ut som om stenene ledet oss samme veien. En sten her og en sten der. Av og til litt vanskelig å finne, men de var der. Kråkskaret lå som en S foran oss med en ekstra slyng på toppen. Vel oppe i første svingen på S'en så vi det vi var på jakt etter.
På tvers av ura ligger det en rekke med "bogasteller". De sperrer oppgangen/nedgangen fullstendig. Helt ute mot øst, mot et lite stup ligger det en litt annen formasjon. Den var bygget opp med store flate stener på siden og kan selvfølgelig være en fangstgrav. Nede i denne "grava" står det en annen stor flat sten på høykant, og den har et mennskelagd hull(ca 2 cm) midt på. Det kan se ut som om den har ligget på flasken oppå de andre, men at den i årenes løp har fallt ned. Hva kan dette være? Har dette vært en grav eller bare et gjemmested. Hvorfor hullet?
Etter å ha registrert dette fortsatte vi oppstigningen mot de neste mål. Men, det overlater jeg til Helge.
Hei! Her er både flere hus og hagen midlertidig fredet. Dette betyr at alle eventuelle inngrep må godkjennes. Ta kontakt med fylkeskommunen for nærmere opplysninger, og eventuell søknad om fritak fra fredningsbestemmelsene. Telefon: 51 51 68 70
firmapost@rogfk.no.
Skrevet av
Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
Pakkhuset er ikke slik som på bildet, De som leier har fjernet glassruten som vises på bildet og satt inn en stor port på siden som vises på bildet slik at de har ødelagt et vernet bygg. Hvem har gitt leietagerene lov til å vandalisere et bygg som er fredet, det gjelder både innvendig og utvendig.
Dette ble gjort for noen år siden,man har også fylt opp ved siden av rampen slik at de kan komme inn i pakkhuset ved siden av den opprinnelinge inngangen.
ang. Hen kirkested. Hvilken status hadde den gamle stavkirken som stod på Hen i Romsdalen? Var det en anekskirke eller en sognekirke? er noe bevart fra denne kirken? Hvilke arkeologiske funn er det etter denne kirken?
Hei Ove! Det er fullt samsvar med Askeladden. I Kulturminnesøk ser du ikke enkeltminnearten, men lokalitetsarten. Dersom noe er galt må dette korrigeres i Askeladden. Opplysningene i Kulturminnesøk overføres direkte derfra.
Skrevet av
Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
Det er ikke samsvar mellom kulturminnesøk og Askeladden når det gjelder kulturminnekategori for id 71000. Kulturminnet er innlandets eneste kjente nausttuft for langskip! Dette må endres.
Skrevet av
Ove Holseng, arkeolog Hedmark fylkeskommune
Hei! Hos oss er det godshuset i Jernbaneveien 6 som er registrert midlertidig fredet på denne lokaliteten. Ta kontakt med lokal kulturminnevernmyndighet, fylkeskommunen, for mer informasjon om eventuelt andre bygg også er vurdert fredet. Kontaktinfo: http://www.vaf.no/hoved.aspx?m=2
845&amid=26024
Skrevet av
Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
Jeg er grunneier av eiendommene 16/12 og 3/24 i Sandefjord kommune.Det er registrert 3 stk. gravminner på eiendommen.Jeg/vår familie har aldri blitt informert om at dette ble registrert.
Vi kan ikke se at dette er noen gravminner.På Milaåsen(86 m.o.h.) er det en steinhaug fra tidligere "sjerp".
Vennligst ta kontakt for mer informasjon og befaring.Tlf. 91553185
Gravrøysen ligger vakkert til på et nes ved fjorden. Utsikt rett vest og 110 grader til hver side. I dag er røysa omgitt av et boligfelt fra sekstitallet. Det er skader på røysa. Det kan skyldes tidligere uttak av stein til andre formål. Røysa ligger helt ved vegen og utbygger har måtte lage en innsnevring for ikke å skade den. Det er ingen skilt eller merking og det bør heller ikke være nødvendig.
Kirkegården ligger rett sør for den nye kirkegården på Høyland. Man krysser gang og sykkelveien og deretter bekken på en av broene. Du må forsere gjerdet uten å skade det. En lav gammel steinmur omkranser anlegget. Gravene er fortsatt tydelig merket. Store steiner ligger enten på bakken eller holdes oppe av to lavere tversgående steiner. Flere graver er datert tilbake til 1700 tallet. I dag beiter sauer på området så det kan være fornuftig å ha litt solide sko.
Hei! Her i Kulturminnesøk finner du det som er fredet etter Kulturminneloven, og foreløpig ikke alt som er verneverdig. Ta kontakt med lokal kulturminnevernmyndighet; Byantikvaren i Bergen, for å få hjelp! Her har du adressen til deres nettside med kontaktinfo: https://www.bergen.kommune.no/omkommunen/
avdelinger/byantikvaren/2025. De kan hjelpe deg med opplysninger om hvordan du skal forholde deg til verneverdige hus og fredet bygrunn! Lykke til!
Skrevet av
Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
1. Funnstedet er feilmarkert på kartet. Riktig plassering er oppe ved det andre funnstedet og ved enden av den gamle veistumpen på østsiden av hovedveien.
2. Årsak til flytting kan være flere
- at befolkningstyngden i bygda flyttet over på den andre siden av vannet. Selv om gårdene under Vikfjell har de beste vekstvilkårene.
- errodering av Fyresvann inn i sandavsetningen som kirken stod på. Den prosessen fortsetter den dag i dag og stedet der kirken trolig har ligget ligger helt på raskanten. Prosessen er ikke så rask idag etter at Fyresvann er tatt i bruk som magasin for el.produksjon og er i praksis nedtappet større deler av året
Jeg eier et hus i kroken v/Mariakirken. Jeg finner ikke noe i Databasen/registeret på min adresse. Kan dere hjelpe meg.Huset/ området jeg bor i er verneverdig,finnes det informasjon om hvordan vi som huseiere skal forholde oss til dette?
Inger Moe
Kroken 7
5033
Takk for din henvendelse. Det stemmer at horg/hov (et hedensk kultsted) ikke er påvist med sikkerhet i Vestfold. I Askeladden, som er den nasjonale databasen for fredete kulturminner og kulturmiljø, er ingen kulturminner registrert som det. På informasjonstavlen på dette gravfeltet står det at steinlegningen muligens har vært et horg. Dens funksjon er ikke enkel å fastslå med sikkerhet. Stedet er forresten som du sier vel verdt et besøk.
Skrevet av
Ann Kathrin Jantsch v/Vestfold fylkeskommune
Takk for god beskrivelse av stedet! Vi har også korrigert navnet til Nordre Skytten nå, denne endringen overføres til Kulturminnesøk i natt og blir synlig i morgen. Takk for din hjelp!
Skrevet av
Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
Skytten (eller Nordre Skytten - ikke Nedre) var tidligere husmannsplass under Losby. Første kjente husmann var Hans Larsen, ca 1700. Enkel servering til turfolket på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Søstrene Ruth og Selma Halvorsen, som senere i en årrekke var vertskap på markastua Rustadsaga (Saghøy), bodde på Skytten i sine tidlige barneår. Skihytta "Vågheim" ble bygget ved Skytten i 1916. Alle hus ble revet i 1951 pga drikkevansrestriksjonene ved Elvåga. Nå bare ruiner igjen. (Kilde: "Østmarka fra A til Å")
Gravrøysa på ballsneset er beskrevet av Gerhardt Schøning allerede i 1774. Den er delvis rasert for så å bli restaurert igjen på grunn av hyttebygging.
Tallet på graver var høsten 2006 på ca 200. I tillegg til rundhauger og langhauger er også en skipsformet, noen røyser samt 3 stjernformede graver. Området er skiltet av fylkeskommunen.
Gravfeltet på Flatvad er ganske utjevnet mange steder og vanskelig å se. Det vises best sett fra sør mot nord. Området er ryddet for skog og brukes som beite.
Gravfeltet på Holskeidet har i dag omtrent 10 bevarte gravminner. Den største røysa er godt synlig i skråningen ned mot veien.
Opprinnelig har gravfeltet vært større, men elva har gravd bort en god del. Området er i tillegg dyrket opp slik at gravene som finnes i dag nærmest danner en halvsirkel rundt åkeren i øst. Det er en rasteplass på andre sida av veien bare ca 100 meter mot øst man kan stoppe på for å gå bort til gravene.
Riksantikvaren beklager at fredningssaken har tatt lengre tid enn antatt. Vi arbeider med fredningen for Larsgard søre, og jobber for at den vil kunne vedtas om ikke lenge.
Det er kjempespennende! Vi vil selvfølgelig bidra med det vi kan, men det er dessverre slik at vi ikke har bilde av alle kulturminnene, og spesielt ikke alle funnstedene. Vi har derimot skriftlig informasjon om funnstedene. Send gjerne en liste over lokid-er du lurer på så kan jeg være behjelpelig med tekstlig informasjon, og publisere det her på Kulturminnesøk.
Ellers er det viktig å vite at funnene oppbevares ved Universitetsmuseene, de har også lagt ut sine oversikter på nett: http://www.unimus.no/arkeologi/. Unimus kan ha bilder av selve funnene, mens Riksantikvaren typisk vil ha av stedet de ble funnet. Vi har på mange funnsteder referansen til funnet i Universitetsmuseenes baser slik at de skal kunne kobles sammen.
Skrevet av
Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
Hei! Svært mange Funnsted beskriver ikke hva som er funnet. Jeg tenkte å kunne skrive for lokalavisa om noen av de funnene som er gjort. Er det mulighet å få bilder og informasjon om funnet fra dere i hvert enkelt tilfelle?
Alt i orden med mas! Takk for at du sier ifra om at ting ikke fungerer. Jeg ser problemet - det kan virke som om overføringen fra Askeladden til Kulturminnesøk ikke har gått bra med den nevnte lokaliteten. Den har lokid 139279, så det er ikke manglende lokid som er problemet, men at hele lokaliteten ikke har fått opprettet en artikkel i Kulturminnesøk. Jeg har kontakt med leverandørene våre for å få løst problemet (overført denne lokaliteten), og gir beskjed igjen når det er i orden!
Skrevet av
Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
"Steinlegningen" som det referes til her, er et steinlagt horg/hov (infotavle på stedet)- strekker seg titalsmeter i lengderetning. De to omtalte bautene markerer bredden. Samtidig mener jeg å ha lest at horg/hov ikke er påvist i Vestfold? Mange av haugene er idag godt synlig, stedet er verdt et besøk...
Funnen av arkeolog Jan Adriansen. Sjølve Skålgropsteinen ligg oppå ein stor flat stein med heller under (Veheldren). Det ser ut som at steinen truleg har hatt fleire groper tidlegare men som er nedslitne. Seinare er det funne ein ca 45 cm lang fallos ved sida av steinen med skålgroper. Den er innlevert og er no i Bergen. Fin utsiktsplass.
Hei igjen. Nå maser jeg fryktelig. Når du har fremme denne lokasjonen så vil du i SV ha Sando gård. Hvis du isteden går mot NV vil du se en R på andre siden av Hatter. Den har ikke fått noen Lok id. Har prøvd å legge inn litt info om den, men det går ikke. Det samme gjelder flere andre hulveilokaliteter i samme området. Er grunnen til at informasjon ikke mottaes at lokaliteten ikke har noen Lok id ???
Da takker jeg så meget for svaret. Tar det opp med Jan Lindh/Christer Tonning i VFK. GPSen har jo en mulighet for UTM. Hvis dette er løsningen på problemet med ekstraarbeid så er det jo bra. Men jeg er ikke så skarp i dette, så jeg får høre meg for først.
Det offisielle systemet som benyttes i offentlige geodatabaser i Norge er Euref89 WGS84 UTM, inndelt i soner. Vanligst er sone 32 og 33. Askeladden bruker utm33 som lagringsformat, det gjør også kartverkets karttjenester. Det går fint an å registrere i UTM med GPS, men da må den stilles inn på det. Dersom data oversendes i lengde/breddegrad, må de konverteres, og nei, det finnes ikke, og er ikke tenkt, å bruke dette i Askeladden. Da må data konverteres manuelt før innlegging. Det finnes selvsagt hjelpemidler å bruke, ingen sitter og regner dette ut for hånd, men automatisert innlasting er det ikke tenkt å legge opp til.
Skrevet av
Evy Berg, redaksjonen for Kulturminnesøk
Prøvde å sende(Gikk ikke. Kommer det av at den ikke har Lok id?) denne komentaren i forbindelse med en hulvei rett vest for denne, på andre siden av Hatterås:
Hatterås i Sande. Ingen Lok id, men et spørsmål rundt registreringen av denne hulveien og flere andre.
Vi har vært to stykker som med GPS har registrert en del hulveier i Sande, og da spesielt i Sando-området tvers over Sandebukta fra Angers Kleiv. Denne hulveien er noe av det vi har registrert. Våre data plukket ut fra en GPS har vi så sendt til Vestfold fylkeskommune via Map Source for registrering.
At det kan ta tid å komme gjennom arbeidslister med mange registreringer får vi bare godta. Men er det virkelig slik at de dataene vi sender inn må konverteres manuellt til et annet system i Askeladden før de kan brukes. Masse unødvendig ekstraarbeide må jo dette bli? Finnes det ikke pr. i dag, i Norge, systemer som kan konvertere disse dataene automatisk?
Det blir nesten så man kvier seg for å sende inn informasjon når man ser ekstra-arbeidet som må til!
Hjertelig takk for innspill! Teksten ble skrevet før oppdateringen om at denne steinformasjonen var menneskeskapt kom i oktober 2009. Veldig bra å få det korrigert her også.
Skrevet av
Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
Hei! Kommentarene havner både på siden knyttet til hvert enkelt kulturminne (funn i kartet), og i arkivet over alle kommentarene. Spennende opplysninger du kommer med! Kulturminnene blir nok registrert av fylkeskommunen om du har meldt i fra om dem. Vi har ikke noe registrert ad navnet Hjelmby her hos oss, kanskje et lokalt historielag kunne ha noe på det? Sagnene pirrer i hvert fall nysgjerrigheten!
Skrevet av
Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
Hvor gikk så rideveien videre nordover fra bunnen av Angers Kleiv?
Hvis vi tenker oss vanstanden ca 5 meter høyere enn i dag så var det ikke mulig å ta seg frem langs stranden. Og hva finner vi nesten nede ved jernbanelinjen? Jo, her går det en "vei" opp i åsen igjen fra ca 20 moh. Den er stedvis oppbygd på en primitiv måte. Men det er en vei som tar seg oppover i åsen nordover og som man forstår etterhvert som man går der, at den ikke ville vært bygd hvis det hadde vært mulig å ta seg frem langs stranden. Veien kan ikke følges lenger enn til hyttefeltet ved Øgarden.
Hvor gammel er så denne veien? Høyden over havet på rundt 5 meter som utgangspunkt vil vel da gi at den gikk ut av bruk rundt år 1000?
Da kongen etter en tur i 1733, i 1745 ga ordre om utbedring av rideveien i Angers kleiv var denne delen av veien forlengst gått ut av bruk.
Heldigvis ligger denne veien nå beskyttet i et naturvernområde inntil den kan sjekkes av kompetent personell.
Den nye jernbanetunnelen vil gå like under føttene våre nå vi går på denne veien.
Se også "botnehistorielag.no".
Vi kan vel ikke se bort fra at disse hulveiene har en forbindelse med hulveier på andre siden av Sandebukta. Det vil si hulveiene som ikke har fått noen Lok id enda, men som ligger i området rundt Lok id 108692 ved gårdene Sando og Gyltesø i Sande. Dybden/størrelsen på flere av disse må jo tyde på mye større trafikk enn det en enkelt gård kunne føre til. Kanskje en "hovedvei" fra Botneplatået over Sandebukta og nordover. Sentralt der hvor veien ut av Angers kleiv og sydover kommer ut på platået ligger gården Gudum/Gudheim. Kan det bety noe? Her er ikke noe fredet. Her graves det nå for veiutbyggelse og vannledninger. Min personlige mening er at hvis dette hadde skjedd i Tønsbergområdet så hadde det nok ligget en arkeolog foran gravemaskinen i et område med dette navnet.
Ja, vi er veldig enige i at det er mykje som ennå mangler av innhald på Kulturminnesøk. Men vi jobber med det jamt. Innhaldet er overført frå Kulturminnebasen Askeladden, og er det ingenting der, så "smittar" det over på Kulturminnesøk. Får vi innspel om manglande innhald/ feil opplysningar osv. så legg vi det inn på det enkelte kulturminne - difor er all kommunikasjon med de som brukarar av Kulturminnesøk "gull" for oss. Vi jobber både med tekstinnhald og kartinformasjon og håper som deg, at det skal bli ennå bedre sjølv om det vil ta tid før alle er nøgde.
Beste helding frå
Skrevet av
Anne Røsvik, redaksjonen for Kulturminnesøk
Dampskipet Flint var en lastbåt som forliste 1. september 1928 i Rystraumen sør for Tromsø. Skipet var på reise fra Kirkenes til Rotterdam med en last av malm da hun forliste. Vraket ligger ved Ryøya på 15 - 35 meter dyp og området der skipet ligger er meget strømkraftig. Mer informasjon finnes i denne digitale fortellingen: http://www.digitaltfortalt.no/show_single.aspx?art_id=116183&fylke_nr=1900
Det er en missforståelse å benevne kulturminnet som en naturformasjon. Ved kontroll i 2009 kunne man konstatere at formasjonene neppe er naturens tilfeldigheter, men at steinstrengene er menneskeskapte, og at de skal tolkes som sporene etter en labyrint.
Skrevet av
Jan Lindh, arkeolog Vestfold fylkeskommune
Er dette gravhaugen som ble registrert i 76 av Sønsterud, på Løvald, Nordre(gnr. 35) hvor det avsluttes med at: Gravhaugen bærer ikke spor etter plyndring. ?
Nedenstående kommentar gjelder registrert kulturminne på Hjelmby/Østerøya/Sandefjord. Trodde kommentaren ble knyttet til funn på kartet ? Forøvrig finnes spektakulære røyser, bl.a. stjerneformet i samme område, tydelige gravplasser fra bronsjealder/folkevandringstid. Meldt fra til "øvrigheta". Noen som har noen kommentarer til navnet "Hjelmby"? Gamle sagn i området sier det sto hodeskaller på staurer rundt gården som advarsel...
Bruddstykker av et tveegget sverd og et økseblad fra yngre jernalder.Funnet ved grustak i en sandhaug. Gave fra Kristen Pedersen Hjelmby ved student S. Sørensen. 5837 - 5838 (Oldsaksamlingen UiO)
Kavlebrua i Botne i Holmestrand krysser Langemyr i sydenden. Den er undersøkt av Ole Risbøl og Tom Skarre sommeren 1997. En av kavlene er datert til ca 1430. De ligger i dag et godt stykke under torva og har en lengde rundt 120cm. Kavlebrua er omtalt i årbok for Norsk Veimuseum 1998 s-48 og i Botnar for 2008 utgitt av Botne Historielag. Arkeologene har en hypotese om at veien kun er av lokal betydning. Historielaget mener at veien kan ha vært en del av et større system vestover og inn i landet via Tørklep mot Fon og videre fra området rundt Botne kirke. Botne kirke ligger jo på veien sydover fra Angers Kleiv som har ridevei datert til minst 1400 pga funn. Angerskleiv har også flere hulveisystemer som er enda eldre og som sansynligvis kan settes i sammenheng med hulveier på andre siden av Sandebukta(Sando-området). Grunnen til at vi tror dette er altså funn av deler av andre veier i området og restene etter en trebru over samme elva som er sentral i slaget på Re. Dog en del lenger nord enn slagstedet. Som nevnt, mer utførlig i ovennevnte publikasjoner. Stedet er ikke merket.
Nei, dette var skikkelig dårlig. Dette er en steinsirkel, men det står ingenting om det, bare at det er et "gravfelt". Det ligger 2 steinsirkler her nokså tett inntil hverandre. Her finnes ingen informasjon om det.
Kartet er forøvrig knøttlite og svært lite brukervennlig. Kombinert med null informasjon (i forhold til Arkeoland), så er nettsiden bortimot ubrukelig. Den eneste fordelen er at lokalitetene er nokså presist plassert, så man slipper å bruke kart og kompass som man må med Arkeoland.
Beklager den sure kommentaren, men jeg er ganske skuffet over dette.
Hei dere! Takk for spørsmål og gode svar. Har publisert infoen vi har registrert på denne lokaliteten nå. Også her er det gjort spennende funn av pilspisser! Broa er det i dag vanskelig å finne restene etter, en kan kun finne en del steiner etter selve brofundamentet.
Skrevet av
Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
Følgende utdrag er sakset fra:
http://www.of.fylkesbibl.no/kulturminner/spydeberg.html
"Hylligrava er et enestående ca. 4000 år gammelt fortidsminne. Selve gravkista er bygget av svært flate og store steinheller stilt på kant. Over hele kista har det vært bygget et tak av en kjempestor og flere mindre heller som ble dekket av en liten og lav haug med jord.
Den store hellekista på Hylli er verdens nordligste utløper av en gravskikk som var påvirket av megalittkulturen. Den tids avanserte jordbrukskultur i ynge steinalder hadde lignende miljøer i Spania, på de britiske øyer og i Frankrike.
Hylligrava i Spydeberg utgjør et ytterpunkt av en atlantisk kultursammenheng."
Samme tekst er også brukt 11.07 2007 på:
http://ostfold.kulturnett.no/default.aspx?itemID=3632
En bro i høymiddelalderen var nok en enkel klopp. Selv om bekken ikke er særlig stor, var dette en viktig ferdselåre. Den dype hulveien videre mot Sylling kirke er et sterkt uttrykk for dette, og det kan også forklare hvorfor en "investerte" i en klopp. Det er nok lite sannsynlig å finne tydelige rester etter broa. Det finnes en ansamling eller rekke av stein på tvers av bekken (se bildet), hvor den gamle ferdselåra gikk ned til elva fra jordene ved Hørte, men det er usikkert når denne gikk ut av bruk. Brostedet kan likevel være gammelt. Hørte bro er uansett en viktig tradisjonslokalitet, knyttet til slaget som omtales av Snorre. Stedet er godt egnet for et bakholdsangrep, slik bildene viser. I Vestfold gjennomføres nå et arkeologisk prosjekt knyttet til et samtidig slagsted (Slagene på Re), hvor det er påvist en rekke pilspisser og annet fra slaget.
Feil tekst til feil sted. Sukkerhusbryggen var bryggen til sukkerhuset som var på Engen 1750. Sukkerhuset hadde monopol på sukkerraffineri i Bergen. Sukkerhusbryggen var en mindre trebrygge tilknyttet bedriften. Den ble overtatt av havnevesentet havneveset i 1864. Kaianlegget ble laget i stein i 1889. Var ilandstigningssted for passasjerer fra den tidens turistskip. I dag nytt kaianlegg for hurtigruten og Askøyfergen.
Skrevet av
Jonatan Krzywinski, Byantikvaren i Bergen
Hei, jeg vil gjerne si at det ikke heter Grøtmål, men Grotmål. samt at den gangen denne "gravrøysa" ble registrert, så registerte de en hver haug med stein de fant. så denne røysa er ganske enkelt en haug med stein som er samlet fra det omkring liggende jordet. det har aldri blitt gjort skikelige undersøkelser om dette er en virkelig grav, og vi som bor der er ganske sikre på at det ikke er det.
Hei Jarle!
I følgje våre register skal det vere restar av 3 steinbuer her, men i di skidring høyres det ikkje ut som her er bygningsrestar. Kanskje snakkar ein her om ulike ting. Har du ei nærare skildring av kulturminnet?
Grunnen til at det er lagt inn som fangstlokalitet er nok at ein har gått ut frå at desse har vore nytta som overnattingsplassar i samband med jakt og fangst. Kanskje kan dei ha hatt andre funksjonar. Ligg de til dømes nær gamle ferdsleårar?
Skrevet av
Trond Eilev Linge, Møre og Romsdal fk. Kulturavd
Stabburet - som ble satt opp på prestegården i 1780 (og tatt ned i 1960) - ble satt opp igjen våren 2010. Det er en rekke fotografier og artikler om bl.a. dette, på Prestegårdslånas nettside.
Hei,
Var på tur i dette området i dag men la ikke merke til noen kulturminner bortsett fra restene av ei mølle eller sag. Kan du gi noe mer informasjon om denne lokaliteten?
Ang Lokid: 121423.
Matrikkel nr 16. Gården ble kallt Nyrerødgården og ble sansynligvis bygget etter 1700. Den var nærmeste nabo til kirken som ble bygget i 1674. Nevnes i manntall for 1762. Gården bestod opprinnelig av en tømmerkasse som kan sees på bildet jeg også sender inn. I 1765 beskrives den slik: "vel indredet dagligstue, storstue, kjøkken, kammer, krambod, pakbod, bryggerhus med to indredede kammere, vedskur; takst 700 rdl."
Gården eksisterer ikke lenger. Den ble revet på 60-tallet da den var falleferdig. Dårlig vedlikehold.
Hei! Ja, dette er tufter etter en seter. Det er Tor Bjørvik som har vært informant på denne lokaliteten, i 2009. Den var del av prosjektet Seterbruket i Vestfold, hvor lokale informanter som Tor Bjørvik og Hans Torbjørn Grov kartfestet et stort antall seterbruk i Vestfold og samlet inn informasjon om dem. Les mer på Kulturarv Vestfolds nettsider: http://kulturarvvestfold.no/Artikkel/Prosjekter/Seterbruket-i-Vestfold/10001115.php.
Skrevet av
Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
Hei Victoria! Informasjonen er på plass nå. Vi legger ut dette manuelt, det tar litt tid å få på plass tekst på 115 000 kulturminner da. Vi håper å få til en bedre løsning på dette snart!
Skrevet av
Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
Børsbygningen er vedtaksfredet etter Bygningsfredningloven av 1920. Vernedato: 23.04.1927. Tinglyst: 28.05.1927.
"Dersom det i fredningsvedtaket ikke er gitt nærmere regler om fredningens innhold, må ingen rive, flytte, påbygge, endre, forandre materialer eller farger eller foreta andre endringer som går lenger enn vanlig vedlikehold. Tiltak ut over dette krever tillatelse av vedkommende myndighet etter § 15 a. Dette omfatter også fast inventar" heter det i Kulturminnelovens kapittel V om Fredning ved enkeltvedtak: http://www.lovdata.no/all/hl-19780609-050.html.
I vår registrering er teglstein angitt å være hovedmateriale. Dersom du er interessert i detaljer rundt arkitekturen, tegninger/plansjer etc, er nok dette mulig å finne. Da bør du starte med å ta kontakt med ditt bibliotek og finne ut hva som finnes av slik litteratur tilgjengelig gjennom for eksempel fjernlån.
Skrevet av
Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
Gullhaugstulen. Lokid 137882.
Hvilken informasjon ligger bak denne lokasjonen. Hvem er informant osv. I følge O-kart for området ligger det en ruin der. Finner noe som kan være en side av en grunnmur, men ikke mer. Helt gjengrodd og overgrodd. I følge bygdeboken har det eksistert en slik seter i Botnemarka.
M/S Øygard er vernet gjennom kulturminneloven § 14 om skipsfunn siden den er eldre en 100 år (regnes fra byggeår). Den er således å regne som et kulturminne. Dette endrer imidlertid ikke eierforholdet (Sula dykkerklubb), men setter en del begrensninger for hva eier (eller andre) har lov til å gjøre med båten. Båten er jo et kjent dykkemål, og det er positivt at dykkere kan dykke på dette vraket. Dette er heller ikke noe problem i forhold til definisjonen som kulturminne. Desverre er ikke båten merket som et kulturminne under vann, selv om dette nå er gjort enkelte andre steder i landet. Det endrer imidlertid ikke kulturminnelovens bestemmelser. Men uansett: dykk i vei, det er bare positivt at folk kan oppleve kulturminner på en måte de synes er morsom! En viktig grunn til å ta vare på kulturminner er blant annet opplevelsesverdien folk kan ha ved å besøke det!
Skrevet av
Jostein Gundersen, rådgiver Riksantikvaren
Eierforholdene var vel klare når den blei dratt ut på dypet, så jeg synes at her beveger man seg i grenseland for hva som er kulturminne.
Det foregår også utstrakt dykkevirksomhet på båten og noen sikringsone eller merking av båten finnes heller ikke.
Hei! Når det gjelder skipsvrak er det 100 år eller eldre som er grensen for å bli automatisk fredet. Dette etter paragraf 14 i Kulturminneloven. M/S Øygar ble bygget i 1908, og har derfor fått statusen automatisk fredet etter Kulturminneloven.
Skrevet av
Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
Øygard blei senket ca 1980, og var vel ikke noe gammel.I lov om automatisk fredet kulturminne paragraf 4 står det:
OLTID OG MIDDELALDER FRA 1537 TIL 1649.
Her tror jeg det har gått litt fort når det gjelder kulturminner.
Denne klasisfiseringen er ikke korrekt. Dette er lave husmurer fra to langhus, antagelig fra eldre jernalder. Hvert av husene er ca 7 m lange og ligger etter hverandre på toppen av en svak skråning opp fra riksveien. Området er brukt til beite og husmurene er godt synlige da steiner stikker fram enkelte steder og en moseart trives spesielt godt på steinene slik at man tydelig kan se omrisset av to avlange rektangler.
Dette gravfeltet består av små lave røyser. Sannsynligvis fra tidlig i eldre jernalder. Ca 15 røyser. Gravfeltet blir brukt beite og gravene kan godt sees tross at de er delvis overgrodd av gress og mose. De fleste har plyndringsgrop i midten.
Dette gravfeltet finnes ingen spor av igjen lengre, mesteparten må være fjernet av sanduttaket like ved. En øks fra vikingtiden kom fram under utgravinger på 1800-tallet.
Dette er gravfeltet på Romfohjellen. Mesteparten av dette store gravfeltet ble dyrket bort i løpet av første halvdel av 1800-tallet. En enorm mengde våpen, redskaper, perler og annet gravgods kom fram under duyrkingen, blant annet et forgyllt irsk bronsebeslag. De fleste av funnene ble kastet eller solgt, men en hel del endte også opp hos Oldsakssamlingen. Bendixen hadde utgraving på noen av de siste gravene på Hjellen, også med en rekke funn, bla annet en pilspiss fra steinalderen. Kun 5-6 lave hauger er igjen ytterst ute på hjellen. Erosjon har fjernet en del siden 1800-tallet slik at gravfeltet er delt i to av en ganske stor bekkedal.
Gravfeltet på Ner-Nisja ble utgravd av Kari Støren-Bins etter buldosergraving fra grunneieren. Under en av haugene ble det funnet ardspor etter dyrking sannynligvis fra eldre jernalder. gravene anslås å være fra vikingtid. Kun 3-4 er igjen av ca 15-20 som en gang har vært her, resten er utgravd eller vekkgravd. Disse vises som lave runde "smultringer" ute ved kanten av hjellen ned mot elva. Området var pr 2010 overvokst med småskog
Hotellet er et læger, eller et Hårbår som gamle sunndalinger også brukte å si. Det er ikke en fangstanlegg. Hotellet heter det fordi det er såpass stort og fint rom inni der.
Hei! Det er fylkeskommunen som eventuelt kan registrere dette funnstedet i kulturminnedatabasen. Har du vært i kontakt med dem om saken? Ellers tusen takk for god og detaljert informasjon - igjen!
Skrevet av
Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
Bygningen er oppført i massiv teglmur forblendet med maskintegl og naturstein. Den står på en betongflåte med stålpæler til fjell. Bjelkelagene er betonghvelv, takkonstruksjonenen er av stål. Dersom du ønsker mer detaljert info om konstruksjonen er mye materiale om Nationaltheatrets byggefase tilgjengelig via bibliotek.
Bygningen er fredet etter Kulturminneloven, for å ivareta eksteriøret og interiøret i Norges best bevarte teaterbygning fra 1800-tallet. Endringer må avgjøres i hvert enkelt tilfelle. Fredningen "skal ikke være til hinder for en fortsatt utvikling og funksjonell drift av teatret" heter det i fredningsdokumentet.
Skrevet av
Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
Angers Kleiv(kongeveien). Tilrettelagt: ukjent.
Angers Kleiv blir pr idag ned til krysset ved vannbassenget holdt oppe av Botne Historielag. Det er skiltet fra Hvittingfossveien og inn mot Kleivanområdet. Gode sko er nødvendig. Nedgangen i selve kleiva fra syd er merket med skilt på en stein og er i starten litt kronglete, særlig etter regn. Etter ca 200m. vier den seg ut og er lett å gå. Stedvis opp mot 5 m. bred. Ved vanntårnet er det slutt på den farbare delen og man kan ta seg ned skogsbilveien til nedre del av hulveiene hvor det igjen er satt opp infoskilt. Hulveiene kan så følges oppover til de kommer inn på kongeveien ca 200 m. fra toppen og man er oppe der man startet. Hulveiene ligger paralellt med kleiva og på det meste ca 150 m. mot øst. Angers Kleiv er også merket som kyststi ned til vanntårnet. Kyststien går her over på skogsbilveien for så etter noen 100 meter å ta av nordover. IKKE FØLG MERKINGEN KYSTSTI FRA NEDKANTEN AV VANNTÅRNET OG NORDOVER. DEN ER MEGET RASFARLIG.
Nedre halvdel av kleiva er delvis gjenngrodd, men man kan med forsiktighet ta seg frem der. Se også Botne Historielags hjemmeside: botnehistorielag.no for mere info.
Hei Stian Dunvold! Dette kan jeg dessverre ikke hjelpe deg med. Se teksten over for informasjonen vi hos Riksantikvaren har om denne lokaliteten. Ta kontakt med Kulturarvetaten i Troms fylkeskommune (http://www.tromsfylke.no/) for å få svar på dette!
Skrevet av
Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
Hei! Jeg finner ingen opplysninger hos Riksantikvaren om at verken store eller lille Grindøya er fredet etter Kulturminneloven. Men, det kan se ut som om området er lagt under vern av Direktoratet for Naturforvaltning etter naturmangfoldloven, se http://www.miljostatus.no/interaktive-kart/, og velg Tema: Naturområder. Du kan ta kontakt med Direktoratet for Naturforvaltning, http://www.dirnat.no/, for å få vite mer om dette vernet.
Skrevet av
Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
Hei! Lokaliteten ble registrert av Kulturhistorisk museum i Oslo i 1972, dokumentasjonen er fra en befaring foretatt da. Ta kontakt med museet (http://www.khm.uio.no/) for å få vite nøyaktig hvordan de daterte kulturminnet.
Skrevet av
Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
Hei! Dokumentasjonen kommer fra en befaring gjort av Kulturhistorisk museum i Oslo, skrevet i 1970. Det er de som har registrert lokaliteten. Du kan ta kontakt med dem for å høre om de har mer nøyaktige opplysninger om dateringsmetoden: http://www.khm.uio.no/
Skrevet av
Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
Ang. : Tilrettelagt: Ukjent.
Ved veikrysset ved Stubbsrød har Botne Historielag satt opp et "kringleskilt". Herfra går det en skogsbilvei innover, nordover. (sydover fra samme krysset finner vi restene av den gamle kongeveien mellom Revå i Sande og Skjerven i Lardal. Kart hengt ut.) Ved enden av veien nordover tar en nyryddet( i forbindelse med kulturminnedagen) gammel sti av mot øst og opp mot første muren. Her er det også fjernet en del vegetasjon slik at muren kommer bedre frem. Stien fortsetter videre oppover, men foreløbig er det ikke ryddet rundt de andre murene. Fin utsikt mot Hillestadbygda i øst. Fra toppen er det kjempefin utsikt innover mot Hof med Skibergfjell i bakgrunnen. Den nordre muren er helt rast ned.
De 2 merkene bak i skogen ved livegen er merket med en sirkel og 4 små sirkler inni, hva betyr det? hva slags område er dette?`
Den ene av de sirklene har et ligger inni en mørk sirkel, hva betyr det?
Hei! Kulturutvalget i Troms fylkeskommune vedtok i 2002 at dette huset skulle vurderes fredet. Denne saken pågår fortsatt. Det var ønskelig med en fredning fordi bygningen er unik i det at den ble oppført som et "eksperimenthus" for kjellerløse boliger og med halvåpen planløsning for å bedre kvinnens arbeidsforhold i hjemmet ut fra endringer i familielivet og dets krav. Huset ble tegnet og oppført i 1952 av Norges første kvinnelige arkitekt, Kirsten Sand, og er i den sammenheng også historisk interessant. Hun bodde der selv og huset er et forholdsvis intakt 50-tallshus med den tids materialbruk, farger og konstruksjoner. Dette ønsker fylkeskommunen å bevare.
Skrevet av
Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
Det stemmer at dette anlegget i dag er en del av Tana museum. Det har det vært siden kommunen kjøpte det på 1980-tallet. Før den tid var det gjestestue/fjellstue med overnatting og servering. Polmakmoen gjestegård er et nyere overnattingssted som fører disse tradisjonene videre, men det er ikke fredet.
Hei!
Eg går ut ifrå at ein her talar om Auduns borg på Hegraneset i Ålhus? Informasjonen ovanfor var noko generell. Eller er det snakk om eit anna anlegg?
Beste helsing
Haakon Aase
Hei! Takk for innspill, det er viktig at manglende kulturminner etterlyses. Det er ingen kulturminner registrert på gnr/bnr eller navnene du nevner i den nasjonale kulturminnedatabasen Askeladden, som er grunnlaget for Kulturminnesøk. Det er lokal kulturminneforvaltning som registrerer kulturminnene i sitt område. Ta kontakt med fylkeskommunen for å melde fra om manglende kulturminner, og for å få svar på hvorfor disse ikke er registrert. Det kan også være at kulturminnene er under lokalt vern, men ikke nasjonalt. Les mer under "Om Kulturminnesøk" og "Noe som mangler?". Der finnes også kontaktinfo til fylkeskommunen.
Skrevet av
Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
Hei! Ja, røysa ligger/lå midt i boligfeltet, og det er dessverre usikkert om noe av den er bevart i dag. Den ble gravd ut i 1910, uten at det ble gjort noen funn i den.
Skrevet av
Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
Bygget av prisemester og senere kaperskipper Tønnes Tønnesen. Antatt 1810. Empireinspirert belisting/rosetter med smårutede vinduer/5 rutet i 1.etg. og 4 i 2.etg. Rikt dekorert hoveddør.
Hei!
Iflg. fredningsdokumentet omfattes ikke fredningen av garasjen. Ta for sikkerhets skyld kontakt med Akershus fylkeskommune som har avsvaret for kulturminnene i fylket på kontaktinfo:
Avdeling for regional utvikling, Schweigaards gt. 4, 0185 Oslo
Telefon: 22055000. Telefaks: 22055699
E-post: postmottak@akershus-fk.no
Vennlig hilsen
Skrevet av
Anne Røsvik, Redaksjonen for Kulturminnesøk
Hei Ragnar Larsen!
Det er kulturminneforvaltningen i Vestfold fylkeskommune som har ansvar for de nødvendige forundersøkelser/ arkeologiske utgravninger i forbindelse med utbygging i området.
Kontaktinformasjon:
Vestfold fylkeskommune
Virksomhet for kulturarv
Svend Foyns gt. 9, 3126 Tønsberg
Telefon: 33344000 Telefaks: 33315905
E-post: firmapost@vfk.no
Det er fint at dere som bor i lokalmiljøet også passer på!
Skrevet av
Anne Røsvik, Redaksjonen for Kulturminnesøk
Det er nå lansert planer for utbygging av Eikskogen til boligformål. Det er nå funnet ca 10 gravhauger i området samt noen udefinerte, usikre kulturspor. Håper vi i lokalmiljøet kan være sikre på at myndighetene går inn å foretar en grundig undersøkelse av dette området. Spesielt må det også sies å være p.g.a. sin nære beløiggenhet til Borrehaugene
Jeg skulle gjerne vite hva som er fredet. På denne side står det "Gårdstun". betyr det at hele gårdsanlegget , med hovedbygning, sidebygninger og tun, er fredet ?
Kalkovnen ble oppført i forbindelse med bygging og restaurering av Værnes kirke i begynnelsen av 1100-tallet. Sporstoffanalyse viser at Kalken ble hentet i Flora. Utgravingen av kalkovnen var et samarbeidsprosjekt mellom arkeologisk avdeling ved Vitenskapsmuseet i Trondheim og Stjørdal historielag. Historielaget oppførte et provisorisk overbygg over ovnen for snart 15 år siden, og siden har det ikke skjedd noe mere med det unike funnet.
Skrevet av
Kjell Erik Pettersson leder av Stjørdal historielag
Bildet er av en bygning som er flyttet til Sverresborg. Hovedbygningen er den eneste gjenstående på Bak(k)aunet Gård. Norsk Kulturminnefond og Fylkesantikvaren i Sør-Trøndelag har 2010 gitt omfattende støtte til å bringe bygningen tilbake mot normalt vedlikeholdsnivå.
Hei, vi har ikke glemt denne saken selv om det er lenge siden du påpekte feilen. Vi venter på svar fra fylkeskommunen angående korrekt plassering for kirka, de kan undersøke dette best.
Skrevet av
Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
Hei og takk for din henvendelse. I sommer har kulturvernavdelingen vært og registrert kulturminner på Tranøya, herunder de gravhaugene du nevner. Senere i høst vil de bli lagt inn i kulturminnedatabasen Askeladden.
Skrevet av
Harald G. Johnsen, arkeolog i kulturetaten
Er det kart av Stavholen fra då den blei vernet.Kor gammelt er det elste kartet de har? ER det muleg å få ein kopi av kartet? Rogaland Sandnes Lokid:54385.
Skrevet av
Levi Hole Heigreveien 333 4312 Sandnes.
Nes kirke er en langkirke fra 1180 i Sauherad kommune, Telemark fylke.
Byggverket er i stein og har 170 plasser. Nes kirke ligger fint til på Nesodden. Fra kirkebakken er det utsikt over Norsjø, bygden og fjellene omkring. Lifjell i nordvest. Skåråfjell i nord, Haukvikfjellet i øst og Breisås i sør-vest.
I nærheten av kirken lå den gamle gården Nes, som var «kongens gard oppe på Grenland.»
Et gammelt sagn forteller at kirken først var tenkt bygget på Kyrkjehaug litt lenger nord. Stein og tømmer var alt kjørt frem, men natta før arbeidet skulle starte, var byggematerialene på en merkeleg måte flyttet ut til Neshaugen der kirken nå ligger. Ingen våget å endre på dette.
Kirken er viet til apostlane Peter og Paulus. Vigslingsdagen (kyrmesse) var 14. september, men året kjenner vi ikke nøyaktig.
Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Nes_kirke_(Sauherad)
Hei! Det er bilde av stasjonsbygningen her. Hold musepekeren over det minste bildet til høyre under hovedbildet, klikk på pilen du får opp og bla deg frem til det siste bildet. Det er hovedbygningen. Du kan også åpne store utgaver av bildene ved å klikke på det store bildet øverst, da kan du bla deg igjennom alle bildene i stor utgave.
Skrevet av
Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
Den opprinnelige kartfestinga viste til nye Orre kyrkje, ei steinkyrkje oppført i 1950. Den har imidlertid ingen vernestatus. Vi har no flytta kartmarkeringa til rett plass. Kartet viser også avgrensinga av den freda middelalderkyrkjegarden.
Hei
Her er ein nettutstilling der eg har lagt ut nokre bilete av kyrkja.
Helsing Arne Høyland
http://www.miljolare.no/data/ut/vann/kultur/vk10/?a=VK1&o_id=13830&d_id=3244
Hei
Her er lenke til ein del bilete av Hamre kyrkje som eg har lagt ut på nettverk for miljølære sin nettportal
http://www.miljolare.no/data/ut/vann/kultur/vk10/?a=VK1&o_id=13830&d_id=3244
På stien ut mot Tevikstranda er det åpenbart flere gravhauger. Den ene har traktorhjulene slitt frem. De ligger oppe på føydedragt før det går ned til standen, når man kommer fra Stangnes. Disse bør registreres som fornminner.
Hei Per Haavaldsen! Er det kartgrunnlaget som er feil eller er det vår markering i kartet som er feil? Denne registreringen omfatter både gamle og nye Orre kirke.
Skrevet av
Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
Du har helt rett i at dateringen jernalder viser til gravhaugen, som også inngår i denne kulturminnelokaliteten. Kirketuftene og kirkegården er datert til middelalder. Jeg har publisert mer detaljert informasjon om lokaliteten nå så dateringshenvisningene blir mer presise! Takk for ditt innspill!
Skrevet av
Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
Hva er suppe og usaklig? Hva er lempfeldig og hva er vrøvl? Og hvorfor er dette så dårlig? Kritikk er bra, men må være mye mer presis og innsiktsfull enn dette. Inntil videre er jeg svært fornøyd med myndighetenes omtaleav Ytraberg.
Dette er regulær suppe og saklig sett en avsporing mht. objektet. Kulturarven bør av myndigheten omtales på saklig god måte. Dette er lemfeldig vrøvl! Tom H. Borse Haraldsen
Hei! Hager inngår ikke i fredningsgjennomgangen.
Fredningsgjennomgangen gjelder bygninger, bygningsdeler og bygningsanlegg fredet etter Bygningsfredningsloven. Etter denne loven var det ikke hjemmel til å frede hageanlegg eller andre utearealer, dette kom først inn med Kulturminneloven i 1978.
Når det gjelder Eidsfoss verk, er det for øvrig bare hovedbygningen som er fredet.
Vi anvender samme kriterier for å frede et hageanlegg som for en bygning eller et annet kulturminne fra nyere tid. Det vil si at det må være av nasjonal verdi, og det igjen betyr gjerne at det enten er sjeldent eller at det er en representant for en type som tidligere var svært vanlig, men som det nå er få igjen av.
En hage fredes heller ikke uten huset den hører til, dvs. at det er det helhetlige bygningsanlegget som ev. fredes. Større grøntanlegg som Frognerparken og Byparken i Mosjøen er fredet på grunn av sin egenverdi, og bygningene som ligger i parken, følger med i fredningen.
Austad ble oppført 1808-09 etter at den tidligere hovedbygningen ble ødelagt av brann i 1807. Interiøret var først ferdig i 1813. Tilbygd veranda/inngangsparti mellom fløyene mot sør i 1917.
Fantahålå (ligger på "oppsiden" av RV 13.)
Fra gammelt, var det såkalte ”Fant” eller ”Reisende” som tok inn i dette, gamle kalk bruddet? De levde etter regelen ”Alt ditt er mitt”, og om de ikke fikk det de trengte så stjal de det. Noen dreiv også med handel og håndverk, spesielt var de kjent for å være dyktig blikkenslagere.
Imidlertid hadde bøndene langs fjorden sett seg lei på tjuveriene fra et Fantafølge som hadde slått seg ned i Fantahålå, så de bestemte seg for å ta dem. Men fantane var også bevæpna, så de turde ikke gå til direkte angrep, så de la seg i bakhold langs den eneste veien ut fra hula (Mot Jøssang). Etter flere dagers beleiring oppdaga bøndene at fantane kasta et fenalår på sjøen. Dette fiska de opp, og fant ut at det var ”ubetydelig skjemt”. Bøndene konkluderte da med at hadde fantane så mye mat at de kunne kaste dette, - ja da hadde de ikke tid til å svelte dem ut. De oppheva beleiringen, men det viste seg i ettertid at det var den siste maten fantane hadde.
Jeg besøkte helleren sammen med bl.a. ordfører i Sokndal Dag Sørensen og representanter fra Dalane museum 7. august 2010. Et fantastisk kulturminne, også med disse husene fra 1800-tallet, et av Norges mest spektakulære kulturminner. Har lagt et foto på Riksantikvarens Flickr-side.
Eidsfos Hovedgård ble fredet i 1923. Nå gjennomføres en gjennomgang av fredningssaken. Omfattende restaurerings og istandssettingsoppgaver har vært gjennomført de senere år, i nært samarbeid med Vfk og RA.
Haveanlegget på eidsfoss har derimot vært gjenstand for lite undersøkelser, med unntak av en hovedfgasoppgave og sporadiske undersøkelser, deriblant noen arkelogiske, i forbindelse med opparbeiding og forsøk på gjenskaping av deler av anlegget. Vil hageanlegget også være gjenstand for fredningsgjennomgangen nå? Og hva skal til for å fredet et hageanlegg?
Historikk
Kampen kirke er tegnet av arkitekt MNAL Thoralf Bryne, Stavanger, og ble innviet som småkirke i 1957. Bygningen er i betong og ble bygget som en langkirke i med 280 plasser. Kampen kirke har seinfunksjonalistisk form og er en såkalt "naustkirke", hvor selve takkonstruksjonen gir en viss anelse av streben og reisning, en slags gotikk som gir rom, og dermed en mulighet for å være en kirke. Kirken har blitt påbygd og pusset opp flere ganger. Andre byggetrinn med ny fløy for ungdoms- og menighetsarbeid sto ferdig i 1970, og i 2003 ble det gjennomført en større rehabilitering av hele kirkebygget samt en utvidelse av kontorfløyen mot nord.
Småkirkebevegelsen i Norge
I første halvdel av 1900-tallet ble det bygget mange småkirker i Norge. Småkirkebevegelsen var et privat initiativ for hurtig å få reist funksjonelle og rimelige kirkebygg i byområder med stor befolkningsvekst. Småkirkene ble reist for private midler og fungerte reelt sett som sognekirker, men uten å ha formell status som sådan. Formelt lå derfor småkirkemenigheten under et annet sogn. Mange småkirker fikk etter hvert formell rang av sognekirker, og småkirkepresten ble sokneprest med kirkebokføringsmyndighet. Etter kirkeloven av 1997 skilles det ikke lenger mellom hovedsokn og annekssogn. Alle sogn er nå likeverdige enheter innenfor et tjenestedistrikt som defineres av prostiet og med prosten som leder av prostiets prestetjeneste.
(Informasjon bl.a. fra: Den norske kirkes nettsider, Wikipedia og Stavangeren nr. 3, 1994 (medlemsblad for Byhistorisk forening Stavanger).
Reguleringsmessige forhold.
Kirketomten omfattes delvis av reguleringsplan 279 for Kampen, Gramstadhaugen, Byhaugen, stadfestet 22.2.1924, og er delvis uregulert. Stavanger kommune fremmer i 2010 forslag til ny reguleringsplan 2356 for Kampen kirke med hovedformål å regulere hele kirketomten til kirkeformål. Bakgrunn for saken er også Kirkeloven og gravferdsloven som trådte i kraft 1. januar 1997, og som gir menighetene status som selvstendige rettssubjekter med anledning til å stå som hjemmelshavere til sine kirker og kirkelige eiendommer. Planforslaget legger til rette for at kirketomten kan overføres fra kommunen til kirken.
Skrevet av
Nina C. Krogh, sjefarkitekt, Stavanger kommune, Kultur og byutvikling.
Hei Marit! Ja da er det ikke tal de funnet jag gjorde. Skrapan fann jag år 2004, samtidigt med ev. funn av hustufter i "bevokst område ovenfor stranda". Fyndet er registrert och gjenstandet skal finnas på Vitenskapsmuseet. Jag har tom fått ett diplom for funnet!
Marit, gi mig din mailadress på goran@apelvik.se så skal jag sende dig bilder, nøjaktige kartor och beskrivning, så att du kan göra en korrekt registrering.
Jag ser även att de fångstgropar som finns i närheten av Granlia, längre sørover, saknas på Kulturminnessøk.
Mvh Göran Bengtsson
Gravfeltet er skiltet av Møre og Romsdaø Fylk, kulturavdelingen. Dette er det største gravfeltet på Nordmøre med over 200 gravhauger/røyser. På stedet finnes 4 trekantede gravminner, en skipsformet, flere ovale graver samt en mengde forskjellige typer røyser med og uten fotgrøft og eller fotkjede. Gravene som er utgravd strekker seg fra romertid til ca 900.
Hei! Her skal finnes et "solur", ut fra beskrivelsen trolig et skålgrop-felt. Kartfestinga er omtrentlig. Koordinatene som er oppgitt er Koordinatsystem: (23) UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)
Nord: 6467077, Øst: 33040. Du kan også kontakte Vest-Agder fylkeskommune for å få vite mer om hvor bergkunsten finnes her, det er de som har gjort registreringene.
Min etterlysing av kulturminner dat. 17.02.10, ser nå ut til å være reg. i Kulturminnesok.no (juni 2010) En stor takk til red. Marit T. Balstad for gode råd.
Hei Linda! Takk for interessante spørsmål! Les om hvorfor Mork gård er fredet i teksten over. De fredete jernbanestasjonene er valgt ut av Jernbaneverket, kontakt dem for å få vite mer om utvalgskriteriene. Du kan lese mer om verneplanen for kulturminner i jernbanen her: http://www.jernbaneverket.no/no/Miljo/Kulturminne-og--miljo/Verneplanen-for-kulturminne-i-jernbanen/. Når det gjelder Eidsvollsbygningen behandles denne som om den er fredet, den er en av statens listeførte bygninger og slik godt vernet. Les mer om statens bygninger og vern av dem her: http://www.riksantikvaren.no/Norsk/Tema/Bygninger/Statens_bygningar/ og her: http://www.riksantikvaren.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=3171. For å få svar på hvorfor gullgruvene ikke er fredet, ta kontakt med Akershus fylkeskommunes kulturvernavdeling: http://www.akershus.no/tema/kulturminne/.
Skrevet av
Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
Her finnes: Langhaug, som delvis går i ett med terrenget mot N\. Urørt (?), gressbevokst. Lengde N\-SV ca.9 m, bredde ca.4 m, høyde ca. 0,5 m.
Ved registreringen 1991: Fornminne: Grav, lang, 8 x 3,,5 m, orientert ØSØ-VSV. Uklar avslutning i Ø, ender inn mot bergområde. Ellers godt markert, bra synlig. Gresskledt, men færre ildtuer enn området rundt. Høyde ca 60 cm.
Skrevet av
Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
Dette er funnsted for en skiferkniv, funnet under pløying i ca 1949/50 under en stor flat steinhelle som lå i dagen, ca 30 cm dypt. Jorden under hella var ganske svart, iblandet en noe grønnaktig farge. Funnreferanse for søk i Universitetsmuseenes samlinger: Ts. 5380 a.
Skrevet av
Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
Beskrivelse av dette funnstedet:
Lengst i N:
Fornminne 1: Gravhaug, rund, diameter ca 8 m, høyde ca 0,5 m, ganske klart markert, bevokst med lyng og et par bjørketrær. Bygd av grus, jord og stein. Tilsynelatende urørt.
Ca 15 m m VSV for fornminne 1:
Fornminne 2: Hustuft, rektangulær, ca 11 m NNV-SSØ og ca 6 m ØNØ-VSV, uklart markert, sterkt overgrodd av gress og mose. Voll av jord og bruddstein, høydeopptil 0,4 m. Det kan se ut som om tufta har to rom og utgangen på kortveggen mot NNV.
Ca 5 m N for inngangen på fornminne 2:
Fornminne 3: Avfallsdynge, uklart markert grunnet høy vegetasjon. Gravd i av folk fra stedet.
Skrevet av
Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
Her finnes en rund grop, diameter ca 2 m, dybde ca 0,40 m. Vollbredde 0,30 m - 1 m. Voll tydelig i SØ. Alle steinene rundt er overgrodd av mose og gress. Stein ligger også nedi gropa. 3 små skavbusker vokser nedi gropa.
Skrevet av
Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
Hei Åke Moe! Det finnes litt info her hos oss, denne har jeg publisert over her nå. Du kan ta kontakt med fylkeskommunens kulturvernavdeling for mer info (http://www.mrfylke.no/Tenesteomraade/Kultur/Kulturvern), det er de som har vært på befaring og registrert røysa.
Skrevet av
Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
Her finnes: Gravrøys, ujevn form, helt utkastet, omtrent diameter for område med stein 6 m. Grava består av en røys lagt mellom 2 bergrygger, samt en del stein utenfor som danner en omtrentlig sirkel. Lyng- og mosebevokst, også lite furutre i NNØ-kant. Høyde 30-40 cm. Dårlig markert, bra synlig.
Skrevet av
Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
Dette er et område hvor det er gjort funn av avslag (flint, kvartsitt, kvarts) og pimpstein. Funnene stammer dels fra selve veiskjæringen, dels en provisorisk og opprotet "vei" opp mot toppen av knausene på Ø-sida av veien (område 2). I veiskjæringen sees også trekull like under et ca 10 cm tykt torvlag, på toppen av sandlaget. På knausene finnes enkelte små områder med finknust kvarts, men vanskelig å bestemme som avslag. Også enkelte funn av havskjell.
Skrevet av
Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
På dette stedet er det rester etter en gammel gårdshaug. Det er funnet store mengder bein, keramikkskår (glaserte) og steiner av flere former med 1-3 hull.
Skrevet av
Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
Hei! Denne haugen er undersøkt og innmålt av Akershus fylkeskommune så sent som i 2008. Det er ikke vanlig i dag å grave ut hauger dersom det ikke er snakk om utbygging som vil berøre dem - konserveringen og bevaringen er som regel best dersom ting får ligge der de er. Du kan eventuelt ta kontakt med Akershus fylkeskommune for mer opplysninger fra befaringen de har gjort på stedet.
Skrevet av
Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
Hei Jorunn Lyngen! Vi har ikke røysa du spør om registrert hos oss (ingen kulturminner på dette gnr/bnr i våre registre). Jeg anbefaler at du tar kontakt med fylkeskommunen, de kan ha mer opplysninger (og kanskje vite mer om Steinvik-referansen)! Mer info om kulturminnevernavdelingen i Nord-Trøndelag finner du her: http://www.ntfk.no/Arbeidsomrader/kulturminnevern/Sider/default.aspx
Skrevet av
Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
Ole Høiland (1797-1848) var en kjent innbruddstyv som bl.a. ranet Norges bank for 64000 daler i 1835. Gjemte seg bl.a. i Lillomarka - og brukte nok også denne "hula" (helleren) mellom to store steiner.
Unger på skatteleting har i de siste årene dessverre gravd ut "hula" ekstra.
Greiest atkomst fra P-plassen øverst i Årvollveien - ca. 1/2 time å gå (bruk kart eller spør lokalkjente)
Hvor finner jeg opplysninger om bronsealderrøys på Vangshylla, Inderøy Kommune; Nord-Trøndelag, gårdsnummer 34, bruksnummer 7. Skal visstnok være beskrevet av Steinvik(?)
Avisoppslag: Indre Smaalenenes Avis 25. august 1999: "Må skrive om Norgeshistorien", og 30. juni 1999: "Fra før Kristus". Aftenposten 21. juli 1999: "Unik høvdinggrav i Østfold".
Skrevet av
Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
Hei Arne Solstad-Løse! Dette var ikke bare enkelt å finne ut av. Har du noen nærmere plassering av de over 120 gravene nord for Ise? Gårds- og bruksnummer? På lokid 9779 (http://www.kulturminnesok.no/kulturminnesok/kulturminne/?LOK_ID=9779) ble det registrert tre graver i 1873, men det du nevner er et veldig mye større gravfelt. Høvdinggraven som ble oppdaget på Bøli er omtalt i arkiver både her hos Riksantikvaren, i fylkeskommunen og hos Kulturhistorisk museum i Oslo (http://www.khm.uio.no/). Ta kontakt med museet om du ønsker mer info om deres arkeologiske undersøkelser og funnene i graven (som de tar vare på), og om dette har noen påvirkning på vår historie. Det finnes også oppslag i ulike aviser fra sommeren 1999, se referanser over.
Skrevet av
Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
Hei! Takk for spørsmål! Finner ikke kilden for årstallet 1710, men derimot andre kilder som opplyser om de samme årstall som du oppgir. Teksten er rettet.
Skrevet av
Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
Hei Chris Kristiansen! Det har tidligere vært en gravrøys på dette stedet, 10 meter nedenfor løa, men den er fjernet. Det samme gjelder de andre gravminnene du henviser til. Arkeologiske minner (gravrøyser for eksempel) er ikke alltid like lette å se i terrenget, derfor går de også ofte tapt.
Skrevet av
Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
Fylkesmannen har gitt dispensasjon fra fredningsbestemmelsene på grunn av utbygging. Hele kollen hvor steinalderbosettingen lå er snart sprengt bort, og nok et kulturminne har forsvunnet!
1710 er ikke et årstall vi har støtt på ellers. Hvor kommer det byggeåret fra? Mest sannsynlig er hovedhuset oppført i etapper mellom ca. 1700 og 1840. Men Poulssons ombygging i 1917 dominerer i dag hovedhuset nesten 100%.
Det er ikke noe gravminne her. Og ikke på de to litt til høyre på kartet heller.. Det er familien min som eier denne gården, og jeg har bodd der store deler av livet. Og ingen av oss har sett noe gravminner der..!
Tunet består av stavløe frå Sandnes i Jøster, sengebu og røykomnstove frå Sæle i Bygstad, Gaular og ei røykomnstove frå Årheim i Stryn. Både stavløa og husa frå Sæle var freda før flytting. Sjå hhv Lokid 87347 og 124697.
På Numedalstunet på folkemuseet finn vi to automatisk freda middelalderbygningar: Raulandsstua og Raulandsloftet. Desse stod opphavleg på garden Rauland Søndre i Uvdal. Stua vart gjenoppført på museet i 1899, medan loftet først kom hit ca 1945.
Den gamle hovedbygningen på Garsvik var truleg oppført seint på 1700-talet (evt. tidl 1800-tal). Her var det m.a. gjestgiveri og skyss-stasjon. Garsvik blei freda i 1923, men i 1948 vart både hovedbygning og løe demonterte for å flyttast til Norsk folkemuseum. Løa er der gjenreist på det såkalla Østlands-tunet, mens hovedbygningen stadig ligg lagra. Fredingsklausulen på Garsvik vart etter dette oppheva.
I forbindelse med graving/nedlegging av vannledning til VANNTÅRN Vannbassenget i Bogen
N59 31.636 E10 16.038 ble det i september 1997 foretatt utgravinger i et lite område rundt traseen til lokid 41606. (Regner med at det er betegnelsen på den rideveien som går fra Bogen og opp til Kleivanplatået.) Resultatet er innberettet av Heid Gjøstein Resi. I den forbindelse ble det bl.a. funnet en hesteskosøm som var vanlig i Norge på 1300-tallet. Det ble også funnet annet materiale.
Dette stedet burde vel være registrert på kartet som et funnsted. Lat. Long. står først på innlegget.
Mulig referanse på brevet fra Uio er 97/2615. Det er datert 18. mars 1998. Hvis dere ikke skulle finne brevet m vedlegg, så har jeg gjenpart av brevet til Holmestrand kommune. Hvis dere vil ha GPS-tracket på rideveien så kan jeg sende det. Enten som et bilde i Word eller som en Map-Source fil. Kommer tilbake med fortsettelsen av veien videre nordover fra Angers Kleiv. Den er meldt inn til fylket, men tydligvis ikke meldt videre. GPS-track der også.
Til bildet som ligger under lokasjonsid. 49802.
Bildet er tatt i mai måned før Ramsløken står i blomst. Den fyller hele området med en spesiell lukt. Bildet er tatt oppover fra skogsveien som går til vannreservoiret og viser et spor i midten og et på hver side. Det er flere spor på begge sider som ikke syns her. Sporene går sammen og fortsetter oppover en rygg høyere oppeDenne delen av området er ryddet og kvistet for å få en bedre oversikt. Til høyre for bildet og litt høyere i terrenget ligger en vei av nyere dato. Utbedret etter ordre fra kongen i 1745. Den beryktede Angers Kleiv. Hulveiene og denne rideveien møtes høyere oppe.
Selve kleiva ble skapt ved en forkastning for ca 250 millioner år siden. Navnet stammer sansynligvis fra betegnelsen på en trang fjord. Angers kleiv nevnes første gang i Biskop Eysteins jordebok rundt 1390. Hulveiene er mye eldre.
Der merket står i kartet ligger Øksnevillaen, et større to etasjes hus, reist på setervollen under av Hakavika kraftanlegg. Husvære for arbeiderene på tunnellanlegget mellom Øksne og Haieren. Grønnkjennsetra lå på østsiden av veikrysset på kartet. Riktig som RL skriver at den er flyttet, men uthuset står ennå, rett ovenfor Villaen.
På Grønnkjennsetra setret i sin tid gårdene Grønnvold, Pytte og Tuft fra Sansvær og også Eid, Holterønningen og Haugestad fra Hof en tid.
Øksnestua, eller Nystua som den nå heter, ble flyttet 100 meter lengre opp, da Øksne ble oppdemmet 1922. Den ligger som merket angir på østsiden av veien. På vestsiden av veien sees ennå hustufta og gråstein etter den opprinnelige Øksnestua.
Angers Kleiv.
Når det gjelder lokid. 10779, 39748, 49802, 49803 og 19751 så er de igunnen en del av et hele. Det ligger flere spor ved siden av hverandre. Opp mot 6. På kartet vises denordlige sporene litt for langt mot nord-øst.
Fornminnet som består av et sammenhengende hulveisystem ned Angers kleiv blir vedlikeholdt av Botne Historielag i samarbeid med Vestfold Fylkeskommune. Det er satt opp veivisere i "uknuselig"(noen har prøvd seg alt) plast i begge ender av hulveisystemet. Veianlegget er omtalt i Botnar som gies ut av Botne Historielag.
Gausesetra, her er stølshuset i dag restaurert. Tilhører Holt gård, på tross av navnet. Tidligere var det en hel setergrend her, 10 gårder, de fleste med egne hus. I dag bare et igjen.
Dette kulturminne fant jeg 25. august 2007 da vi drev og sporet opp en gammel ferdselsåre ( Byveien ) som går fra Ringebu, gjennom Folldal og kommer inn på den gamle leia til Nidaros ved Sparsjøvollen i Tynset. Gravminnet ligger ca. 50 m fra denne gamle stien. I 2008 hadde vi med oss to arkeologer fra Hedmark fylkeskomune og Sametinget for å se på funnet.
Hallo Göran Bengtsson! Spennende funn! Det er tydelig gjort mange lignende funn i dette området, nøyaktig dette funnstedet ble registrert i 1977. Jeg har publisert informasjonen vi har om dette stedet i databasen vår nå (se over). Er det snakk om ditt funn? Dersom det er det skal jeg oversende til fylkeskommunen at dette ikke er riktig plassert så kan de ordne opp i det. Dersom det ikke er ditt funn, når gjorde du ditt funn? Det er dessverre slik at de arkeologiske museene har en del etterslep på registrering av funnsteder.
Skrevet av
Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
Hei Dag-Håvard!
Dette har ikke vi opplysninger om i vår database. Det er nok best om du tar kontakt med lokalkjente for å få svar! For eksempel kan det stå noe i Lyngen bygdebok? Det er også lurt å kontakte folebiblioteket med slike spørsmål, de har ofte mye lokalhistorisk litteratur. Videre kan bygdetun/museer eller det lokale historielaget være behjelpelige. Lykke til videre!
Skrevet av
Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
Her er en ganske klart markert, rektangulær ansamling med bruddstein, orientert N-S, en del overvokst med lyng og små busker. Kan være forvitret fjell. Lengde: 4,5 m, bredde: 3 m. I 1997 var ikke hele steinkonstruksjonen synlig: Knausen hvor steinkonstruksjonen skal ligge er delvis dekket av veien, og det er en hel del stein som tydelig er fyllmasse som ligger over/på/nedenfor knausen. Da fant man en liten knaus i bunnen av oppbygningen under veien.
Skrevet av
Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
Hei! Arkeologiske kulturminner er et samlebegrep for gamle spor etter menneskelig aktivitet. En lokalitet med arkeologiske kulturminner er et avgrenset område som kan inneholde alt fra ett til over 250 arkeologiske kulturminner. Det kan være rester etter steinalderboplasser, jernvinneanlegg, kullgroper, fangstanlegg, tjæremiler, rydningsrøyser, gravhauger og/eller gravrøyser. En "annen arkeologisk lokalitet" kan ikke plasseres i noen av de kjente kategoriene og får derfor den litt vanskelige betegnelsen "annen". Beskrivelse av akkurat dette stedet kan du nå lese over.
Skrevet av
Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
Det fins fleire lokale segn knytta til garden Ådland der Ådlandsstova ein gong har stått. Ei av desse er segna om Ådlandshornet. Denne kan du finne i segnsamlinga som ligg her: http://utgard.hsh.no/segner/
Rundt 1870 ble det registret over 120 graver ca 1 km nord for Ise i Østfold.
Disse har jeg ikke sett registrert noe sted.
På Bøli i Eidsberg ble det for 9 år siden funnet en høvdinggrav som også ikke blir omtalt.
Endrer dette tidligere omtale av vår histirie?
Gjellebekk skanse fra den store nordiske krig, Lier og Tranby og Gjellebekk kalsteinbrudd (marmor til bl.a Marmorkirken i København, ligger like ved obelisken.
Fyndet består av en skrapa med ett kraftigt inhak. I Sverige skulle man kalla typen för pilskaftsglättare men diametern på inhaket gör väl att en bättre benämning är spjutskaftsskrapa. Materialet är kvartsit. Upphittare Göran Bengtsson.
Steinen befinner seg på Grubstad, og står på min oldefar Christoffer Pedersen Grubstads gård, Leitet, gårdsnummer 7, bruksnummer 3 i gamle Leiranger kommune, nå Steigen.
Gravhaugen er ikke gravd opp eller undersøkt, og vi tror at det skjuler seg flere fornminner på samme gård.
Østensjø er ett av de eldste gårdsbrukene i distriktet og en av få Akergårder som ikke ble fraflyttet etter Svartedauden. De fleste av gårdsbygningene er bevarte. Legg
spesielt merke til Søndre Østensjøs låve, som er fra 1814 og en av Oslos eldste bevarte driftsbygninger. Det var husdyrhold her fram til 1963. I motsetning til gårdsbrukene i Groruddalen, er fremdeles Østensjøgårdene omgitt av
jordbrukslandskap. (Utdrag fra Oslo kommunes turkart Oslo syd)
Mulig du hadde forventninger som tydeligvis ikke er innfridd. Det er dog en link til Wikipedia som gir utfyllende opplysninger om Selbu kirke. Såvidt jeg vet henter Kulturminnesøk sine opplysninger fra databasen Askeladden. Denne er igjen avhengig av at lokale og regionale kulturmyndigheter legger ut info. Her har du kanskje en "god sak" overfor kulturetaten i Selbu.
Takk for innspill, og interessante detaljer! I vårt register er det også nevnt at midtsteinen er orientert øst-vest, men ellers er ikke steinsetningens retningsorientering kommentert ytterligere, så dette var nytt for meg.
Skrevet av
Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
Diameteren på steinsetningen er noe større enn 4.4m. Den er ikke helt rund, men gjennomsnittet er ca. 4,75 - 4,80m. Midtsteinen er orientert ganske nøyaktig øst - vest (men denne ble lagt ned under utgravning i 1898). Yttersirklen har to spissede steiner (alle de andre er flate på toppen), noe som gir en retningsorientering, omtrent mot sørvest. Dette tror jeg kanskje gjør den litt spesiell i norsk sammenheng. Jeg har ikke sett noen tilsvarende retningsorientering på andre steinsirkler i Østfold, som jeg har besøkt.
Det er i dag opprettet en ny lokalitet for Jevik kirkested i Askeladden, ID 136831. Denne gjelder da for de to første kirkene i Egne sogn. Uker Ekne kirke er det lagt inn kommentar og henvisning til "Jevikkjerka"
Det stemmer. Pga ei forveksling med Søndre Enningdal, var dateringa her feilaktig blitt satt til middelalder. Prestebakke kyrkje er i dag listeført, det vil seie at den skal behandlast som om den var formelt freda.
Meir om Søndre Enningdal kyrkje her: http://www.kulturminnesok.no/kulturminnesok/kulturminne/?LOK_ID=85041
Det har du rett i. På denne staden har det stått to kyrkjer før den noverande. Den første var truleg ei stavkyrkje. Den andre ei langkyrkje som blei oppført i 1686 og riven i 1795. Ny kyrkje vart oppført på Prestebakke ca 1 mil lenger nord i soknet. I 1956 blei den noverande kyrkja i Søndre Enningdal bygt. Den er teikna av arkitekt Dag Borgen.
telefon-skapet i forgrunnen er fryktelig skjemmende.Men jeg har et forslag. Jeg har et utgammelt koplingsskap liggende, sandblåst og lakkert. dette kan jeg gi bort slik at det blir mere tidsenligt, som svenskene sier
Hamningberg Kapell, langkirke med plass til 140, oppført i 1949, av lokale hvis navn er malt i tårnet av kapellet. Arkitekt Sverre Poulsen, byggmester var Lars Johansen. Første kirkebygg som ble gjenreise etter Andre Verdenskrig i Finnmark. Altertavle fra 1937 viser Jesus i Getsemane. Døpefont av Vardø Husflidskole fra 1939. Kirkeklokke fra 1897.
Egen kirkegård i Sjåvika fra 1907.
Syltefjord Kapell, langkirke oppført i Makkaur i 1934. Flyttet til Syltefjord med berlevågprammen "Guri" i 1955. Invidd der 02. Okt. 1955. Plass til 60 personer. Fikk nytt tak i 2009.
Her er det utvilsomt to forskjellige stenbrudd og med stort spenn i tid. Hvor merket er satt i kartet, er det et brudd på diabas, en gangbergart, lava, altså for stenredskaper. Diabasen spalter utmerket og var derfor høyt skattet her hjemme fordi vi hadde så lite flint. Senere, på 1700-tallet, startet brytningen av alunskiferen, en meget gammel, sort skifer, som inneholder bl.a. alun, som kunne foredles til farvestoffer, gule, orange og røde, samt til garvesalt. Driften var til tider stor og innbringende, og historien om Alunverket i Opsloe (Oslo) er spennende og omfatter også en god del sosialhistorie som fortjener å bli bedre kjent. I disse dager bygges det meste vekk og blir mer og mer usynlig og ødelagt. Dette synes noe problematisk også når en vet at alunskiferen her inneholder noe uran (antatt å være landets største uranforekomst...), derav også mye radon foruten å være enhver byggmester og huseiers skrekk fordi betong o.a. lett ødelegges og sprenges langsomt istykker hvis en slurver med underarbeider som må til. Det ser ut til at det i teksten til funnstedet er Alunverkets gruver som funnstedet refererer seg til.
Akkurat her ble det funnet en lansettformet spydspiss av flint under nyrydding av en åker. Funnet ble gjort av Einar Flatmo. Se bilde av den i Universitetsmuseenes katalog: http://www.unimus.no/arkeologi/forskning/web_arkeologi_vistekst.php?museum=VM&id=15088&museumsnr=T12528
Skrevet av
Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
Denne stua har orføreren i Hof, Olav Bjørnli revet og gjenreist på østsiden av Mjøvannet. Det er bare noen råtne stokker og tuftsteiner igjen der hvor stua er plassert på dette kartet.
Spennende turområde! Det er alltid artig å oppleve sporene etter de som har vært her før oss, og prøve å forstå hva de kan ha vært og blitt brukt til. Når det gjelder denne hula er det ikke avklart hvilken funksjon den har hatt. Det er ikke foretatt utgravninger her etter det jeg finner ut - at vernetypen er satt til "Uavklart" kan også tyde på det, man har ikke foretatt undersøkelser som gir en nøyaktig tidfesting for bruken (restene i grunnen i hula er også for mangelfulle for presis datering). Jeg fant denne nettsiden om Lianhula: http://www.museumsnett.no/jarlsbergmuseum/snk_lian.htm. Der er det nevnt litteratur du kan undersøke; to årganger av Ramnesiana skal blant annet ha artikler om Lianhula. Kanskje du finner eksakte opplysninger der om hvordan hula ble dannet, i min mangelfulle registrering er det ikke presisert om det er naturlig eller ei. Men jeg skal undersøke videre, og kommer tilbake med mer info om jeg finner noe! I mellomtiden håper jeg dere får flere fine turer.
Skrevet av
Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
Hei! Takk for viktig spørsmål! Ser saken om utbyggingen har vært oppe i kommunestyret i Os i flere omganger. Les hele behandlingen av reguleringsplanen for området på side 23 og utover i dette dokumentet: http://www.os.hordaland.no/PDF/03035651.pdf.
På side 26 står dette:
2.7 Hordaland Fylkeskommune har gjennomført kulturhistoriske registreringar i
planområdet. Det er funne Steinalderlokalitet i området ned mot strandsona. Området ligg i
konflikt i høve til planlagt hytteområde – jamfør utlagd plan. Fylkeskommunen varslar
motsegn til planen dersom dette ikkje blir teke omsyn til ved å justere planforslaget. Det er
funne krigshistoriske minnesmerke – skyttargraver, i grensa mot bnr.1. Det er også funne
slike skyttargraver i eit parti sentralt i planområdet/byggeområdet lengre nord. Den
førstnemnde skyttargrava er ikkje konflikt med planlagde tiltak; medan den andre må
registrerast/dokumenterast før utbygginga på denne staden kan gjennomførast. Dette må
sikrast i reguleringsføresegnene.
Kommentar: Tingingane med Miljøvernavdelinga vart gjennomført samen med
representantar frå Fylkeskommunen. Planforslaget er justert i høve til kulturminna dvs.
steinalderlokaliseringa er no vist som bevaringsområde og lokaliseringa av
krigsminnesmerket sentralt i planområdet er markert tydeleg på plankartet med krav til
registrering før utbygging. Motsegna er trekt med bakgrunn i dette.
Slik jeg forstår dette er altså kulturminnene ivaretatt ved reguleringsplanarbeidet lokalt, og kulturminneforvaltningens innspill om bevaring av kulturminnene er blitt tatt til følge ved reguleringsarbeidet.
Dersom du vil ha flere opplysninger om dette og hva som konkret har blitt gjort må du ta kontakt med den lokale kulturminneforvaltningen - Hordaland fylkeskommune.
Skrevet av
Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
Hei igjen.
Ja da er dette en av stedene vi var innom i regnværet forleden. Kokte kaffe og ventet på at regnet skulle gi seg. Det står "danna ved utsprengte bergblokker".
Naturlig eller menneskelagd?
Har det vært gjort noe forsøk på å sjekke bakken i front av hulen?
Hulen kalles ifølge kjentmann for Lian-hula. Hulen ligger ca 200m i luftlinje NV for ruinene etter Nordre Lian. Høyde over havet ca 180m. Lettest adkomst fra leet ved Vattningsbekken mellom Gregershølet og Skotvedt. Ca 800 meter å gå. I skaret, Ca 150m før man kommer dit ca 160 moh. ligger det på tvers av skaret noe som kan ha vært en mur. Det er åpning for stien, og den er ikke høy. Har rast ut, og er vanskelig å se. Denne "muren" har et område øst for stien på som kan se ut som rest etter en "bygning", men det er umulig å si sikkert.
Det skulle vært artig å få en nærmere vurdering av området.
Hulen var ikke vårt primære mål den dagen. Det var derimot murene og veiene rundt og nord for tuftene etter gården Nordre Lian og en følelse noen andre hadde hatt der inne som vel ikke hadde vært skremmende men litt spesiell. Murene og veioppbyggingen er imponerende og spesielle langt der inne i skogen. De burde egentlig vært vernet som et eksempel på hva en mann kunne utføre. Hjertelig velkommen en eller annen til å ta en titt, hvis det ikke alt er gjort!
Hallo! Her kommer mer informasjon om lokid 21804, som er en hule.
Beskrivelse:
Ved lite, svakt gryteforma Ø-vendt bergplatå like under bergryggens høyeste punkt: Hule, Ø-V-gående med åpningen mot Ø. Den er danna ved utsprengte bergblokker. Taket er jevnt avrunda hvelvforma fra dråpefallet og innover til bunnen. Golvet er jevnt med tynt grus og humusdekke. Noen mindre blokker ligger spredt i bunnen av hula. Et ildsted oppmurt i senere tid finnes midt i hulegangen. Fra det flate platået foran huleåpningen går et skar S og ett N for hula til toppen av bergryggen. Gjennom disse skarene er det lett adkomst til toppen. Fra platået går et mindre markert skar til dalbunnen. Her er en tydelig sti som fører til de nå nedlagte Liangårdene. Mål: dybde Ø-V 4,4m, br N-S 7,6m, h 2,8m. Høyden fra dråpefallet til toppen av bergryggen 3-4m. På grunn av det tynne gruslaget er det umulig å avgjøre om hula har vært bebodd i eldre tid, men den er meget fin og godt egna til boplass.
Terrengbeskrivelse:
N-S-gående, høytliggende bergrygg som i Ø og V faller av i mindre avsatser og skar til den delvis myrete dalbunnen mot Ø. Utsikten fra toppen av ryggen er meget flott i alle retninger
Orientering:
Ca 750m V-VNV for driftsbygningen på Skotvet nordre, 150/6, ca 275m S for S-enden av Vikamyra.
Skrevet av
Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
Hei!
Finnes det noe mer informasjon om hva 21804 er. Vi var tre stykker som ruslet rundt i området der i går og gjorde en del "uforklarlige" observasjoner, men det trenger jo ikke være på denne lokasjonen.
Den finnes ikke mer - den forsvant for mange år siden. Den forrige eieren av Nærøya tok vare på enkelte bygningselementer, men resten av bygningen falt ned....
Hei, og takk for din henvendelse! Vi har nå lagt ut beskrivelse av dette stedet. Området har en spennende historie! Dersom du mener det mangler kulturminner i dette området, ta kontakt med den lokale kulturminneforvaltningen for å melde inn. Det er de som har ansvaret for registrering av kulturminner i sitt område. Kontaktinfo til kulturavdelingen i Buskerud fylkeskommune finner du i denne listen: http://www.riksantikvaren.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=2527.
Skrevet av
Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
Hei! Da er artikkelen oppdatert med informasjon om hva som er funnet her. Det er Bergen Sjøfartsmuseum som har registrert funnene i 2007, i den nasjonale databasen over fredete kulturminner Askeladden. Ifølge kulturminneloven gjelder disse bestemmelsene for marine kulturminner: "Staten skal ha eiendomsretten til mer enn hundre år gamle båter, skipsskrog, tilbehør, last og annet som har vært ombord eller deler av slike ting når det synes klart etter forholdene at det ikke lenger er rimelig mulighet for å finne ut om det er noen eier eller hvem som er eier". Det er slik det har seg at dette er automatisk fredet etter loven. (Les Kulturminneloven her: http://www.lovdata.no/all/hl-19780609-050.html#map002). Dette er opplysninger lokal forvaltning har tilgang til og skal ta hensyn til ved regulering av områder. Det skal søkes om dispensasjon dersom slike områder blir berørt av utbygging eller annen virksomhet.
Skrevet av
Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
Det er nytt for meg at hamneområdet ved Litlebergen er automatisk freda. Er det mogleg å få meir utfyllande informasjon om kva som ligg til grunn for fredinga og kva konsekvensar ho har? Det er påfallande at det i seinare tid har vore ein privat reguleringsplan for det aktuelle sjøområdet til behandling utan at fredinga har vore nemnt eller teken omsyn til. Kan Riksantikvaren hjelpa til med å kasta lys over dette tilhøvet?
Beste helsing
Fornminne som her er avmerket er sannsynligvis det gamle vitrolverket i forbindelse med sølvverket.
Ser også at kartet som her er presentert mangler informasjon om en meget fin kullmile.
Skrevet av
Edvin K Andersen <edvin.andersen@getmail.no>
Takk for henvendelsen. Skal ta en tur opp å se åssen det ser ut nå.Beskrivelsen i Askeladden (som du ikke har tilgang til forteller at haugen allerede i 1970 var veldig skadet, men jeg får sjekke hvorvidt det er blitt enda verre siden den gang.
Skrevet av
Ole Grimsrud, rådgiver, arkeologi, Akershus fylkeskommune
Kongehaugen på Fladbysæter i Ullensaker ser idag ikke helt bra ut. Det ser ut til at det har vært tatt ut grusmasser fra haugen. Noe skrot er også lagt her. Den lokale kulturminnemyndigheten bør gjøres kjent med dette.
Her ligger også Signalklova. Der er flere gravrøyser, men også nyere kulturminner. Dette er det høyeste punktet på denne delen av Kirkøy, med utsikt sør- og vestover. I fjellet er det hogd inn en kompassrose, slik man finner ved flere losutkikkspunkter langs kysten. Her sto også ifølge tradisjonen en signalmast for optisk telegraf som bl.a. ble brukt ved svenskenes angrep sommeren 1814. Det kan se ut som om masten hadde 3 ben. Man har brukt stein fra gravrøysene som fundament for disse. I følge tradisjonen ble masten brent da Hvaler ble evakuert uten kamp.
Årringdateringen viser at Dalseggstua er bygd rundt 1705. Av stokkene med barkkant som fikk en presis datering er to felt i vinterhalvåret 1702/03, og to er felt vinteren 1703/04. Tre prøver som mangler noen årringer er felt noen år etter 1698, og sannsynligvis i perioden 1702-1704. Dette gjelder også en stokk fra første etasje. Det er dermed vist at første etasje ikke er eldre enn etasjen over, og at hele huset er bygd omkring 1705.
Hei! Foldal er litt vest for dette funnet. Dette er en kokegrop som ble påvist i forbindelse med reguleringsplanarbeid. Det ble gitt tillatelse til å fjerne den etter utgravning hvor man ikke påviste flere groper.
Skrevet av
Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
Hei! Her er det funnet mange ulike spor etter bosetning, ikke bare kokegrop. Det er foretatt befaring her i forbindelse med en masteroppgave i arkeologi i 2008. Arkeologer drar ut i felt og undersøker, det er ofte slik en påviser ulike spor i terrenget.
Skrevet av
Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
Mer info om dette anlegget: Beskrivelse:
Tjæregrøft med bøttehull nederst og voller langs siden. Lengde: 7m, ytre bredde 5,2 m, indre bredde 1,7 m, dybde 0,8 m. Diameter på bøttehullet: 0,6 m, dybde: 0,5 m.
Terrengbeskrivelse:
VNV-hellende terreng med ungbjørk og furu.
Skrevet av
Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
Hei! Så flott at du engasjerer deg i kulturminnevernet på din eiendom! Nøyaktige koordinater vil komme inn her på alle kulturminnene etterhvert. Inntil da: Dette er koordinatene for dette tjærebrenningsanlegget: Koordinatsystem: (23) UTM sone 33(EUREF89/WGS84), Nord: 6776899.6 Øst: 323769.4. Du kan også kontakte kommunen eller fylkeskommunen for å få nøyaktige kart over din eiendom, MED registrerte kulturminner markert i det detaljerte kartet.
Skrevet av
Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
Siden dette anlegget ligger i min skog, kunne det vært interessant om det var bedre kartfestet, f.eks. med GPS koordinater. Ukjente anlegg, som ikke umiddelbart er synlige i marka, kan lett ødelegges i vanvare. Som grunneier ønsker jeg IKKE at det skjer, men da trenger jeg bedre kartfesting.
Hei! Det vi har registrert i vår base er at alle tuftene på stedet er fra førreformatorisk tid. Kanskje fylkeskommunen vet mer? Du kan prøve å ta kontakt med dem, les mer her: http://old.tromsfylke.no/default.aspx?subcat=26&art=312.
Skrevet av
Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
Ja, dette er et problem vi er klar over og har sendt videre til de som har laget Kulturminnesøk for oss. Vår leverandør jobber med en løsning, og korrekte samiske fonter vil komme!
Skrevet av
Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
Hei! Ordet gamme er nevnt i artikkelteksten, og dukker derfor automatisk opp i ordlista. Vernetypen "Listeført objekt" er hentet fra Askeladden, vil du den skal endres kan du ta kontakt med Askeladden-gruppa, eller dere ved Sametinget kan selv redigere i databasen.
Skrevet av
Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
Her er lenke til info om Boligen:
http://digitalarkivet.uib.no/boliger/henr.htm
Jeg er beborer i Boligen i dag.
Egil Hamre, Arbeiderboligen 4, 5031 Beegen
Hei Joar Sandvik! Det finnes dessverre ikke opplysninger i våre registreringer som besvarer dette. Du kan kanskje prøve å ta kontakt med historielaget i Selbu? Mer info her: http://www.selbunett.no/hist/. Ellers er registreringen foretatt av Vitenskapsmuseet i Trondheim, de kan nok kanskje også bistå med opplysninger om den historiske sammenhengen.
Skrevet av
Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
Fotografiet er ikke av Kong Oscarsgt. 48, nå "Embetsmannshuset" på Gamle Bergen Museum, det er av Kong Oscars gate 67, Zander Kaaes Stiftelse, oppført 1770 etter tegninger av J. J. Reichborn
Fotografiet på siden er ikke av lyststedet Erviken, Ervikveien 22, men av et villa-anlegg like i nærheten, Vikedalen 30, oppført for skipsreder Wallem 1955-57 etter tegninger av Frederik Konow Lund
Siden jeg er den opprinnelige kilde for hvem som reiste bygget, kan jeg supplere med at Malling var byggets arkitekt, mens Seidelin utførte murarbeidet. Seidelin tok her i bruk cement i dekorative elementer. Tømrerarbeidene ble utført av byggmester Halvor Guttormsen.
Beskrivelsen har mange feil og unøyaktigheter:
1. Hoveddelen av anlegget er fra 1600-tallet - Hovedbygning 1697 (tilbygg 1718), drengestue 1690-årene, sjøbod 1696. Kontorbygning 1721, bryggerhus og loftsbygning fra ca. 1720-30, yngste sjøbod ca. 1810. De to eldste eksakte dateringene bygger på dendrokronologisk undersøkelse. Øvrige er dokumentert gjennom skriftlige kilder.
2. Hovedbygningen er i vesentlig grad preget av barokk, bare gatefasaden og ett rom har rokokkodetaljering.
3. Sjøbodene er skilt ut fra eiendommen omkring 1970 og har adresse Tollbugata 51.
Jeg kan ikke la være å påpeke at:
1. Gabriel Smith døde 1769 og må derfor dele byggherreansvaret med sin kone Petronelle (likestilling!)
2. Navnet "Smith-Strøm" er aldri benyttet på eiendommen.
3. Kartutsnittet viser et veianlegg under eiendommen, men dette finnes ikke i virkeligheten.
Tilrettelegging: Frå re-etablering av pilegrimsleden i 1997 kan ein atter overnatte i mellomalderbygningen på Grytting eller i andre historiske bygningar der komfort er diskret innpassa i kulturmiljøet. www.grytting.com
Det hadde vært interessant om det hadde vært gjort flere utgravninger i den såkalte "Eventyrskogen" ved Vollvika. Mange spesielle (rektangulære) groper i terrenget og spesielt opplagde steinrøyser (gamle gravrøyser?) kan tyde på at det skjuler seg mer i området enn det som er avdekket så langt. Jeg har lest rapporten av utgravningene som er gjort, men synes disse virker litt overflatiske.
Den tradisjonelle sørsamiske kulturen i dette kystområdet har vært nærmest som en kombinasjonsdrift, der reindrift som basisutkomme har vært kombinert dels med småbruk dels fiske i havet, fiske i innsjøer samt jakt og fangst. Til og med sel har i tidligere tider vært fangstet på av sørsamer, slik Peder Clausen Friis skriver på 1600-tallet. På begynnelsen av 1700-tallet forfattet daværende sogneprest i Nærøy og prost i Namdal det s.k. "Nærøymanuskriptet". Ved siden av "Fjellfinnerne" skriver han eksplisitt om "Søe-finnerne i Nummedahlen". Iflg. lokalhistoriker Håkon Hermannstrand viser kirkebøkene at kystsamer på 1700-tallet har tilhold på Ytre Vikna. Kystsamen Ruben Andersen slo seg ned på Kjørseng i 1789-90-tallet. Før den tid bodde han på Buøya, rett V for Ytre Vikna. Ruben synes å være fastboende kystsame, i alle fall etter at han flyttet til Kjørseng. Ved senere innførsler av Ruben i kirkebøkene er merknaden "lapp" ikke lengre med. Men kildene forteller trolig også at V i Ytre Vikna holdt det til et kystsamisk ektepar som på slutten av 1700-tallet levde i en kystnær levemåte med pendling mellom sommerboplassen i Ytre Vikna og vinterboplassen Austraområdet, S for innløpet av Binndalsfjorden. Mannen hette Kristian Mathisen. 2 km Ø for Kjørsengbukta ligger Kristendalen, som trolig er minne etter Kristian. Disse kildene viser at den kystbaserte sjøsamiske tilpasningen er i ferd med å forsvinne på slutten av 1700-tallet. Når samene her ble bofaste synes de å ha blitt assimilert i den norske befolkningen.
Jeg er oppvokst som nermeste nabo til dette funnet. Vi var ofte opp på denne haugen og nysgjerrig fjernet mose for å se "mere" Noen ganger brakte vi med oss kritt for å tegne i mønstrene. Vi lekte arkeologer på jakt etter de store mysterier.
Hei Grete Wøien! Dette er det historiske navnet på stedet ifølge fylkeskommunen. Det er derfor det brukes her -- hvor det som du skriver er funnet en gammel haug.
Skrevet av
Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
Hei, takk for tilbakemelding om gravhaugen! Det er viktig og nyttig å få vite om slike feil i basen. Vi tar en ny oppmåling i løpet av den kommende feltsesongen!
mvh
Skrevet av
Vibeke Lia, Kulturarv, Vestfold fylkeskommune
Varhaug som vi kaller det, ser mer ut som en gravhaug, enn en rydningsrøys. Den ligger majestetisk til, og utsikten er formidabel. Spesielt vinterstid. Dette området har som så mange andre på Tau, tidligere vært beiteområdet for forpakteren av Prestegården. Bondedriften opphørte på 80-tallet, men vegetasjonen har likevel ikke forandret seg særlig her. På Varhaug er det fortsatt stort sett bare svære eiketrær å se.
De senere årene har beitet avtatt her, slik at haugen gravminne befinner seg på ikke er like framtredende i terrenget lenger. Vegetasjonen har med andre ord tatt overhånd. Men i løpet av de 40 årene jeg har bodd her, har det ikke vært noen forsøk på plyndring eller vandalisme på gravminnet.
Flott område, men mye ble ødelagt da kommunen raserte teigen for å bygge vei her på slutten av 70-tallet. Heldigvis ble de stoppet slik at noe av fornminnene er igjen.
Fin presentasjon av Hopperstad stavkyrkje. På Kulturhistorisk Leksikon kan ein lese meir, prøv lenkja: http://www.sffarkiv.no/sffbasar/default.asp?p=result&db=dbatlas_leks&art_id=367&spraak_id=1&ptype=single
Vinkjelleren til Hotel Romsdal er fortsatt synlig i skrenten like ved veien. Hotellet selv og bebyggelsen og bebyggelsen omkring brant ned under den tyske bombingen i aprildagene 1940.
Dette er ingen prestegård. Dette er Storhamarlåven, den tidligste Bispegården i Hamar. Senere Storhamargodset,- kongelig adelsgård på 1700 tallet. I dag Hovedbygning i Hedmarksmuseet - Domkirkeodden!!!!!!
Syd av gulmarkerte "R". Oppe på et østvendt platå, ca.250 meter syd av Åsnes, mellom Liurvann og Liurveien i øst,- ligger en tuft 38m x 8,5m (11/2-2000) To mindre mulige tufter, den ene registrert, ligger like ved. Også ved Åsnes, kan det være rester av en tuft.
Hei!
Det er ikke uvanlig at et navn som Borgafjell gir opphav til historier om borger eller bygdeborger, men her er det ikke registrert noe spor etter det.
Skrevet av
Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
Oppdaget i 2006, flere flintbiter var da vasket fram av vannet, deriblant en del pilspisser som viser til mesolitisk tid. Kullprøvedatering tyder på en alder på ca 9600 år gammelt. Endelig utgraving for å berge stedet fra vaskingen av vannet i 2009. Over 50 pilspisser alle fra samme periode ble funnet sammen med en mengde andre artefakter.
Dette er et ca 20000 kvm stort område dekket av kulturlag som er blitt til ved at bebyggelse og aktivitet har vært på same sted over mange århundrer. Derved har husrester og avfall av ulikt slag bygd seg opp til tjukke jordlag som nå inneholder en mangfoldig informasjon om livet i fortida. De eldste spor (djupeste lag) skriver seg fra slutten av vikingtid, de yngste fra 1800-tallet. Havnebebyggelsen til kjøpstaden Vågar (ca AD 1200-1400) er integrert i dette kulturlagsområdet.
Dette er en gårdshaug som er blitt til ved at bebyggelse og aktivitet har vært på samme sted over mange århundrer. Derved har husrester og avfall av ulikt slag bygd seg opp til tjukke jordlag som nå inneholder en mangfoldig informasjon om livet i fortida. Denne gårdshaugens djupeste lag skriver seg fra eldre jernalder
Bygging av Trondenes kirke ble påbegynt omkring AD 1200 og fullført ca AD 1440. på sjøsiden har kirka restene av en mur som antakelig er oppført for å se ut som en befestning, men som neppe kan ha hatt noen praktisk betydning som vern. Denne er fra seinmellomalderen.
Dette er en gårdshaug som er blitt til ved at bebyggelse og aktivitet har vært på same sted over mange århundrer. Derved har husrester og avfall av ulikt slag bygd seg opp til tjukke jordlag som nå inneholder en mangfoldig informasjon om livet i fortida. Denne gårdshaugens djupeste lag skriver seg fra ca 200 BP og en del av den ligger inn under skipet i Trondenes kirke
Dette er en gårdshaug som er blitt til ved at bebyggelse og aktivitet har vært på same sted over mange århundrer. Derved har husrester og avfall av ulikt slag bygd seg opp til tjukke jordlag som nå inneholder en mangfoldig informasjon om livet i fortida. Denne gårdshaugens djupeste lag skriver seg fra 900-tallet og boplassen ble lagt øde etter Svartedauen Svartedauen
Dette er en gårdshaug som er blitt til ved at bebyggelse og aktivitet har vært på same sted over mange århundrer. Derved har husrester og avfall av ulikt slag bygd seg opp til tjukke jordlag som nå inneholder en mangfoldig informasjon om livet i fortida. Denne gårdshaugens djupeste lag skriver seg antakelig fra tidlig jernalder. Forøvrig er Hans Egede født på dette stedet.
Dette er en gårdshaug som er blitt til ved at bebyggelse og aktivitet har vært på same sted over mange århundrer. Derved har husrester og avfall av ulikt slag bygd seg opp til tjukke jordlag som nå inneholder en mangfoldig informasjon om livet i fortida. Denne gårdshaugens djupeste lag skriver seg fra tidlig mellomalder
Her heter det ikke Hagajordet. Går ut fra at det er en vikinggrav som ligger på (tidligere) eiendommen Veimot i Nesbruveien 71. I dag er bebyggelsen på denne eiendommen revet
Dyrøyholmen representer ei gruppe gravfelt som ligger på holmer og derfor kalles gravholmer. De ligger derfor nettopp ikke i nærheten av gamle gårder slik det hevdes i teksten ovenfor. Det finnes et betydelig antall gravholmer i Norge nord for Namdalen. Les Børge Evensen 2003. Gravholmer. Hovedfagsavhandling. UiT
Årholmen representer ei gruppe gravfelt som ligger på holmer og derfor kalles gravholmer. De ligger derfor nettopp ikke i nærheten av gamle gårder slik det hevdes i teksten ovenfor. Det finnes et betydelig antall gravholmer i Norge nord for Namdalen. Les Børge Evensen 2003. Gravholmer. Hovedfagsavhandling. UiT
S. Kvannholmen representer ei gruppe gravfelt som ligger på holmer og derfor kalles gravholmer. De ligger derfor nettopp ikke i nærheten av gamle gårder slik det hevdes i teksten ovenfor. Det finnes et betydelig antall gravholmer i Norge nord for Namdalen. Les Børge Evensen 2003. Gravholmer. Hovedfagsavhandling. UiT
L. Kvannholmen representer ei gruppe gravfelt som ligger på holmer og derfor kalles gravholmer. De ligger derfor nettopp ikke i nærheten av gamle gårder slik det hevdes i teksten ovenfor. Det finnes et betydelig antall gravholmer i Norge nord for Namdalen. Les Børge Evensen 2003. Gravholmer. Hovedfagsavhandling. UiT
Strengelvågøya representer ei gruppe gravfelt som ligger på holmer og derfor kalles gravholmer. De ligger derfor nettopp ikke i nærheten av gamle gårder slik det hevdes i teksten ovenfor. Det finnes et betydelig antall gravholmer i Norge nord for Namdalen. Les Børge Evensen 2003. Gravholmer. Hovedfagsavhandling. UiT
Strengelvågøya representer ei gruppe gravfelt som ligger på holmer og derfor kalles gravholmer. De ligger derfor nettopp ikke i nærheten av gamle gårder slik det hevdes i teksten ovenfor. Det finnes et betydelig antall gravholmer i Norge nord for Namdalen. Les Børge Evensen 2003. Gravholmer. Hovedfagsavhandling. UiT
Flatholmen representer ei gruppe gravfelt som ligger på holmer og derfor kalles gravholmer. De ligger derfor nettopp ikke i nærheten av gamle gårder slik det hevdes i teksten ovenfor. Det finnes et betydelig antall gravholmer i Norge nord for Namdalen. Les Børge Evensen 2003. Gravholmer. Hovedfagsavhandling. UiT
Her er vel navnet feil. Gravminnet på Nordset har fått samme navn som kullframstillingsanlegget på Holmegga. Forøvrig ble et av de få arkeologiske funn av samiske runebommehammere funnet rett ved gravminnet av Jacob Høye, i forbindelse med veibygging på hans eiendom Nordset.
Hem Østre, 92/5 Tjølling. Følg steingard, (eiendomskille?) nordvestover fra Sandnes Store, (91/1) Ca.100 meter etter steingardens slutt, oppe på en høyere del av jordet,retning Måsavoll, 7-8 m.o.h.= cropmarks. Mulige rester av 3-4 overpløyde, runde gravhauger.
Hei Stig Tore Lunde!
Dette er en steinkonstruksjon anlagt tvers over en hylle i lia. Den er 3,20 meter lang og omlag en meter bred i bunnen. Konstruksjonen er tørrmurt og med en åpning som måler cirka 0,3 x 0,2 meter. Kanskje har det vært en jaktstilling? Vi vet ikke sikkert hva den har blitt brukt til.
Skrevet av
Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
Din henvendelse på e-post er mottatt. Den vil bli behandlet på lik linje
med brev innkommet til Riksantikvaren. Henvendelsen er journalført.
Referansenummer er: 09/02335-3
> >
> >Vennlig hilsen
> >Riksantikvarens arkiv
> >Pb 8196 Dep
> >N-0034 OSLO
> >tlf: 22 94 04 00
> >e-post: postmottak@ra.no
> >Internett: www.riksantikvaren.no
-----Opprinnelig melding-----
Fra: Trygve Måleng [mailto:tmaleng@online.no]
Sendt: 11. februar 2010 09:27
Til: Riksantikvarens postmottak
Emne: kulturminne hule og hellig kilde i fare4 i Østfold !
Refsneshula og Refsnesila.
Jeg venter med stor gru, for hva som skal skje med dette sted, som er hele Jeløyas arne.
Her startet alt, her holdt de første menneskene til.
Her har jegere og sankere tilbake i steinalderen søkt ly.
Våres alle den kjente og kjære lokalhistorikeren Edmund Ree fortalte at han som ung,var vitne til at en gutt plukket opp en steinøks i hula, og kastet denne tankeløst etter en fugl i retning rett ned mot ilavannet og Refsnesalleen rett under.
Siden ble det funnet en steinøks i alleen, som ble innlevert til oldsaksamlingen, og det er nok den samme øksa ..uansett beviser den bare enda mer, at her finnes ting fra oldtiden som ikke bare skal feies under teppe og glemmes.
Dette stedet er truet av bebyggelse , og det må ikke skje. Da dette er den mest fargerikehula i distriktet,når det også gjelder sagn og historier.
Sagn ligger det gjerne noe i, og må ikke bare flåses av uten videre.
Ved aktivitet over hula, som ved borring, graving og sprengning vil også ilevannet under hula kunne forsvinne. Denslags kan vi ikke risikere, vi har mange eksempler på hva som da skjer med iler, når mennskene klår med slike naturlige elementer...jeg nevner i fleng..Kasekilden, oppkomme på Betongen og for ikke snakke om ilevannet i Sandbukta.
Refsnehula eller Olavshula som den også blir kalt, fordi historien forteller at Olav Haraldson den Hellige skjulte seg i hula og drakk av ilevannet, som fra da ble den hellige kilden St.Olavskilde på Refsnes da han var her.
Refsnesila og Refsneshula må beskyttes under ett, og det må skje nå.
Ilavannet har blitt benyttet av lokale og tilreisende i all tid, og det vil vi fortsette med.
Olavshula har vært skjulested for røvere i middelalder, og soldater i bakhold, og to brødre fra Kubberødgård rett ved, lagde falskepenger i hula.
Stedet er historisk viktig uansett om det bare er en hule,så er den og ilavannet ett kulturminnesmerke under ett, som skriker etter vern.
Må også ta med at hula ble benyttet som tilfluktsrom av de lokale under den 2 verdenskrig.
Stedet er viktig for lokalmiljøet, og brukes av skoleklasser og barnehager for belæring om hjemstedet. Når barn og voksne lærer sitt lokalmiljø og kjenne, for så får de en større innsikt i å ta vare på det og bli glade i det, i stede for å bedrive hærverk,knuse å ødelegge.
Det handler om å bry seg, og det må skje nå.
Vi har ingen rett til å la ett så unikt sted som denne grønne lunge gå til grunne.
Her må Moss kommune ta ansvar nå, og få stedet ryddet for søppel og holdes vedlike, med ett lite skilt og en krakk..det må på plass.
Moss kommune har gjort en slett jobb og ingen innsats for å ta vare på stedet, de fraskriver seg alt ansvar ved å bare la tiden gå, så gjør noe nå før det er for seint.
Fylkeskonservatoren i Østfold bryr seg heller ikke, der er total ansvarfraskrivelse igjen.
De sender bare saken videre uten å gå til forsvar for den vakre oase.
Moss kommune og Fylkeskonservatoren skulle stått på stedet med fullt forsvar, da dette er deres fordømteplikt.
Dette handler om kulturminnevern på høieste nivå.
Men neida di bare feier saken under teppet.
Hvor er politikerene i Moss ? Ja i Refsnehula sitter de i hvertfall ikke.
Jeg fikk med meg en representant i fra Moss bystyre opp til hula, en kar jeg hadde tro på. Men neida han sa at han ikke brydde seg noe om stedet, og at de måtte bare bygge der for hans del. Jeg fikk hakaslepp og ble helt matt.
Folket sitter stilltiende med henda i fanget, og ser kulturminner forsvinner som dugg for solen. Hvorfor gjør de det ? Jo de føler maktesløshet for det evindelige byråkrati og pengemas som alt i dagens samfunn handler om.
Mosskommune, politikere,og Fylkeskonservator ta ansvar nå !
Når vi ikke tar vare på kulturhistoriskesteder, så forsvinner vår historie ut i det blå.
Dette er ingenting og vente på. Dere veit at det er forbudt og ødelegge kulturminner, så bevis det nå ...kom dere på volden og forsvar dette stedet, ikke la det forgå !
Elgjarlund Jeløyas gamle navn, må få beholde sitt sagnomsuste arnested for ettertiden.
Trygve Måleng.
Tenvik Nedre 110/3 i Tjølling. Området veiskillet Ula/Eftang - Skisakerleira, Viksfjord. På nedsiden av veiskillet, - mulige rester av ødelagt, rund gravhaug. En mulig langhaug i nærheten virker urørt. En steinansamling, ca.2,5m.o.h. kan være bryggerester/båtstø. Svakt sokk/grøft fører rett mot strandkanten 70 m. unna.
Manvik 4126/10,21 v/Helgeroveien, Brunlanes. Ca.70 meter syd for husene, og ca. 50 meter vest for bygdeveien Manvik-Snørsvall,- cropmarks, mulige rester av rund, overpløyd gravhaug rett under El-kabelstrekk.
Holhjem 4105/3, Brunlanes. Ca.60 meter i SØ fra husene, og ca.30 meter nord for Helgeroveien, cropmarks,- mulige rester av overpløyd gravhaug. Også 60 meter syd for Helgeroveien, på jordet, nede i hjørnet,- mulige rester av gravhaug.
Lauve Tjølling. Mellom gul-markerte "R", og neste "R" i nord, ligger det flere gravhauger, hulveier, 2 runde steinsettinger, kullholdig jord,++ fremdeles uregistrert. Se Ø.P. 7/2-1997.
Hei!
Det er riktig. Det er Statens kartverk som leverer kartdataene til Kulturminnesøk - ta kontakt med dem for å få rettet opp i offentlige kart. Se www.statkart.no.
Skrevet av
Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
Dette jernvinneanlegget er datert til Yngre jernalder, folkevandringstida pga. kullgroper og slaggprøver.Jernvinna består av en stor haug med opptil 1 m. stor slaggklumper i veggene. Kullgroper knyttes ikke til Østlandsoven som sammenligens med Dokkfløy 75 og tilhører jernvinner fra 400 - 600 e.Kr.Teksten blir derfor misvisende i forhold til datering og kullgroper.
Hei Rosenvinge Strøm!
Først vil vi si takk for alle dine bidrag her inne på Kulturminnesøk, de setter vi stor pris på. Duegården ble fredet i 1923, og avfredet i 1967 etter vedtak fra Antikvarisk bygningsnemnd i 1966. Dette var på bakgrunn av at huset var blitt totalt ombygd. Bygningen antas å være fra starten av 1700-tallet.
Skrevet av
Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
Det er dessverre slik at ikke alle våre over 100 000 registrerte kulturminner har unike tekster som beskriver det enkelte kulturminnet. Vi prioriterer å få på plass tekst i det videre arbeidet med Kulturminnesøk. Dersom et kulturminne mangler en unik beskrivelse, vil det få en standardtekst knyttet til seg slik som her - som omhandler typen kulturminne. Dette heller enn en tom side. Vi beklager at dette kan virke malplassert i enkelte tilfeller. Takk for at du påpekte det her!
Skrevet av
Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
Hei, og takk for ditt innspill! Det er svært nyttig og viktig for oss å avdekke hvor vi mangler utfyllende opplysninger i vår database. Det er dessverre slik at vi ikke har unike tekster til alle de 100 000 kulturminnene vi har registrert. Det er derfor noen kulturminner får en standardtekst - slik som her. Vi prioriterer tekstproduksjonen i arbeidet vårt videre med Kulturminnesøk, slik at alle kulturminnene skal få en egen beskrivende tekst. Vi tar svært gjerne imot bidrag fra publikum - enten via kommentarfeltet, eller via dette skjemaet: http://kulturminnesok.no/Norsk/Kulturminnesok/Om_Kulturminnesok/Tekster/. Det er viktig at dere hjelper oss å oppdatere og utfylle denne siden slik at den blir stadig bedre!
Skrevet av
Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
Flott at melkeramper i Selbu - som denne ved Velve,blir fredet i Kulturminneåret 2009. Ikke mange forunt å få en slik fredningsstatus - og samtidig bli så godt mottatt lokalt. Andre grendelag i Selbu er faktisk "misunnelige" for ikke å få sin(e) melkerampe fredet (kfr. leserinnlegg i lokalavisa Selbyggen 05.02.10), og det må vel sies å være et godt tegn.
Due gården ble sagt å være en 1600 talls bygning ? Når ble Due gården avfredet? Hvorfor?
Ved siden av og på baksiden av bygget, er det kommet opp nybygg som kveler Duegården. Sett i sammenheng med resten av gateløpet (på den andre siden )som består av gamle handelsgårder med saltak , er nybygget med flatt tak rett og slett en katastrofe når det gjelder tilpasning til gammel bebyggelse. Men, så lenge vi ikke har noe vern - går utbygger av med seieren . Due gården er derfor et sørgelig eksempel på vår tids vandalisme av et strøk fra 16-1700 tallet!!
Hei denne setra heter ikke Eikedalssetra. Den heter Bergsetra.
Har påpekt dette i mange kart men det ser ikke ut til å hjelpe.
Jeg er grunneier og eier denne setra
Hei John-Arild!
Det er dessverre registrert få opplysninger om Leirskogen kirke i vår database. Å produsere tekst til over 100 000 kulturminner tar tid, men det er det vi prioriterer nå i arbeidet med Kulturminnesøk. Vi tar også imot tekst fra publikum, som ofte er ekspertene på lokalkunnskap. http://kulturminnesok.no/Norsk/Kulturminnesok/Om_Kulturminnesok/Tekster/.
Skrevet av
Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
Dette er et 85 meter langt steingjerde som markerer eiendomsskillet mellom Glemme og Øvre Kjenn. De siste 15 metrene mot øst har tjent som massetak. Steingjerdet ble registrert hos Riksantikvaren i 1989.
Skrevet av
Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
Skrevet på veggen i annet etasje finnes årstallet 1875. Huset er antakelig eldre enn dette. Det er også mulig at huset kan være flyttet fra en annen plass. Dette begrunnes med at det finnes nummerert laftestokker i veggen mellom kjøkken og vedbod. Sekundært er det utvidet areal på kjøkkenet.
Dette er en gullgrop som ble registrert den 05.09.2008 av Sigrid Gundersen og Geir Sørum fra Telemark fylkeskommune. Gropa er ikke så stor og ligger øst for Flåterudgrenda.
Dette kulturminne er en ulvestue(grop som ble brukt til å fange ulv).Den ble registrert den 05.09.2008 av Sigrid Gundersen og Geir Sørum fra Telemark fylkeskommune. Ligger i nærheten av stien som går opp mot Haugerudåsen.
Hei! Det kan nok være mulig å spore opp informasjon om dette stedet og menneskene som bodde der. Prøv ditt lokale bibliotek - de er ofte eksperter på lokalhistorien!
Skrevet av
Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
Dateringen er feil:
Kirkestedet ble godkjent av myndighetene i for første gang i 1793, og kirken ble innviet 1795. Tidligere kirkested: Søndre Enningdalen, 1 mil mot sør.
Uthuset på denne eiendommet blei rivd på tampen av året 2009. Med det forsvant de siste spor etter følgende fortelling fra kvinnenes liv i Hyttebyen/Kanalbyen:
Det var de første tilreisende anlegsarbeiderne som i 1860-åra brakte grisehold til Notodden. Annleggsarbeiderne losjerte på husmannsplasser som da blei små knutepunkt ved veien. Husmannsplassen Lien like nord for Hyttebyen/Kanalbyen var en slik husmannsplass. Her losjerte flere annleggsarbeidere. Husmannsdøtrene lærte av anleggsarbeiderne og griseholdet spredte seg i husmannmiljøet.
Arbeiderne ved Tinfos 50 år seinere var i stor grad rekrutert fra husmennenes rekker. Da disse flytta til Hyttebyen/Kanalbyen begynte konene deres å holde en gris eller to.
Vi kjenner til minst 4 slike grisehus i Hyttebyen/Kanalbyen.
Ett blei rivd ca 1950. De tre andre var i bruk til det blei forbud mot denne typen grisehold, ca 1960.
To av disse grisehusa blei rivd kort etter nedleggelsen. Med rivingen av uthuset i Lienveien 48, senhøstes 2009, forsvant siste rest av denne lille delen av historien om kvinnene og barnas liv i Hyttebyen/Kanallbyen.
Det har du helt rett i! Vi har nå endret dateringen i vår database til eldre jernalder, endringen blir synlig i morgen. Takk for at du hjelper oss å holde databasen vår oppdatert og riktig!
Skrevet av
Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
Dette har du helt rett i! Vi har nå endret geometrien vi hadde registrert på stavkirka slik at den er korrekt, dette blir synlig i kartet i morgen. Takk for ditt innspill!
Skrevet av
Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
Dette har du helt rett i! Vi har nå endret geometrien vi hadde registrert på stavkirka slik at den er korrekt, dette blir synlig i kartet i morgen. Takk for ditt innspill!
Skrevet av
Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
Mye tyder på at det i sin tid bodde 4 familier på Unstad. Rester etter hus som idag kan skimtes som nedfalte jordvegger er klart synlige oppunder fjellet på jordpartene til Helmer, Karstein og Sivertsan. Det skal visstnok ha bodd en herr Greis midt i Unstad "sentrum", en har holdt til på Vollan og en vestafor sommerfjøsene/naustene.
Jeg skulle svært gjerne se at rette myndighet fattet interesse for disse gårdene og satte i gang systematiske og forsvarlige undersøkelser/utgravinger på disse stedene. Ett av disse stedene er "nedbygget" Jordene på Vollan er allerede pløyd og tuftene oppunder fjellet står vel i fare for å bli lagt under plogen. La oss håpe at undersøkelsene blir foretatt før plogen overtar.
Det meste av tufter og tegn etter bosetting er borte, dessverre. Kan det spores mennesker eller nedskrevne notater som kan gi oss mer innblikk hvordan hverdagen fortonte seg for den familien som bodde der?
Det er også flere bygninger i tilknytning til parken som er del av denne fredningen. Bildet illustrerer dette - hele kulturmiljøet Birkelunden er fredet.
Skrevet av
Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
Eidegardene
Som navnet sier, lå Eidegardene på et eide, i Eidsbygda mellom Romsdalsfjorden og Rødvenfjorden. Det ble holdt jordskifte på Eide i 1920-årene. I det gamle fellestunet lå ca 40 hus, fordelt på fem bruk. Utskiftning/jordskifte innebar oppløsning av det gamle sameiet. Brukene flyttet ut av det felles gardstunet, jorda ble fordelt mellom brukene og det gamle systemet med teigblanding opphørte. Eide var et av de siste fellestunene i området som ble utskiftet.
Seks av de førti husene på Eide ble etter hvert flyttet til Romsdalsmuseet i Molde:
Våningshus fra Ytter-Eide, gjenreist på Romsdalsmuseet i 1928. Den østre delen av huset er eldst. Dette er ei årestue fra 1700-tallet, som var bolighus på bruket til midten av 1700-tallet. Det ble da påbygd med inngang og kammers bak, røykovnstue og lengst vest et langkammers med loft. Langkammeret med loft ble revet i 1890-årene for å gi plass til et nytt våningshus i sveitserstil som ble bygd vegg i vegg med dette gamle huset.
Fjøs fra Ytter-Eide, gjenreist på Romsdalsmuseet i 1955. Kufjøsen mot sør er trolig den eldste delen, fra ca. 1800. I gavlveggen mot sør er det ei glugge til å hive ut møkka. Taket er her trukket ut mot sør og danner et overbygg slik at gjødsla ikke skulle bli vannet ut av regn. Nordenden av huset består av saufjøs med høyløe over. På nordveggen er det kjørbru og dør inn på løa.
Stabbur fra Ytter-Eide, gjenreist på Romsdalsmuseet 1937.
Ifølge tradisjonen skal stabburet være bygd i første halvdel av 1700-tallet. Det praktfulle Eidestabburet er verken i størrelse eller planløsning typisk for Romsdal, det finnes bare 3-4 lignende stabbur her i distriktet, bl.a. på Torvikeidet og Innfjorden. På langveggen mot nord er det i første etasje tre innganger, en til hvert av de to rommene nede og en til trappa opp til svala i andre etasje. Fra svala fører to dører inn til rommene i andre etasje.
Kufjøs fra Øvre Eide, gjenreist på Romsdalsmuseet ca 1925
Fjøs for kyr og kalver, i bruk til ca. 1925. Her var ikke plass til fôr, det måtte bæres over fra for eksempel saufjøset
Saufjøs fra Øver-Eide, gjenreist på Romsdalsmuseet 1933. Fjøset er bygd i 1850, med djupstål i sørenden. Fôr til kyrne ble også oppbevart her.
Grishus fra Julgarden, gjenreist på Romsdalsmuseet 1936..
Ner-Hole
Ner-Hole ligger I Romsdalen, noen få kilometer fra Åndalsnes, like ved gamle Romsdalshorn stasjon. Husene ligger like inntil riksvegen, så de er lett å få øye på for forbipasserende. Våningshuset – en hvitkalket steinbygning er et overraskende syn i et område som ellers er preget av trehusbebyggelse. Ner-Hole har vært museum siden 1951, da Grytten Heimbygdslag kjøpte eiendommen av daværende eier Jakob Hole. En vesentlig grunn for opprettelsen av Ner-Hole Museum, var tanken om å berge det karakteristiske våningshuset for ettertiden. Ner-Hole er i dag ikke åpent for publikum.
Allerede i 1923 var Ner-Hole blitt fredet. På denne tida gikk det en ren fredningsbølge over landet - og mange bygninger i Romsdal ble fredet samtidig, f.eks. Veøy prestegard på Veøya, og Nøisomhed ved Molde (s.d.). Men - tidene var vanskelige, det var turbulente eierforhold på Ner-Hole, og det å ta vare på et hus som dette er en stor utfordring. Da Jakob Hole kjøpte Ner-Hole i 1938 bodde han ikke selv her. Huset var i elendig stand - bl.a. var taket dårlig og murene hadde revner. Riksantikvaren bevilget en sum til istandsetting, men før arbeidet kom i gang brøt krigen ut. En av de som så det unike i dette utrolige huset var Ole Wenge. Under krigen bodde han da også her - i nordenden av huset - og dristet seg endog til et skarpt brev til Kultur og Folkeopplysningsdepartementet. Han hadde tatt på seg tilsynet med huset og var høyst forarget over den behandlingen den fredede bygningen var utsatt for. Når det til slutt gikk så bra som det gjorde, at Ner-Hole ble tatt vare på, er det ikke minst takket være Ole Wenge. Riksantikvaren ba også Peter Solemdal , daværende leder av Romsdalsmuseet i Molde, om en vurdering av huset og dets mulige framtid, og Solemdal tente på saken. Korrespondanse hos fylkeskonservatoren viser at Solemdal tok kontakt med folk på Åndalsnes som kunne tenkes å ville være med i ei interessegruppe, og i 1950 ble så Ner-Hole Museum stiftet av Grytten Heimbygdslag. Midler blir skaffet tilveie og restaureringsarbeidet kom i gang. Men - nå skjer noe som vi i ettertid finner gåtefullt. Man var enige om å beholde den originale steinfjøsen, og bruke tømmeret i sørdelen til nye sperrer i steinfjøsen. Til tross for dette ble den verdifulle steinfjøsen revet, og den sørlige delen av løa beholdt. Vi er ikke i stand til å finne korrespondanse som kan forklare denne fadesen, som i ettertid er blitt sterkt beklaget av riksantikvaren. Det er synd steinfjøsen forsvant - sammen med våningshuset dannet den en særdeles uvanlig og interessant bygningsmasse.
Steinhus som beboelseshus var ytterst sjelden i Norge. Det var imidlertid ikke uvanlig å etterligne steinarkitektur - ved å rappe tømmerveggene med murpuss og også å lage tresøyler - imiterte steinsøyler. Når det gjelder øvrige bygninger på gårdene stiller saken seg annerledes. Smiene ble gjerne bygd av stein - selvsagt pga av brannfaren i slike hus. Og - fra slutten av 17- og framover 1800-tallet delte Landhusholdningsselskapet ut flere premier for bygging av steinfjøs, også her i området, bl.a. på Fladmark, på Setnesreiten og Tonberg.
Tradisjonen forteller at det var Ole Amundsen Flatmark - den legendariske ”Kabben” som bygde huset her. Det er vel nærliggende å tro at det var han som også bygde steinfjøsen som nå er borte. Både Ole og de to brødrene hans, Lars og Amund, skal ha vært dyktige steinbyggere. Det må ha vært Knut Iversen som eide Ner-Hole 1802-1832 som på ett eller annet tidspunkt leide inn Ole som husbygger. Ser vi på Oles eget livsløp, så må vel bygginga ha skjedd omkring 1810, men helt nøyaktig er det ikke mulig å fastslå. Ole drev også sitt eget teglverk, og pipene i huset skal være bygd av stein derfra, så Ole var som en totalleverandør å regne. Med 3/4 m tykke murvegger må det ha vært noe til strev å sette opp huset, men Ole var en mann med ideer. Murene i andre etasje skal ha blitt bygd av stein som ble kjørt opp med hest og slede, i tråd med god gammel steinbyggertradisjon. Enkelte element ved huset, som rominndelingen, er som i romsdalshus flest, og den klassiske, fint symmetriske fasaden er velkjent for oss. Steinveggene er imidlertid uvante, de tunge, tykke veggene gir et mektig og strengt inntrykk. Innendørs opplever vi huset som mørkt, det skyldes de dype vinduskarmene som gjør rommene mørke, men danner spennende nisjer i veggene.
På 17- og begynnelsen av 1800-tallet hadde far og sønn - Knut og Iver fulgt hverandre trutt og sikkert på Ner-Hole gjennom generasjonene, fram til 1837 da Iver Knutsen solgte gården til lesjafolk, Guro og Hans. Hans døde allerede to år etter at han var kommet hit, og få år etter solgte Guro gården til en anen lesjaværing, haugianeren Ingebrigt Paulsen Kvam, mot at Guro skulle få bli boende. Ingebrigt er kanskje en av de mest markante personlighetene som har holdt til her på Ner-Hole. Helt i tråd med haugianernes filosofi skaffet han seg flere bein å stå på. Svært mange haugianere lærte seg et håndverk, og Ingebrigt valgte garverhåndverket. Han gikk sine læreår i Kristiansund, hos en garver som også var haugianer. Her møtte Ingebrigt Marit, søster til Iver Knutsen Hole - hun styrte huset for garvermesteren - og hørte også med i haugianerkretsen. Ingebrigt og Marit ble raskt enige - og da Ingebrigt var ferdig med læretida giftet de seg og slo seg ned i Molde der Ingebrigt fikk borgerskap som garver. Bare noen få år ble de boende i Molde, før de kjøpte Ner-Hole, som altså var Marits barndomshjem.
Vi kan si mye flott om Ingebrigt - men noen stor gårdbruker ser han ikke ut til å ha vært. Derimot var han en dyktig garver, som ble omtalt i rosende ordelag. Han drev garveri på Ner-Hole noen år, men etter hvert forpaktet han bort garden og flyttet til Veblungsnes med familien. Etterhvert solgte Ingebrigt en del av Ner-Hole, og bygde garveri på den delen han beholdt, der de også etter hvert bosatte seg. Ingebrigt hadde mange jern i ilden, ikke bare garveriarbeid. Som haugianere flest var han opptatt av å bre sin tro utover, og av folkeopplysning. Han var aktivt med i misjonsforeninger, og i 20 år reiste han som bibelbud i Lutherstiftelsens tjeneste. Han var dypt interessert i skolevesenet og som en markant mann i bygda trakk han i trådene da det allerede i 1853 ble bevilget penger til innkjøp for skolene i bygda. Han kan - uten at vi vet det sikkert - også ha stått bak det faktum at skolen holdt til på Ner-Hole trolig fra 1860 da den nye skoleloven kom og helt fram til 1907. Skolen holdt til oppe i andre etasje, i rommet mot sør - det skal være de opprinnelige skolepultene som nå står der og forteller om den delen av Ner-Holes historie.
De som nå kjøpte Ner-Hole av Ingebrigt var også haugianere. Knut kom fra Valldal, og Berit fra Oppdal. Berit og Knut opplevde nok mange tunge stunder her. I alt fikk de 14 barn, men av dem var 3 dødfødte og 3 levde bare et år.
Nå er vi kommet helt fram til lakselordtida i Romsdalen. På Fiva satt lord Davenport, og snart leide han fiskerettighetene på Ner-Hole for 30 spd. i året. Få år etter kjøpte han hele gården. Knut og Berit ble boende her som forpaktere. Like før 2. verdenskrig solgte Bromley-Davenport Nerhole til Jakob Hole, og nå ble huset stående tomt en tid fram til tyskerne rykket inn her i 1940 og tok huset i bruk, som del av den tyske leiren som ble bygd her. Tyske soldater voktet russiske krigsfanger som var plassert inne i peisestua - og flere av soldatene ga mismotet sitt uttrykk ved å risse pessimistiske linjer inn i karmen ved inngangsdøra. Flere av innskriftene er hjertesukk, som dette: ”Kennst du das Land wo die Sonne nie lacht?” Kjenner du landet der sola aldri ler? - en personlig vri på Gothes berømte dikt: Kjenner du landet der sitronene blomstrer? En lutlei ung soldat, på vakt - langt hjemmefra - i en krig som kanskje ikke var hans - i et landskap han opplevde som betraktelig mer mørkt og trøstesløst enn det er i dag. Men, innskriften representerer en liten del av den mangfoldige historia til Ner-Hole.
Gravminnet er en røys med et åpent gravkammer, beliggende på Laugerudkollen. Det er av Oldsaksamlingen blitt datert til eldre bronsealder eller folkevandringstid og er således automatisk fredet. Røysa ligger mellom to små sølvskjerp, tatt opp i 1728, som sannsynligvis er eldre enn Kongsberg Sølvverk. Det kan derfor være en sammenheng mellom gravrøysen og sølvutvinningen, som kan være like gamle.
Skrevet av
Kongsberg amatørarkeologiske forening (KAAF)
Flere eksempler på laftede bygninger kunne være greit å se - fra forskjellige steder i landet - Ta med datering og utforming av endestykkene og forskjellige lafteteknikker ?
Er ikkje denne dateringa svært romsleg (førreformatorisk)? Det skal så langt eg veit vere nokså sikkert at her er gravminne frå jernalderen, ca 400 e Kr.
Beskrivelsen er her noe upresis, huset som er avbildet og omtalt har aldri vært en prestegård. Presteboligen og boligen for prestegården ligger lenger bak. Bildet viser "Raulåna" som ble Vang ble bygd etter initiativ av presten i midten av 1670-åra. Huset skulle først og fremst tjene som overnattingssted for «finere folk» som dro over Dovrefjell. Her har flere konger overnattet på Kongesalen. I senere tid ble Raulåna brukt blant annet som ungdomshus og som møtelokale for lokale styringsorganer. Nå er huset restaurert og har status som fredet bygning.
Dette er ikke et -stad navn. Skrives Ousta og uttales Østa på dialekt, stua ut, evt øst for "Gar'n" som var det sentrale tunet i det som ble kalt "sjubøndersgarden" før utflyttinga.
Skrevet av
Vigdis Vingelsgaard, Hedmarksmuseet, Hamar
Alstad blir ikke nyttet som gårdsnavn i dag, gården heter Alfstad og middelalder loftet er omtalt som Alfstadloftet. Se http://www.123hjemmeside.no/Alfstadloftet-anno1193 eller http://alfstadloftet.com/Linker.html
Erikgarden på Romsdalsmuseet
Romsdalsmuseet er regionmuseum for Romsdal. Ved siden av by- og bygdeavdelingen i Molde har Romsdalsmuseet avdelinger i flere av romsdalskommunene.
Gardhus fra Daugstad
Daugstadgardene ligger på østsiden av Tresfjorden, i Vestnes kommune. Daugstadbukta med dampskipshavn lå lunt og beskyttet mot vær fra både sør og nord. Jorda på Daugstad var frodig og fruktbar. Generasjonene var trygt livberget i kombinasjonen jordbruk, fiske og handverk.
Den ene av Daugstadgardene ble i 1854 delt mellom to brødre, Erik Nilsen og Jo Nilsen. Erik fikk den delen som hovedbygningen stod på, derav navnet. På museet finnes tre hus fra Erikgarden og et fra Jogarden.
Litteratur: Romsdalsmuseets årbok 1972.
Erikgarden
Bolighus fra Daugstad i Tresfjord, Vestnes kommune. Gjenreist på Romsdalsmuseet 1967.
Da huset ble bygd i 1830 var det et av de første i sitt slag i distriktet. Paneling og en del andre bygningsdetaljer stammer fra 1881, årstallet er malt over inngangsdøra. Huset var svært moderne for sin tid. Karakteristisk for denne hustypen, er inngang på midten med dører fra gangen inn til kjøkkenet i midten, og på hver side en stue med kammers ved langveggen. Ei bratt trapp går opp til loftsrommene. I 1930-årene ble det lagt inn strøm i Erikgarden. Mye av innboet har opprinnelig hørt til huset.
Stua mot øst ble brukt til verksted. Hjulmaking var en spesialitet på garden, men andre ting ble også produsert her.
Ane Daugstad, som ble gift hit til garden i 1895, var en dyktig vever, og for å makere dette er det laget en husflidsutstilling i andre etasje. Ane hadde også sterke religiøse interesser. Dette bærer interiør i stua og ”predikantkammerset” mot vest tydelig preg av. Her var åpen dør for omreisende predikanter.
Erikgardsstabburet
Stabbur fra Daugstad i Tresfjord, Vestnes kommune. Gjenreist1976.
Stabburet har en interessant og noe uvanlig konstruksjon for distriktet. I første etasje er bare en del av grunnplanet laftet, mens det oppe bare er ett stort rom. Stabburet er bygd i andre halvdel av 1800-tallet.
Erikløa
Utløe (eller seterløe) fra Daugstadsetra, Vestnes kommune. Gjenreist på museet 1980.
Karakteristisk for skogfattige strøk er huset stavbygd og har god lufting med store sprekker i veggene som sørget for tørking av høyet. Fôret ble dratt på slede ned fra setra om vinteren.
Litteratur: Romsdalsmuseets årbok 1981.
Erikløa (32)
Utløe (eller seterløe) fra Daugstadsetra, Vestnes kommune. Gjenreist på museet 1980.
Denne løa tilhørte Erikgarden (46 og 47). Karakteristisk for skogfattige strøk er huset stavbygd og har god lufting med store sprekker i veggene som sørget for tørking av høyet. Fôret ble dratt på slede ned fra setra om vinteren.
Litteratur: Romsdalsmuseets årbok 1981.
Nesset prestegard
Nesset kommune
Bjørnstjerne Bjørnsons barndomshjem ligger vakkert til på sørsiden av Eidsvågbukta, ca. 1 ½ times kjøring fra Molde. Bjørnson (1832-1910) skrev i 1904, ”Romsdalen er den lille del av verden jeg elsker mest. Her ble jeg til. Av dette liv og folkeferd er jeg særpreget.” Bjørnson fikk Nobelprisen i litteratur i 1903.
Flere av Bjørnsons bondefortellinger har motiv fra Nesset: Synnøve Solbakken, En glad gutt, Arne, Et trist barndomsminne etc.
Bjørnsonfestivalen arrangeres hvert år i Molde og Nesset. Dette er den ledende norske festivalen for internasjonal litteratur. Flere arrangement legges årlig til Nesset prestegard.
Det er Opplysningsvesenet Fond som eier Nesset Prestegard. Nesset kommune leier eiendommen. Romsdalsmuseet har ansvar for museumsdrift og vedlikehold, i samarbeid med kommunen.
Bygningene ble fredet i 1987.
Hovedbygningen
Da Peder Bjørnson ble sogneprest i Nesset i 1838, var hovedbygningen preget av forfall. I 1845-46 fikk han bygd det bolighuset som står på prestegarden i dag. Omkring 1900 ble huset noe ombygd. Bl.a. ble det laget en egen inngang til prestens kontor, som tidligere hadde vært storstua i huset. Det ble laget ny hovedinngangsdør og bygd tak over trappa. På baksiden av huset ble det bygd et bislag.
Den gamle bygdevegen gikk ovenfor hovedbygningen. I 1900 ble vegen lagt om og går i dag nedenfor huset.
Bygningen er fortsatt prestebolig i Nesset.
Almuens herrestue
Det var almuen (menigheten) som eide og hadde vedlikeholdsplikten på herrestua, borgstua og stallen. Herrestua var representasjonsboligen på prestegarden. Dendrokronologiske analyser (årringsanalyser) viser at huset var bygd omkring 1815. I 1902 tok prestegarden over eiendomsretten til herrestua, som deretter ble brukt som forpakterbolig stort sett sammenhengende fram til 1971. I dag fremstår huset igjen som representasjonshus, med ei rommelig stue, kjøkken og utstillinger.
Borgstua
er fra andre halvdel av 1700-tallet. Her var opprinnelig røykstue med ljore i taket, gang, stue og kammers bak gangen. Midt på 1800-tallet var bygningen i så dårlig stand at den ble tatt helt ned, og bygd opp igjen, men da med loft. Ved denne ombyggingen ble røykovnen erstattet av en skorstein bygd av gråstein. Vedhuset står inntil borgstua, under samme tak.
Fra gammelt av var det drengene som bodde i borgstua. Vi vet ikke hvor lenge borgstua ble nyttet til bolig, men vi vet at det på begynnelsen av 1900-tallet var konfirmantundervisning i huset.
Borgstua står sentralt i formidlingen av Bjørnstjerne Bjørnson og hans oppvekst på prestegarden.
Eldhuset
er trolig fra omkring 1820, kanskje noe eldre. Rundt 1860 ble det hevet med 3-4 stokker. Huset har to rom. I begge rommene var det skorsteinsgruer med innmuret storgryte. I det innerste rommet var det tørkehelle av malm ved grua, i det ytterste var det en bakerovn. Dagens bakerovn og korntørke er bygd omkring 1900. Bryggerovnen med storgryta som står der i dag, er trolig også fra den tid.
Eldhuset var gamle dagers grovkjøkken. Her ble det bl.a. vasket klær, bakt, brygget og varmet vann til dyra.
Øvre og nedre stabbur
Det nedre stabburet er eldst, bygd allerede i 1630-årene, det øvre trolig omkring 1700. Det nedre er noe mindre enn det øvre. I begge bygningene er selve stabbursrommet eldst, mens gangen, eller for-døra ble bygd i 1750-60 årene. I 1847 ble bygningene bordkledd og malt. Etter at det kom forpakter på garden på begynnelsen av 1900-tallet, disponerte han det øverste stabburet mens presten brukte det nederste.
Løa
I 1900 fikk sokneprest Thorsen løyve fra departementet til å bygge ny fjøs- og løebygning på prestegarden. I stedet for å ha egne hus for hvert dyreslag, fikk han samlet alle under ett tak, slik andre hadde det. Etter at det var slutt med forpakter på prestegarden, ble fjøsen leid ut fram til 1990. Denne store bygningen kan egne seg godt som et framtidig kulturhus på prestegarden.
Kvernhuset
ble bygd i 1842, eller litt før, og var i bruk fram til 1943. Materialet er fra gardens egen skog. Det var Peder Bjørnson som fikk bygd kverna, på egen bekostning. Her har utvilsomt stått kvern tidligere også. Rundt 1960 tok Bjørnsonforbundet initiativet til å restaurere kverna, som har et uvanlig fint og solid interiør.
Litteratur: Romsdalsmuseet årbok 2001.
Veøy kirke
I middelalderen var Veøy kirke hovedkirke for Romsdal. Kirka bygd av stein, mens de øvrige kirkene i distriktet var stavkirker av tre. Koret, der alteret står, ble bygd rundt 1150. Deretter har arbeidet stoppet opp, og først rundt år 1200 sto kirkebygget ferdig.
Den første kirka på Veøya ble trolig bygd allerede på 900-tallet, og vest for løa ligger to eldre kirkegårder med spor etter to mindre trekirker.
Veøykirka var innviet til St. Peter. Den er i romansk stil, men har også noen gotiske trekk. Kirka har alltid vært kvitkalket. De kraftige murene er bygd delvis av stein fra øya. I hjørnene og portalen er det benyttet marmor og kleberstein, som ikke finnes lokalt i Romsdal. Den opprinnelige hovedinngangen var mot vest, og her er det klebersteinsfigurer som er viktige for datering av bygget.
Rundt 1660 ble det satt opp et våpenhus mot nord, og da ble dette hovedinngang. Skriftehuset mot sør ble bygd ca. 1750. Vinduene er noe større enn de opprinnelig var. Fra gammelt av var også taket tekt med tjærebredde bord. Ellers er kirka utvendig omtrent som den var i middelalderen.
Kirka har brent en gang, trolig rundt år 1500. Innvendig er det derfor nesten ingen ting igjen fra middelalderen.
Veøy kirke ble nedlagt som sognekirke i 1907. Den benyttes i dag til dåp og vielser, og det er hvert år gudstjeneste 1. pinsedag. Kirka er fredet og eies av Molde kommune, som samarbeider med Romsdalsmuseet og Molde kirkelige fellesråd om formidling, vern og vedlikehold.
Les mer om Veøy gamle kirke i Romsdalsmuseets årbok 2008.
Veøy prestegard
Veøy prestegjeld var et stort og rikt prestegjeld. På det meste eide Veøy kirke 88 garder og gardparter. På 1800-tallet var det nitten hus på prestegarden, i tillegg til fire på fastlandet. I dag er det fire igjen: hovedhuset (1), borgstua (2), deler av nyløa (3) og et naust i Nordvågen.
Hovedhuset på prestegarden er bygd i 1752-53 av sogneprest Erik Røring. Like vest for bygningen ser vi grunnmuren til huset som sto her før den tid.
Hovedbygningen er egentlig to tømmerhus som står tett inntil hverandre. Den nordligste delen var prestens bolig, den sørligste var almuens herrestue. Denne delen tilhørte menigheten. Herrestuen var prestegjeldets representasjonsbolig fram til 1860-årene, da sogneprest Rasmus Arnet tok hele huset i bruk. Opprinnelig har presteboligen vært fire meter lenger i nordenden. Denne delen ble revet tidlig på 1900-tallet.
Bruken av Borgstua har variert. Når det var storm og lite folk som kom til kirke, ble det ofte holdt ”borgstuepreken”. Her kunne en varme opp huset, i motsetning til i kirka. Borgstua sto like vest for kirka, men ble flyttet til sin nåværende plass i 1920-årene.
Nyløa ble trolig bygd på 1790-tallet. I dag er omkring halvparten av bygget intakt. Her er det innredet et enkelt selskapslokale for utleie. Gamleløa med stallen sto i vinkel med nyløa, på sørsida av kirka. Rester av grunnmuren er fremdeles synlig.
Sognepresten bodde på Veøya fram til 1896. I 1905 ble prestegarden solgt til William Coucheron-Aamot (1868-1948), som flyttet hit med sin familie og fortsatte gardsdrifta. Sigrid og William Choucheron-Aamots eldste sønn, Wilhelm, tok over garden etter farens død i 1948. Han tok initiativet til at nordre del av Veøya ble vernet som natur- og kulturlandskap i 1970. Han testamenterte Veøy prestegard til Romsdalsmuseet i 1990.
Veøy prestegard
Veøy prestegjeld var et stort og rikt prestegjeld. På det meste eide Veøy kirke 88 garder og gardparter. På 1800-tallet var det nitten hus på prestegarden, i tillegg til fire på fastlandet. I dag er det fire igjen: hovedhuset (1), borgstua (2), deler av nyløa (3) og et naust i Nordvågen.
Hovedhuset på prestegarden er bygd i 1752-53 av sogneprest Erik Røring. Like vest for bygningen ser vi grunnmuren til huset som sto her før den tid.
Hovedbygningen er egentlig to tømmerhus som står tett inntil hverandre. Den nordligste delen var prestens bolig, den sørligste var almuens herrestue. Denne delen tilhørte menigheten. Herrestuen var prestegjeldets representasjonsbolig fram til 1860-årene, da sogneprest Rasmus Arnet tok hele huset i bruk. Opprinnelig har presteboligen vært fire meter lenger i nordenden. Denne delen ble revet tidlig på 1900-tallet.
Bruken av Borgstua har variert. Når det var storm og lite folk som kom til kirke, ble det ofte holdt ”borgstuepreken”. Her kunne en varme opp huset, i motsetning til i kirka. Borgstua sto like vest for kirka, men ble flyttet til sin nåværende plass i 1920-årene.
Nyløa ble trolig bygd på 1790-tallet. I dag er omkring halvparten av bygget intakt. Her er det innredet et enkelt selskapslokale for utleie. Gamleløa med stallen sto i vinkel med nyløa, på sørsida av kirka. Rester av grunnmuren er fremdeles synlig.
Sognepresten bodde på Veøya fram til 1896. I 1905 ble prestegarden solgt til William Coucheron-Aamot (1868-1948), som flyttet hit med sin familie og fortsatte gardsdrifta. Sigrid og William Choucheron-Aamots eldste sønn, Wilhelm, tok over garden etter farens død i 1948. Han tok initiativet til at nordre del av Veøya ble vernet som natur- og kulturlandskap i 1970. Han testamenterte Veøy
Kjøpstedet på Veøya
I middelalderen var det tretten små og store byer innenfor det som i dag er Norges grenser. En av disse småbyene var kjøpstedet på Veøya. Her lå forutsetningene godt til rette for byutvikling. Øya lå den gang sentralt til i det romsdalske fjordsystemet, med gode havner og godt jordbruksoppland som kunne forsyne bybefolkningen med matvarer. Illustrasjonen viser hvordan kjøpstedet kan ha sett ut.
På Veøya er det funnet kristne begravelser datert til 900-tallet. Både kristningen og rikssamlingen bidro til fremveksten av byer i Norge, og dette var viktig også når det gjelder oppkomsten av et kjøpsted på Veøya.
Veøya kan ha vært et sentralt sted helt fra jernalderen, men etter at øya ble et viktig sted i kristningsprosessen av landet på 900-tallet, ser også bosettingen ut til å ha økt. Det var nettopp på denne tiden at opphopningen av kulturlag i svartjordsområdet begynte. Svartjorda, som i hovedsak ligger ved Sørvågen og over mot Nordvågen, er rester etter menneskelig aktivitet og består for det meste av avfall og rester fra bygninger. Det kan ha bodd 3-400 mennesker her om sommeren i seilingssesongen, men om vinteren var det nok færre bofaste i kjøpstedet.
Ved arkeologiske utgravninger, er det gjort funn av bl.a. tegl, leirklumper, metallfragmenter, slagg, bein og tenner fra dyr. Det er også funnet rester av importerte keramikk- og steintøygjenstander fra England og Tyskland.
Den store pesten midt på 1300-tallet (Svartedauden) førte til sterk nedgang i folketallet, også på Veøya. Utgravningene viser at aktiviteten på kjøpstedet deretter gikk sterkt tilbake.
Veien mellom Øyestølen og Søre Trollhovd skjærer gjennom en stor slagghaug 300m vest for broen over Krokåne. Den burde også merkes av på kartet. Flott og informativ side som virkelig pirrer nyskjerrigheten!
Heisann, dette var spennende. Men gravfeltet på Indre Kvarøy er fra merovingertid, med flatmarksgraver og ingen branngraver, skjelettene og alt utstyret var ganske inntakt. Lengre nord på øya er det ei gravrøys fra vikingtid, men den er røvet, og en vet vel ike så mye om innholdet.
Mvh.
Finner ikke gravfeltet ved Hellrud gård i Blaker. Dette er meg bekjent Akersus nest største gravfelt med 33 hauger. Heller ikke Piggåsen med kleberfelt som var "steingrytefabrikk" som leverte steingryter til hele Østlandet. Halvuthuggede gryter sitter fortsatt i fjellet
På det stedet som er merka av på kartet har kirka stått bare fra 1950-tallet (1954?). Fra middelalderen og fram til 1943 sto kirka på stedet Berg et par km lenger vest, tett ved havet. Regner med at det er blitt en misforståelse her.
Båten er ei Hardanger jakt og var eigd av Johannes Andersen Toskedal. Om båten hadde eit navn er eg ikkje sikker på , men dei kalte ho "Toskedalsjekte"
Jeg flytta fra skogn i 1951 og husker godt runene og at det var bestefar til Otto Holme som hadde funnet dem,og det var morro og se dem igjen.Jeg har spekulert om de var registrert.
Ta deg ein tur til Selje kloster og helgenanlegg. Her vil du få oppleve eit komplett anlegg frå båtstø og naust til kloster og helgenstaden med Noregs første helgen og eldste pilegrimsmål. Anlegget er godt teke vare på og godt tilrettelagd for besøkjande. Noko for både kropp og sjel!
Tpis: Det er lurt å ikke brenne bålet i selve gropen. Fyr opp bålet på siden av gropen, og la steinene ligge i bålet så de blir varme. Når steinen er hvite på grensen til rødglødene er de klare til å bli lagt i gropa. Husk å pakke kjøttet i 3-4 lag med aleminiumsfolie. Lykke til!
Gravfunn Sandnesset?
Jeg stiller meg meget tvilende til at det er snakk om graver her. Eldre folk forteller at det var etablert kystartelleri på Sndnesset med tre forskjellige batteri (kanonstillinger. Tyske kart fra 2. verdenskrig som jeg har funnet på riksarkivet, bekrefter dette. Hvis man i tillegg løfter på torva i "gravgropene", finner man støpte fundament for kanoner (sirkelrunde med diameter på 6-7 meter). Jeg tror disse funnene må omklassifiseres da vedkommende arkeolog som har vært her har gjort en meget "overfladisk" jobb.
Hei på dette sted er det funnet en brosje fra merovingertid. Intet fra middelalder her. Det er muligens en feilmerking. At funnet skulle vært på Huseby i Onsøy.
Hei!
Det er foreslått et vern på mange av bygningene på Gaustad sykehus. I tillegg er det foreslått vern på noe areal rundt bygningene og i parken. Fredningssaken for bygningene og utomhusarealet er ikke ferdig ennå.
Helt enig!. Trist at slike bevaringsverdige bygårder kommer i hendene på skruppelløse personer som spekulerer i forfall. Ulf Thorleif Hallén bevarte gården på en respektfull måte inntil han ble for syk og dement rundt år 2000.
Dette er virkelig en bevaringsverdig perle på Grünerløkka, et landemerke.
Men det er synd at fasaden og butikklokalene ikke blir tatt vare på slik det ble under Herr Hallén.
Jeg setter veldig pris på initiativet - veldig bra det. Men forholdet mellom ved, mat og vedfyring er ikke riktig/kan ikke stemme med ordinær stratigrafi i kokegroper. Alt tyder på at 1. Grop gravd, 2. Vedfyring i grop med stein på toppen, 3 Maten lagt på toppen av steinpakningen når veden hadde brent ned/lå som et kullbed i bunnen av gropa. Maten var innpakket i noe på toppen av steinene før gropa ble dekket av jord og/eller torv
Skrevet av
Lars Erik Narmo, forskningsansvarlig ved Lofotr vikingmuseum
Absolutt eit flott tiltak. Ein flott måte å formidla kunnskap på, spørs om ikkje neste tur med borna blir lagt til denne staden for seinare å gå inn her og kikke på nettstaden.
Stedet gir en perfekt utsikt i retning Sande, og evt. inntrengere mot borgen fra sør-øst oppdages på god avstand, så det er tydelig at allerede i jernalderen kjente man til viktigheten av å oppdage, for deretter å iverksette motiltak. Isolert sett er dette et godt egnet sted for "motangrep"
Hei! Takk for tilbakemelding. Vi håpar du kan gi oss korrekt informasjon om Sulheim. Send oss gjerne beskjed på info@ra.no eller kommenter direkte på denne sida, så rettar vi sjølvsagt opp.
Dagens form på gravrøysa er ikke autentisk. Nye eiere av Kjøleholmen, 1916, konstaterte at gravrøysa var sammenrast. Eieren, Arthur David-Andersen stablet den opp igjen, visstnok en gang på 1930-tallet.
Purkebakken er et fantastisk kulturminne, en dyp og bratt hulvei der man befinner seg i en egen verden, selv om den bare er ca 50 m lang. Jeg går både ned og opp Purkebakken nesten daglig, og har i flere år bekymret meg over at den er i dårlig stand. Stien har bare jorddekke, og når det regner mye, fungerer den som en bekk, og mye jord føres ut på asfalten i Leangveien nedenfor. Viltvoksende busker og trær på begge sider skaper en kjølig, grønn tunnel om sommeren, men røttene bryter opp støttemuren mot nabotomta i vest. Steiner fra denne muren triller stadig ned i stien, samtidig som naboen har lagt sin greinkompost oppå muren i flere meters lengde. Det trengs å reparere støttemuren og fjerne trerøtter fra den, og å gi stien et bedre dekke, helst grus med drensør under i hele Purkebakkens lengde. Jeg håper denne brukerrapporten kan gi en dytt til å sette i stand denne flotte veistumpen.
Skrevet av
Mette Eggen, Båstadryggen 2, 1387 Asker
Parken er en fantastisk oase her i inudstristedet Høyanger. Vi som bor her er utrolig stolte av Parken - og veldig imponert over de som bor og lever i denne verna lille hagebyen i Sogn.
Hei.. vi er eiere av Lille Ulefos. Vi kjøpte stedet i 2006. Og har oppgradert eiendommen, og fremstår i dag som en Norges flotteste eiendommer??
Se www.lilleulefos.no for mer info.
Hilsen Per Ove og Anemone.
Kulturminnet holder på å gror ned av mose, einer og krattskog. Det skulle ha værtrensket opp slik at det mere kom til sin"rette".For 50-60 år siden var det nesten ikke einer og skog på det.
Kan det være slik at det er noe vanskelig å foretille seg hva dette "utmarkskulturminnet" er for noe. Uten evne til å formidle en slik forståelse må vel kulturminnet ansse lite verdifullt.
Dateringen her er for lemfeldig. Dette er vitterli en varde i varderekken Maurseth-Haugastøl. Denne ble anlagt i 1849. Dette gjelder da for alle vardene.
Anlegget på Tanemsåsen er virkelig verdt et besøk. Arkeologen Ingrid Ystgaards artikkel i SPOR nr.2 (1999) er grei å ha in mente:
http://www.ntnu.no/vmuseet/fakark/formidling/pdf/tanem.pdf
Hei, du har heilt rett. Teksten i den grå boksen er av tekniske grunnar lik på alle sidene, og difor måtte vi velje ei målform her. Men i teksten over har vi nytta nynorsk. Vi nyttar nynorsk meir og meir i tekstane som kjem inn framover no.
I Bondevika er det to nausttufter datert til c. år 1000 e. Kr. f. I Grønvika er det også trolig rester etter en nausttomt (altså ikke et havneområde som et klikk på kartet viser). Se B. Solli 1996 "Narratives of Veøy" Universitetets Oldsakssamlings Skrifter nr. 19.
Kyrkjestad frå tidleg 1000-tal. Nemnd i dokument frå 1024 då det på Mostratinget vart vedteke at Hamre skulle vera hovudkyrkje for Nordhordland. Samlingsstad også før kristendommen kom til landet. Noverande kyrkjebygg på den gamle tomta er frå omlag 1600, rikt dekorert med eindel mellomalderinventar.
Kvifor nyttar de ikkje nynorsk som er det naturlege skriftspråket i dette området. Kulturminne i naturen skal vernast, men språket vårt skal ikkje respekterast.
Svinøya representer ei gruppe gravfelt som ligger på holmer og derfor kalles gravholmer. De ligger derfor nettopp ikke i nærheten av gamle gårder slik det hevdes i teksten ovenfor. Det finnes et betydelig antall gravholmer i Norge nord for Namdalen. Les Børge Evensen 2003. Gravholmer. Hovedfagsavhandling. UiT
Lokid 46587 som er en meget fin tynnbladet flintøks, ble funnet 2. pinsedag i 1978 mens vi plukket stein fra et nydyrkingsfelt. Funnstedet er et gårdsbruk i Hedalen i Valdres,kalt Vestrom, og har matr.nr 99/6.
Funnet ble overlevert Valdres Folkemuseum, som igjen overleverte det til Oldsaksamlinga.
Senere kom en dame fra OS, Irmelin Martens, på besøk for å kartlegge funnstedet.Hun mente at øksen hadde tilhørt en omstreifende jeger, som enten hadde mistet den, eller at han hadde avgått ved døden på funnstedet. Noe senere fikk jeg som takk en diplom og en avstøpning av øksen. Øksen er av OS tidfestet til 2500 til 2000 før Krf. Den er så vidt vites oppbevart av Oldsaksamlinga.
Gården ble bygget av admiralitetsråd Gerhard Treschow i 1710. Han ble Christianias første industriherre og byens tredje største reder. Han eide et teglverk, sagbruk, såpekokeri og oljemølle. (Bjølsen gård, Bentse Brug og Bjølsen mølle ved Akerselven).
Treschows bro over Akerselven er oppkalt etter han, mens Treschows gate er oppkalt etter professor Niels Treschow.
Dette var interressant, har altid vist at på Gjerstad var det kulturminner, men at det var et båtstø-anlegg har jeg ikke vist noe om. Etter kartet å bedømme så er jeg usikker om det ikke er i området som der gårdene på Gjerstad har tatt ut sand i en årrekke, eller er det i Nergåden.
Hilsen en av grunneierne.
Ønsker også melding på epost martne@online.no
En nydelig liten øy med mange ulike tresorter. Fine bademuligheter på sydsiden av øya. Gammel steinbrygge (Melkebrygga) på nordsiden mot Furøysund. Ikke ta med hund da det går geiter løs sommerstid. Gangbro over til Furøya, som er et kapittel for seg.
I Nordvågen ble det i 2006 gravet ut et kaianlegg fra middelalderen. Videre ble det dokumentert en havnesperring på tvers av Nordvågen. Her mangler det en R. På den nordre del av øya er det et svartjordsområde på 40 mål (arkeologiske kulturlag) som er rester etter middelalderens kjøpsted. Det er også avdekket to kristne kirkegårder der de første begravelsene ble foretatt på 900-tallet. På den søndre del av øya er det ikke bare gravfelt , men også fossil årkermark. Dyrkingen på Veøya går helt tilbake til ca. 1500 f.Kr.F. Se Solli i Viking 2008 og i Romsdalsmuseets Årbok 2008.
B. Solli m. fl. Veøyaboka fra 1999 forteller bl.a. om de arkeologiske utgravningene på begynnelsen av 1990-tallet.
Hele området vrimler av minner etter menneskelig aktivitet. Jernalder/ vikingtid er godt representert i området, men det er mye som er både eldre og yngre. Flintavslag finnes i strandsoner.Et flott område, men selvsagt ødelegges roen av den nye vegen.
Svært interesssant at det er en gravhaug på Løkthaugen på Østre Randøy. De tyske soldatene under 2. Verdenskrig laget underjordisk tilholdssted og hadde en kanonstilling der, restene er der fortsatt. Som barn og ung mann var jeg ofte på Løkthaugen fordi jeg bodde på Nordøya / Bukkevold hos mine foreldre Marie Sofie og Thomas Tønnessen. Min slekt har uendelig lange aner i disse traktene
Det ble her funnet to skip fra år 1700 og 1728 i forbindelse med byttingen av nytt hotell. Skipene er fjernet fra stedet, og planen var å deponere dem i Farrisvannet - noen kilometer nord for stedet. Om dette er blitt gjort er jeg noe usikker på.
Les mer i lokalavisen:
http://www.op.no/nyheter/article3356030.ece
http://www.op.no/nyheter/article3825209.ece
Det er ikke gårdstunet som er fredet,men stabburet. Den eldste delen er datert til ca 1160. "Buret" er påbygd og endret flere ganger gjennom hundreårene.
Sidebygningnen har ankerjern med årstall 1626. Forbygningen regnes derfor som det eldste hus i Christiania, oppført av rådmann Laurits Hanssen. Staten rev bakbygningene i det fredede anlegget for å oppføre Norges Banks seddeltrykkeri i 1935.
Fossum hovedgård, bygget og eiet av Løvenskiold-slekten. Bygget er velholdt og bebodd med bolig og næring og opprettholdt i opprinnelig empire-stil. En av Grenlands flotteste herregårder.
Brannvakten, Karl Johans gate 11, ble oppført i 1854-56 for Christiania kommune etter tegninger av arkitekt og stadskonduktør Christian H. Grosch. Oslos hovedbrannstasjon til 1939.
Mange steder benyttes betegnelsen "Bergkunst", selv om kildene deres trolig har en mere detaljert beskrivelse av hva kulturminnet er.
Denne lokaliteten er en samling skålgroper,ved lekeplass i boligområdet BREKKEskog.
Funn her har gitt navn til steinalderkulturen, NØSTVET. Det er flere boplasser i området, som kartet gir infomasjon om.
Den opprinnelige boplassen er skiltet,
samt at det finnes et informasjonskilt på selv boplassen/funnplassen.
Ås kommune har 3 stiliserte Nøstvetøkser i sitt kommunevåpen.
Gode Riksantikvar, i en by fra 1624 kan vel ikke en bygård være fra 1500-tallet? Sluttsteinen fra en eldre port har årstallet 1647, og det er vel ikke så galt.
Feil navn. Basarhallene lå ved Youngstorget, der Folketeaterbygningen (fredet!) ligger nå. Kjøttbasarene rundt Domkirken heter bare Basarene. De ble første gang besluttet revet allerede i 1896 og annen gang i 1901 for å bygge ny børsbygning (Børs og katedral!).
Hei, jeg savner bilder fra tidligere interiør fra Larvik kirke.
Kirken ble restaurert av Groch i 1860, mange av gjenstandene ble solgt på auksjon. Har dere bilder eller tegninger fra kirken slik den var i 1677?
Hei, vi har ikke bilder av alle kulturminnene og har derfor lagt inn noen illustrasjoner. Men fotoarkivet vårt blir stadig utvidet og når vi får nye bilder så legger vi dem inn.
Hvor er dette? Bildet ser ut til å være fra Holt. Samsvarer i så fall ikke med kartet. For øvrig: Dette har jeg ventet lenge på! Ser med spenning fram til videre søk på sidene!
Flott område rundt domkirka i Tromsø fra 1861, nærhet til parken med Prostneset og hurtigrutekaia. Kommunen må sikre historisk kontinuitet ved utbygging av Prostneset. Gamle trehus må bevares i byen.
Likberget i Vestervågen på Måsøy er nok ikke kirkegård, men ett bergparti som ligger like ved havet/stranden der båter kunne legge til med sine avdøde som skulle gravlegges på kirkegården i nærheten av kirka.
Hvis jeg er rett orientert er gravminne nord for Lindalen feil avmerket på kartet. Rett lokalitet ligger etter min mening etpar hundre meter lenger syd og litt lengre vest.
Sande vakre prestegård er nylig restaurert, og brukes som bygdas storstue ved festlige anledninger, begravelser og kunstutstillinger.Takket være ildsjeler på 60- og 70-tallet ble gården reddet fra nedrivning og fremstår i dag som en perle i bygda. Sande Historielag har også sine lokaler i tilknytning til prestegården. Prestegården er nasjonalt kjent som et sted der presten Hammer går igjen. Han var sogneprest i Sande på slutten av 1700-tallet, og sagnet om ham går ut på at han nektet en ung gutt konfirmasjon. I fortvilelse over dette gikk gutten og druknet seg. Det er derfor presten aldri finner hvile i sin grav, som forøvrig kan sees den dag i dag på Sande kirkegård.
"1900-tallet" er alt for upresist. Det er i praksis alder fra 110 til 10 år, virkelig en aldersforskjell. Noe annet er å angi "1700-tallet" e.l. på en gård.
Jeg så vel egentlig ikke noen fysiske rester av noe forsvarsanlegg? Men i hvert fall en knaus som er lett å forsvare på kort sikt. På lengre sikt vill vann blitt et problem. Men det var nok en grense for hvor lenge du gidder å beleire en knaus for å stjele et par sauer.
Dette er et smelteanlegg med lett synlige spor. Begynner å bli kjent, og utsettes derfor for en viss slitasje. Enn så lenge ligger annlegget relativt urørt. Mesteparten av slaggen ligger etter sigende ute i tjønna, men det er ikke undersøkt. Ligger slaggen på land (veldig lett å finne mye slagg på land) kan det bli vanskelig å si noe om negder som har gått gjennom anlegget hvis for mange tar med seg "bare en slaggbit - bare jeg - ingen andre". Det ser ut til å ha vært to ovner. Annlegget har neppe noe med de store høyfjellsanlegga i Rauland å gjøre. Det ligger i lavlandet, og er kanskje av samme type som de som er funnet i Trøndelag og spredt i skogsbygdene på Østlandet. Det vil være synd om dette kulturminnet slites ned før det er undersøkt nøyere. :-)
Gården sto ferdig i 1892. Da var det både for- og bakgård. Den gang bodde det i overkant av 100 mennesker i de to gårdene. Båkgården ble revet under byfornyelsen i 1987. Gården sto ferdig rehabilitert i 1988 med 7 leiligheter. Nå bor det 12 mennesker i gården.
Det ble her funnet to skip fra år 1700 og 1728 i forbindelse med byttingen av nytt hotell. Skipene er fjernet fra stedet, og planen var å deponere dem i Farrisvannet - noen kilometer nord for stedet. Om dette er blitt gjort er jeg noe usikker på.
Les mer i lokalavisen:
http://www.op.no/nyheter/article3356030.ece
http://www.op.no/nyheter/article3825209.ece
Skipet som ble funnet var 10,7 meter langt. Planen var å grave opp skipet og flytte det ut på dypere vann, omkring 30 meter fra land. Om dette er gjort er jeg usikker på.
Les mer på ØP sin nettside:
http://www.op.no/nyheter/article3447233.ece
Dette ser ut til å være omkring "BJØNNESTILLA" Her ligger det en liten oppstabling av stein på en høyde, hvor bjørnejegerene ventet på bjørnen i gamle dager. Usikker på om det var lagt ut åte, eller om topografien var så ideel at det var derfor man valgte stedet.
Allerede i yngre jernalder, for over 3000 år siden, bodde det folk på Storhaug. Gravhaugen som har gitt bydelen navn, er imidlertid langt yngre. Gravleggingen på "den store haugen" skjedde trolig for 1200-1500 år siden. Da Stavanger ble by på 1120-tallet, tilhørte Storhaug trolig Eiganesgården ved Breiavatnet.
Mer om Storhaug kan man lese her:
erlingjensen.net/Historie/historiestorhaug.htm
Huset i rokokko stil og med adresse Skagen 18, er bygd på 1700-tallet, og den eldste delen ble oppført av Jens Abrahamsen Ploug i 1720-årene. Sønnen, Ole Smith Ploug, bygde på huset i 1769, og fra da av holdt det kjente handelshuset Ploug & Sundt til her.
Mer om huset og Skagen kan man lese her:
erlingjensen.net/Sted/skagen.htm
Grunnsteinen til Varden kirke ble lagt ned 16. april 1966 og kirken ble vigslet 7. november 1967. Mer om kirken kan man lese her:
erlingjensen.net/Historie/Vardenkirke.htm
Hetland kirke, som tidligere het Vår Frues Kirke, ble innviet 1. oktober 1854. Mer om kirken kan man lese her:
erlingjensen.net/Historie/hetlandskirken.htm
Hei!
Grunneieren på tråden. Kunne kanskje være en ide å rydde og merke denne hulveien? - Spennende kulturminne på eiendommen! Gratulerer med en spennende nettside
Hvis dette kulturminnet er plassert og navnet riktig, burde Hoslegata døpes om til det opprinnelige navnet, Kirkeveien (som er det nåværende navnet på veien som i dag går sørvestover forbi Haslum kirke, nesten i forlengelse av Hoslegata).
Lettest å finne fram med å gå fra Lægran, følg veien gjenom gårdstunet og utover forbi oppdyrket mark, rett fram. Da møter den skogsvegen fra Volden. Følg denne til høyre til du kommer forbi selve berget. Der er en grei sti opp på toppen av berget.
Hei. Jeg har vært der oppe. Vi kaller det Dvergstu. Men når man ser på det minner det om en grav. Skal visst være en til ett sted i nærheten, men han som visste om det husker ikke selv hvor den er.
Finner jeg et bilde av kirken, både eksteriør og interiør ? Har alltid synes den er en spesielt vakker kirke, og har besøkt den fra jeg var barn, selv om jeg bor på Østlandet.
En kirke med mange hemmeligheter og som skiller seg ut fra de andre Hadelandskirkene med sin unike atmosfære. Et par ting bør rettes opp her. I en innberetning fra 1743, fra sogneprest Hannibal Hammer er kirken "effter folcks sigende" kalt St.Johannis kircke. Det er ingen kildehenvisning til navnet "St.Petri" som mange kaller kirken i dag. Kirkens takkonstruksjon er dendrokronologisk datert til 1219/1220. Det er ingen kirkegård rundt kirken.
For omvisning kan man kontakte Randsfjordmuseene v/Hadeland Folkemuseum som ligger rett ved siden av.
Prestegårdslånas vestre del ble satt opp i 1744.
Det er åpent i Prestegårdslåna hver lørdag hele året fra 11 til 13. Eiendommen - med hagen - er en allmenn, ideell stiftelse fra 2002. Et gammelt stabbur, tatt ned i 1960 – og som ble tatt vare på –skal settes opp igjen i 2010.
Se for øvrig www.prestegårdslåna.no
Skrevet av
Kristine Kaasa Moe, styreleder i stiftelsen
Omtalt som kullmile. Ligger i grensen mellom 87/6 og 87/7 i Ål kommune. Grop ca 4m i diameter med jordvoll rundt. Trolig anvendt for fremstilling av trekull.
Høgåsbatteriet var underlagt Fetsundbatteriet. Hvorfor omtales da Høgås som "fort" mens Fetsund er batteri? De er begge enkle anlegg for 8-12 kanoner fra feltatilleri eller Posisjonsatilleriet bygget ca 1902-03.
Kjekt å se at lokale historiske plasser er kommet inn på kartet. Har selv muntlig fått overlevert fra tidligere nabo Olav Ohrstrand at de fant dette stedet da daværende eier Marin Lyngstad drev med nybrått der på Skottneset. Da fant han denne spesielle formasjonen av stener i jorda.
På Statens kartverk står det Høgås batteri. I papirer fra anleggstiden 1902 står Høgaasbatteriet. Tilsvarende anlegg: Grensebefestningen ca 25 stk er alle omtalt som batterier med unntak dette anlegget. Imo er "Høgås fort" feil! Se også Wikipedia/Høgås batteri
Sandmo, også kalt Brorplassen, ble ryddet av Bror Jakobsen fra Klev ytre i 1846 (Innrisset i en stokk på østsiden av huset). Ca 1880 overtok Eilert Jakobsen. Mellom 1902 og 1910 overtok Kristian Hognes fra Høylandet plassen. Etter han overtok sønnen Sigvald Hognes somm hadde plassen til sin død, hvoretter plassen ble omdannet til en stiftelse.
Informasjonen er henet fra Snåsaboka.
Går ut fra at dette må være Ulekyrkjetomta. Anbefales et besøk dit etter merket vei. Hører til Sør- Aurdals tusenårssted. Burde ikke dette stedet bli arkeologisk undersøkt?
Oversikten er fabelaktig, gleder meg til å bruke denne nettsiden.
For Gjerstad kommunes del kar jeg en liten kommentar: kartet viser hvor få av kjente kulturminner som er registrert. Om alt det som Gjerstad Historielag og jeg personlig kjenner til også blir kartfestet, vil antallet punkter øke en god del. Jeg har tatt det opp med kommunen og fylket, men jeg skjønner jo at økonomien begrenser omfanget av faglige befaringer.
Vøienvolden er Oslos mest komplette løkkeanlegg, med alle gårdsbygningene intakt. Fortidsminneforeningen Oslo og Akershus har sitt kontor her, og arrangerer Bygningsverndag i september og Gammeldags Jul i adventstiden. Da åpnes stuene for omvisning. I tillegg er gården ofte åpen for besøk i sommerhalvåret, med kafé på tunet.
Plassen heter Mån. Tilrettelagt av Jæren Friluftsråd. Eldste spor er fra 1500-tallet. Våningshuset er renovert og bygget ut over den gamle stallen/låven. Lik standard som på turistforeningshytter.
I dag freder vi en fantastisk bygning i et fantastisk kulturmiljø midt i Oslo. Bygningen symboliserer viktig arkitekturhistorie, men vel så mye kultur- og samfunnshistorie. Dette var og er folkets møteplass i byen.
07 mai 2012
Gravminne
Flere lave gravrøyser, flere har krater i midten. En liten bausastein står midt i feltet.
Skrevet av Kenneth Thanche
07 mai 2012
Gravfelt
En av de flotteste bautasteinene i landet etter min mening! Det har opprinnelig vært 3 bautasteiner, men 2 ble ødelagt i masseuttak under bygging av Rørøsbanen. Rundt bautasteienen har det opprinnelig vært flere gravhauger, men disse kunne ikke sees under besøket.
Skrevet av Kenneth Thanche
06 mai 2012
Borge
Området rundt Borgpollen har 25 kjente båtsø anlegg, I denne lokaliteten er det kjent 5 nausttufter. Informasjonstavler er satt opp like ved stien.
Skrevet av Anonymous User
06 mai 2012
Bjørnes nedre
Gravhaugene ligger på rekke på en skogvokst brink med dyrket mark på begge sider langs en skogsbilvei. Gravfeltet er bevokst med gran og mindre bjørk.
Skrevet av Kenneth Thanche
04 mai 2012
Fetts fk.nr. 3
Stedje runestein er svært vakker og ligger på et høydedrag med utsikt over Songdal. Det var med sorg jeg leste at kommunen hadde vandalisert steinen under snørydding!
Skrevet av Kenneth Thanche
04 mai 2012
Fetts fk.nr. 7
Runesteinen på Amla er svært vakker. Den er laget i en lys bergart og bevokst med en del lav. Den har en rektangulær form og runeskriften er langs den ene langsiden nær kanten. Runeskriften er fra eldre futhark.
Skrevet av Kenneth Thanche
04 mai 2012
Lundeneset
Den største gravhaugen på Grytøya kalles Munkhaug. Den framstår i dag dessverre som svært overpøyd, men er fortsatt ikke vanskelig å se i den lave gressbakken.
Skrevet av Kenneth Thanche
04 mai 2012
Skogmo lille
Gravhaugene er lette å se, når jeg besøkte stedet kunne jeg se fire gravhauger, alle rundhauger, en ganske stor og tre mindre hauger. Alle gravhaugene har tydelige fotgrøfter og er meget pent formet.
Skrevet av Kenneth Thanche
04 mai 2012
Løe nedre og vestre (Lø(e))
Takk for tilbakemelding om gravfelt på Lø. I kulturminnebasen Askeladden er denne lokaliteten registrert med 7 runde hauger og 1 rund steinlegning. Det er noe usikkerhet knyttet til en del av disse registreringene, og du bør kontakte Nord-Trøndelag fylkeskommune for nærmere informasjon da de har forvaltningsansvaret for kulturminner i dette området.
Skrevet av Håkon Bjerkan
03 mai 2012
Løe nedre og vestre (Lø(e))
Dette tror jeg ikke noe på. Jeg ba, i forbindelse med en byggesak, om befaring på nevnte sted for å få avkreftet evt bekreftet om det her var noe oldtidsfunn. Det har kommet meg for øre at befaring er foretatt av fylkesarkeologen i Nord-Trøndelag og kommunearkitekten i Steinkjer uten at jeg, som grunneier, ble varslet. Jeg får heller ikke tilgang til befaringsrapporten. Dette forsterker min tro på at det her ikke befinner seg noe oldtidsfunn.
Skrevet av Anonymous User
26 april 2012
SMITHESTRØM (SMITH-STRØM)
Takk for innspill, beskrivelsen hadde dessverre falt ut i overføringen til nytt system, men er nå på plass igjen. Kulturminnet har vernestatus fredet men med ulik vernestatus på enkeltminnene, i dette tilfellet hovedbygningen og hagen. Hovedbygningen er fredet, mens hagen har status "ikke fredet". Vi jobber med å få denne typen informasjon om enkeltminnene tydeligere fram på kulturminnesidene.
Skrevet av Håkon Bjerkan
25 april 2012
SMITHESTRØM (SMITH-STRØM)
I denne nye utgaven av kulturminnesøk er historikk fjernet og presentasjon endret. Dermed er bakgrunnen formin kommentar av 13/4-10 endret,og den bør derfor fjernes. For øvrig er det ukkjennt for eier at hagen er et kulturminne (les: fredet).
Skrevet av Anonymous User
24 april 2012
Varghiet
Torsenget er en gammel husmannsplass.Bolighuset står fortsatt som et kulturminne. Historien om de som levde der fra 1850 er dokumentert. Huset er eldre og har vært bebodd før 1850.
Skrevet av Anonymous User
18 april 2012
D/S Flint
Takk for tilbakemeldingen, dette er en feil som har oppstått på flere kulturminner under vann, og vi jobber med å få rettet feilen.
Skrevet av Håkon Bjerkan
04 april 2012
D/S Flint
Hei igjen, flott å se de nye sidene på kulturminnesøk. Jeg ser at på beskrivelsen av kulturminnet/lokaliteten Flint så står det: under vann: nei Dette må vel være feil da det er et skip som har forlist og ligger under vann. Se her for mer info: http://www.uv-jakt.com/steder-for-uvjakt/53/72-rystraumen
Skrevet av Anonymous User
25 mars 2012
Veberghaugen
Den første gravhaugen ligger rett til venstre, cirka 20 meter fra hus. Flat topp på gravhaug med ei furu midt på. Huset ligger på toppen av en åskam som strekker seg nord og sørover med fallende høyde mot sør. Åskammen er bratt på vestre side med diverse stup ned mot området sjøl. Går man sørover på åskammen vil man se rester etter ytterligere gravhauger. Man kommer også etter cirka 300-400 meter til et område med forholdsvis flat - noe hellende mot vest i åskam. Området har et veldig annerledes mark enn resterende mark på denne åsen. Man ser tydelig steinsetting som former et kvadrat eller retangulert område med store steiner som står igjen. Den ene rekken med stien går øst-vest, mens den andre går langs stup i sør-nord retning. På stupsiden er det en stor mengde stein. Et veldig spennende område. Noe nærmere den første nevnte tydelige gravhaugen - cirka 50-100 meter sørover og i nedre del av ås ble det cirka 1930 funnet et veldig fint Hallstatt bronsesverd ved opprydding i steinrøys. På cirka samme strekning vil man lengre sør se gravhauger nær området Rud i åskam/jordkant området. Cirka 2 km lengre sør-vest i bygda finnes det helleristinger fra bronsealder.
Skrevet av Anonymous User
07 mars 2012
Løkenes
Det er ikke sikkert man kan se denne gravrøysen fra stien, da det ser ut til å være nokså bratt terreng med tett skog i dette området, og røysen ligger et lite stykke unna stien på kartet.
Skrevet av Anonymous User
07 mars 2012
Løkenes
Kan man set dette fra stien?
Skrevet av Anonymous User
16 februar 2012
Struvemeridianen / Struves meridianbue - Bealjá¿várri
Fjellet heter Muvravárri
Skrevet av Adam Klemet Hætta
15 februar 2012
Sveeåsen
Denne lokaliteten er en gravrøys registrert i 1966. Den beskrives slik i forvaltningsbasen Askeladden: "Rundrøys. Temmelig klart markert. Sterkt overtorvet. 3 større lavdekte stein stikker opp i V-kanten. Urørt. Røysen er dekket av lav og lyng. D 8m, h 1m. Terrengbeskrivelse: Kronen av småkupert N-S-gående bergkolle. Glissen barskog, lyng og lav. Ingen utsikt. Orientering: 800m NNØ for våningshuset, 35m Ø for gammel vei Erte - Sveen, 150m N for S-enden av skogholtet." Du kan kontakte Østfold fylkeskommune for nærmere avklaring av denne registreringen: www.ostfoldfk.no
Skrevet av Håkon Bjerkan, redaktør Kulturminnesøk
15 februar 2012
Erte øvre
Dette er en gravhaug opprinnelig registrert i 1966. Vi har ikke mye informasjon om den, men i forvaltningsbasen Askeladden finner jeg følgende beskrivelse: «Rundhaug. Temmelig uklart markert. Særlig ujevn i N, der det går et lite søkk inn mot midten av haugen. Steinblandet. Lyng og furutrær samt en bjørk. D 9m, h 0,8m. Orientering: 8m N for veien fra Erte til Sveen, 320m NNV for husene på gården.»
Skrevet av Håkon Bjerkan, redaktør Kulturminnesøk
15 februar 2012
Frognerparken og Vigelandsanlegget
Hei, du finner mer informasjon om Frognerparken og Vigelandsanlegget på Wikipedia: http://no.wikipedia.org/wiki/Frognerparken . Der finner det også lenker til andre nettsider. Lykke til med prosjektet!
Skrevet av Håkon Bjerkan, redaktør Kulturminnesøk
15 februar 2012
Frognerparken og Vigelandsanlegget
hei jeg har et prokjekt på skolen å jeg fikk oslo jeg skulle velge en by i dette fylket men det går jo ikke for oslo er en by fra før så da skulle jeg skrive om to parker å da valgte jeg forgneparken og vigelandsparken jeg ble ambefalt denne siden men jeg lurer på om dere kan få litt mer fakta
Skrevet av sol råbu
12 februar 2012
Sveeåsen
Hei, jeg ser her at det er flere registrerte fornminner på Erthe gnr 188, bnr 1. Dette ligger midt på jordet, her har aldri vært noen haug med aske i, men 30 meter lenger syd ligger en rund fjellkolle med et tynt jordlag/ mose på. Hvor sikker er denne registreringen?
Skrevet av John Erik Heen
12 februar 2012
Erte øvre
Finnes det mer data om dette gravminnet, og eksakt plassering slik at jeg ev. kan skilte det?
Skrevet av John Erik Heen
04 februar 2012
Telebu
Kulturminnet kom for dagen da Ingvald Wærstad drev å dyrket i det som skulle bli hage etter at han bygde hus her. Han fant en steinsettning som viste seg å være sirkelrund. Han fant også ei stor avlang steinhelle, men før han oppdaget at det var en sammenheng med ringen hadde han slått i stykker ca halve lengden. Han hadde da fjernet resten og brukt hella til trappetrinn i stien opp til inngangen på huset.Den halve delen ligger i dag løs på bakken. Det kan se ut til at det kan være en form for runer på den. Hva steinringen er/var er "de lærde" ikke sikker på, men har antydet grav. Hvis en tenker 4500 år tilbake, så var det sjøkant like nedenfor. Det kan også hende at det har vært et sted hvor steinalderfolket hadde "kontakt" med gudene, for like ved ringen er det et kraftig bånd med magnetkis. Kanskje kjente steinalderfolket en utstråling fra denne magnetkisen? Stedet burde vært tilrettelagt og merket.
Skrevet av Kåre M. Lande, lande, 8960 H.stø
04 februar 2012
Bosetning-aktivitetsområde
I Leiråskaret har samene hatt boplass med kåte kanskje mange hundre år tilbake.Denne boplassen var brukt fram til ca 1950. Samene hadde dette som "stasjon" under høst og vårflyttingen mellom kyst og innland.De hadde også boplass ved Bjønnstokkvatn og Markavatn.
Skrevet av Kåre M- Lande, Lande, 8960 H.stø
04 februar 2012
Bjørnstokkvika
I dette området var det ei vass-sag drevet av vann fra Bjønnstokkelva. det ble gitt kongelig bevillning til å oppføre bygdesag der i 1773. Den var i drift til like etter 1900. Det finnes fremdeles spor igjen som steinmur, bergbolter etc.
Skrevet av Kåre M. Lande, Lande,8960 H.Stø
04 februar 2012
Tosen kirkested
Tosen kapell ble påbegynt i 1888 og ble vigslet i 1891. Det er tømringen av den gamle kirken på Solstad i Bindal som ble revet å flyttet til Lande.Om kirkegården ble anlagt samtidig eller før har jeg ikke funnet ut enda.Kirkegården ble slettet og frigitt på 1950-tallet. Senere ble den liggende urørt til i 1996,da Velfjord Historielag hadde dugnad å ryddet bort endel av skogen som hadde vokst opp. Samtidig ble det satt opp gjærde likt det som var opprinnelig. Gravprotokoll ble ikke ført fra starten, men vi har navn på ca 50 av de begravede. Kirken er i bruk fremdeles, men penger til vedlikehold er en mangelvare.
Skrevet av Kåre M. Lande, Lande, 8960 H. stø
03 februar 2012
Gjerde - Fetts fk. 2, Bjødlebøvågen
Det er Hordaland fylkeskommune (www.hfk.no) som forvaltar kulturminne i dette området, og du må kontakte dei om registreringa av dette kulturminnet.
Skrevet av Håkon Bjerkan, redaktør Kulturminnesøk
02 februar 2012
Enger
Dette funnet ble gjort av Brit Mamen. Vi bodde på denne eiendommen 1980-85. Et år hadde vi satt poteter på et jordstykke. Da hun gravde opp poteter, fulgte det med en pilespiss fra jernalderen
Skrevet av Jon Mamen
02 februar 2012
Gjerde - Fetts fk. 2, Bjødlebøvågen
Meiner dette er feil Det er rester etter ein husmann som har rydda her. Ber om att dette vert fjerna som kulturminne.
Skrevet av Torleif Solheim 5459 Fjelberg
25 januar 2012
Hermanrud Mølle
Mølla ble drevet av min oldefar Martinius Hansen.Har noen gamle bilder herfra.
Skrevet av Frank S Hansen e.post : f_steina@yahoo.com
17 januar 2012
Gullhammertuvo
I Tosenområdet brukes ikke o-ending, men å.Derfor kalles det gullhammartuvå.
Skrevet av Kåre M. Lande
16 januar 2012
Sandkleiva
Hei, kartsymbolene i Kulturminnesøk angir ikke hvilken vernestatus som gjelder for et kulturminne. Symbolene angir type kulturminne, og informasjon om vernestatus dukker opp ved å holde musepekeren over symbolet eller klikke videre til informasjonssiden.
Skrevet av Håkon Bjerkan, redaktør Kulturminnesøk
16 januar 2012
Sandkleiva
Hei, det er ikke samsvar mellom status (ikke fredet) og tegnsetting på kartet
Skrevet av Øyvind Leirset
15 januar 2012
TORÅS
Det er beundringsverdig at du tar på deg å oppruste Torås Arve.
Skrevet av Signe Marie Rosseland
11 januar 2012
Bøla - Bøla IV (A: Fuglefig., B: Skiløper)
See pictures at my website: http://grosssteingraeber.de/seiten/norwegen/nord-trondelag/bola-rentier.php
Skrevet av Reinhard Möws
11 januar 2012
Bøla - Bøla I (Bølareinen) og II (bjørnefiguren)
See pictures at my website: http://grosssteingraeber.de/seiten/norwegen/nord-trondelag/bola-rentier.php
Skrevet av Reinhard Möws
11 januar 2012
Helgefeltet
See pictures at my website: http://grosssteingraeber.de/seiten/norwegen/nord-trondelag/graeberfeld-helge.php
Skrevet av Reinhard Möws
11 januar 2012
Bardal I (Bardal A + B)
See pictures at my website: http://grosssteingraeber.de/seiten/norwegen/nord-trondelag/felsritzungen-bardal.php
Skrevet av Reinhard Möws
11 januar 2012
TINGVOLD TINGVOLL
See pictures at my website: http://grosssteingraeber.de/seiten/norwegen/nord-trondelag/schiffssetzung-tingvoll.php
Skrevet av Reinhard Möws
11 januar 2012
Leirfall I (Leirfall Nedre, ved Avelsgårdbekken)
See pictures at my website: http://grosssteingraeber.de/seiten/norwegen/nord-trondelag/felsritzungen-leirfall.php
Skrevet av Reinhard Möws
11 januar 2012
Hell
See pictures at my website: http://grosssteingraeber.de/seiten/norwegen/nord-trondelag/felsritzungen-hell.php
Skrevet av Reinhard Möws
11 januar 2012
BAKKEN
Det er registrert to funn på dette stedet, et økseblad og et steinkar. Mer informasjon og foto finner du her: http://www.unimus.no/arkeologi/#/detailsView?search=T12915 og http://www.unimus.no/arkeologi/#/detailsView?search=T11941
Skrevet av Håkon Bjerkan, redaktør Kulturminnesøk
11 januar 2012
Gjettum
Kulturminnet registrert på gnr 6 bnr 15 i Bærum gjelder denne lokaliteten: http://www.kulturminnesok.no/kulturminnesok/kulturminne/?LOK_ID=4177 . Vernestatus er uavklart, og for nærmere informasjon kan du kontakte Akershus fylkeskommune som har forvaltningsansvaret for kulturminner i dette området.
Skrevet av Håkon Bjerkan, redaktør Kulturminnesøk
10 januar 2012
BAKKEN
Hei, hva fant dere her? Er det mulig å være mer detaljert?
Skrevet av Sissel M Bergh
08 januar 2012
Gjettum
0219-6/15 Skriverveien/Gjettumkollen: Rydningsrøyslokalitet. Hva står dette for på denne tomten. Antar at tomten tilhører Bærum kommune?
Skrevet av Karin Lauten
05 januar 2012
Lahelle 2
I forvaltningsdatabasen Askeladden finner jeg følgende beskrivelse: "Funnsted for anker. Anker med jernstokk, stokken er ca 1,30-1,40 m." Lokaliteten Lahelle 1 er funn av en ballastrøys, muligens etter skonnerten "Margaretha" som forliste i 1899. Norsk Maritimt Museum har forvaltningsansvar for kulturminner under vann i dette området, se www.marmuseum.no
Skrevet av Håkon Bjerkan, redaktør Kulturminnesøk
04 januar 2012
Lahelle 2
Hva er det som er funnet på funnstedene Lahelle 1 og 2?
Skrevet av Cecilie Bergseth
02 januar 2012
Slokedal
I beskrivelsen i Askeladden finner jeg følgende: "Like sør for hovedveien i dyrket mark ble det funnet 1 flintavslag". Mer informasjon om kulturminner i dette området finnes i publikasjonen "Lindblom, I. 1982. Fornminner i Tovdalsvassdraget, Aust-Agder. – Varia 8, Universitetets Oldsaksamling, Oslo."
Skrevet av Håkon Bjerkan, redaktør Kulturminnesøk
30 desember 2011
Slokedal
Jeg vet ikke, dette var spennende! Håper noen kan svare.
Skrevet av Inger Birkeland Slågedal
28 desember 2011
SAGENE SKOLE OG SAGENE BAD
Jeg gikk på Sasgene Skole fra 1943 til 1950 Vi hadde klasser i den gamle gården i Birmannsgaten først, så i Arendalsgaten. Endelig etter krigen kom vi inn til vår skole. Vi begunte først i den gamle skolen og de to siste årene var vi i den ÆnyeÆ skole like ovenfor. Vpåre lærerinne og klasse forstandre var fårst Alfhild Bergendal og i 3 klasse til 7 klasse hadde vi Henriette Bowitz, begge satte et umåtelig stort inntrykk på meg. Jeg ble arikekt og har bodd i USA siden 1954. Håper å finne andre som var på Sagene skole på samme tid.
Skrevet av Tove M. Munz, (Lund) (Stimson)
25 desember 2011
Vortesteinen
Denne steinen har en grop i på oversiden, den er sjelden tom for vann. Noen sier at det er spesielle mineraler i denne steinen. Vortesteinen har vert bruk i flere generasjoner, jeg vet om flere som har blitt kvitt sine vorter på hender og føtter etter besøk ved denne store kampesteinen. Den ligger i skogen i et plantefelt ved stien ned til nattsjøen. Besøk den! Kansje den har kan kurere andre ting også!
Skrevet av Øyvind Finstad
23 desember 2011
Utviken
Hole historielag har laget en oversikt over bergkunsten, se: http://www.hole-historielag.no/bergkunst/bergkunst.html
Skrevet av Ola Ø. Hoel, ola@hoelslekt.no
13 desember 2011
Smiuåsen
Gratulerer med visning av gravfelter på internet. Jeg undersøkte om en eiendom i Askim, leste at det er registrert kulturminner der, klikket på på linken til Riksantikvaren - og DERMED kom kartet som viste hvor gravhaugene er. Veldig bra, dette gjør gravhaugene lett kjent for oss alle.
Skrevet av klaus.landfald@askim.kommune.no
13 desember 2011
Døgrdalsete
Takk for innspel om namn. Vi har no endra namnet til Døgrdalsete, som er namnet brukt av Statens Kartverk i kartgrunnlaget.
Skrevet av Håkon M. Bjerkan, redaktør Kulturminnesøk
11 desember 2011
Bjergfin
opplysninger om manskapet på bjergfinn
Skrevet av johan svee
09 desember 2011
Mehamn kirkested
Mehamn Kirke ble altså oppført i 1965 til erstatning for den gamle trekirken som lå like ved, kalt "Sven Foyn kirken". Det var Biskop Monrad Oskar Norderval (f. 28. jan 1902 ) som hadde tilnavnet "Ishavspresten". Jeg var samme år kommet til Mehamn, der jeg bodde i fire år, og var til stede ved innvielsen av den nye kirken.
Skrevet av Freddy M Meholm
09 desember 2011
Grundset skog
Rydningsrøysfeltet i Grundsetmarka er plassert på to lave høyderygger i svakt skrånende terreng, omtrent 350 moh. Boniteten er høy og løsmassene består av morene. Jordsmonnet er selvdrenerende og omgitt av fuktigere mark. Rydningsrøysfeltet er ca. 50 daa stort og inneholder 275 rydningsrøyser, i tillegg til et 100 m langt nedrast steingjerde og to gravrøyser. Rydningsrøysfeltet inneholder i gjennomsnitt 5,5 rydningsrøyser pr. daa. Det er ikke uvanlig at rydningsrøysene ligger så tett på rydningsrøysfelt som har vært i bruk i jernalder og middelalder. Steingjerdet og sju av rydningsrøysene er arkeologisk undersøkt. Ut fra tolkningen av rydningsrøysprofilene ser det ut til at det i alle fall er to faser med dyrking på feltet. Den eldste fasen, representert ved dyrkingslag under rydningsrøysene, er datert med 14C-metoden til folkevandringstid/merovingertid. Antakelig har forholdsvis store deler av rydningsrøysfeltet vært i bruk i denne perioden. Derimot kan det være usikkert hvor mange av rydningsrøysene som ble ryddet sammen i den fasen. Det er bare to av rydningsrøysene det er mulig å knytte til den eldste dyrkingsfasen. De eldste dateringene fra Grundsetmarka er de eldste sikre dateringene av agrare kulturminner i Elverum. Ut fra pollenanalyse av prøver fra ei nærliggende myr og rydningsrøysene ser det ut til det kan ha vært dyrka bygg i en form for langtidstrede i folkevandringstid/merovingertid. Det har resultert i mindre steinrydding enn det som seinere ble tilfellet. I denne eldste fasen har det vært et arealkrevende jordbruk. Store områder har vært dyrka. Den andre klare fasen på rydningsrøysfeltet er ut fra 14C-dateringene datert innenfor tidsrommet 1400–1700 e. Kr., mens resultatene fra pollenanalysen viser at det også sannsynligvis var jordbruk på rydningsrøysfeltet fra tidlig middelalder av. De fleste av de utgravde rydningsrøysene ser ut til å være ryddet sammen i denne fasen. Ut fra funn av pollen fra næringskrevende ugrasplanter er det mest sannsynlig at rydningsrøysfeltet har vært dyrka i et system med gjødsling og mer intensivt åkerbruk i middelalderen og tidlig nytid.
Skrevet av Ingunn Holm
09 desember 2011
Bækkimellommarka
Rydningsrøysfeltet i Bækkimellommarka dekker 64 dekar. Det er kartlagt 315 rydningsrøyser og et nedrast steingjerde som er 150 m langt og deler rydningsrøysfeltet i to. Rydningsrøysfeltet skiller seg ut fra områdene omkring ved å ha høy og middels bonitet. Bonitetsgrensen stemmer nesten nøyaktig overens med grensen for rydningsrøysfeltet. Det avgrenses i nord av en myrlendt flate, i sør og øst av fuktigere mark. I vest avgrenses det av et stup. Jordsmonnet består av morene av stor mektighet, som gradvis blir mer leirholdig nedover i jordsmonnet. Dette gir god drenering av overflaten, samtidig som det er et lag nede i bakken som stopper vannet. Dette gir gode og stabile forhold for jordbruk med litt fuktighet nede i bakken som plantene kan utnytte. Det er gravd ut tre rydningsrøyser og en åkerrein. Det er tatt ut prøver til 14C-datering og pollenanalyse. Dateringene fordeler seg jevnt over et svært langt tidsrom, i og med at det er dateringer både fra eldre jernalder, vikingtid, høy- og seinmiddelalder og tidlig nytid. Dateringene viser altså tilnærmet kontinuerlig bruk fra slutten av folkevandringstid og fram til seinmiddelalder/tidlig nytid. Det er også funnet tykke lag med dyrkingsjord i en av rydningsrøysene, samtidig som 14C-dateringene fra denne røysa viser jordbruk her i over 400 år. Den mest sannsynlige forklaringen på dette er at det har vært en eller annen form for intensivt jordbruk med gjødsling. Resultatene fra pollenprøvene fra røysprofilene i Bækkimellommarka gir ingen klare indikasjoner på dyrkingsmåten i eldre jernalder, men vegetasjonssammensetningen antyder bruk av gjødsel og intensivt jordbruk fra yngre jernalder og til rydningsrøysfeltet går ut av bruk en gang før ca. 1700 AD.
Skrevet av Ingunn Holm
09 desember 2011
Rikheim, lok 54 Stamvegregistreringa
Rydningsrøysfeltet på Rikheim ligger i en kile mellom to steinurer. Hele området er en del av ei rasvifte. Området framstår i dag som en beitehage i gjengroing. Rydningsrøysfeltet dekker ca. 7 daa og inneholder dyrka flater avgrensa av to åkerreiner, ei hustuft av uviss alder og 10 rydningsrøyser som er 3–7 m i tverrmål og 0,3–0,7 m høye. Nederst mot dagens åker ligger noen nyere røyser som består av stein som er kjørt ut av den moderne åkeren, trolig mellom 1850 og 1950. Det har vært gravd sjakter gjennom to rydningsrøyser. Rydningsrøysfeltet er ikke større enn at en må regne med at hele feltet har vært oppdyrka om gangen. Undersøkelser har vist at det sannsynligvis har vært åkerbruk på rydningsrøysfeltet både i eldre jernalder, yngre jernalder og middelalder. Rydningsrøysfeltet på Rikheim er 14C-datert til romertid og folkevandringstid, men granpollen i dyrkingslagene viser at rydningsrøysfeltet også har vært i bruk etter ca. 1000 e.Kr. Dette trenger likevel ikke innebære årviss bruk av rydningsrøysfeltet, men at det er et sted der en har vendt tilbake flere ganger over lang tid. Trolig har rydningsrøysfeltet inngått som en del av den øvrige dyrka marka på Rikheim, uavhengig av om den har vært dyrka i kortere perioder eller mer intensivt.
Skrevet av Ingunn Holm
07 desember 2011
EGERSUND VIDEREGÅENDE SKOLE
Skrivergården er blant de mest staselige av de bygningene som ble oppført i tiden etter bybrannen i 1843. Sorenskriver Christian Feyer var byggherre, og her hadde han både bolig og kontor. Til eiendommen hørte også en hage på motsatt side av Strandgaten, den nåværende Parken. Som en av tre bygninger i ladestedet ble den fredet i 1923. Bygningen har en bred og kubisk fasong, og ligger med kortsiden mot Strandgaten. Hovedinngangen er fra gårdsrommet. Den har utspringende tak båret av fire søyler av tre i to etasjers høyde. På alle hjørner er det imitert rustika. Stilen er senempire, en stil som var borgerskapets bygningsstil i 1810 – 1850. Kommunen kjøpte bygningen av Feyer i 1869 for 3 000 spesidaler. Fra 1879 var det middelskole i bygningen, og fra da av og til 1991 ble bygningen benyttet til ulike skoleformål. I 1991/92 gjennomgikk bygningen en større restaurering og ble deretter tatt i bruk til kontorer for kommunens kulturadministrasjon.
Skrevet av Per Einar Lædre
07 desember 2011
THORSENS HUS
Bygningen ble oppført av farger og handelsborger Lars Thorsen i 1846, etter bybrannen i 1843. I kjelleren var det bl.a. fargeri. I tillegg til våningshuset var det et uthus innredet med fjøs og låve. I 1897 ble en kvistbygning bygget ut på baksiden og overetasjen ble innredet til boligformål. Bygningen har samme eksteriørmessige utforming i dag som i 1890-åra.
Skrevet av Per Einar Lædre
07 desember 2011
Victoria hotell - Ellingsens hotell
Bygningen ble oppført av Mad. Brinck i 1846, etter bybrannen i 1843. Ved siden av våningshuset var det et uthus. I 1856 var huset overtatt av handelsborger Johannes Ellingsen, svigersønn til madam Brinck. I 1868 holdt enka etter Johannes ny branntakst da uthuset var påbygd og forbundet med våningshuset. Madam Ellingsen drev da hotell ved siden av sin krambodvirksomhet, Madam Ellingsens hotell. Senere ble det foretatt noen mindre ombygginger, men 1960-åra ble bygningen fullstendig ominnredet til forsamlingslokaler og leseværelse.
Skrevet av Per Einar Lædre
06 desember 2011
GRIP FYRSTASJON
Grip fyrstasjon ligger på Bratthårskollen, ca 2 km nord for fiskeværet Grip. Bratthårskollen er bare 150 x 60 meter, og bygginga av fyret var en stor utfordring. Selv på en finværsdag gjør brenningene adkomsten vanskelig på dette lille skjæret som ligger uten beskyttelse mot storhavet. Kystfyret på Grip, Grip fyr, er et av Norges høyeste, det rager hele 47 meter til værs, i høyde med en 6-7 meter høy boligblokk. Grip fyr sto ferdig i 1888, hele 25 år etter at Trondhjems sjømannsforening og Kristiansund skipperforening første gang hadde blitt reist krav om fyr på Grip. Det var store betenkeligheter mot å bygge fyr på et så utsatt sted. Da man omsider kom i gang, viste det seg at byggeprosessen ble både lang og besværlig. Det ble først bygd en flere meter tykk steinsokkel, av stein som ble skutt ut på skjæret. Støpejernstårnet og lyktehuset på toppen ble produsert i Horten, mens det store fyrapparatet kom fra Paris. Fyrlyset på Grip fyr rekker langt. I klart vær kan man se det på en avstand på 10 nautiske mil, dvs over 3,5 mil unna. I tårnet var det innredet et rom til fyrvokteren, et til fyrbetjenten og et felles rom til to assistenter. Selve vaktrommet lå like oppunder fyrlykten. Isolasjonen på denne lille holmen med trange og tette boforhold kunne være en påkjenning. I likhet med Hestskjæret, ble også fyrstasjonen på Grip beskrevet som et sted der stærke nerver kreves. Ved en anledning, tidlig i fyrets historie, hadde en krangel mellom assistenten og fyrvokteren utviklet seg så kritisk, at assistenten hadde heist nødflagg for å signalisere at han trengte hjelp. Situasjonen roet seg og endte med fred og forsoning, men var nok et godt bilde på hvordan tilværelsen her ute kunne tære på samarbeidet. Årsaken til krangelen hadde vært et kvinnelig innslag på fyret, noe som var forbudt. De ansatte ved fyret fikk hver sin bot, damen ble skysset til lands, og freden var gjenopprettet. Med tre måneders vakt falt tiden uendelig lang. Det hendte også at avløsning var umulig på grunn av værforholdene, en vinter var det bare to dager i løpet av åtte måneder med såpass vær at folkene på fyret kunne få avløsning. I 1935 søkte man Fyrdirektøren om utbedring av forholdene på fyret: for å få lindring i menneskelige lidelser, idet disse tre måneders innesperring i denne forferdelige larm er nærmest en prøve på hva menneskelige nerver tåler av påkjenning for å bryte sammen. Noen endringer ble gjort slik at de ansatte heretter kunne reise hjem en tur annenhver måned. Under andre verdenskrig var Grip fyr en del av ”Festung Norwegen”, som igjen var en del av det tyske festningsverket Atlanterhavsvollen. Fyrbetjeningen vegret seg for å tjenestegjøre ved fyret. Det var berettiget, for fyret ble angrepet av allierte fly. En tysk vakt ble drept i angrepet. Våren 1972 ble det bygd helikopterplattform ved fyret, og frakt av folk og varer ble betraktelig forenklet. I 1977 ble Grip fyr automatisert og avfolket. Fyret er fredet etter lov om kulturminner. I dag er det Norsk Fyrhistorisk Forening sammen med Kystdirektoratet og Riksantikvaren som sørger for restaurering av den utsatte stasjonen. Det tok flere hundre år fra de første bestemmelsene og reguleringene knyttet til fyr- og losvesenet ble fullt ut organisert. Gjennom årene hadde fyrvesen, losvesen og havnevesen utviklet seg i et slags slektskap, fram til 1974, da Kystdirektoratet ble etablert, og vi fikk en helhetlig forvaltning av kystens infrastruktur.
Skrevet av Signy Haraldsen, Romsdalsmuseet
06 desember 2011
KVITHOLMEN FYRSTASJON
Kystfyret på Kvitholmen ble tent 1. september 1842. Fyrtårnet ble bygd av hugget gråstein med rødmalt fyrlykt som var laget på Nes Jernverk. Lyshøyden var 33 m.o.h. med en synsvidde på 15,1 nautiske mil (28 km). Kvitholmen ligger i Eide kommune, ca. 4 km. fra Vevang. Kvitholmen er første gang nevnt på et hollandsk kart fra 1658. Ellers er stedet nevnt et par ganger utover på 1700-tallet bl.a. i forbindelse med skipsforlis. Den karakteristiske holmen var et viktig landemerke som de som seilte langs med kysten. Like ved Kvitholmen ligger skjæret Fuglen, et kjent sjømerke som også Fuglleia har navn etter. Fuglen er nøye beskrevet i Paul Löwenörns verk fra 1790-årene, og fikk allerede i 1792 et merke, en 6 alen (3,75 m) lang jernstang med en hvitmalt kule på toppen. Da kystfyret på Kvitholmen ble tent, bidro dette ytterligere til å veilede fartøyene inn i denne hovedleia til Kristiansund. Området rundt Fuglen er kjent som en god fiskeplass, så vi kan gå ut fra at losene gjerne lå der på fiske, kombinert med utkikk etter lossøkende fartøy. Før fyret ble bygd, ble det foretatt en ”meningsmåling” hvorvidt man skulle bygge fyr på Kvitholmen eller på Ona. Det var overveldende flertall for Kvitholmen. Ved befaring i 1838 ble det bestemt at fyret skulle bygges på det høyeste punktet på holmen, 16 meter over havet. To år etter kjøpte marinedepartementet holmen av handelshuset Nikolai Knudzon i Kristiansund. Oluf Arntzen, som ble Norges første fyrdirektør i 1841, var arbeidsbestyrer det første året. På vei fra Vågå til Kvitholmen kjøpte han to hester, samt at han hyrte inn 36 handlangere. Dette var tømmermenn fra Nordfjord, snekkere fra Kristiania, minører fra Sunnmøre og smeder fra Porsgrunn. I alt arbeidet ca 100 mann på Kvitholmen. En brakke som var brukt under oppføringen av Villa Fyr på Folla i Nord-Trøndelag, ble fraktet til Kvitholmen. All bespisning foregikk ute på Kvitholmen. Tårnet ble bygd av hugget gråstein som ble tatt ut på den østlige delen av holmen. Hestene sørget for transporten. Singel, sand og jernkonstruksjoner ble tilført av fraktefartøy og føringsbåter. Sand ble hentet fra Bremsnes. Til innvendig fôring gikk det med 39.000 murstein. Det var en stor utfordring at så mye og så mange forskjellige bygningsmaterialer måtte fraktes til Kvitholmen. Havna måtte sprenges ut for å kunne ta imot alt som skulle til, og den lille havna måtte utvides og utbedres. Det er blitt fortalt at en av salvene ble ferdigboret og ladet, men gikk aldri av. Værforholdene skapte, her som andre steder problemer. 23. januar 1841 raste en orkan i området. Sjøen gikk over det høyeste punktet på holmen, en del byggemateriale gikk tapt, den nybygde brygga ble ødelagt, og det samme ble skinnegangen som var lagt for å frakte materialer. Fyrvokterboligen var en laftet tømmerbygning med fire rom, kjøkken og et loftsrom. Bolighus, uthus og smie ligger ca 100 meter fra selve fyret. Etter hvert ble det også bygd et naust og anlagt veg til boligen. I smia ble det innredet to rom til reserveassistenten. En assistentbolig ble oppført i 1861, da det ble ansatt en ekstra assistent. I 1848 fikk fyrvokteren låne penger til å dyrke opp holmen. Optimistisk mente han å kunne fø opptil sju kyr. Så mange ble det nok ikke, men ved folketellinga i 1855 ble det satt fem og avlet 45 tønner potet på Kvitholmen, og det var fem storfe og et svin her. I 1865 hadde fyrvokterfamilien Brekke tre kyr her, og de satte tre tønner poteter. To år senere, ved matrikkelrevisjonen fra 1867, får vi vite at det var 20 mål med dyrka eng og åker, samt tre mål naturlig eng på Kvitholmen. Man satte to tønner poteter og høstet 20 tønner, pluss 50 lass med høy. De kunne da fø fire storfe. De ulike folketellingene gir opplysninger om de som bodde ute på Kvitholmen. I 1845 var det 15 personer her, i 1865 og 1875 12 personer og i 1900 bodde sju personer her. Som nevnt, skapte værforholdene problemer allerede under byggearbeidene. Den 15. desember i 1843 skjedde en svært alvorlig hendelse. Det var like før jul, og mange bønder fra Kvernes prestegjeld reiste til Kristiansund for å handle inn. Om morgenen var vært stille og fint, men ved middagstider kom uværet. Ifølge Romsdals Amtstidende raste stormen i to døgn. 15 mennesker fra Kornstad sogn og en fra Bremsnes druknet. Blant de som druknet var fyrforvalter Henrik Reinerts, 46 år gammel. Flesteparten av de som omkom, bodde innover Kornstadfjorden fra Vevang og til Lyngstad. Bare i Gautvika druknet alle bøndene på de tre hovedbrukene. Samme dag, 15. desember 1843, hadde kjelflikker Andreas Kristensen og gutten Jon Jonsen tatt turen ut i øyene for å reparere kjeler og annet husgeråd. Andreas var tater, og bodde på Fransosa på Lyngstad. Da de skulle hjem igjen kom stormen over dem, og de søkte inn til Trovikholmen. De satte seg i ei bergsprekke for å vente til været ga seg, men båten sleit seg løs. Da folk kom seg dit ut etter noen dager, hadde de begge frosset i hjel. Denne historien ble nedtegnet i 1915 av folkeminnesamleren Edvard Langset som ei segn, men blir bekreftet av kirkeboka. Også 24. til 26. februar 1854 raste en voldsom storm over Hustadvika. Sjøen brøt over høyeste holmen og gikk midt opp på fyrmesterboligen. Vinduene i første etasje ble slått ut, det meste av broleggingen ble skylt bort, veiene ble borte og brønnen fylt med sjøvann. I 1902 ble det bygd et bifyr i betong ved foten av det gamle, og det ble ansatt to fyrassistenter. Like etter, i 1906, ble gamlefyret nedlagt og lykten fra bifyret ble flyttet over til steintårnet. På samme tid ble gamlefyret kortet ned med 9-10 meter. Kvitholmens tid som kystfyr var forbi, men til ledfyr var den fortsatt til stor glede for de seilende. I 1956 ble det satt opp et nytt betong-tårn på 12 meter, med ny lykt. Fyrstasjonen ble effektivisert fra egne aggregater. I 1977 ble det oppsatt et Racon radarfyr, i likhet med det som er på Bjørnsund. Våren 1991 ble fyret automatisert, og fyrmesteren og førstebetjenten flyttet fra Kvitholmen. Kvitholmen fyr er vernet etter lov om kulturminner. Foreningen Kvitholmens Venner har som formål å arbeide for at Kvitholmen med fyr, bygninger og kulturlandskap skal være tilgjengelig for bruk for allmennheten og bli tatt vare på som kulturminne.
Skrevet av Signy Haraldsen, Romsdalsmuseet
05 desember 2011
Bosetning-aktivitetsområde
Det er Vestfold fylkeskommune som har forvaltningsansvar for kulturminner i dette området, og du kan kontakte de for nærmere informasjon når det gjelder jernbaneutbyggingen: www.vfk.no
Skrevet av Håkon M. Bjerkan, redaktør Kulturminnesøk
02 desember 2011
Hammervoll (Hammervold), Romsdalsmuseet
Hammervollgarden Gardshus fra Hammervoll i Eidsvågen, Nesset kommune. Hammervoll i Nesset lå på nordsida av Eidsvågbukta, vest for tettbebyggelsen i Eidsvåg. Rett over vågen ligger Nesset prestegard der Bjørnstjerne Bjørnson vokste opp. Fra gammelt av var det Veøy kirke, hovedkirke i det gamle Veøy prestegjeld, som eide Hammervoll. På 1600-tallet ble eiendomsretten overført til presteembetet i Veøy. Hammervoll var nevnt som postgard i 1666, og garden har også vært presteenkesete for Nesset prestegjeld fra 1760-årene. I 1892 fikk brukeren kjøpe størstedelen av garden. Inntektene fra salget gikk inn i et pensjonsfond for presteenker. Opprinnelig lå stua og løa på Hammervoll etter hverandre langs vegen. En slik løsning ville være uråd her på Romsdalsmuseet, og man valgte å sette opp løa i vinkel med huset, først og fremst fordi terrenget passet godt til murene. Senere er også stabburet kommet til. Etter å ha sett Hammervoll i 1920, skrev riksantikvar Harry Fett i et brev til Peter Solemdal: Den gård som De anbefalte meg å se, var i høieste grad interessant. Efter min mening burde man nesten erhverve hele gården. Derved fikk man et Romsdalsanlegg så typisk og interessant som vel mulig. Etter ca. 70 år stod både våningshuset, løa og stabburet på Romsdalsmuseet, i tråd med Fetts ideelle ønske. Ellers var det også flere hus som hørte til på garden. Det var smie, naust, seterhus og sommerfjøs. Bolighuset Gjenreist på Romsdalsmuseet 1928. Som navnet Hammervoll sier, lå garden på en voll. For å skape en illusjon av dette ble store mengder masse kjørt fram før huset ble gjenreist på museet. Hammervollstua består av en eldre og en yngre del. Den nordligste delen, årestua med sval og kove er eldst. I motsetning til i Eidestua, har man her unnlatt å heve taket da huset ble påbygd i 1822. Påbygget har inngang med kammer i bakkant, stor røykovnstue og et langkammer mot sør. Langkammeret har egen inngang. Over inngangen/kammeret og over langkammeret er det loft. Den nordre delen er en årestue av ukjent alder. Her er åre midt på gulvet og ljore i taket. Gulvet er lagt med steinheller. Årestua hadde innlagt vann da museet overtok. I 1822 ble årestua påbygd med sval, røykovnstue med tilstøtende langkammer og smårom. Over langkammeret mot sør og smårommene omtrent midt på bygningen er det soveloft. Disse får lys gjennom små blyinnfattede ruter i arkene mot øst. Ettersom den nye stua var ei røykovnstue, hadde den ljore i taket i likhet med årestua. Røykovnen, senere erstattet av en komfyr, stod i nordvestre hjørnet av stua. Da huset ble gjenreist på museet ble det satt inn skorstein med peis i stedet. Hammervoll var en sentral gard i bygda og med stor gjestfrihet. Før det ble bygd forsamlingshus i bygda, i 1910, ble stua på Hammervoll brukt til det formålet. Folk samlet seg gjerne i den romslige stua. Flere av bygdas foreninger er stiftet her, og her har bl.a. Thorvald Lammers (1841-1922) holdt konsert. Bjørnstjerne Bjørnson var tilbake her på Hammervoll flere ganger, for å gjenoppfriske gode minner fra barndom og ungdom. Tradisjonen forteller at det var Hammervoll som var modell for garden Solbakken i Bjørnsons bondefortelling Synnøve Solbakken. Videre forteller tradisjonen at ei jente fra Hammervoll var modell for Synnøve, mens Bård Hammervoll som var gardbruker her i Bjørnsons tid, var modell for Torbjørn Granlien. Bård Hammervoll var for øvrig flink med fela, og spilte ofte til dans her. Siste søndagskvelden før stua skulle rives og flyttes og flyttes til Romsdalsmuseet, samlet folk seg her og ”danset stua ut”. Under bombingen av byen i april 1940 ble Hammervollstua stygt ramponert. Løe Gjenreist på Romsdalsmuseet 1984. Hammervoll-løa er bygd i 1825-30. En del av tømmeret er gjenbruk fra andre hus, og det er da også fortalt at løa erstattet 7 gamle fjøs og løer på garden. Løa er 30 meter lang og 8 meter bred, murene er 1 meter brede og 2 meter høye. Før løa ble flyttet til Romsdalsmuseet, var den i ca 20 år brukt til lager og garasje for kommunen. Rundt 1980 krevde nye vegplaner at løa måtte bort. Seks garasjeporter pekte mot sør. Her ved Romsdalsmuseet har vi forsøkt å dekke over merkene etter denne bruken. Går vi inn fra vest, kommer vi inn i stallen. Vanligvis var det to hester på Hammervoll. Senere ble et rom fradelt til hønsehus på sørsiden av stallen. Om sommeren ble det tatt ut ei vindusrute slik at hønsene kunne gå ut og inn. I østenden var det sau- og kufjøs. På midten var det agnerom under treskelåven, og djupstål under det som i dag er dansegulvet. Låven har to kjørebruer med høystål på hver side. Låvegolvet rett innfor den vestre innkjørselen var treskelåve. Døra her har en spesiell konstruksjon, pga. treskinga. De liggende plankene, brika, skulle hindre at kornet for ut. Tilsvarende er det på motsatt side, der det er stokker med spor i et stykke fra veggen. Der kunne de sette ned brikfjøler. De to midtre rommene på låven blir i dag brukt til forskjellige formål, som teater og konserter. Stabbur Flyttet til Romsdalsmuseet 1987. Stabburet fra Hammervoll er trolig bygd i første del av 1700-tallet, men kan være eldre. Bortsett fra bordkledningen på endeveggene, er stabburet uendret over tid. Planløsningen er spesiell. Vi kjenner knapt andre stabbur her i Romsdal på én etasje og som har to rom i tømmer. Innvendig står korn- og melkister rundt veggene, og i taket er nabber, spikre og lekter til å henge saltet kjøtt m.m. Dørstokken mellom de to rommene bærer preg av å ha vært brukt som hoggestabbe der spekekjøtt og flesk er blitt delt opp med øks. Stabburet ble løftet med kran på en lastebil og transportert helt til museet i 1987.
Skrevet av Signy Haraldsen, konservator NMF ved Romsdalsmuseet
02 desember 2011
Grønnmarkåsen
Gården heter Grönnmark; ikke Ekenes. Det var eier.
Skrevet av Bertil R Nerdrum
02 desember 2011
Bosetning-aktivitetsområde
På hvilken måte griper pågående jernbaneutbygging in i de arkeologiske lokaliteter i Holmestrand?
Skrevet av Bertil R Nerdrum
02 desember 2011
Holmestrand havn
Utbygging av Holmestrand kom.s havneområde er svärt begrtenset
Skrevet av Bertil R Nerdrum
02 desember 2011
NARVIK JERNBANESTASJON - OFOTBANEN
Denne står ikke på jernbanestasjonen. Denne bygningen står på NSBs tidligere vognverkstedområde, korrekt plassert på kartet.
Skrevet av Harald Harnang
02 desember 2011
Vollen
Takk for tilbakemeldingen, feilen er nå rettet.
Skrevet av Håkon M. Bjerkan, redaktør Kulturminnesøk
02 desember 2011
Klokkarskogen
Fornminnet er godt skjult inni granskogen og ikke mange er klar over hva dette er for noe. Barnene som har leket i skogen etter at byggefeltet ble etablert på slutten av 70-tallet, har uvitende gjort noen små inngrep med graving i forbindelse med lekehyttebygging. Minnet er likevel godt bevart etter mitt skjønn.
Skrevet av Snorre Walde
02 desember 2011
Vollen
Siste mening ovan: aøt skal være alt
Skrevet av john brewer
30 november 2011
HELLANDHUSET (NYHAUGEN)
Av dette tunet står att hovudbygningen, ei drengestove og eit vognskjul med stall. Eit hønsehus som vart registrert i 1889, er borte. Trass i at tunet i dag ligg klemt mellom motorvegsystem og nyare bustadhus, er bygningane og delar av hagen framleis intakte og delvis i bruk. Dette tunet har ei forvitneleg soge å fortelja. Huset til den velståande skipsreiaren, og høgre-mannen, Peter Helland, vart barndomsheimen til dottera Rachel. Ho vart ein skarpskodd journalist, aktiv på venstre side i Arbeidarpartiet, gift med Kyrre Grepp, som var formann i Arbeidarpartiet i ein periode fram til 1922. Ekteparet var med på å radikalisera partiet og på å få det innmeldt i Den kommunistiske internasjonalen (Komintern). Rachel Grepp var også ei framståande kvinnesakskvinne og gjekk likeså i brodden for ei rad viktige sosiale tiltak i hovudstaden der ho busette seg. Noverande og førre eigar har kvar på sitt vis gjort ein innsats for å halda husa i hevd. Drengestova treng no sårt til istandsetjing, og ymse tiltak for å gjera dette på best mogleg måte for det freda tunet, vert vurderte.
Skrevet av Haakon Aase
30 november 2011
Døgrdalsete
Feil namn. Døgersdalsete (sæter)
Skrevet av Nils Skeie, Ulvik lokalhistorisk arkiv
29 november 2011
KOLLTVEIT
Her ser du loftet på kolltveit
Skrevet av Ola Svanheld
22 november 2011
BRULØKKEN, BROLØKKEN
her bodde bestemoren min Petra Vineshaugen
Skrevet av Cathrine Dvergsten
15 november 2011
Gammeltorpet/Langperstorpet
Området består av flere åkerlapper innimellom bekkedaler og bergskjær. Området er svært bratt og heller mot vest. Området kalles for Gammeltorpet, og kan muligens være Langperstorpet som er omtalt i skriftlige kilder. Området er ikke totalregistrert, og lokaliteten er ikke endelig avgrenset. Rydningsrøysene ligger utenfor åkrene. Åkrene er avgrenset av åkerreiner i nedkant. Dette viser at området har vært dyrket over noe tid. Dyrkningssporene framstår som mer moderne enn de reine rydningsrøysfeltene fra jernalder/middelalder, men som mindre intensivt brukt enn husmannsplassene fra 1800-tallet. Prøvestikk viste humusrike brunjordprofiler med tydelige mørke dyrkningslag inne i åkrene. Terrenget er ei svært bratt skogsli som hellet ned mot Søndre Øyersjøen, og som består av frodig granskog med til dels rik undervegetasjon. Dette skal være Langperstorpet, et finnetorp tatt opp en gang på 1600-tallet og trolig lagt øde ikke lenge etter 1715, som er siste gang det finnes i kirkebøkene.
Skrevet av Ingunn Holm
15 november 2011
Nevosbråten
Nevosbråten er satt sammen av “Neuvoinen” (slektsnavn) og norsk “bråte”. Her er det funnet trekull og i trekullaget er det funnet pollen som viser avbrenning og dyrking av rug. Analysen viser altså at det har vært dyrket rug i området, i tillegg til at det har vært husdyrbeite. Dette er trolig ei svedje som har vært brent og dyrket av skogfinnene som bodde i området.
Skrevet av Ingunn Holm
15 november 2011
Gubbtjernsbekken
Ved Gubbtjernsbekken var det rikelig med trekull rett under torva. Trekullet er funnet i den østre dalsida av dalen der Gubbtjernsbekken renner. Funnet av trekull kan vise til svedjeaktivitet her. I kullaget ble det funnet rugpollen og soppsporer som viser beite. Det er ikke noen spor på overflaten, som rydningsrøyser eller åkerreiner, som kunne tyde på at det har vært en mer permanent åker. Det er bare trekullaget og pollenkornene som viser at det har vært dyrket rug. Dette passer med ei svedje som bare har vært dyrket i en sesong eller to før den fikk vokse igjen.
Skrevet av Ingunn Holm
15 november 2011
Laddahå
Laddahå er navnet på ei finsk svedje. Forstavelsen betyr løe eller planke, og sisteledd svedje (ahå). I et område ble det funnet trekullholdig jord. I trekullaget ble det funnet rikelig med pollen, blant annet fra havre og ubestemt korn. Dette viser at det har vært korndyrking på stedet. Pollen fra blant annet smalkjempe viser at det også har vært husdyrbeite her. Det er i tillegg funnet pollen fra marimjelle som ofte vokser opp etter brann. Området har vært brukt som beite, har vært brent, dyrket, og så vokst igjen med bjørk. Det er ingen fysiske spor av åker i området. Det har derfor mest sannsynlig vært ei svedje her, og ettersom den har et finsk navn, er den trolig brent og dyrket av finner.
Skrevet av Ingunn Holm
15 november 2011
Mortenstorpet - Käiväräinen
Vest for gården Øyeren ligger restene etter plassen Mortenstorpet. Navnet Mortenstorpet står fremdeles på ØK-kartet, selv om stedet bare var bebodd i ca. 15 år. Protokollen fra en stor rettssak fra 1732 om eiendomsforholdene i utmarka rundt Mortenstorpet, på grensa mellom gårdene Øyeren, Fensjøen og Eik, forteller at torpet var øde da, mens vollen var slett med mange oppkastede steinrøyser. Det stemmer godt overens med det som er bevart i dag, som er et lite område med rydningsrøyser. I tillegg er det svake spor av dyrkningsjord med kull i bunnen i jordlagene der. I dag er ingen rester av tunet på Mortenstorpet bevart. Trolig har det ligget der hvor det er anlagt en snuplass. Det ser ut til at det har vært det flateste stedet i området. Brukeren på Mortenstorpet var Morten Mortensen av slekta Kieveran (Käiväräinen). I rettssaken fra 1732 er to av barna hans vitner. Morten og familien hans ble registrert i finnemanntallet i 1686. Da var de husmannsfolk under Øyeren. Han oppgis å være 30 år gammel, barnefødt i Bergslagen av finske foreldre og ha vært tolv år i Norge, i Rotberget finntorp i Sverige og i Lauvhøgda. De siste fem årene hadde han vært på Øyeren. Kona Kari Olsdatter var 26 år og født på Dalboskogen i Sverige av finske foreldre, mens sønnen Erik var tre år og datteren Kari ti uker gammel da finnemanntallet ble tatt opp. Hvis det legges til grunn at barna var født i 1683 og i slutten av 1685, skulle torpet etter sønnen Eriks anslag i vitneforklaringen være ryddet i 1692, og etter Karis i 1690. Begge var enige om at familien hadde bodd der i tolv år. Mortenstorpet må derfor være tatt opp omkring 1690, og fraflyttet rundt 1702. Ut fra hva som er bevart av arkeologiske spor på Mortenstorpet i dag, er det tydelig at Morten ryddet seg en liten åker.
Skrevet av Ingunn Holm
15 november 2011
Åsvold
Rydningsrøysfeltet ligger på en morenerygg Terrenget heller mot sør. Rydningsrøysfeltet er på 13 dekar og består av lave rydningsrøyser uten noen distinkt form eller profil. De er 2–3 m i tverrmål og 0,1–0,3 m høye. I sørøst er det en 23 m lang steinstreng. Rydningsrøysfeltet ligger rundt husmannsplassen Åsvold. Husmannsplassen består av ei tuft og en åker med tilhørende åkerrein og store tipprøyser. Rydningsrøysfeltet ligger utenfor åkeren. Feltet ligger inntil åkeren på Åsvold og har noe utsikt mot sør. Mot nord er feltet avgrenset av fuktig mark.
Skrevet av Ingunn Holm
13 november 2011
Sandnes kyrkjestad, Åraksbø
Korreksjon: Sandnes kyrkje i Åraksbø vart flutt frå Sandnes til Åraksbø i 1935, ikkje då koparverket vart sett i drift i 1845. Dette vart gjort då folketalet i Åraksbø var mykje høgare enn på Sandnes.
Skrevet av Olav Haugetveit
12 november 2011
Dyrkingsspor
Rydningsrøysfeltet ligger i ei dalside som heller mot nordøst ned mot Mjøsa. Feltet er på 8 dekar og består av uregelmessige rydningsrøyser som inneholder noe knyttnevestor stein. De varierer noe i størrelse og er 3–6 m i tverrmål og 0,1–0,3 m høye. Det er registrert to åkerreiner på feltet. De er orientert nord–sør og er 50 og 75 m lange og 1–1,5 m høye. Det er registrert en steinstreng på feltet. Den er sannsynligvis nyere enn dyrkningen og henger sammen med husmannsplassen Frusethenga. Det er gravd sjakter gjennom 7 rydningsrøyser og ei koksteinsrøys. Disse røysene lå alle nedenfor den nederste åkerreina og er sannsynligvis eldre enn den. Koksteinsrøysa bestod av ei lita rydningsrøys og ei lita røys inneholdende kull og brente bein, som siden var blitt dekket av ei koksteinsrøys. Det viste seg at de brente beina var dyrebein. For øvrig faller jordprofilene i de undersøkte røysene som ligger nedenfor åkerreinene, i to distinkte typer. Det er derfor mulig at det er to faser med dyrkning på denne delen av røysfeltet. Feltet ligger i nærheten av dyrket mark og er ikke urørt. En del av feltet er og ødelagt i forbindelse med veibygging. Det er vid utsikt mot Ringsaker og Mjøsa i øst og nord, fra feltet.
Skrevet av Ingunn Holm
12 november 2011
Kongelstad
ydningsrøysfeltet ligger nord for tunet på Kongelstad og rundt en kolle, i øst– og sørøst–skråning. Rydningsrøysfeltet er 42 dekar og består av to typer rydningsrøyser. I øst–delen av feltet, i en bratt skråning, er det rydningsrøyser som er 2x4–4x7 m i tverrmål og 0,1–0,4 m høye. Det er en overvekt av rydningsrøyser som er helt i plan med bakken. Rydningsrøysene er lengst i bakkens helningsretning. Rydningsrøysene er uregelmessige og uten noen klar profil. I vest–delen av feltet, oppe på en flate, er det rydningsrøyser som er regelmessige og hvelvede. De er 4–6 m i tverrmål og 0,3–0,5 m høye. Det er registrert 5 gravrøyser i tilknytning til rydningsrøysfeltet. To av dem ligger samlet og tre hver for seg. Den første gravrøysa er halvkuleformet og klart markert. Tverrmålet er 8 m og høyden 1 m. Gravrøys 2 er 10x10 m og 0,8 m høy. Den har et plyndringssøkk i toppen og er klart avgrenset. Gravrøys 3 ligger like ved røys 2. Det er ei klart markert, rund gravrøys med plyndringssøkk. Gravrøys 4 ligger på flaten i vestdelen av feltet. Den er 7x7 m og 1,2 m høy. Det er ei rund gravrøys med antydning til fotgrøft, bratte sider og plyndringssøkk. Den femte gravrøysa ligger for seg selv inne på flaten, 30 m vest for gravrøys 4. Den er 7 m i tverrmål og 1,2 m høy. Det er stein av svært varierende størrelse i den, fra stein på 0,4–0,5 m og ned til knyttnevestor stein. Oppe på flaten er det registrert en åkerrein. Den starter i ei rydningsrøys og fortsetter 34 m mot nordvest. Den er 0,3 m høy. Så fortsetter den som steinstreng 43 m videre mot nordvest før den ender i en liten knaus. I øst er det registrert ei grop. I nord går det ei renne ut fra gropa. I sør er det ei lita sidegrop. Dette er sannsynligvis ei tjæremile. Den ligger i rydningsrøysfeltet, men er sannsynligvis yngre enn dyrkingen tilknyttet rydningsrøysfeltet. Det er funnet tre grovt tildannede lodd av stein rett nord for de tre gravrøysene. Disse oppbevares på gården. Det er ingen tradisjon direkte knyttet til rydningsrøysfeltet. I følge Vardal bygdebok skal Vardalskongen ha bodd på Kongelstad. Kongelstad er nevnt i middelalderen, men ble lagt øde etter svartedauden. Rydningsrøysfeltet ligger ca. 100 m nord for dagens innmark på Kongelstad. Det er mark som har vært dyrket i nyere tid inntil rydningsrøysfeltet i sørøst. Denne marka er i dag plantet til med gran. Rydningsrøysfeltet er altså ikke urørt. Feltet avgrenses forøvrig av skrinn jord med berg i dagen i nord og fuktig mark i nedkant. Fra rydningsrøysfeltet er det noe utsikt mot øst.
Skrevet av Ingunn Holm
12 november 2011
Skonhovd
Rydningsrøysfeltet ligger i sør–hellingen nedenfor toppen på Skonhovdhøgda og nord for dagens innmark på Skonhovd. Feltet ligger i en bratt sør–helling. Rydningsrøysfeltet er 100 dekar stort og består to typer rydningsrøyser. I øst er rydningsrøysene 2–5 m i tverrmål og 0,1–0,5 m høye. I vest er rydningsrøysene 2–3 m i tverrmål og 0,1–0,3 m høye. Rydningsrøysene følger terrenget. Ofte ser det ut som de "vokser" ut av bakken. Mange av dem har en punktbrink på oversiden. Det er registrert 3 gravrøyser på rydningsrøysfeltet. Den første er 8 m i tverrmål og 1 m høy. Den ligger på en bakketopp med vid utsikt over Skumsjøen. Den andre ligger 150 m sørvest for den første. Den er 10 m i tverrmål og 1 m høy. Den har et plyndringssøkk i midten. Den tredje ligger 28 m øst for den andre. Den er 12 m i tverrmål og 1 m høy. Den har et plyndringssøkk i midten. Det er og registrert to mulige tufter i rydningsrøysfeltet. Den første er 15 m lang og 6 m bred. Den andre er 12 m lang og 4 m bred. Tuftene synes i terrenget som steinsatte, overtorvede terrasser. Rydningsrøysfeltet ligger inntil innmarka på Skonhovd. Mot nord avgrenses det av skrinn jord med lav bonitet. Det er fin utsikt sør over mot Skumsjøen og Vardalsåsen.
Skrevet av Ingunn Holm
12 november 2011
Vesteråsstuen
Rydningsrøysfeltet ligger inne på Vardalsåsen, på en nordøst–sørvest gående rygg øst for tunet på Vesterås. Terrenget heller mot sørøst. Rydningsrøysfeltet er 23 dekar stort og består av rydningsrøyser som er regelmessige og hvelvede. De er 3–6 m i tverrmål og 0,2–0,4 m høye. Husmannsplassen som rydningsrøysfeltet ligger i nærheten av består av to tufter, en åkerrein med tippformede rydningsrøyser og en ryddet flate med tipprøyser. På selve rydningsrøysfeltet er det ikke registrert andre former enn rydningsrøyser. Rydningsrøysfeltet ligger nord og øst for plassen Vesteråsstuen. Feltet avgrenses av terreng med berg i dagen og fuktig mark. Det er noe utsikt mot sørøst fra feltet.
Skrevet av Ingunn Holm
12 november 2011
Gjærmyra
Rydningsrøysfeltet ligger inne på Vardalsåsen, i vestenden av en lav øst–vest gående morenerygg. Terrenget heller svakt mot nord, vest og sør. Rydningsrøysfeltet er på 31 dekar og består av regelmessige og hvelvede rydningsrøyser, 4–6 m i tverrmål og 0,2–0,4 m høye. Feltet har ingen tilknytning til dyrket mark og er helt urørt. Feltet avgrenses av fuktig mark. Det er ingen utsikt fra feltet.
Skrevet av Ingunn Holm
12 november 2011
Lundby
Rydningsrøysfeltet ligger i en sør–vendt skråning. Feltet ligger under gården By. Rydningsrøysfeltet er på 23 dekar og består av runde og lave rydningsrøyser. Enkelte er kastet inntil jordfaste steiner. Rydningsrøysene er 2–4 m i tverrmål og 0,3 m høye. Det er registrert to åkerreiner på feltet. De er lave og smale og strekker seg i retning øst–vest. Rydningsrøysfeltet ligger rett nord for innmarka til Lundby, et bruk under By. Ellers avgrenses feltet av svært bratt terreng. Det er noe utsikt mot sør.
Skrevet av Ingunn Holm
12 november 2011
Mjølstad øvre
Rydningsrøysfeltet ligger øst for tunet på Mjølstad i en sør–hellende skråning. Feltet er på 35 dekar og består av rydningsrøyser som er regelmessige og hvelvede. De i øst er mer toppede enn de i vest. Rydningsrøysene er 3–6 m i tverrmål og 0,4–0,7 m høye. Nord for Mjølkevegen, som deler feltet i to, ligger det noen få rydningsrøyser av en annen type. De er 2–4 m i tverrmål og 0,1–0,3 m høye. Det er registrert to åkerreiner på feltet. Den ene er 20 m lang og 0,3 m høy og den andre er 15 m lang og 0,2 m høy. Begge ligger i den vestlige delen av feltet. Rydningsrøysfeltet grenser i vest til innmarka på Mjølstad. Ellers avgrenses feltet av fuktig mark. Det er ingen utsikt fra feltet.
Skrevet av Ingunn Holm
12 november 2011
Kastad
Rydningsrøysfeltet ligger på en øst–vest gående rygg som heller svakt mot nord og sør og bratt mot Mjøsa i øst. Oppe på toppen av ryggen er det ganske flatt. Rydningsrøysfeltet består av et stort felt på 600 dekar og to mindre felt på 30 og 16 dekar. Grunnen der de tre rydningsrøysfeltene ligger eies av gårdene Bråstad nordre (g.nr.79), Bråstad øvre (g.nr.80), Kastad (g.nr.99) og Tømmerstigen (g.nr.100). Rydningsrøysfeltet ignorerer gårdsgrensene fullstendig. Gårdsgrensene følger ikke linjer i landskapet og er antakelig fra rundt 1700 e.Kr. Rydningsrøysene på alle tre feltene er svært homogene i størrelse og form. De er 4–6 m i tverrmål og 0,2–0,4 m høye. De er regelmessige og hvelvede. Lengst øst på det store rydningsrøysfeltet er noen av rydningsrøysene noe høyere. Det er registrert en rekke gravrøyser innen rydningsrøysfeltet på Bråstad. I alt 19 gravrøyser er registrert. De ligger spredt over hele feltet med unntak av de østligste delene av hovedfeltet. Det er gjort et funn av oldsaker direkte i tilknytning til rydningsrøysfeltet. Det er C34012, et sverd av JP type Q som dateres til 950–1000 e.Kr. Dette sverdet ble funnet ved vegarbeid langs den gamle Trondheimsvegen 330 m øst–nordøst for tunet på Tømmerstigen. Funnet ble gjort etter at Gråbeinshaugen var fjernet. Det er derfor sannsynlig at sverdet har ligget i den haugen og at det har vært en gravhaug. Rydningsrøysfeltet ligger inntil og innimellom innmarka til Tømmerstigen og Kastad og i nærheten av innmarka til Bråstad. Ellers avgrenses rydningsrøysfeltet av fuktig mark. Det er varierende utsikt fra feltet. Oppe på flaten er det begrenset utsikt.
Skrevet av Ingunn Holm
12 november 2011
Herbergshaugen
Rydningsrøysfeltet ligger på sørskråningen av Herbergshaugen og litt nedenfor toppen av denne. Feltet tilhører gården Skikkelstad, og er på 70 dekar. Det er to typer rydningsrøyser på feltet. I øst er rydningsrøysene 2–5 m i tverrmål og 0,1–0,3 m høye. De er uregelmessige og uten noen klar profil. I vest er rydningsrøysene 2–5 m i tverrmål og 0,4–0,6 m høye. De er regelmessige og hvelvede. Det er registrert ei gravrøys. Den er 8 m i tverrmål og 1 m høy med et plyndringssøkk i midten. Røysa er rund med antydning til fotgrøft i vest og nord. Røysa ligger 150 m sørøst for toppen av Herbergshaugen. Det er og registrert en åkerrein. Den ligger i den sørvestlige delen av feltet. Den er 42 m lang og 0,3 m høy. Lengderetningen er øst–vest.Det har ligget en husmannsplass i nærheten av rydningsrøysfeltet som het Herberg. Den er tegnet inn på kart fra 1825. I Herbergshaugen har det bodd huldrefolk. Særlig på Skikkelstad som lå nærmest, (Herbergshaugen) var de (huldrefolket) ofte. Engang kom det en fremmed kone til gards og bad om lov til å gå ut i hagen og ta litt lauk til ei klein ku hu hadde. Det fikk hun lov til, men da de kom ut i hagen var hun sporløst borte.(...) Det kom en gutt på frieri til en jente som lå på Rolisetra med buskapen om sommeren. Han fortalte (...) at han bodde i Herbergshaugen og var fra en stor og gild gard der. Da skjønte seterjenten at det var huldregutt, for i Herbergshaugen fantes jo hverken gard eller plass. (Lauvdal bnd.2 1930:350–354) Folketradisjonen har spunnet myter og sagn rundt de rydningsrøysene som de har sett ligge ute i skogen. Rydningsrøysfeltet ligger inntil nordre del av innmarka på Skikkelstad. Feltet avgrenses av kupert terreng med berg i dagen og av fuktig mark. Det er vid utsikt mot sør fra rydningsrøysfeltet.
Skrevet av Ingunn Holm
11 november 2011
URSKOG-HØLANDSBANEN
Jeg ser at lenken til "Urskog-Hølandsbanens hjemmesider" lenker til en side som ikke lenger blir holdt ajour, men som henviser videre til en ny nettside "http://www.urskog-holandsbanen.no/" Foreslår at lenken til høyre her erstattes med den riktige:-)
Skrevet av Kjartan Kvernsveen
08 november 2011
Midtåsen - Villa Midtås
-er en kulturskatt som har høy opplevelse verdi med et personlig preg på detaljer som får besøkende til å komme tilbake både 6 og 7 ganger http://www.facebook.com/Midtaasen
Skrevet av May S Hoverud
08 november 2011
Skårstad
Svenstuen ligger på en liten kolle som heller mot nord, vest og øst og flater ut mot sør. Feltet er 10 dekar stort og består av rydningsrøyser som er 3–5 m i tverrmål og 0,1–0,3 m høye. Feltet ligger ikke i nærheten av dyrket mark og er helt urørt. Feltet avgrenses av fuktig mark. Det er noe utsikt mot nord fra feltet.
Skrevet av Ingunn Holm
08 november 2011
Kjerkesvea
Kjerkesvea ligger på en nordvest–sørøst gående rygg nord og vest for tunet på Kolls–Ålstad. Terrenget heller svakt mot nord og sør. Feltet er på 76 dekar og består av rydningsrøyser som er tydelige i terrenget og klart markert med en distinkt profil. Rydningsrøysene er 2–6 m i tverrmål og 0,2–0,5 m høye. Det er også registrert en steinstreng ("kirkegårdsmuren") og gravrøyser på Kjerkesvea. Steinstrengen er 5 m bred og 0,4 m høy. Den er ca. 200 m lang og går i en bue rundt deler av rydningsrøysfeltet. Det er registrert 9 gravrøyser på feltet. De er 4–10 m i tverrmål og 0,5–2 m høye. To av dem er urørt, mens resten har plyndringssøkk i toppen. Gravrøysene ligger spredt innimellom rydningsrøysene. Rundt Kjerkesvea er det mange sagn og historier. I Vardal bygdebok bnd. 2 er det gjengitt noen sagn om Kjerkesvea og Kollsroa der Kjerkesvea ligger. "Er det noen steder i Vardal at huldrefolket eller de underjordiske har vært tallrike i gamle dager, så er det i skogtraktene omkring Kollsroa. Så langt tilbake folk kan minnes, har det bare vært noen setrer og mindre bruk her, men før svartedauden var her en hel grend, sier sagnet. Røiskast efter "hakkebøndene" finnes da også overalt, ja endog spor efter åkerbakker og dyrket jord.(...) I skogen i nærheten av Kolls–Ålstad er det et sted som kalles "Kjerkesvea", hvor der ennu finnes spor av kirkegrunnmur og likeså av kirkegårdsmur. Her skal "Kollskirken" ha stått. (...) Da pesten kom i 1350, døde folket ut, gårdene blev liggende øde og vokste til med skog, og kirken falt i grus.(...) Undertiden hørtes høitidelig klang av kirkeklokker fra "domkirken" på "Kjerkesvea". Da samlet huldrefolket sig i den gamle forglemte kirke og holdt gudstjeneste. (Lauvdal bnd. 2 1930:350f). Feltet ligger inntil Kolls–Ålstads innmark i sørøst. Feltet avgrenses av fuktig mark. Det er ikke utsikt fra rydningsrøysfeltet.
Skrevet av Ingunn Holm
08 november 2011
Nordengen
Rydningsrøysfeltet ligger i ei bratt sørhelling, øst for tunet på Nordenga. Feltet er på 20 dekar og består av små og lave rydningsrøyser med et tverrmål på 2–3 m og høyde fra 0,1 til 0,3 m. Det er registrert 3 gravrøyser innimellom rydningsrøysene. Gravrøysene er høyere og med et større tverrmål enn rydningsrøysene og en av dem har og et plyndringssøkk. Rydningsrøysfeltet ligger inntil innmarka på Nordenga og har noe utsikt mot sør. Mot nord grenser rydningsrøysfeltet mot bratt terreng med berg i dagen.
Skrevet av Ingunn Holm
08 november 2011
Alm
Skaugom ligger i ei bratt sørhelling i ei øst–vest gående dalside. Feltet er på 65 dekar og består av to typer røyser. Dels er det en type som er 5–10 m i tverrmål og 0,3–0,7 m høye med en distinkt rundet form og profil og noe forlenget i hellingsretningen. Disse røysene inneholder mye stein på størrelse med et par knyttnever og mindre. Den andre typen røyser ligger øst for den første. Disse er fra 5–8 m i tverrmål og ca. 1 m høye. Disse røysene har en rundet form og en klart toppet profil. Innimellom disse røysene finnes det noen røyser som er lavere (0,3–0,6 m høye) og uten en distinkt profil. Det er registrert to åkerreiner og ei gravrøys på feltet. Den første åkerreina er registrert i den vestre delen av feltet. Den er orientert øst–vest, på tvers av hellingsretningen, er 45 m lang og 1–1,5 m høy. Den andre åkerreina ligger lenger øst. Den er og orientert øst–vest, er 135 m lang og 1 m høy. Denne åkerreina krysser dagens gjerde mellom Skaugom og Alm. Den kan ha fortsatt inn på det som er dagens innmark på Skaugom. Det er og registrert ei gravrøys her. Den er 12x14 m i tverrmål. Den ligger i sterkt skrånende terreng og er 1,5 m høy i overkant og 2,5 m høy i nederkant. Den har et plyndringssøkk i toppen. Den er jordblandet og pent rundet med en toppet profil. I bygdebok for Vardal bnd.1 står det: "Tradisjonen vil vite at Skaugom i gammel tid var gård, og i 1755 er den i et brev nevnt som gård, men for øvrig finnes den ikke nevnt hverken i matrikler eller gamle dokumenter (...). Omkr. 1800–tallet var i hvert fall stedet husvær til Alm og har siden vært det frem til våre dager." (Lauvdal bnd.1 1941:122). I bygdebok for Vardal bnd. 2 er det gjengitt et sagn som forteller om Skaugom: "Skaugom i Øverbygden var i gammel tid en stor og gild gård, fortelles det. I skogen omkring er en mengde røiskast, som tyder på at jorden har vært dyrket, og stedet ligger også lugomt til. (...) På Skaugom, sier sagnet, bodde det en gang en rik og mektig jomfru.(...) Men det var en ting som vantet, og det var at hun ikke hadde så sterk og fin kirkevei som hun kunde ønske. I Skonhovdhaugen bodde en rise som fridde til jomfruen. De blev da forlikt på det vilkår, at dersom han kunde bygge en slik kirkevei som hun ønsket før solen spratt, skulde han få henne. Jutulen tok da til å bygge, (...). Men da han kom ut på den store myren, skulde der mye sand til, og så lenge holdt han på her, inntil solen spratt. "Ser du den du!" ropte jomfruen og pekte på solen. Dermed sprakk risen og veien fikk han således ikke fullført. Sandryggen er visstnok blitt til ved en breelv fra istiden." (Lauvdal bnd.2 1930:344). Skaugom har form som et gammelt –heim navn. Det er en mulighet for at dette er en gammel gård som er blitt liggende øde etter svartedauden og så er blitt tatt opp igjen på 1700–tallet. Røysfeltet ligger rundt innmarka på Skaugom og med vid utsikt mot sør. Mot nord og vest grenser røysfeltet mot bratt terreng med berg i dagen eller mot fuktig mark. Dyrkingssporene er trolig fra middelalderen eller jernalderen.
Skrevet av Ingunn Holm
08 november 2011
Viset Øvre
Her det funne ei skafthullsøks av bronse fra eldre bronsealder. Funnet i samenheng med et bekkefar. Det er ornamenter på øksa.
Skrevet av Jarle Stavik
07 november 2011
ERKEBISPEGÅRDEN
Erkebispegården er et vakkert anlegg der en også kan se de norske Riksregaliene og besøke forsvarsmuseets avdeling i Trøndelag.
Skrevet av Steinar Bjerkestrand
04 november 2011
Kapellveien 125
Denne lokaliteten ble ved registrering i 1972 beskrevet som "Rund forhøyning, av form svært lik en gravhaug". Forhøyningen var trolig anlagt i forbindelse med husbygging, og ved kontrollregistrering i 2008 var det ingen haug på eiendommen. For nærmere informasjon kan du eventuelt kontakte Byantikvaren i Oslo, http://www.byantikvaren.oslo.kommune.no
Skrevet av Håkon Bjerkan, redaktør Kulturminnesøk
04 november 2011
Østby
Dette er et gravfelt fra jernalder, med følgende beskrivelse i Askeladden: "Feltet strekker seg fra toppen av åsen i NØ og nedover i hellinga til SV. Feltet består av minst 22 rundhauger. Alle er tydelige i terrenget og de fleste klart markert. Haugene er bygd opp av rundkamp og jord. Over halvparten har nedgravning i midten. De fleste av haugene er bevokst med grantrær sterkt overgrodd med blåbærlyng, gress og mose." Vi har ellers lite informasjon om dette området, men du kan undersøke lokale kilder som bibliotek, museer, historielag osv. for flere opplysninger.
Skrevet av Håkon Bjerkan, redaktør Kulturminnesøk
02 november 2011
Kapellveien 125
Hvilken tidsepoke og omfang har kulturminnet i Kapellvn. 125?
Skrevet av Kjersti EGge
02 november 2011
Østby
Hei, Jeg lurte på hva slags gravhauger og hvor gamle disse er i feltet 51275 i Hof. Er interessert i kulturminner og da jeg ble tipset om disse måtte jeg opp å se og fotografere. På et lite område lå det jo ganske mange, men har ikke funnet noe spesifikt om disse. Hvor eller hvordan kan jeg få tak i opplysninger eventuelt spesifikt om disse ved Breiset-Kopstad i Hof?
Skrevet av Christian Erik Nordby
02 november 2011
Marum
Takk for spørsmål om status på lokalitet 129097. Lokaliteten er av typen Bosetning-aktivitetsområde og består av 3 enkeltminner (1 bosetningsspor og 2 ildsteder), men har nå status fjernet da området ble utgravd i 2009 i forbindelse med boligbygging. Kulturhistorisk museum var ansvarlige for utgravingen, som også omfattet lokalitet 129095.
Skrevet av Håkon Bjerkan, redaktør Kulturminnesøk
01 november 2011
SMITHESTRØM (SMITH-STRØM)
Siden de udaterte presentasjonsbildene viser Smithestrøm omkring 1960 - i sterkt forfall, innredet med 14 spekulasjonsleiligheter, må det være på sin plass å kommentere at verandaen fra 1903 ble revet tidlig i 1980-årene, og at kopier av 4 originale arker har erstattet de to forstørrede "kopiene" fra 1887. Huset har kommet seg betraktelig siden Halvor Vreim tok disse bildene.
Skrevet av Jo Sellæg
29 oktober 2011
Marum
Hei. Hva er årsaken til at værnestatus "automatisk fredet" har blitt opphevet på bosetning aktivitets område 129097 på adressen Marumveien 41, 3231 Sandefjord?
Skrevet av Odd Johan Jønsberg, Haneholmveien 123, 3209 Sandefjord
27 oktober 2011
Funnsted
I beskrivelsen av denne lokaliteten i Askeladden står følgende: "Funn av fem pilspisser av jern. Pilene skal ha ligget samlet." Det ser ikke ut til at funnet er kartfestet og registrert i Universitetsmuseenes arkeologiske samlinger.
Skrevet av Håkon Bjerkan, redaktør Kulturminnesøk
27 oktober 2011
Åna-Sira kirkested
Denne lokaliteten viser til Åna-Sira kirke, og ikke eiendommen dere nevner. Gnr 7 bnr 13/48 er ikke fredet, og dere bør kontakte kommunen for nærmere informasjon om hvilke reguleringer og planer som eventuelt gir føringer for eiendommer i dette området. For å finne mer informasjon er det ofte best å undersøke lokale kilder som bibliotek, arkiv, museum, historielag og lignende.
Skrevet av Håkon Bjerkan, redaktør Kulturminnesøk
27 oktober 2011
Holmenkollen kirkested
Status "Listeført objekt" i dagens Askeladden/Kulturminnesøk brukes kun om kirkesteder, og lokaliteter med status "Ikke fredet" vil ikke kunne være listeførte kirkesteder. Se ellers mer informasjon under fanen "Vernestatus" øverst på siden.
Skrevet av Håkon Bjerkan, redaktør Kulturminnesøk
27 oktober 2011
Brenteberget
Vi har lite opplysningar om historia til dette kulturminnet, og eg vil tru du finn meir informasjon i lokale bibliotek, museum, arkiv, lokalhistorielag og liknande.
Skrevet av Håkon Bjerkan, redaktør Kulturminnesøk
24 oktober 2011
Funnsted
Men HVA ble det funnet??
Skrevet av Ulf Ullring
23 oktober 2011
Åna-Sira kirkested
Hei! Vi er i ferd med å kjøpe eiendom med gnr. 7, bnr. 13 og 48. Vi ønsker derfor å vite hva vi kan gjøre i forhold til opp-pussing, vedlikehold etc. Vi ønsker selvfølgelig å ta vare på eiendommen slik at denne blir penest mulig i henhold til det opprinnelige. Hvilken type hus er hovedhuset? Er det noe vi absolutt bør vite om i forhold til restriksjoner ect og som ikke står i salgsoppgaven? Vi er interessert i å få vite mest mulig om eiendom og sted. På forhånd takk! Med vennlig hilsen Vigdis Naustvik
Skrevet av Vigdis Naustvik
21 oktober 2011
Holmenkollen kirkested
"Ikke fredet"-kategorien utelukker at objektet kan være "listeført", ikke sant?
Skrevet av Hans-Henrik Egede-Nissen
20 oktober 2011
Brenteberget
Brenteberget: Har blitt fortalt at dette kulturminnet har fått namnet fordi gjersdølene fekk vekk ein del av berget her med fyrsetting, for å få auka vassføring frå Ljøsvann og nedover til Gjerstad. Det skal visstnok ha vore ein resstvist om dette på 1700-talet. Kan de gje meir opplysing om dette?
Skrevet av Lasse Trædal
10 oktober 2011
STABBEN FYRSTASJON
Du finner informasjon om hva vedtaksfredning betyr under fanen "Vernestatus" øverst på siden. Det er eier av kulturminnet som er ansvarlig for vedlikehold, og det er Kystverket som eier Stabben fyrstasjon.
Skrevet av Håkon M. Bjerkan, redaktør Kulturminnesøk
09 oktober 2011
STABBEN FYRSTASJON
Er litt usikker på vedtaksfredet betyr? Lurer på hvem som har ansvar for vedlikeholdet av vedtaksfredede bygg? Det ville være tregisk om dette landemerket ble borte fordi ingen må betale for vedlikeholdet.
Skrevet av marianne farstadvoll
09 oktober 2011
Sandviksboder 69-72
Søker så mye informasjon om Sandviksboder 69-72 som mulig. Gjelder alt fra historier, arbeid, fakta, årstall, info om lokale personer som kanskje har førstehåndsopplysninger om virksomhet i bodene, eller familie som arbeidet der. Skriver universitetsoppgave om Sandviksbodene 69-72.
Skrevet av Liz Helen R.Christensen
05 oktober 2011
Ås
Funnet håndtein spinnehjul, av stein med hull i midten. 4 cm diameter i egen grønnsakhage en gang på 1970 tallet.
Skrevet av finner Reidun S. Opsahl, Østre Ås
04 oktober 2011
Gimsøy kloster
Klosteret er i dag ikke med synlige spor
Skrevet av Tom Kjetil Olsen
04 oktober 2011
Pleta
Sogn og Fjordane fylkeskommune kan gi nærmere informasjon om funnet du nevner, og om hvor glassperlen befinner seg. Du kan eventuelt også kontakte Universitetsmuseet i Bergen (www.uib.no/bergenmuseum).
Skrevet av Håkon M. Bjerkan, redaktør Kulturminnesøk
04 oktober 2011
Pleta
Vi bet. Kulturmyndighetene i fylket for utgravingen på Pleta i forb. med reg.plan for bygging av et par hytter på slektsgården. Ved det arkeologiske feltarbeidet ble det funnet en glassperle på min planlagte hyttetomt - som ble fredet. Hytta, som vi fikk bygge et lite stykke unna, bærer derfor navnet "Perla" i dag! Jeg har i alle år vært en ivrig amatørfotograf og ønsker derfor gjerne å ta et nærbilde av perla som ble funnet - for å få en stor forstørrelse av bildet på veggen. Da vi neppe hab noe antikvarisk arkiv i vårt fylke, regner jeg med at den ligger i Bergen. Jeg håper dette kan la seg gjøre, og håper på en snarlig positiv tilbakemelding :) Jeg skal forøvrig til Bergen allerede fredag førstk. (7. okt.)
Skrevet av Jan Arne Holm, Vågsvåg
29 september 2011
SVANEAPOTEKET
Svaneapoteket ligger som et signalbygg i bybildet, sentralt plassert med hjørnetårn ut mot Apotekertorget og Brosundet. Bygningen er en av de mest karakteristiske jugendstilbygningene i Ålesund med hensyn til detaljering, materialbruk og helhetlig uttrykk. Interiørene er delvis intakte og delvis restaurerte. Aalesund Sparebank sto for ombygging med jugendstiltilpasninger ca 1984 hvor det ble tilrettelagt for kontorer i 2. og 3 etg. Officinet, apotekerens kontor samt den forseggjorte spisestuen ble restaurert da Jugendstilsenteret overtok bygningen.
Skrevet av Nils Anker, direktør for Jugendstilsenteret
28 september 2011
Industrianlegg
Denne lokaliteten er dessverre mangelfullt registrert i forvaltningsbasen Askeladden, som er grunnlaget for opplysningene på denne siden. Det er Vestfold fylkeskommune som er ansvarlig for registreringen, og du kan kontakte de for nærmere informasjon: www.vfk.no . Vi jobber forøvrig med å få flere informasjonfelter fra Askeladden inn i Kulturminnesøk.
Skrevet av Håkon M. Bjerkan, redaktør Kulturminnesøk
27 september 2011
Tokampen
Takk for hyggelig tilbakemelding. Vi jobber med å få på plass mer informasjon om hvert kulturminne, blant annet mer eksakte dateringer. Det vil også komme mulighet til å laste ned koordinater for lokalitetene.
Skrevet av Håkon M. Bjerkan, redaktør Kulturminnesøk
27 september 2011
Skarsvåg kirkested
Takk for nyttig informasjon om Lille Skarsvåg, vi har nå rettet opp registreringene hos oss (kirketuften var registrert på feil lokalitet). Nå er Skarsvåg kirkested lokid 85445 og Skarsvåg gamle kirkested er lokid 95203.
Skrevet av Håkon M. Bjerkan, redaktør Kulturminnesøk
27 september 2011
Bø gamle kirke
Mer om kirken her: http://kunsthistorie.com/fagwiki/B%C3%B8_gamle_kirke
Skrevet av Nina Aldin Thune
25 september 2011
Tokampen
Har sett på oversikt av kulturminnne i Sel. Veldig vag beskrivelse av funn. Kan det gis litt mer info om funnene. Når det står stenbrudd , kan det opplyses om det er kleberstensbrudd eller skiferbrudd, og ca datering.Hadde også vært fint med koordinater til funnene. Ellers var siden veldig fin og interessant :)
Skrevet av Per Ove Haugaløkken
25 september 2011
Rødven stavkirke
De siste årene har Rødven stavkirke vært åpen hver dag kl 11-16 i skoleferien. Stavkirka eies av Fortidsminneforeningen og spørsmål om besøk utenfor ordinær åpningstid må rettes til oss. Kontakt tlf. 9164 6969 eller 4141 8819.
Skrevet av Knut Bryn, Fortidsminneforeningen Romsdal avd.
20 september 2011
Skarsvåg kirkested
Den kirken som ble revet i 1748, ikke 1743, lå i det som kalles Lille Skarsvåg, denne lokaliteten har id. 95203. Kirkestedet i Skarsvåg har kun eksistert siden kirkegården kom til i 1925. Den første som ble begravet der var forøvrig væreieren Carl Oluf Nensin Berg som selv hadde fått anlagt den.
Skrevet av Bjarne Rosenstrøm, Skarsvåg
19 september 2011
Industrianlegg
Det ville være fint om det var opplyst hva dette teknisk-industrielle kulturminnet var, og ikke bare "annen tekn-ind." og datert til tiden etter 1537. Det må vel finnes NOE spor etter virksomheten som man kunne beskrive., ellers blir det helt meningsløst for brukerne av Kulturminnesøk.... mvh!
Skrevet av Hilde Woxen Stormark
19 september 2011
Lille Strandheim
http://commons.wikimedia.org/wiki/File:Lille_Strandheim,_Troms%C3%B8.jpg
Skrevet av Harald Groven
19 september 2011
Kirsten Sand huset - Mellomveien 130
http://commons.wikimedia.org/wiki/File:Mellomveien_130.jpg
Skrevet av Harald Groven
19 september 2011
HANDELSSTEDET BROCH-HUSET / Den gamle handelsstaden
korreksjon: Kjeller har datering 1548:størstedelen av huset er 1700-tall,østligste del ca. år1700, øvrig del hovedsakelig 1790 - 1800 )Louis seize-preg.
Skrevet av Inger og Jon Geir Høyersten
19 september 2011
Gollevárri
Takk for tilbakemelding på vår standardtekst om fangstlokaliteter, vi vil ta med oss innspillene i neste gjennomgang av tekster i Kulturminnesøk.
Skrevet av Håkon M. Bjerkan, redaktør Kulturminnesøk
19 september 2011
Kleberget
Du bør kontakte Østfold fylkeskommune for nærmere informasjon i denne saken, eller Kulturhistorisk museum i Oslo som har foretatt nærmere undersøkelser i området.
Skrevet av Håkon M. Bjerkan, redaktør Kulturminnesøk
18 september 2011
Kimmerud
Hei jeg er eier av Kimerud Gnr. 126/5 Gårsnavnet er Kimerug og tidligere het det Kirkerud og er en husmannsplass under gården Haarberg Gnr. 126/1 skilt i fra på ca 1775
Skrevet av Helge Haarberg Email helge@h-anlegg.no
16 september 2011
Kleberget
Jeg er finner av gullfunnet og har vært på området for å se hvor dere har foretatt undersøkelser, ut ifra det jeg kan se har det ikke blitt gravd etter mine anvisninger. Hvorfor ikke? Hvorfor ble jeg ikke kontaktet når dere hadde gravemaskin på stedet slik at korrekt anvisning kunne bli gitt?
Skrevet av Frode Nystad
16 september 2011
Østhasselstrand redningsstasjon
For mer info,se: http://www.vestagdermuseet.no/artikkel.aspx?m=186&amid=2080
Skrevet av Inge Eikeland
14 september 2011
FOLKETS HUS - Storgata 95
http://commons.wikimedia.org/wiki/File:Perspektivet_Museum_Troms%C3%B8.jpg
Skrevet av Harald Groven
14 september 2011
VERDENSTEATERET KINO
http://commons.wikimedia.org/wiki/File:Verdensteateret_Troms%C3%B8.jpg
Skrevet av Harald Groven
14 september 2011
Klund kirkested
Dette er et meget vakkert kulturminne, men det mangler noe vesentlig: synskontakt med vassdraget! Langs Haldenkanalens øvre del ligger tre kirker etter hverandre og minner om hvor viktig vannveien var som ferdselsåre:Øymark, Klund og Rødenes. Skogen foran velstelte Klund kirke bør hogges, og med gode krefter bør det la seg gjøre uten store anstrengelser.
Skrevet av Stein Øberg
14 september 2011
Gollevárri
Blir dere ikke lei av å legge inn ufaglig suppe som dette? Det er ikke dokumentert gjerder mellom fangstgraver på fastmark i Skandinavia, men det er dokumentert to ganger i myr vedrørende elg, Oppland. Vedrørende rein er det benyttet ledekonstruksjoner som markører. korte stenstrenger kjennes sammen med graver som fanger rein, men er ukjent sammen med dangstgroper.
Skrevet av Tom H. Borse Haraldsen
09 september 2011
Sandnes kyrkjestad, Åraksbø
Takk for tilbakemeldinga, vi jobber nå med å få retta en feil i registreringen hos oss. Lokalitet nr 85389 skal være kirka i Åraksbø, og lokalitet 85388 skal være det som i dag er Sandnes kapell.
Skrevet av Håkon M. Bjerkan, redaktør Kulturminnesøk
09 september 2011
Skarsvåg kirkested
Denne lokaliteten omfatter to enkeltminner, både dagens kirke og et kirkebygg som var oppført før 1589 og ble revet i 1743. Vi jobber med å få på plass informasjon om enkeltminner knyttet til hver lokalitet i Kulturminnesøk
Skrevet av Håkon M. Bjerkan, redaktør Kulturminnesøk
09 september 2011
GROVEN I HAUKELIGREND
Det er eier av loftet som har ansvaret for vedlikehold og istandsetting. Eier kan søke tilskudd til dette fra fylkeskommunen.
Skrevet av Håkon M. Bjerkan, redaktør Kulturminnesøk
07 september 2011
Batteristranda 2
Jeg har i dag leget en liten artikkel på Wikipedia om de to funnene Batteristranda 1 og 2: http://no.wikipedia.org/wiki/Skipsvrakene_p%C3%A5_Batteristranda
Skrevet av Arnstein Rønning
07 september 2011
Batteristranda 1
Jeg har i dag lagt ut på Wikimedia Commons en serie bilder jeg tok i forbindelse med utgravingen: 1: http://commons.wikimedia.org/wiki/File:Skipsvrak_Batteristranda_A.jpg 2: http://commons.wikimedia.org/wiki/File:Skipsvrak_Batteristranda_B.jpg 3: http://commons.wikimedia.org/wiki/File:Skipsvrak_Batteristranda_C.jpg 4: http://commons.wikimedia.org/wiki/File:Skipsvrak_Batteristranda_D.jpg 5: http://commons.wikimedia.org/wiki/File:Skipsvrak_Batteristranda_E.jpg 6: http://commons.wikimedia.org/wiki/File:Skipsvrak_Batteristranda_F.jpg 7: http://commons.wikimedia.org/wiki/File:Skipsvrak_Batteristranda_G.jpg
Skrevet av Arnstein Rønning - 07.09.11
07 september 2011
GROVEN I HAUKELIGREND
Kva må til for at noko skjer? Kva planar foreligg? Hadde vore topp å få sett huset i stand.
Skrevet av Mvh Hans Stormo
06 september 2011
Tromsdalen kirkested - Ishavskatedralen
http://no.wikipedia.org/wiki/Ishavskatedralen
Skrevet av H@r@ld
05 september 2011
Skarsvåg kirkested
Det står her at dette kirkestedet er fra 1500-tallet, noe som er helt feil. Kirkegården i Skarsvåg er fra 1925 og kirken fra 1961. Det må i tilfelle være kirkegården og kirketuften i Lille Skarsvåg man her sikter til. Den lokaliteten ligger noen kilometer lengre ut i Risfjorden
Skrevet av Bjarne Rosenstrøm
05 september 2011
Holdhus gamle kyrkjestad
se ogå: http://kunsthistorie.com/fagwiki/Holdhus_kirke
Skrevet av Nina Aldin Thune
04 september 2011
Sandnes kyrkjestad, Åraksbø
Historien er slik: Opprinnelig sto kirken i Sandnes kirkesogn på Sandnes, som er bygdelaget sør for Åraksbø. Men da kobberverket kom i drift på Åraksbø, ble kirkebygget flytta opp dit. Folk i Sandnes bygget en ny kirke på det gamle kirkestedet, lik den gamle, men mindre, og blir betegna som et kapell. Derfor er det to kirkebygg i tidligere Sandnes sogn, et i Sandnes og et i Åraksbø. Koordinatene som er oppgitt peker mot kirka i Åraksbø.
Skrevet av Reidar Tveito, 4741 Byglandsfjord
01 september 2011
Børjen el. Løvallbørjen - på ØK: Øyeborgen
Takk for informasjon om denne bygdeborgen. Jeg har ikke funnet noen skisse i våre kilder, og foreslår at du kontakter Vestfold fylkeskommune som har forvaltningsansvar for kulturminner i dette området for nærmere informasjon om denne lokaliteten
Skrevet av Håkon M. Bjerkan, redaktør Kulturminnesøk
01 september 2011
Svarvahellaholmen
Denne lokaliteten består av et enkeltminne som er en fortøyningsbolt av Friess-typen. For informasjon om regulering og vern av området generelt kan du kontakte Tysnes kommune, eller Hordaland fylkeskommune som har forvaltningsansvar for kulturminner i dette området.
Skrevet av Håkon M. Bjerkan, redaktør Kulturminnesøk
01 september 2011
Steinkjeller i Olav Trygvassons gt 3. (Vakttårnet)
Denne steinkjelleren er trolig restene av et vakttårn fra middelalderen, og følgende beskrivelse finnes i forvaltningsdatabasen Askeladden: Middelaldersk hvelvkjeller, delvis fjernet 1910. Ca 7,7 x 7,7 m med sekskantet kleberstenssøyle i midten som bærer korshvelv, vindeltrapp i SØ-hjørnet, vinduer mot N. Hvelvkjellerens gulv ligger ca 1,5 meter under steril grunn (samtidig bakkenivå). Fra 1830-årene sies at man gjennom åpningen mot S fra hvelvkjelleren kom inn i en tønnehvelvet, V-gående gang. Denne munnet ut i en ikke hvelvet tverrgang med trapp opp til gårdsplassen i S. V for denne tverrgangen var det ytterligere to kjellere på rad, først en liten uhvelvet kjeller med vindeltrapp i NØ hjørne, og deretter en stor tønnehvelvet med egen inngang fra gårdsplassen. Murene i Krambugaten 3 er parallelle med hvelvkjelleren og ligger ca 22 m S, kan tilhøre samme anlegg: to 0,5 m brede, parallelle murer med 5 m innbyrdes avstand. Undersøkelser: Dokumentert 1885. Utgravd 2007. Se artikkel i Adressa (på engelsk) fra utgravingen i 2007: http://www.aftenposten.no/english/local/article1687823.ece
Skrevet av Håkon M. Bjerkan, redaktør Kulturminnesøk
01 september 2011
Horgen
Takk for informasjon om skålgroper i nærheten av lokalitet 56320. Det er Akershus fylkeskommune (www.akershus.no) som har forvaltningsansvar for kulturminner i dette området, og de vil kunne vurdere om gropene er en del av denne lokaliteten eller et eget kulturminne.
Skrevet av Håkon M. Bjerkan, redaktør Kulturminnesøk
01 september 2011
Ringeriksbanen - X124 - Prestemoen
For mer informasjon om status for dette kulturminnet bør du kontakte Buskerud fylkeskommune, www.bfk.no
Skrevet av Håkon M. Bjerkan, redaktør Kulturminnesøk
01 september 2011
Børjen el. Løvallbørjen - på ØK: Øyeborgen
PS Borgen ligger nok noe lenger mot NØ, men det kan vi komme tilbake til.
Skrevet av wp.thode@sf-nett.no
01 september 2011
Børjen el. Løvallbørjen - på ØK: Øyeborgen
Borgen ble første gang registrert i 1975. I en beskrivelse jeg har fått tilgang til nevnes det en skisse. Er det mulig å få tilgang til denne skissen elektronisk eller pr mail?
Skrevet av wp.thode@sf-nett.no
31 august 2011
Svarvahellaholmen
dette området kjenner jeg godt til. på mellom holmen og "anlegget" ble benyttet av havn i 2 verdenskrig. på det meste var det i dette området 4ooo tyske soldater. det ble bygget sykehus, flyplass, kanonstillinger mm. det er veldig synd at dette ikke er fredet. For i dag er det bygget hytter i massevis på disse ruinene
Skrevet av freddy tysnes
31 august 2011
Steinkjeller i Olav Trygvassons gt 3. (Vakttårnet)
Når ble denne oppdaget?
Skrevet av Elev Brundalen
29 august 2011
Horgen
Det ligger noen fine skålgroper litt øst for der R'en er lagt inn på kartet (svaberg på en liten rygg).
Skrevet av Håvard Tveite
29 august 2011
Ringeriksbanen - X124 - Prestemoen
Denne forekomsten er i ferd med å bli slettet av sanduttak.
Skrevet av Johnny Andersen
22 august 2011
Dronninghaugen
I utgangspunktet tar vi vare på historikk og dermed vil kulturminner som senere viser seg å være naturformasjon eller har gått tapt, også vises i Kulturminnesøk. Det er Buskerud fylkeskommune som har forvaltningsansvar for kulturminner i dette området, og du kan kontakte de om status for denne lokaliteten: http://www.bfk.no
Skrevet av Håkon M. Bjerkan, redaktør Kulturminnesøk
22 august 2011
Flaten
Takk for innspill om navn på denne lokaliteten, det er nå blitt oppdatert i Askeladden og Kulturminnesøk.
Skrevet av Håkon M. Bjerkan, redaktør Kulturminnesøk
21 august 2011
Dronninghaugen
haugen er i dag dyrket mark. ble frigitt på 70 tallet. bør taes ut
Skrevet av endre korsbøen
19 august 2011
Kirkested
Det er noe usikkerhet rundt plasseringen av kirka, følgende beskrivelse er fra forvaltningsdatabasen Askeladden: "På Skulstad nordre like nord for Grue Prestegård var det middelalderkirke ved Glomma. Den skal ha gått ned i Glomma ved endret vannføring, flom etc. kirken ble siden flyttet to ganger, i 1794 og i 1822 pga flomfare og brann. Grueboka Bind I 1948" . For nærmere informasjon kan du kontakte Hedmark fylkeskommune: http://www.hedmark.org
Skrevet av Håkon M. Bjerkan, redaktør Kulturminnesøk
18 august 2011
Flaten
Lokaliteten heter Flaten. Gravene er små og uanseelige. Funn herfra peker mot eldre jernalder og kanskje tilbake til bronsealderen. Det har ligget flere gravrøyser i området rundt, men disse er ikke lengre å se.
Skrevet av Jarle Stavik
17 august 2011
Velstad nedre
Dette kulturminnet består av to groper, muligens tufter, så det er antakelig noe annet enn det som kalles Toppeberget. Det er Buskerud fylkeskommune som har forvaltningsansvar for kulturminner i dette området, og du kan kontakte de for nærmere informasjon: http://www.bfk.no
Skrevet av Håkon M. Bjerkan, redaktør Kulturminnesøk
17 august 2011
Bakkan
Hei, Dette kulturminnet er en gårdshaug, og du finner informasjon om hva vernestatus innebærer på denne siden: http://www.kulturminnesok.no/Norsk/Kulturminnesok/Vernestatus/ . For råd og veiledning kan du kontakte Nordland fylkeskommune som har forvaltningsansvar for kulturminner i dette området: http://www.nfk.no/
Skrevet av Håkon M. Bjerkan, redaktør Kulturminnesøk
16 august 2011
Velstad nedre
Toppeberget er denne lokaliteten kjent som på folkemunne. Hva slags innskrift kan det dreie seg om? Hvilken periode er det fra?
Skrevet av Glenn Eriksen
15 august 2011
Kirkested
Kirka stod vel neppe ute i Glomma?
Skrevet av Vidar Iversen
15 august 2011
ÅKER GÅRD
Faktaark Åker Gård : http://www.statsbygg.no/FilSystem/files/kulturminnevern/kulturminneaaret2009/FaktaarkAkerGard.pdf
Skrevet av Marius Westlie
15 august 2011
ÅKER GÅRD
Statsbygg søker virksomhet til den flotte og historierike eiendommen på Hamar. Prospektet kan leses på Statsbyggs hjemme side: http://www.statsbygg.no/FilSystem/files/ledigeLokaler/AAkerWeb.pdf
Skrevet av Marius Westlie
05 august 2011
Slettfjell
Jeg er ikke uenig med deg i det, men desverre er det ikke registert noen mer presis datering på dette gravminnet.
Skrevet av Marit Westli Arntzen, redaksjonen for Kulturminnesøk
05 august 2011
Kolsrud
Det er desverre ikke stort vi vet om denne ristningen. Registreringen i kulturminnedatabasen Askeladden sier følgende: "Ristninger på SØ-vendt svaberg. Ristningens størrelse: 0,6x0,5m. Ikke fornminne." Foto har vi ikke. Det sto også en henvisning til Rygge bygdebok, Bind I, s 148. Heller ikke der fant jeg noe utfyllende informasjon.
Skrevet av Marit Westli Arntzen, redaksjonen for Kulturminnesøk
03 august 2011
Slettfjell
Hadde vært morro med en skikkelig datering av dette gravminnet :) bronsealder eller eldre jernalder?
Skrevet av Glenn A Eriksen
03 august 2011
Kolsrud
Hva slags ristning dreier det seg om? Finnes det fotografier?
Skrevet av Glenn A Eriksen
03 august 2011
Åveslandsbraunè
Iflg. Folmar Åvesland ble Broen hevet i 1937 da den ble tatt av flommen. Den siste broen ble brukt frem til 1954 da nyveien kom på den andre siden av elva. I dag er det desverre bare brokarene igjen.
Skrevet av Richard A. L. Moen
02 august 2011
Søndre Skytten
Husmannsplass under Losby, muligens ryddet av finner allerede midt på 1600-tallet. Første kjente husmann het Lars, og han overlot plassen til sin sønn Erik Larsen i 1694. Nedtegninger fra 1734 forteller om hus i dårlig forfatning. De var verdsatt til åtte daler, mindre enn verdien av tre kuer. Kari Skytt bodde her tidlig på 1800-tallet, og gikk helt inn til byen med melk flere ganger i uka. Datteren Andrea ble født i 1815 og giftet seg senere med Nils (Nils Løper’n) på naboplassen Nord-Skytten. Sønnen Gulbrand var den siste som bodde her. Han flyttet til Dalbak ved Nord-Elvåga rundt århundreskiftet, og plassen ble da nedlagt. Lenge etter at siste husmann var flyttet ut fra Sør-Skytten, drev Losby Bruk og senere Lørenskog Bruk sag her. En dampmaskin (lokomobil) ble satt opp i 1928, og var i drift fram til 1934. Plankelassene gikk da over Elvågaisen til Visperud ved Strømsveien. I 1942 ble en ny sag med dampmaskin satt opp på Sør-Skytten, denne gangen i regi av Lørenskog Bruk. Saga var i drift fram til ca. 1947. Restene av den store dampkjelen ligger fortsatt vest for der rød og blå sti går sammen. Andre rester etter sagbruket finnes nærmere vannet. 3. Bekkelaget speidertropp disponerte sagbrukshytta fra 1953 til den brant ned i 1969. (Kilde: «Østmarka fra A til Å»; Even Saugstad, 2000.)
Skrevet av Even Saugstad
02 august 2011
Gamle Enebakkveien
Plankeveien (går via Katisa men har flere, mer karakteristiske oppbygginger og rester lenger sør, f.eks ved Kruggmyr som med fordel kan markeres på kartet). Gamle enebakkvei er en betegnelse som vel ikke brukes på denne veien (men er helt riktig). Hovedferdselsvei fra Enebakk til Oslo, som ble brukt på 1700- og 1800-tallet. Veien var til transport av planker og bord fra sagbrukene i Enebakk og sør i Østmarka. Dette var en vintervei og fulgte derfor i hovedsak vann og myrer gjennom marka. Fra Enebakk og Børtervanna gikk plankeveien opp til Rausjøen og videre Mosjøen – Skjelbreia – Eriksvann – Sør-Elvåga – Langvann – Øgården – Nøklevann – Østensjøvannet og videre til Kristiania. Her ble trematerialene liggende i påvente av at fjorden ble isfri så utskiping til Kontinentet kunne starte. I de bratte kneikene opp fra Elvåga til Langvann var kjørekarene avhengig av en ekstra hest. Løshest kom opp fra Øgården og hjalp til med lasset opp bakkene. Her var det to parallelle veier slik at løshesten på vei ned ikke skulle hindre hestene som var på vei opp. Det var mange skjenkestuer underveis, som Skjelbreia, Øgården og Kattisa samt kjørestua i Rausjøgrenda. Her fikk hest og kjørekar litt hvile, og det ble servert mat og ikke minst drikke. Karen Cudrio (1716 - 1799), enke etter Peder Cudrio (1704 - 1765) som eide store deler av Østmarka, hadde mye av æren for at Plankeveien ble anlagt i 1760-årene, selv om ganske sikkert mye av vinterferdselen gjennom marka fulgte samme trasé også lenge før hennes tid. Før Plankeveien kom, ble materialene kjørt fra Rausjø sag til Elvåga, og fulgte vassdraget nordover til Ellingsrud og videre til Kristiania via Strømsveien. Den nye Plankeveien gjorde etappen omtrent 10 kilometer kortere ved å ta opp mot vest, sør i Nord-Elvåga. Flere steder langs Plankeveien er det tydelige spor av oppbygginger etter den over 200 år gamle veien. Ved Kruggmyr nordvest for Langvann er det blant annet en tydelig steinmur etter veien. Enebakkveien, slik vi kjenner den i dag, ble åpnet i 1865 og gjorde den gamle sledetraséen gjennom Østmarka overflødig. Da hadde plankeveien spilt en viktig rolle for transporten til hovedstaden fra sørøst gjennom over 100 år. Plankeveien ble på 70-tallet restaurert og skiltet i den traséen man antok den hadde gått. Den korteste skiløypa mellom Nøklevann og Vangen går også under navnet Plankeveien, men løypa følger kun enkelte strekninger den historiske traséen. (Kilde: «Østmarka fra A til Å», Even Saugstad, 2000.)
Skrevet av Even Saugstad, esaugsta@online.no
02 august 2011
Gamle Enebakkveien
Katisa (det er der markøren ligger) Husmannsplass under Rustad og senere Sarabråten. Hvilestue for plankekjørerne på 1700- og 1800-tallet. Hovedtransportveien fra Enebakk på vinterstid, Plankeveien, gikk forbi Kattisa, ut på nøklevannsisen og videre til Kristiania. En familie som tidligere bodde på Dølerud flyttet ca 1860 til Kattisa. Datteren Karen (født 1854) giftet seg senere med Martin fra plassen Fjelstad. Dette er besteforeldrene til den kjente naturfotografen Sverre M. Fjelstad. Anders og Hermane Hansen med familie var de siste som bodde på Kattisa. De flyttet hit fra Bremsrud i 1898. Her drev Hermane, som fikk tilnavnet «Mor Kattisa», servering og solgte melk fra egne kuer og billig kaffe. Det blir også fortalt at hun ble brukt som jordmor. Det var drikkevannsrestriksjonene i Nøklevann som drev henne ut i 1915, og husene ble revet året etter. Ruinene etter hovedhuset og et av uthusene er fortsatt lette å finne tett ved veien. Det var ikke store stua som en gang huset en familie med 10 barn. Hermane flyttet til Trollvannstua i Grefsenkollen og fortsatte servering og kafédrift der. Hun døde i 1941, 89 år gammel. Navnet kommer av et russisk fiskeredskap, brakt til Norge via Finland og Sverige, som ble brukt i den grunne vika nedenfor plassen. En kattise var en fast fangstinnretning av pinner som ble slått ned i bunnen i grunne viker som en trakt. Her ble fisken ledet inn og kunne håves på land fra stengslet. Nå er det fin badeplass og godkjent bålsted nedenfor der plassen lå.
Skrevet av Even Saugstad, esaugsta@online.no
02 august 2011
Østmarkkapellet kirkested
Sportskapell med gudstjeneste og åpen kafeteria hver søndag. Første byggetrinn, kafeteria og peisestue, sto ferdig i 1954. Kapellet ble innviet i 1957, mens et tillbygg for overnatting sto ferdig i 1975. Østmarkkapellet er tegnet av arkitekt Harald Hille og de bibelske skikkelsene i alteret er skåret ut av Torvald Moseid. Tomt og bygningsmaterialer ble gitt av kommunen. Kapellet har 200 sitteplasser mens overnattingsfløyen har sengeplass til 30. Allerede i 1938 startet planene om et skogskapell i Østmarka. Det var sogneprest Bastiansen som tok initiativet og fikk samlet inn penger og startet forhandlinger med Aker kommune om tomt. Østmarkkapellet lå strategisk til i enden av den første lysløypa som ble anlagt i Østmarka (1959) som startet ved Rustadsaga. Kaféen i kapellet hadde åpent flere hverdagskvelder i skisesongen de første årene etter at lysløypa ble anlagt. Lysløypa gjorde også at kapellet fikk innlagt strøm, mens de de første årene måtte klare seg med vedfyring og parafinlamper. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo (tidligere Oslo Indremisjon) eide tidligere kapellet og drev det med god hjelp fra blant annet konfirmantklasser, kristne skolelag og andre ungdomsgrupper i nærområdet. Kapellet ble i 2000 overdratt vederlagsfritt til Stiftelsen Østmarkkapellet, som består av menighetene i Søndre Aker samt Oslo KFUM/ KFUK. Litteratur/kile: «Østmarkskapellet 50 år», Thorleif Waaler, 2004 og «Østmarka fra A til Å», Even Saugstad, 2000.
Skrevet av Even Saugstad
02 august 2011
RØKENES
Til den det måtte gjelde. Hva vil det si når området er vedtaksfredet? Og hva vil det si når området er automatisk fredet? Så et spørsmål. Jeg har hobby hvor jeg søker med metallsøker. Av grunneier har jeg fått lov til å søke rundt på hans eiendom. Jeg har naturligvis ikke vært rundt på det fredete området. Men jeg lurer alikavell på en ting. Iet skriv som grunneier hadde fått fra riksantikvaren/Fylkesarkeologen så står det at det kan bedrives jordbruk eller inngrepen i jorden ned til 25 cm. Hva betyr det? Og betyr det at jeg som metallsøker da kan søke over området så lenge jeg holder meg innenfor de 25 cm? Hvorfor er det slik at det er freding i jordmasser over 25 cm? Hilsen Stian Dunvold.
Skrevet av Stian Dunvold
02 august 2011
Halfdanshaugen
Vi beklager at du ikke fant noe av interesse på våre nettsider. Kulturminnesøk er et uttrekk av vår forvaltningsdatabase Askeladden og genererer den informasjonen som finnes i denne databasen. Det er registrert over 115 000 kulturminner i Kulturminnesøk og det er stor variasjon i hvor mye som er registrert om hvert enkelt kulturminne. Hver dag kommer det også inn nye registreringer. Det sier seg selv at det er en formidabel oppgave å sørge for alle disse gamle og nye registreringene har utdypende informasjon. Når det er sagt så jobber vi hele tiden med å oppdatere og utvikle Kulturminnesøk slik at vi kan tilby en stadig bedre tjeneste. Vi håper du vil bli mindre skuffet ved neste korsvei.
Skrevet av Marit Westli Arntzen, redaksjonen for Kulturminnesøk
29 juli 2011
Halfdanshaugen
Jeg var interessert i å finne ut mer om Halfdanshaugen og tenkte at av alle steder på nettet, så må jo Riksantikvaren.no være det beste. Som tenkt, så gjort... Jeg surfet meg fram til Riksantikvarens.no og spenningen var stor da jeg fikk tilslag på søkeordet Halfdanshaugen! :-) Lenken pekte til http://www.kulturminnesok.no/kulturminnesok/kulturminne/?LOK_ID=22966 og med store forventninger klikket jeg meg fram dit. Men akk og ve! Dette var noe av det tristeste jeg har opplevd i min levetid. Ingenting! Absolutt ingenting spesifikt om Halfdanshaugen! ...bortsett fra åtte fattige (8!) ord: Halfdanshaugen, Gravminne, Automatisk fredet, Jernalder, Oppland, Gran, 22966. Absolutt ingen ting av interesse! Jeg undrer meg stort over hvorfor man bruker penger til å presentere såvidt meningsløs informasjon på internettet. Med vennlig hilsen Tore
Skrevet av Tore Haraldsen Trollsaas
27 juli 2011
Bakkan
Hei. Vi har nylig kjøpt 28/34 i Andøy og ser at en del går under betegnelsen Automatisk Fredet. LokID er 57458. Hva betyr dette for oss i praksis? Kan vi slå gresset? Kan vi sprøyte for å holde ugresset i sjakk?
Skrevet av Jan Solheim
14 juli 2011
Kjemperingen eller Tinghaugen
Jeg har laget film om denne plassen i Klaveåsen på Tyristrand! Filmen finnes på Youtube under MRHugoStenberg's Channel.
Skrevet av Hugo Stenberg (Healer Hugo)
12 juli 2011
Sem nordre
Hei, Det henvises ikke til noe funn i dette området i forvaltningsbasen Askeladden, og jeg finner heller ingen informasjon i Universitetsmuseenes gjenstandssamlinger. For nærmere informasjon kan du kontakte Vestfold fylkeskommune(www.vfk.no), eller Kulturhistorisk museum i Oslo (www.khm.uio.no).
Skrevet av Håkon M. Bjerkan, redaktør Kulturminnesøk
12 juli 2011
Sem nordre
Hvor har det blitt av den Gullskatten som ble funnet her når de utvidet veien i 50 tallet ?
Skrevet av Tor Gulliksen, Sagstuv.3243 Kodal
11 juli 2011
Berfjorden
pÅ dette funnstedet ble det funnet en flintøks. Funnet ble gjort av nåværende eier av gården, Jørn Høberg, da han raket gras på gårdtunet, like utenfor bygningen Buret.
Skrevet av Eva Narten Høberg
11 juli 2011
Sverdrupmoloen
Hei, Denne lokaliteten referer til et skipsfunn som er en ballastrøys som ligger utenfor Sverdrupmoloen. Det er vanlig praksis å navngi lokaliteter under vann etter nærmeste stedsangivelse på kart, og det er grunnen til at dette kulturminnet har navnet Sverdrupmoloen.
Skrevet av Håkon M. Bjerkan, redaktør Kulturminnesøk
11 juli 2011
Stokkøya
Hei, Dette kulturminnet er et gravminne som består av en gravrøys. Det er ikke registrert noen funn ut over dette, men følgende beskrivelse i forvaltningsbasen Askeladden ble registrert i 1985: "Beskrivelse: På øyas nest høyeste punkt,. Rundrøys. Godt synlig i terrenget og klart markert. Bygget av middels og store bruddstein. 1/3-del av røysas materiale er fjernet for å bygge en varde som står noen meter lenger N. Bevokst med rogn, einer, lyng og gress. D 6m, h 0.5m."
Skrevet av Håkon M. Bjerkan, redaktør Kulturminnesøk
10 juli 2011
Stokkøya
Hva er det egentlig man har funnet på Stokkøya i Vestfold. Hvem fant det og når?
Skrevet av Jan Åge Eriksen
08 juli 2011
Sverdrupmoloen
Her trengs en opprydding. Dette skipsfunnet er misvisende under overskriften Sverdrupsmoloen. Moloen har en kjent historie fra tiden Johan Sverdrup var ordfører i Larvik. Moloen ligger tilknyttet Tolleroddens nord-hage.
Skrevet av Hilde L. L. Borgir
05 juli 2011
LYNGØR FYRSTASJON
Lyngør fyr er nå blitt turistforeningshytte! http://www.turistforeningen.no/article.php?ar_id=28134&fo_id=15
Skrevet av Helge Prestrud Astad
04 juli 2011
ENGENE 19
En ung dame som jeg jobbet sammen med i sin tid, fortalte meg at hun hadde jobbet i huset med renhold og stell. Hun sa bl.a. at det var så moro å stryke sengetøy og legge det inn i hyllene fordi det var tellekanter i alle skapene. Hun frydet seg over huset og hagen og satte stor pris på å kunne arbeide der. Selv husker jeg det tette gjerdet rundt som var for høyt til å se over. Fra jeg var liten undret jeg meg på hva som kunne være skjult innenfor, selv om jeg jo så at det var en hage med mange forskjellige gamle trær og frukttrær. Noen busker vokste over gjerdet og hanh litt på utsiden. Alikevel synes jeg at det alltid var spennende å gå langs gjerdet på nordsiden og se om jeg kunne få et gløtt inn mellom noen planker i gjerdet. Husker at jeg også var opptatt av hvordan huset så ut fra sørsiden og kikket alltid på alle vinduene. Slik jeg husker huset og gjerdet, så var det det jeg vil kalle "eggekremfarget" eller "villa varm-hvitt".
Skrevet av Hildur K. Wilhelmsen
04 juli 2011
Eikehaugen
Ja, en slik nedgravning kan tyde på plyndring. En kort forklaring finner du ved å klikke på ordet gravhaug under "Ordliste" på denne siden, og du vil finne mer informasjon om dette i bøker om fornminner og arkeologi.
Skrevet av Håkon M. Bjerkan, redaktør Kulturminnesøk
03 juli 2011
Eikehaugen
Kan denne nedgravingen tyde på plyndring?
Skrevet av AO Steinsholt
01 juli 2011
Bråten
Det er funnet en øks av jern på dette stedet, se nærmere informasjon i databasen til Universitetsmuseene: http://www.unimus.no/arkeologi/#/detailsView?search=C27848 . Klikk på "Mer informasjon om gjenstanden" for detaljer om funnet.
Skrevet av Håkon M. Bjerkan, redaktør Kulturminnesøk
01 juli 2011
Haraldshagen
Hei, Her er mer utfyllende informasjon fra forvaltningsbasen Askeladden om Haraldshagen (registrert i 1985): Beskrivelse: På NV-siden av sletta finnes en bergknaus med rette S-hellende flater. Lengst SV på berget er det noen sprekker og formasjoner som har blitt oppfattet som helleristninger. Terrengbeskrivelse: Ø-V-gående bjerkelund omgitt av bergknauser i V og granskog i S og Ø. Utsikt mot NV. Kilder (litteratur m.m.): UO top ark: K. Kristiansen. Innberetning 1951. I. Martens. Innberetning 15.06.1977. Varden 21.03.1977.
Skrevet av Håkon M. Bjerkan, redaktør Kulturminnesøk
01 juli 2011
Bråten
Hva er det som ble funnet her?
Skrevet av Stian Fredriksen, grunneier
30 juni 2011
Haraldshagen
Hei, dette var artig! Jeg kom tilfeldig over dette og ser at dere har registrert kulturminne: Bergkunst i Haraldshage, Lokid 33080. Jeg er nabo til haraldshage. Kan jeg be om en beskrivelse eller hjelp til å finne denne kunsten? Send gjerne svar til grindbakken@c2i.net På fohånd mange takk for hjelpen!
Skrevet av Øyvind Grindbakken
28 juni 2011
Fausko
Fremedeles er teksten feil. kullgroper kan ikke knyttes til anlegget. Det er vedfyrt med furu og ovnen kan defineres som en Østlandsovn fra eldre jernalder. Anlegget er undersøkt av jernvinneforsker Jan Henning Larsen ved UKM og prøver viste 440 - 640 f.Kr. Senere har Bernt Rundberget ved UKM undersøkt anlegget i 2007,metallurg Arne Espelund i 2010. Alle tre ser på anlegget som et av de største enkeltanlegg fra før år 600. Etter 600 kommer de anleggene som nevnes i generell tekst ovenfor.Vi har nettopp gjennomført jernvinnneseminar nr 2 i regi av Nore og Uvdal bygdetun hvor anlegget fikk stor oppmerksomhet pga. størrelsen på haug og slagg opptil 1 m.x 80 cm. anlegget kan sammenlignes med de eldste på Dokkfløy.
Skrevet av arkeolog og grunneier Bente Fønnebø
23 juni 2011
SANDBU SØNDRE NEDRE, SANDBU NIGARD SØR
Hei, Takk for meldingen, bildet er nå korrigert.
Skrevet av Håkon M. Bjerkan, redaktør Kulturminnesøk
23 juni 2011
Skansen/Indre havn
Her er litt informasjon om Skansen: http://www.digitaltfortalt.no/show_single.aspx?art_id=111640&fylke_nr=1900
Skrevet av Gro A Stokke
15 juni 2011
Kjerringhovet
Hei, Dette kulturminnet har status "uavklart" da det ikke er foretatt grundige undersøkelser på stedet. Det er Vestfold fylkeskommune som har ansvar for forvaltning av kulturminner i dette området, og du kan kontakte de for nærmere informasjon: Vestfold fylkeskommune Virksomheten for kulturarv, (Svend Foynsgate 9), 3126 Tønsberg Telefon: 33344000 Fax: 33315905 E-post: firmapost@vfk.no
Skrevet av Håkon M. Bjerkan, redaktør Kulturminnesøk
15 juni 2011
Nyreg. Vandanes
Hei, Takk for innspel, vi har no retta opp namnet på dette kulturminnet.
Skrevet av Håkon M. Bjerkan, redaktør Kulturminnesøk
14 juni 2011
Bosetning-aktivitetsområde
Har vært i kontakt med både ukm og kulturarv Vestfold. Det er ingen dokumentasjon på hva som er funnet her.
Skrevet av Paul Edouard Thode
14 juni 2011
Blakstad nedre
Kommuneplanens arealdel
Skrevet av Geir Jonny Ringvoll
09 juni 2011
Lok 1 Lyngstad
Er det mulig å få informasjon om gps-kordinatene til automatisk fredet kulturminner på eiendommen 170/29 i Eide kommune i Møre og Romsdal. Kulturminnene har id nr:Lokid: 143986 og Lokid: 106598 På forhond takk.
Skrevet av Tormod Rangøynes
06 juni 2011
SANDBU SØNDRE NEDRE, SANDBU NIGARD SØR
Bilde nummer 5 er speilvendt.
Skrevet av Kjell Marius Mathisen og Kirsti Krekling
06 juni 2011
Funnsted
Hei, Kulturminnesøk inneholder lite detaljopplysninger om funn, men i forvaltningsdatabasen Askeladden står følgende beskrivelse: "Avgrensning av funnområde for funn av pilspiss av bronse. Funnet sommeren 1966 eller 1967". Kartfestingen er usikker. Du kan søke etter funn ved å følge lenken til universitetsmuseenes samlinger. Dette funnet ser ikke ut til å være registrert, men du kan kontakte Kulturhistorisk museum i Oslo for nærmere informasjon, se www.ukm.uio.no .
Skrevet av Håkon M. Bjerkan, redaktør Kulturminnesøk
05 juni 2011
Nyreg. Vandanes
Til redaksjonen De skriv i overskrifta at neset heiter "Vardaneset". Dette stemmer ikkje. Namnet er "Vandanes" med -n og ikkje -r. Vi som bur her på Barsnes, brukar heller aldri bunden form (Vandaneset), men ubunden: Vandanes. Det er same forma som vi brukar på dei andre nesa i Barsnes- og Sogndalsfjorden, som Barsnes, Ølnes, Loftesnes og Kjørnes. Eg håpar at de kan retta opp i dette. Helsing frå Marta Kari Schawlann Barsnes 6856 Sogndal
Skrevet av Marta Kari Schawlann
05 juni 2011
Kjerringhovet
Vet ikke hva som er funnet på Kjerringhovet, og jeg ser at vernetype er "uavklart". Men uansett, på stedet som er angitt på kartet har grunneier(?) nylig ryddet med gravemaskin eller lignende...
Skrevet av Boye Warnstrøm
02 juni 2011
Funnsted
Hvorfor står det ikke konkret hva som er funnet?
Skrevet av Svein Barstad
30 mai 2011
Bosetning-aktivitetsområde
Hei, Bosetning-aktivitetsområde med Lokid 124307 ser ut til å stemme med dine opplysninger. Av tilleggsopplysninger i Askeladden står det at registreringen ble gjort 15.09.1986 (veiplanregistrering), og videre beskrivelse er “Steinalderfunn i tidligere dyrket mark. Avslag”. Det er de arkeologiske universitetsmuseene som registrerer og oppbevarer funn, såkalte løse kulturminner. Det ser ikke ut til å være registrert noen funn fra akkurat dette stedet, men du kan kontakte Kulturhistorisk museum i Oslo for nærmere informasjon om funn i dette området, se www.ukm.uio.no .
Skrevet av Håkon M. Bjerkan, redaktør Kulturminnesøk
28 mai 2011
Bosetning-aktivitetsområde
Er dette området rundt Kvernbrua ca 100 moh, tilhørende gård 114/3? Og hva er i tilfelle funnet her?
Skrevet av Paul Edouard Thode
25 mai 2011
Øverland
Hei, Takk for lenker til informasjon om Skriverberget. Det ser ut til at beskrivelsen av Skriverberget ikke stemmer med lokasjon 58755 "Bergkunst", da Skriverberget ser ut til å ligge noe lenger nord. Skriverberget er markert i kartet som stedsnavn, men er ikke registrert som kulturminne. Det er Akershus fylkeskommune som har forvaltningsansvar for kulturminner i dette området, og du kan kontakte de for nærmere informasjon: Akershus fylkeskommune Avdeling for regional utvikling, (Schweigaardsgate 4), 0185 Oslo Telefon: 22055000 Fax: 22055699 E-post: postmottak@akershus-fk.no
Skrevet av Håkon M. Bjerkan, redaktør Kulturminnesøk
24 mai 2011
Barbrokollen
Til Riksantikvaren og fylkeskommunen kan opplyses følgende: På toppen av kollen finnes tykke lag av fint, lyst steinstøv, med iblandet finere og grovere små steinfragmenter. Dette steinstøvet viser at det er foretatt skeiding av malm ved hjelp av håndknusing. Deretter er det tyngre metallet (sølv) blitt skilt fra det lettere steinstøvet ved vindsolding. Dette er en teknikk som kjennes fra forhistoriske bergverk, helt tilbake til bronsealder. Dette beviser to ting: Det har foregått separering av stein og metall på toppen av kollen, som er godt utsatt for vind. Gråsteinen, tyet, er blitt kastet ut fra toppen og ligger nå som en ur nedover bergsiden. Det dreier seg derfor ikke om et steinbrudd, men om svært primitiv gruvedrift. At malmen er blitt separert ved vindsolding, viser at virksomheten har pågått før pukkverk drevet med vannkraft kom i bruk tidlig på 1400-tallet. Samme malmgang som skjærer gjennom Barbrokollen kommer ut igjen på vestsiden av Tangenkjern, hvor det finnes en gruve som ga godt sølv i 1620 årene. Denne gruven er en eldre gruve som da ble gjenopptatt og nedlagt etter et par år. Ved gruven er nylig blitt oppdaget en inskripsjon fra 1493, som viser at virksomheten i området har pågått før 1500-tallet. Den gang drev Mariakirken i Oslo bergverksdrift i Sandsvær. Inskripsjonen, en bønn til Jesusbarnet er klart førreformatorisk. Også denne inskripsjonen må legges inn på kulturminnekartet. Det er derfor helt klart at bergverket på Barbrokollen er eldre enn 1537 og dermed automatisk fredet. Denne kollen må utgraves av et arkeologisk team, den kan ikke overlates til "en fagekspert". Den som har fremsatt påstanden om manglende konkrete bevis, har unngått å se steinstøvet på toppen, heller ikke tilbakefyllingen av gråstein oppover vestsiden. Man gjør ikke slikt i steinbrudd, men derimot i bronsealderens bergverksdrift finnes eksempler på det. Vi har allerede nok kjensgjerninger til å kunne slå fast at gruven er førreformatorisk, akkurat som gruven med innskriften, 300 meter unna. Fylkeskommunens begrunnelse, at vi har ingen konkrete bevis for at virksomheten er eldre enn 1537, er direkte feil. Fylkeskommunen er dårlig informert. Riksantikvaren må nå skjære igjennom, og gi fylkeskommunen besskjed om å rette opp feilen i vernestatus, eller, som overordnet myndighet, gjøre det selv.
Skrevet av Johan Jarnæs
23 mai 2011
Øverland
Jeg har sendt noen adresser der dere vil finne opplysning om Skriverberget
Skrevet av tovr bruun
23 mai 2011
SCHWEIGAARDS GATE 28
Hei, Du kan kontakte byantikvaren i Oslo for informasjon om eiere av fredete bygninger i Oslo, kontaktinformasjon: Oslo kommune - Byantikvaren, Postboks 2094 Grünerløkka, 0505 Oslo Telefon: 23460295 Telefax: 23460251 E-post: postmottak@byan.oslo.kommune.no Besøksadresse: Maridalsveien 3, 0178 Oslo Webside: http://www.byantikvaren.oslo.kommune.no
Skrevet av Håkon M. Bjerkan, redaktør for Kulturminnesøk
23 mai 2011
Tomter kirkested
Trist at Tomter kirke står nedslitt og full av stillaser når konfirmasjons- og bryllupssesongen er i gang. Var der i går, og det var ingen vits i å ta bilder foran kirken.
Skrevet av Lise Evjen
22 mai 2011
Øverland
http://www.kjentmannsmerket.org/Skriver berget.htm http://www.skiforeningen.no/markadb/showpoi.cgi?id=876
Skrevet av tove bruun
21 mai 2011
SCHWEIGAARDS GATE 28
Hei, Jeg er fotograf og er alltid på jakt etter gamle fredet bygg til fotografering. Jeg lurer på om hvem jeg kan kontakte for å låne denne bygningen for en dag til fotografering?
Skrevet av Shehzad Jamil
18 mai 2011
Skattøra
Takk for tilleggsinformasjon!
Skrevet av Anne Røsvik, redaksjonen for Kulturminnesøk
18 mai 2011
TYSSEDAL KRAFTVERK
Takk for innspill, vi skal se på dette!
Skrevet av Anne Røsvik, redaksjonen for Kulturminnesøk
16 mai 2011
Skattøra
Skattøra Sjøflystasjon var Tromsøs sjøflyplass fra 1939 til 1975. Les mer på www.skattora.com
Skrevet av Kim Brantenberg
13 mai 2011
TYSSEDAL KRAFTVERK
Skjeggedalsdammen er del av anlegget, men ikke fredet. Det burde vært foto av kraftstasjonen i stedet som stort foto, samt foto av Vetlevatndammen, Lilletopp og rørgata
Skrevet av Siri Jordal, Norsk Vasskraft- og industristadmuseum
12 mai 2011
Verdens Ende
Takk for dine kommentar til de tre gravminnene. Vi sender dem til Aust-Agder fylkeskommune som forvalter kulturminnene i fylket.
Skrevet av Anne Røsvik, redaksjonen for Kulturminnesøk
12 mai 2011
Kvennbekkrøysa
Beskrivelse av røysa i kulturminnedatabasen Askeladden: "Rundrøys. Klart markert og bygget av rundkamp. Avflatet på toppen, hvor vid grop, d 3m, dybde 1,6m. Ingen vegetasjon på røysen, kun lavgrodd rundkamp. D 28m, h i N 4m, i S 2,5m." Det sies på stedet at krateret i røysen ble brukt under andejakt." Størrrelsen er imponerende, og kanskje også blant de største.
Skrevet av Anne Røsvik, redaksjonen for Kulturminnesøk
12 mai 2011
Strømsø kirkested
Hvis du leser under fanen "Vernestatus" på denne siden, vil det fremgå hva dette betyr. 300 kirker fra tiden 1650-1850 er verneverdige og dermed listeført.
Skrevet av Anne Røsvik, redaksjonen for Kulturminnesøk
11 mai 2011
Strømsø kirkested
Listeført objekt , hva innebærer det kontra f.eks vedtaksfredet ? Hvorfor er ikke Strømsø kirke med kirkegård kulturmiljø fredet ? Kirken er ombygget med større vinduer -dog er tømmerveggene og konstruksjonen orginal . Dessuten har vi ikke mange orginale korskirker fra samme tidsepoke som i sin størrelse er så stor som Strømsø kirke ? All ære til Knoph ,byggherren som fikk en heller ublid skjebne og flyttet til Stavanger .
Skrevet av Elenore@broadpark.no
11 mai 2011
Nordby
Merkelig at ikke Åskollen gård er kulturmiljøfredet fra nyere tid ? Gården var opphavet til funn av bergkunsten.
Skrevet av Elenore Rosenvinge Strøm
10 mai 2011
TRØEN
Takk for din kommentar!
Skrevet av Anne Røsvik, redaksjonen for Kulturminnesøk
08 mai 2011
Kvennbekkrøysa
En av de største gravrøyser?
Skrevet av Geir Andresen
08 mai 2011
Verdens Ende
Gravrøysa har de siste ti årene blitt vesentlig redusert, ligger høyt og fritt mot sjøen - mange kaster stein fra denne etter at området ble gjort mer tilgjengelig. Tidligere privat merking er fjernet..
Skrevet av Geir Andresen
08 mai 2011
Espenes
Gravrøysa har i 2007-2009 blitt brukt som "friluftshytte" med store endringer
Skrevet av Geir Andresen
08 mai 2011
Trålum øvre
Lokid 81355 har havnet i en tursti. Er nå brukt som bålplass..
Skrevet av Geir Andresen
07 mai 2011
TRØEN
Bygdeborger blir ofte datert til Romertid eller Folkevandringstid. Det er interessant å sjå bygdeborgane i kontekst med varslingssystemet, som vi eigentleg veit ganske lite om. Varslingsystemet har ofte litt kopla saman med sein vikingtid og leidangen, men mange arkeologar meinar at dette systemet kan vere eldre enn dette,
Skrevet av Arve E. Nytun
05 mai 2011
Barbrokollen
Vi har mottatt denne kommentaren fra Buskerud fylkeskommune: "Den virksomhet som er bedrevet der, er uten tvil alderdommelig, men vi har ingen konkrete bevis for at den er eldre enn 1537. Derfor er R uavklart benyttet. Vi beholder "steinbrudd" inntil videre undersøkelser er utført, og det foreligger en skriftlig rapport fra fagekspert i emnet".
Skrevet av Anne Røsvik, redaksjonen for Kulturminnesøk
03 mai 2011
D/S Kong Olaf
Kommentar motatt fra fylkeskommunen/ Bergens Sjøfartsmuseum: "Vi har fått henvendelse om feilplassering av D/s Kong Olaf, Askladden id. nr. 89155 Vi takker for henvendelsen, som medfører riktighet. Kong Olaf skal ligge i Austevoll, og er blitt plassert der D/s August Bolten (ikke innført) skal ligge i Os kommune. Vi beklager feilen. Vi skal ordne dette i forbindelse med årets arbeid på Databasen Askeladden, som vil foregå mot slutten av året. Med vennlig hilsen STIFTELSEN BERGENS SJØFARTSMUSEUM"
Skrevet av Anne Røsvik, redaksjonen for Kulturminnesøk
02 mai 2011
TRØEN
Av beskrivelsen av bygdeborgen i Askeladden, fremkommer det ingen datering, og det kan tyde på at dette ikke er gjort. Men du kan evt. kontakte Vitenskapsmuseet i Trondheim som har gjort registreringen om dette. Kontaktinformasjon: Vitenskapsmuseet Seksjon for arkeologi og kulturhistorie 7491 Trondheim Tlf. 73592170 e-post: arkeologi@vm.ntnu.no
Skrevet av Anne Røsvik, redaksjonen for Kulturminnesøk
02 mai 2011
Magistratløkken
Ta kontakt med Østfold fylkeskommune som er ansvarlig for kulturminneforvaltningen i fylket for å få dette registrert! Kontaktinformasjon: Østfold fylkeskommune, Regionalavdelingen, Kulturminneseksjonen, Oscar Pedersens vei 39, Postboks 220, 1702 Sarpsborg Telefon: 69 11 70 00 E-post: sentralpost@ostfoldfk.no
Skrevet av Anne Røsvik, redaksjonen for Kulturminnesøk
02 mai 2011
Pytteskog
Ja det kan det være! Iflg beskrivelse i Askeladden er dette et gravfelt. "Feltet består av 5 rundhauger og en steinansamling, sannsynligvis rydningsstein. Haugene og steinansamlingen ligger på ett unntak nær på linje NV-SØ i skogbrynet umiddelbart inntil og dels på dyrka mark. Delegjerdet mellom Sande (skog) og Berge (jordvei) går over alle haugene unntatt en. Lokalisering: 150m ØSØ for våningshuset på Berge, 2035/3." Vi sender beskjed til Østfold fylkeskommune om dette!
Skrevet av Anne Røsvik, redaksjonen for Kulturminnesøk
02 mai 2011
D/S Kong Olaf
Takk for kommentar! Vi har oversendt ditt innspill til Hordaland fylkeskommune.
Skrevet av Anne Røsvik, redaksjonen for Kulturminnesøk
02 mai 2011
Barbrokollen
Fylkeskommunen har fått oversendt din kommentar.
Skrevet av Anne Røsvik, redaksjonen for Kulturminnesøk
02 mai 2011
NINA / SNO kontrollregistreres
I følge kulturminnedatabseb Askeladden er dette området uavklart som et mulig arkeologisk fangstfelt i Tynset kommune. NINA (=Norsk institutt for naturforskning)/ SNO (=Statens naturoppsyn) har vært på befaring og anmerket 19.01.2011: "Mangler beskrivelse og art. Må kontrollregistreres".
Skrevet av Anne Røsvik, redaksjonen for Kulturminnesøk
26 april 2011
TRØEN
Når kam man anta at dette forsvarsanlegget kom i bruk? Er det førreformatorisk kan det kanskje settes i sammenheng med borgerkrigene i perioden 1130-1227. I 1206 dro Håkon Håkonsson som liten gutt gjennom Hessdalen og ned i Ålen.
Skrevet av Kjetil Folde
26 april 2011
Magistratløkken
det er gjort funn av tekstilplomber fra amsterdam, lübeck, en del av en øltappekran fra london 1400 og 1500 tallet. hele området burde vært freda. ta med nabbetorp dammene, lereutgravinger fra fredrikstads første teglverk etbl. 1673. det er en skam at dette ikke er gjort noe med
Skrevet av harald hauglin
22 april 2011
Pytteskog
Har gått over hele lokaliteten på kryss og tvers uten å finne spor av bergkunst. Flat skogsmark med en og annen kampestein og en rydningsrøys i jordekanten. Feilmerket?
Skrevet av Jørgen Klaveness
19 april 2011
Barbrokollen
Riksantikvaren må gi fylkeskommunen klar beskjed om å rette opp feilen.
Skrevet av Johan Jarnæs
19 april 2011
D/S Kong Olaf
Jeg ser at D/S Kong Olaf, er merket på østsiden store Hestholmen. Dette ligger i Os kommune, men skipet ligger da vistelig i austevoll?
Skrevet av Nils Helge Kvale
19 april 2011
Barbrokollen
Dette kulturminnet er datert til førreformatorisk tid (før 1537). Da er det feil å sette vernetypen til "uavklart". Før sto det "fredet". Det var ingen grunn til å endre dette.
Skrevet av Christer Hoel, Kongsberg
18 april 2011
NINA / SNO kontrollregistreres
Søstra mi og jeg fra Mikkelvangen ( Nyutstuvangen ) sprang rundt etter kuflokken i hele Gammeldalen da vi var små i 1950-åra. Kjenner godt til Hyttskrivergrubba og Såttåen (esker) der. Fant igjen steder med Olavsstaker da jeg var der på ferie sist sommer (bor i Paris, Frankrike). Jeg trodde hele området var fredet, er det ikke det?
Skrevet av Magny Telnes (magnytelnes@gmail.com)
15 april 2011
Siljustøl
Press på arealer der det finnes kulturminner for framtidig (bolig)utbygging og med påfølgende slitasje på naturområder i nærområdet er et velkjent fenomen. Her må alle gode krefter jobbe sammen. Fylkeskommunen som skal ivareta kulturminneverdiene regionalt, kommunen, Fortidsminneforeningen, og lokale interessegrupper.
Skrevet av Anne Røsvik, redaksjonen for Kulturminnesøk
15 april 2011
Barbrokollen
Dette er informasjon fra Askeladden: "Beskrivelse: Steinbrudd på to sider av markert kolle. Det er brutt løs berg rett fra fjellsiden, i tillegg til at det er hugd en smal gang innover i fjellet et sted. Det er uvisst hva som er tatt ut, om det er kvarts eller metaller. Terrengbeskrivelse: Skogsterreng. Informant: Johan Jarnæs, Kongsberg" Det er Buskerud fylkeskommune som er ansvarlig for innholdet i Askeladden for kulturminner i fylket, selv om det er Kulturhistorisk museum i Oslo som har foretatt undersøkelsen.
Skrevet av Anne Røsvik, redaksjonen for Kulturminnesøk
15 april 2011
Vitesteinen
Dette er beskrivelsen som ligg i Askeladden, som Kulturminnesøk er utleda frå: "Vitesteinen er ein av tre namngjevne steinar i denne urda. Dei andre er Nibbesteinen som ligg lenger oppe, og Kjerringsteinen lenger nede. Kjerringsteinen sprengd ca 60 år sidan-der skal ha vore funne ein skålgropstein med oske i, tapt. kjeldene til vitesteinen som vete er: Namnet. I Hjørundfjorden er det berre Vetesteinen og Leknesveten som har vetenemningar i bruk og Vetesteinen er einaste konkrete stadnemninga. Det er ikkje kjent samanblanding av "varde" og "vete" i Hjørundfjord. Folk presiserer idag at ein ikkje seier Vetesteinen, men Vitesteinen (trong E går mot I). Stadnamnet er framleis levande. Tradisjonsstoff innsamla av Elling Urkegjerde: " Det har vore ulike meiningar om nokre av dei stadane ein brende vitar i eldre tid. Men det har vore semje om nokre stadar...Det var i Årsnesrøra, Leknesrøra og Røvaurda ovanfor fremste - Holen. I denne urda ligg det ein stor stein som heiter Vetesteinen den dag i dag. Fleire har fortalt om denne staden, om korleis dei sat og passa ljoset, og om ymse arbeid dei hadde føre seg medan dei sat der."..sitat frå E. Urkegjerdes papir gjengitt i Grøvik 1975:122). Idag er det ikkje levande tradisjon på dette. Det er fleire ledd som måtte til skulle det ytre varslingssystemet nå inn i Hjørundfjorden, -andre stader med vetetradisjon i det gamle Hjørundfjord skipreide er Hundaveten (ikkje direkte sikt Leknesveten). Frå Leknesnakken kan ein ikkje sjå direkte ut til Hundaveten og Årsnesrøra er nemnt som mogleg bindeledd. Koblingar til Storfjorden - Fyrde skipreide der Bjørke/Skjåstaddalen høyrde til og er aktuelle. Vestover via sikt fjella Vatne/ Åmdalen kan det ha vore tilknytning til Ørsta skipreide".
Skrevet av Anne Røsvik, redaksjonen for Kulturminnesøk
15 april 2011
Siljustøl
Siljustøls Venner ønsker å sette søkelyset på manglende buffersoner omkring fredede eiendommer og steder. Med kommunenes velsignelser pågår det økende fortetning av boliger omkring fredede eiendommer/steder. Dette er også økende ved den fredede eiendommen Siljustøl. Vi ser på denne type fortetning som et økende problem. Siljustøl ligger i et område av Bergen hvor det nå er stor utbygnings aktivitet. Naturen var viktig for Harald Sæverud og ved fredningen ble det gjort klart at det er viktig å bevare stier og natur som var sentrale for hans komposisjoner og virke. Fortetningen av boliger helt inntil eiendommens grenser fører til øket bruk. Det er jo hyggelig men samtidig utgjør det en stor slitasje på eiendommen. Natur og stier må kontinuerlig vedlikeholdes og dette krever igjen ressurser. Siljustøls Venner er bekymret for eiendommen og mener at man må være bevisst at gamle eiendommer og steder krever et rom omkring seg.
Skrevet av Anne Asserson
15 april 2011
Storemyr
Du verden! Inga dårleg samanlikning det!
Skrevet av Anne Røsvik, redaksjonen for Kulturminnesøk
14 april 2011
Hovedøybukta
Takk for innspill! Jeg er så enig!
Skrevet av Anne Røsvik, redaksjonen for Kulturminnesøk
14 april 2011
Vitesteinen
Har denne steinen noko med det gamle varslingsystemet å gjere? Ved tanke på namnet Vitesteinen?
Skrevet av Arve Nytun, Masterg.stud Arkeologi, NTNU
14 april 2011
Storemyr
Det finst to labyrintar i høgfjellet på Sunnmøre i Ørsta kommune også. Dei vert kalla Troya labyrintar. Den eine ber namnet den Julianske borg..
Skrevet av Arve Nytun, Masterg.stud. Arkeologi NTNU.
09 april 2011
Barbrokollen
Barbrokollen er intet steinbrudd, men et stort malmdagbrudd på sølv. Det er sterke indikasjoner på forhistorisk drift, foretatt med primitive slagredskaper. Gruvedriften er eldre enn 1537 og er automatisk fredet etter Lov om kulturminner. Opplysningen om vernetype "uavklart" er derfor feil.
Skrevet av Johan Jarnæs, Kongsberg Amatørarkeologiske Forening (KAAF)
08 april 2011
Hovedøybukta
I Oslo byleksikon (2005)angis 1147 som året da abbed Philippus kom til H. og etablerte cisternienserklosteret. Få spor av vervene på H. fra ca 1700-t(?) og alt for lite om industrivirksomheten både på H- og de andre viktige øyene i Oslo-skjærgården. Ikke bare Revierhavnen båtforening (som har grei web-presentasjon) men også de øvrige båtforeningene er av kulturverdi. Særlig sammenhengen med etablering av industriarbeiderklasse fra etablering av jernbanen og ny industri fra 1850-tallet og etablering av en industriarbeiderklasse, og arbeiderkulturen som bl.a. manifesterte seg i kulturaktiviteter som båtklubber. Skjærgården, og kulturaktivitetene her, er etter min vurdering like viktig som Oslomarka, og aktivitetene der.
Skrevet av Øystein Hagen
07 april 2011
KONSUL FREDERIK HANSENS HUS
Takk for informasjon. Vi tar det med oss.
Skrevet av Marit Westli Arntzen, redaksjonen for Kulturminnesøk
06 april 2011
Svartnesodden
Det stemmer at den ikkje har vore undersøkt, vi har iallefall ikkje noko dokumentasjon på det.
Skrevet av Gunvor Haustveit, redaksjonen for kulturminnesøk
05 april 2011
KONSUL FREDERIK HANSENS HUS
Navnet er skrevet feil. Det er Konsul Frederik Hansen, Kjerner er fra 1701 - 1709
Skrevet av Frederik Hansen
31 mars 2011
STEINFJELL
Kulturminnet på Steinsfjellet er rester etter en bygdeborg. Det finnes flere murer og hustufter på toppen. Det er gjort funn av en beltestein ved den østre muren. Den er med på å datere anlegget til sen romertid / tidlig folkevandringstid. (300-400/425 e.kr.) I dag er desverre Steinsfjellet overgrodd av skog og kratt, så det er vanskelig å se restene.
Skrevet av Aksel Klausen
30 mars 2011
Svartnesodden
Har bronse/jernalder-røysa på Svartnesodden,Stange,Hedmark noen gang blitt undersøkt?
Skrevet av Andreas Steen 2312 Ottestad
30 mars 2011
Koifjordvatnet
Det høyrdes bra ut!
Skrevet av Gunvor Haustveit. Redaksjonen for Kulturminnesøk
30 mars 2011
HOLMEN
Takk for informasjon!
Skrevet av Gunvor Haustveit. Redaksjonen for Kulturminnesøk
29 mars 2011
HOLMEN
Det er i dag full drift på Holmen Gård og fokus på i varetakelse av de gamle flotte bygningene, samt norske husflidstradisjoner og minnet etter matematikeren Niels Henrik Abel. Se www.holmengard.no for mer informasjon!
Skrevet av Vertskapet Holmen Gård
27 mars 2011
Koifjordvatnet
Flott info Har opplevd dette i praksis på Slettnes i Gamvik når det var kulturdugnad der 1-15 august og det ble stekt en rein på denne måten og servert ved åpningen av dugnaden til ca 100 fremmøtte Reinen smakte fortreffelig
Skrevet av bjørg børresen
25 mars 2011
FLEKSTVEIT, Kviteseid bygdetun, museum
Det store loftet vi her ser bilete av er frå Tveit nordigard, ikkje Flekstveit. Loftet frå Flekstveit er det noko mindre, men med meir detaljar.
Skrevet av Olav Momrak-Haugan
25 mars 2011
TVEIT NORDIGARD
Dette er ikkje gardstunet Tveit nordigard, men Kviteseid Bygdetun dit loftet frå denne garden vart flytta. Vi ser stabburet frå Flekstveit til høgre.
Skrevet av Olav Momrak-Haugan
25 mars 2011
Kviteseid kyrkjestad
Dette er Kviteseid gamle kyrkjestad med Kviteseid gamle kyrkje. Den nye kyrkja vart bygd på ein heilt annan stad.
Skrevet av Olav Momrak-Haugan
25 mars 2011
ØVRE OPPIGARD MIDSUND
Denne lokaliteten er ikkje gardstunet Øvre Oppigard Midsund, men Kviteseid Bygdetun dit buret frå denne garden er flytta.
Skrevet av Olav Momrak-Haugan
25 mars 2011
Blæksås.
Takk for at du gjør oss oppmerksom på dette!
Skrevet av Anne Røsvik. Redaksjonen for Kulturminnesøk
25 mars 2011
Hen kirkested
I Askeladden er lokid-113230 registrert som et funnsted med løsfunn. Bla- en Bronsenål. Stedet er trolig en båtgrav med datering til bronse-/ jernalder. Lokid-113245 er beskrevet som et stort, flatt felt der gravhaugene nå er fjernet i forbindelse med vegutbygging av stamvegen på E136. Løsfunn av bla. jernrester. Datering bronse-/ jernalder. Lokid-92542 gravhaug kalt "Vikinghaugen", er registrert som en jordgaug 11m i diameter og 1,5 m høg. Den er gravd gjennom (sjaktet) men ingen funn loklaisert. Det er NTNU, Vitenskapsmuseet som er ansvalig for arkeologiske utgravninger i Romsdal, så kontakt dem hvis du ønsker mere informasjon
Skrevet av Anne Røsvik. Redaksjonen for Kulturminnesøk
25 mars 2011
Hampehaugen
Det må du spørre tollmyndighetene om!
Skrevet av Anne Røsvik. Redaksjonen for Kulturminnesøk
25 mars 2011
Okkenhaug vestre
Takk for presisering av informasjon om veianlegget. Vi skal få tilføyd dette.
Skrevet av Anne Røsvik. Redaksjonen for Kulturminnesøk
23 mars 2011
Blæksås.
Borga er feil plassert i kartet og ligger på den østre toppen på Blæksås.
Skrevet av Hans Kortner Ryen
22 mars 2011
Hen kirkested
hei! jobber litt med gamle grytten kirkested i romsdalen. har fått ark. utgravingsrapport fra riksantikvaren, hvor det ble påvist murrester på kirkestedet. det jeg lurer på er hva som er registrert av andre kulturminner på området. har funnet askeladden id 113230 og 113245. er dette bygn.rester/kirkegårdsmurer? har også funnet lokid 92542, som heter vikinghaugen. tolker dette som en branngrav? er det flere fornminner i nærheten? jeg er veldig takknemlig for alle opplysninger. på forhånd takk! masse hilsen margareth hansen
Skrevet av margareth hansen
22 mars 2011
Hampehaugen
Inn i hampen kor vanskelig det ska vårrå? Er det mulig å importere hamp fra Sverige?
Skrevet av Stian Øksnes
20 mars 2011
Okkenhaug vestre
Segtnan er oppført to ganger og det bør stå at vegen går mellom Okkenhaug-Svegård-Segtnan-Munkrøstad-Munkeby.
Skrevet av Einar Haugan (korreksjon)
20 mars 2011
Okkenhaug vestre
Segtnan er oppført to ganger og det bør stå at vegen går mellom Okkenhaug-Svegård-Segtnan-Munkrøstad-Munkeby.
Skrevet av Einar Haugan (korreksjon)
20 mars 2011
Okkenhaug vestre
Del av det gamle veganlegget mellom Segtnan og Okkenhaug
Skrevet av Einar Haugan
17 mars 2011
Kariløkka
Røysfeltet ble registrert i 1975 for kartserien Økonomisk kartverk. Dateringen er uviss, men i registreringen står det at det dreier seg om en rydningsrøys fra nyere tid.
Skrevet av Marit Westli Arntzen, redaksjonen for kulturminnesøk
17 mars 2011
Kleivan nordre
Denne lokaliteten ble registrert i 1978. Vi har ikke noen rapport fra undersøkelser der, men i registreringen står det at det er funnet flint. Det er også lagt inn et tillegg fra 1997 som påpeker at boplassen er ødelagt.
Skrevet av Marit Westli Arntzen, redaksjonen for Kulturminnesøk
17 mars 2011
Kleivan nordre
Dette området ble registrert i 1978. Det ble ikke gjort noen nærmere undersøkelse, men 5-6 flintstykker, en skiferbit av en takke og en økselignende bergartstykke ble funnet.
Skrevet av Marit Westli Arntzen, redaksjonen for kulturminnesøk
17 mars 2011
Kleiverød
Dette gravfeltet ble registrert for kartserien Økonomisk kartverk i 1975. Vi har ikke dokumentasjon fra noen utgravning på stedet.
Skrevet av Marit Westli Arntzen, redaksjonen for Kulturminnesøk
17 mars 2011
STRENGEREID
Takk for interessant informasjon om det fredete huset på Strengereid.
Skrevet av Marit Westli Arntzen, redaksjonen for Kulturminnesøk
17 mars 2011
STRENGEREID
Huset er bygd ca. 1691 av Halvor Olsen 1671-1719. Bygd vestre del først i ant. 2 et. uten kledning.Østre del påbegynt, men ikke helt fullført ca. 1752 av Jens olsen d.1752
Skrevet av Ole Tinghaug, Strengereid 4810 Eydehavn
15 mars 2011
Kariløkka
Finnes det noen rapport på denne lokaliteten(80366)? I samarbeid mellom O-gruppa i Botne skiklubb og Botne Historielag vil vi bruke lokaliteten som post i tur-orientering.
Skrevet av Paul Edouard Thode
15 mars 2011
Kleivan nordre
Finnes det noen rapport på denne lokaliteten(32766). I et samarbeid mellom O-gruppa i Botne skiklubb og Botne Historielag vil vi bruke den som en post i turorientering.
Skrevet av Paul Edouard Thode
15 mars 2011
Kleivan nordre
Finnes det noen rapport som dekker dette punktet(70790). I samarbeid mellom O-gruppa i Botne skiklubb og Botne Historielag vil vi prøve å bruke kulturminner der det er mulig som poster i turorientering.
Skrevet av Paul Edouard Thode
15 mars 2011
Kleiverød
Er det foretatt noen form for utgraving her? I såfall, finnes det noen rapport? Det står et rekkehus på plassen nå.
Skrevet av Paul Edouard Thode
14 mars 2011
Åsen kirkested
Takk for tilbakemelding! Dette må vi få rettet opp i Askeladden!
Skrevet av Anne Røsvik, redaksjonen for Kulturminnesøk
11 mars 2011
Åsen kirkested
Dette kirkestedet er fra 1850-tallet, ikke fra middelalderen. Åsens nye kirke ble bygd her på ny tomt i 1858 (brant i 1902). Den erstattet de middelalderske kirkestedene Lo og Vang.
Skrevet av Arne Langås
07 mars 2011
LÆRUMGÅRDEN (GYLDENLØVES PLASS 1/TOLLBUGATA 50)
Takk for utfyllende informasjon om både Lærumgården og Bangegården i Drammen!
Skrevet av Anne Røsvik, redaksjonen for Kulturminnesøk
07 mars 2011
GULSKOGEN GÅRD
Takk for utfyllende informasjon om Gulskogen i Drammen. Ja det er et vakkert anlegg og vel verd et besøk.
Skrevet av Anne Røsvik, redaksjonen for Kulturminnesøk
03 mars 2011
LÆRUMGÅRDEN (GYLDENLØVES PLASS 1/TOLLBUGATA 50)
Hovedfløya består at bygninger fra 1690-årene.
Skrevet av Jo. Sellæg
03 mars 2011
BANGEGÅRDEN (TOLLBUGATA 62/BANGGÅRDEN)
Drengetstua og hovedbygningens sidefløy går trolig tilbake til 1690-tallet, mens hovedbygningen nok er reist 1790-årene. Trolig etter tegninger av Christian Staalberg.
Skrevet av Jo. Sellæg
03 mars 2011
GULSKOGEN GÅRD
Einar Sørensen (red.) har i sitt verk om gården påvist at hovedbygningen sto ferdig i år 1800(ikke 1802-04). At gården var en av de mest påkostede lystgårdene medfører neppe riktighet når man sammenligner med 10-20 betydelig større lystgårder i Drammensområdet. Men det er ingen tvil om at Gulskogen i dag er en av de vakreste og best bevarte av drammensernes vel 70 lystgårder.
Skrevet av Jo. Sellæg
28 februar 2011
STORGATA 23
Takk for tips og identifisering av denne bygården sentralt i Ålesund!
Skrevet av Anne Røsvik, redaksjonen for Kulturminnesøk
27 februar 2011
STORGATA 23
Storgata 23 - 1906 Slagtermester A. Mjelva - Jens Z.M. Kielland
Skrevet av Hanne Melbøe
22 februar 2011
Grønnmarkåsen
Takk for interessant og utfyllende informasjon om Grønnmarkåsen!
Skrevet av Anne Røsvik, redaksjonen for Kulturminnesøk
21 februar 2011
Grønnmarkåsen
Hr. David skal i følge tradisjonen ha residert som sogneprest i Botne ved overgang til reformasjonen. David ble i følge tradisjonen drept en juledagsmorgen i Grønnmarkskogen på vei hjem til prestegården fra Hillestad kirke hvor han hadde hatt ottesang. Han ble røvet for 4 1/2 riksdaler og slått ihjel av bonden på Allum. Dette er omtalt i Jens Müllers "Forsøk tilbeskrivelse over Jarlsbergs Provstie". Halve gården Allum ble tildømt kronen og den andre halvdel Botne prestebol. Det har ikke vært mulig å finne referanser til dette i samtidige kilder. Botne Historielag lot i 1934 reise en varde med navneplate. Ref. Botne bygdebok bind I, s. 116 og bind II, s. 307. Hvis noen sitter med utdypende opplysninger som kan kaste lys over hendelsen og Hr. David så er Botne Historielag interessert.
Skrevet av Paul Edouard Thode
11 februar 2011
FLISA JERNBANESTASJON - SOLØRBANEN
Viser til spørsmålet om endringen av pakkhuset. Etter en nærmere undersøkelse av saken, er det klart at det ble gitt dispensasjon i 2005 for å sette inn en port i sørveggen på godshuset. Det er altså gitt tillatelse til det beskrevne tiltaket fra Hedmark fylkeskommune som kulturminnemyndighet. Innvendig har vi ikke kjennskap til hva som har skjedd.
Skrevet av Jorunn Elise Gunnestad
10 februar 2011
Orvikåsen
Flott!
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
09 februar 2011
Rødven stavkirke
Hei! Det er kommunene ved kirkekontoret/kirkevergen som vet når kirkene er åpne. Så her må du kontakte Rauma kommune på telef.71166600.
Skrevet av Anne Røsvik, redaksjonen for Kulturminnesøk
08 februar 2011
Heddal stavkirke
flott!
Skrevet av MAYLINN
07 februar 2011
FLISA JERNBANESTASJON - SOLØRBANEN
Takk for viktig spørsmål! Saken sjekkes opp i fylkeskommunen nå, vi kommer tilbake til deg med svar.
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
06 februar 2011
Rødven stavkirke
Hei! Anbefalte kirken til venner som kommer på besøk i mai 2011. Nå har jeg et spørsmål: Når er kirken åpnet i mai? Tusen takk for svar
Skrevet av Ulrike Wælder, Eidsvåg
05 februar 2011
Orvikåsen
Tenvik Nedre 110/3 i Tjølling.Området veiskillet Ula/Eftang-Skisakerleira, Viksfjord. Gravhaugene som ble omtalt 18.02.10, er nå arkeologisk registrert.
Skrevet av Thorfinn Karlsen.-05.02.11.
03 februar 2011
Ringeriksbanen - X124 - Prestemoen
Hei Johnny. Jeg var på stedet i sommer, og kunne da ikke finne noen sikre groper i umiddelbar nærhet av uttaket. Dessverre var kartfestingen noe svak og vegetasjonen tett, så om du kan vise til groper i terrenget som er "på stupet" så ber jeg deg ta kontakt med fylkeskommunen for en befaring så snart snøen er gått bort.
Skrevet av Kristoffer Dahle, eks. Buskerud fyleskommune
03 februar 2011
Freude
Takk for interessante og artige detaljer! Fant også litt på Bø kommunes nettsider, se lenker i faktaboksen.
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
03 februar 2011
Freude
Kapteinen av Fraude bodde etter forliset hjemme hos min tippoldefar Eliot Robertsen. Han drev butikk på Søberg og holdt til i et av de nermeste husene til forliset (Nergården). Som takk for hjelpen fikk Robertsen kapteinens skrivebord. Eliots sønn Richard Robertsen arvet skrivebordet og det står fremdeles i Richards hus på Søberg.
Skrevet av Solfrid Granum
03 februar 2011
Del av Angerskleiv
Hei, veldig god idé! Nå har vi lenket sammen alle de fem lokalitetene som er del av Angerskleiv.
Skrevet av Marit T, Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
31 januar 2011
Øverland
Hei! Dette har vi ikke registrert opplysninger om noe sted, verken her eller hos fylkeskommunen. Kanskje du burde kontakte det lokale historielaget. Ellers vil fylkeskommunen ta kontakt med deg iløpet av våren.
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
31 januar 2011
Kolsåsmyra - Kolsåspytten
Hei! Vi har sendt saken til Akershus fylkeskommune for å høre om de vet av disse navneinskripsjonene og har dem registrert lokalt. De er ikke registrert i den nasjonale kulturminnebasen.
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
27 januar 2011
Langesand
Hei! Dette er informasjon fra databasen Askeladden, som Kulturminhnesøk er en del av. Beskrivelse: Funn av vrakrester. Terrengbeskrivelse: Mudderbunn. Åpen vegetasjon. ikke utsatt for vind og sjøgang. Ingen strøm på bunnen. Informant Norsk forlishistorisk forening. Funnomstendigheter: Funnet av sportsdykkere. (Bildet er som du ser fra Bjørvika) For ytterligere informasjon må du kontakte: Norsk maritimt Museum. Bygdøynesveien 37, 0286 Oslo. Telefon: 24114150 Telefax: 24114151 E-post: fellespost@norsk-maritimtmuseum.no
Skrevet av Anne Røsvik, redaksjonen for Kulturminnesøk
27 januar 2011
Hyni
Hei! Denne informasjonen finner jeg i databasen Askeladden som Kulturminnesøk er en del av: Beskrivelse: Enkeltliggende skålgrop på toppen av en hvit kvartsittblokk. To usikre groper ved siden av. Nyere boremerke i steinen. Terrengbeskrivelse: Beite/ havnehage Løvskog. Kvartsittblokka er bevokst med noe lav og mose. Orientering: 30m NNV for gul låve, 60m SV for kårbolig på Våle. Det er Kulturhistorisk museum i Oslo som har gjort registreringen. Kontaktinformasjon til dem: Kulturhistorisk museum - Universitetet i Oslo, Postboks 6762 St-Olavs plass, 0130 Oslo. Besøksadresse: Fredriksgate 2. Telefon: 22851900, Telefax: 22859920. Fornminneavdelingen: Telefon: 22851922 Telefax: 22851938. E-post: fornminne-ukm@ukm.uio.no
Skrevet av Anne Røsvik, redaksjonen for Kulturminnesøk
27 januar 2011
Søyrå
Hei! Denne informasjonen finner jeg i databasen Askeladden, som Kulturminnesøk er en del av: Beskrivelse: Heller dannet av store flyttblokker. Åpning i N og S. Åpningen i S er muret igjen med stein. Taket utgjør en stor flyttblokk som hviler på flere mindre blokker. En voksen mann kan stå oppreist i helleren. Et rom på ca 4x4m. Flere jordfaste steier på gulvet, men også noe lausmasser. Terrengbeskrivelse: Ligger i V-enden av en stor nut. Terrengen skrår nedover mot V. Vokser en del eik o.a. lauvskog i området. Orientering: Ligger i foten av stor vestvendt ur med en rekke store flyttblokker. Omlag 50m SØ for høyspentmast. For ytterligere opplysninger ta kontakt med Arkeologisk museum i Stavanger på kontaktinformasjon: Arkeologisk museum - Universitetet i Stavanger. Peder Klows gt. 30A, 4010 Stavanger. Telef. 51832600/ 51831000. E-post: post-am@uis.no
Skrevet av Anne Røsvik, redaksjonen for Kulturminnesøk
27 januar 2011
Del av Angerskleiv
Takk for tipset! Vi skal se på dette også.
Skrevet av Anne Røsvik, redaksjonen for Kulturminnesøk
26 januar 2011
Tislegård
Det står Tislegård på kartet. Det stemmer ikke, dette må være den såkalte Kjerringsteinen ved Drammensveien/Stertebakke
Skrevet av Dag Kristoffersen
25 januar 2011
Langesand
Jeg har tilhørighet til Langesand og skulle gjerne vite hvor dette vraket ligger. På kartet ser det ut til å være litt øst for Bukta. Er fotografiet på denne siden fra funnet på Langesand ?
Skrevet av Anne G. Lindefjeld, Grinda 17 B, 0861 Oslo
25 januar 2011
Hyni
i eier og driver Hyni Nordre i Skien (7/4). Kulturminnebasen viser at det ligger to gravfelt og en forekomst av bergkunst på eiendommen. Vi vet bare om den ene haugen, men det er nok diskutabelt om dette er en reell gravhaug. Skjønner på tidligere generasjoner at det ble kartlagt av studenter for mange år siden. Hvor kan vi finne eksakt informasjon om forekomstene. Vi er svært interessert i mer kunnskap og mulighet til å ta vare på minnene. Eier er min samboer Guro Vale Kvavik.
Skrevet av Terje Kristoffersen
21 januar 2011
Søyrå
Hei. Jeg lurer på om Dere har noe informasjon om Lokid: 118592 på Haukland i Lund kommune i Rogaland. Identiteten ligger på gnr/bnr 24/4. Jeg finner ikke noe informasjon om den annet at det er bosetning/aktivitetsområde. Etter hva jeg tror, kan det være hellerene i steinura, men er ikke sikker. Dersom det er det, er det da gjort noen funn der? Har vært der flere ganger, men er ikke sikker på at disse er brukt i tidligere tider. Mvh David Imhof Sletteveien 10 4460 Moi david.imhof@hotmail.com
Skrevet av David Imhof
21 januar 2011
Del av Angerskleiv
Hei. Siden det gikk an å linke sammen de tre lokasjonene i Kråkskaret 1, 2, 3 så vil jeg foreslå at dere kobler sammen Lok id 10779, 39748, 49803 og 19751 med denne slik at teksten her gjelder alle sammen. De er alle deler av samme veifaret i Angers Kleiv. De går over i hverandre og er en del av samme transportkorridoren.
Skrevet av Paul Edouard Thode
20 januar 2011
Einbu nordre
Gerhard Schöning har en grundig beskrivelse av funnstedet under sin store reise 1775, hvor han også laget en tegning fra funnet, og gjengav gamle historier og legender omkring funnet. Reisen fant sted mens Hugo Friderich Hiorthøi var prost i Gudbrandsdalen, og Krefting var prest på Lesja.
Skrevet av Leiv Hov
19 januar 2011
Kolsåsmyra - Kolsåspytten
et annet sagn om Kolsåspytten er at det er bunnløst
Skrevet av tove bruun
19 januar 2011
Kolsåsmyra - Kolsåspytten
På stien opp hit er det risset inn to navn i fjellet. Anders Håkonsen 1889og Hpkon Andersen 1898- Det er skrevet med sirlig ,gammel skrift Kan minne om det vi ser på Skriveberget i Lommedalen. Er dette registrert?.Nå er det nesten gjengrodd av mose
Skrevet av tove bruun
19 januar 2011
Øverland
Er det dette stedet som kalles Skriverberget?Det skal ligge på den gamle ferdselsåren mellom Fossum og Lommedalen.Et berg der det er risset inn initialer helt fra år1786.
Skrevet av tove bruun
19 januar 2011
GULLEN
Takk for utfyllende informasjon!
Skrevet av Anne Røsvik, redaksjonen for Kulturminnesøk
19 januar 2011
Kongshavn grotte
Takk for grundig, oppdatert og oppklarende informasjon!
Skrevet av Anne Røsvik, redaksjonen for Kulturminnesøk
19 januar 2011
Kløverkollen - Lille Kolsås
Hei! Vi er så enige med deg i at kulturminner fortjener godt vedlikehold! Det er Akershus fylkeskommune som er ansvarlige for forvaltningen av kulturminner i ditt fylke: Kontaktinformasjon til dem er: Akershus fylkeskommune Avdeling for regional utvikling, Schweigaards gt. 4, 0185 Oslo Telefon: 22055000 Telefaks: 22055699 E-post: postmottak@akershus-fk.no Med vennlig hilsen
Skrevet av Anne Røsvik, redaksjonen for Kulturminnesøk
19 januar 2011
SØRHAUGØY ( TONJER ) FYRSTASJON
Takk for godt tips!
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
19 januar 2011
Kongshavn grotte
”Grotten” som ligger bevart på dagens Kongshavn er dessverre ikke den samme som er omtalt i skriftlige kilder. Byantikvaren har gjennomført en undersøkelse inne i selve grotten i feltsesongen 2009. Selve grotten er så liten at det var vanskelig å gjennomføre registreringsarbeidet, noe som er med på å bekrefte antakelsene om at anlegget ikke er det samme som beskrives i kildene. Funnene fra jordlagene viste at de eldste aktivitetssporene var fra ca 1800-tallet. Inne i grotten er det gjort modifiseringer av berget ved hjelp av jernverktøy som minner om en forholdsvis ny utførelse. Også ved inngangen er det en moderne innslag i form av en støpt overligger. Slik grotten framstår minner den mest om en nyere tids potetkjeller.
Skrevet av Kristine Reiersen, Byantikvaren i Oslo
18 januar 2011
Kløverkollen - Lille Kolsås
på stien opp hit var det bygget murer av stein. Disse er ikke bevart, og ser nå bare ut som steinrøyser.Burde vi ikke ta bedre vare på slike unike kulturminner?
Skrevet av tove Bruun
18 januar 2011
Dalbo 5-9
Disse er overgrodd av mose Jeg etterlyser bedre vedlikehold
Skrevet av Tove Bruun
18 januar 2011
GULLEN
Bygningen er en opprinnelig midtkammersbygning. Nåværende utforming og utseende med påbygg i økt bredde mot N kom på 1800-tallet. Påbyggingens plan om stor sal i tilbyggets 2. etasje framstår uinnredet.
Skrevet av Thore Desserud
18 januar 2011
SØRHAUGØY ( TONJER ) FYRSTASJON
Les mer om Tonjer i artikkelen "Sørhaugøy fyrstasjon - livet ved Tonjer gjennom hundre år", Årbok for Karmsund 1999-2000.
Skrevet av Mads Ramstad
17 januar 2011
Kråkskaret I
God ide! Nå er alle tre lenket sammen.
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
17 januar 2011
Angerskleiv
På botnehistorielag.no under "kulturminner" ligger nå et skjema(RA) med kart, tekst og bilder ang. veien videre nordover mot Sande fra Angers Kleiv
Skrevet av Paul Edouard Thode
17 januar 2011
Kråkskaret I
Hei. Kanskje du lager en link til nr 3 også siden de vel hører sammen.
Skrevet av Paul Edouard Thode
17 januar 2011
Haug/Groplokalitet - ubestemt
Hei! Har publisert en beskrivelse av dette kulturminnet nå. Lokaliteten omfatter ei grop fra førreformatorisk tid, men en vet ikke hva den har blitt brukt til! Ta kontakt med Tromsø museum for å finne ut om det er gjort gjenstandsfunn i området. Såkalte løse kulturminner er det de arkeologiske museene som tar seg av. Ellers ble denne kulturminnelokaliteten registrert i forbindelse med befaring av områdefredningen i 2010, så det kan se ut som om det har vært større undersøkelser i området.
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
14 januar 2011
SEM SUIGARD - SØNDRE
Hei, og takk for innspill! Vi er enige i at det trengs et nyere bilde her! Og det vil komme inn til oss gjennom prosjektet Fredningsgjennomgangen, og publiseres her på Kulturminnesøk i løpet av året 2011.
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
14 januar 2011
OSLO HOSPITAL
Hei Hilde! Takk for innspill. Dette kan dere hos Byantikvaren korrigere i Askeladden. Kartplasseringen er hentet direkte derfra. Dersom dere for eksempel gjør en endring der i dag vil det overføres til Kulturminnesøk påfølgende natt.
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
14 januar 2011
Haug/Groplokalitet - ubestemt
Hei! Dette nordligste kulturminnet, "annen arkeologisk lokalitet". Hva er det? Lurer på om det ikke er søkt videre nordover, over det som er G.nr.15 B.nr. 3? Det er jo særdeles velegnet område, så det skulle vært spennende å høre hva som der er funnet.
Skrevet av Steinar Jakobsen
14 januar 2011
OSLO HOSPITAL
Det er feil bygning som er markert i kartet. Som det står i artikkelen, ligger Gråsteinsbygningen inntil Gamlebyen kirke. Rikitg bygningsnummer er :80604939 (samme som Gamlebyen kirke).
Skrevet av Hilde Barmen, Byantikvaren i Oslo
14 januar 2011
Kråkskaret I
Takk for flotte beskrivelser! Har laget klikkbare lenker mellom de to lokalitetene nå så det er lett å gå fra den ene til den andre her på Kulturminnesøk.
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
13 januar 2011
MILITÆRHOSPITALET
Bygningen ble demontert av Selskabet for Oslo Byes Vel og kjøpt av Sofie Helene Wigert 1963, lagret i 20 år og gjenreist av Norsk Kulturråd og Selskabet for Oslo Byes Vel.
Skrevet av Øyvind Reisegg
12 januar 2011
Kråkskaret I
I neste sving i oppstiginga til skaret er det ei ny rad med bogasteller, Kråkskaret 2. Opp mot fjellveggen i vest er det restar etter mur og steinar i ein rektangulær firkant, ca 2 x 3 meter. For oss såg dette ut til å ha vore eit læger. Vi fann ikkje fleire fangstanlegg før vi kom opp i skaret, Kråkskaret 3. Der er det to dyregraver. Mellom gravene er det ledegjerde som strekker seg mellom gravene og ut til kvar side av desse. I tillegg er det bogasteller både i skaret og i skråninga vidare ned mot Kråkbotnen. Alle som går gjennom skaret har nok sett dei to gravene. Eg fekk først høyra om dei for 50 - 60 år sidan av John Nerdal. Seinare for eg fleire gonger i området og ein gong Gunnar lillebråten var med, såg vi at det var manneverk i Kråkskaret 1/2 men det var det ingen i bygda som kjente til. Eg anbefaler alle fjellfolk til å ta turen til Kråkskaret og sjå korleis folk i gammeltida skaffa seg føda. Eg er glad Paul var med, han har erfaring med registrering av kulturminne og er ein god turkammerat.
Skrevet av Helge Virum
12 januar 2011
Hen kirkested
Hei! I en gjennomgang som ble gjort i forbindelse med avgrensningen av dette kirkestedet kom det ikke frem mye mer enn det som allerede står i teksten over her. Man har kommet frem til at kirken trolig stod nord for dagens kirke, og at den nye kirken trolig ble anlagt utenfor den gamle kirkegården. Det er ikke referert til noen funn i denne grundige kildegjennomgangen. Du kan kontakte Vitenskapsmuseet i Trondheim og spørre om de har noen funn de kan knytte til kirkestedet. Det er de arkeologiske universitetsmuseene som registrerer og oppbevarer funn, såkalte løse kulturminner. Nettside til NTNU Universitetsmuseet: http://www.ntnu.no/vitenskapsmuseet
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
11 januar 2011
Kråkskaret I
Etter en biltur opp Storlidalen 17. august 20120 til bommen, tok vi syklene fatt videre oppover bakkene. Ved Tovatna ble sykkelene parkert og apostlenes hester tok over på stien langs Tovatna. Vel oppe på første brinken hvor vi hadde en kjempeutsikt med Kråkskaret foran, Virumdalen mot nord og Trollheimen bak oss tok vi lunch. Under lunchen observerte vi noen stener som sto på høykant, og det var flere av de. Vi skulle opp til Kråkskaret og det så ut som om stenene ledet oss samme veien. En sten her og en sten der. Av og til litt vanskelig å finne, men de var der. Kråkskaret lå som en S foran oss med en ekstra slyng på toppen. Vel oppe i første svingen på S'en så vi det vi var på jakt etter. På tvers av ura ligger det en rekke med "bogasteller". De sperrer oppgangen/nedgangen fullstendig. Helt ute mot øst, mot et lite stup ligger det en litt annen formasjon. Den var bygget opp med store flate stener på siden og kan selvfølgelig være en fangstgrav. Nede i denne "grava" står det en annen stor flat sten på høykant, og den har et mennskelagd hull(ca 2 cm) midt på. Det kan se ut som om den har ligget på flasken oppå de andre, men at den i årenes løp har fallt ned. Hva kan dette være? Har dette vært en grav eller bare et gjemmested. Hvorfor hullet? Etter å ha registrert dette fortsatte vi oppstigningen mot de neste mål. Men, det overlater jeg til Helge.
Skrevet av Paul Edouard Thode
11 januar 2011
SEM SUIGARD - SØNDRE
. Som eigar av buret på Sem Suigard synes eg at de burde hatt eit bilete som syner korleis buret ser ut i dag, dvs 11. jan 2011!
Skrevet av Halvor Sem, Sem søndre, Semsv 83, 3676 Notodden
10 januar 2011
Christiansenhuset - Strandgaten 219
Hei! Her er både flere hus og hagen midlertidig fredet. Dette betyr at alle eventuelle inngrep må godkjennes. Ta kontakt med fylkeskommunen for nærmere opplysninger, og eventuell søknad om fritak fra fredningsbestemmelsene. Telefon: 51 51 68 70 firmapost@rogfk.no.
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
07 januar 2011
FLISA JERNBANESTASJON - SOLØRBANEN
Pakkhuset er ikke slik som på bildet, De som leier har fjernet glassruten som vises på bildet og satt inn en stor port på siden som vises på bildet slik at de har ødelagt et vernet bygg. Hvem har gitt leietagerene lov til å vandalisere et bygg som er fredet, det gjelder både innvendig og utvendig. Dette ble gjort for noen år siden,man har også fylt opp ved siden av rampen slik at de kan komme inn i pakkhuset ved siden av den opprinnelinge inngangen.
Skrevet av Ole Peter Bentsrud
07 januar 2011
Røykjenessteinen, Vik
Takk for tilbakemelding. Kartplasseringa er no korrigert.
Skrevet av Sverre Steinnes, Riksantikvaren
07 januar 2011
Hen kirkested
ang. Hen kirkested. Hvilken status hadde den gamle stavkirken som stod på Hen i Romsdalen? Var det en anekskirke eller en sognekirke? er noe bevart fra denne kirken? Hvilke arkeologiske funn er det etter denne kirken?
Skrevet av Hilsen Margareth Hansen
06 januar 2011
Christiansenhuset - Strandgaten 219
Ville det vært lovlig å grave i hagen til dette huset? Utvide et blomsterbedd eller noe.
Skrevet av Johan Ask Vikse
06 januar 2011
LANGBERGGATA 3
Hei! Har du en e-postadresse vi kan sende til?
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
06 januar 2011
Åker
Publiserte beskrivelsen også fra Askeladden nå, så er det litt mer forståelig hva dette er!
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
06 januar 2011
HOKKSUND JERNBANESTASJON - RANDSFJORDBANEN
Takk for innspill! Vi har korrigert nå.
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
06 januar 2011
Åker
Hei Ove! Det er fullt samsvar med Askeladden. I Kulturminnesøk ser du ikke enkeltminnearten, men lokalitetsarten. Dersom noe er galt må dette korrigeres i Askeladden. Opplysningene i Kulturminnesøk overføres direkte derfra.
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
06 januar 2011
Åker
Det er ikke samsvar mellom kulturminnesøk og Askeladden når det gjelder kulturminnekategori for id 71000. Kulturminnet er innlandets eneste kjente nausttuft for langskip! Dette må endres.
Skrevet av Ove Holseng, arkeolog Hedmark fylkeskommune
05 januar 2011
Flekkefjord jernbanestasjon - Flekkefjordbanen
Hei! Hos oss er det godshuset i Jernbaneveien 6 som er registrert midlertidig fredet på denne lokaliteten. Ta kontakt med lokal kulturminnevernmyndighet, fylkeskommunen, for mer informasjon om eventuelt andre bygg også er vurdert fredet. Kontaktinfo: http://www.vaf.no/hoved.aspx?m=2 845&amid=26024
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
05 januar 2011
LANGBERGGATA 3
Hei, fint om dere kunne sende fredningsvedtaket og fredningsår for Langberggata 3 i Ålesund. Mvh Jostein Ski
Skrevet av Jostein Ski
04 januar 2011
Milaåsen
Jeg er grunneier av eiendommene 16/12 og 3/24 i Sandefjord kommune.Det er registrert 3 stk. gravminner på eiendommen.Jeg/vår familie har aldri blitt informert om at dette ble registrert. Vi kan ikke se at dette er noen gravminner.På Milaåsen(86 m.o.h.) er det en steinhaug fra tidligere "sjerp". Vennligst ta kontakt for mer informasjon og befaring.Tlf. 91553185
Skrevet av Knut Hartveit
04 januar 2011
HOKKSUND JERNBANESTASJON - RANDSFJORDBANEN
Stasjonsbygningen er tegnet av Paul Due (1835-1919), ikke Paul Armin Due (1870-1926).
Skrevet av Øyvind Reisegg
04 januar 2011
Flekkefjord jernbanestasjon - Flekkefjordbanen
Hei. Hva slags vernestatus har de gamle vogn-remisene som ligger i jernbanevegen 8 - 10 og som eies av Alsø eiendom.
Skrevet av Sverre Hjelleset
03 januar 2011
Håbakk
Gravrøysen ligger vakkert til på et nes ved fjorden. Utsikt rett vest og 110 grader til hver side. I dag er røysa omgitt av et boligfelt fra sekstitallet. Det er skader på røysa. Det kan skyldes tidligere uttak av stein til andre formål. Røysa ligger helt ved vegen og utbygger har måtte lage en innsnevring for ikke å skade den. Det er ingen skilt eller merking og det bør heller ikke være nødvendig.
Skrevet av Ottar Kvindesland
03 januar 2011
Høyland
Kirkegården ligger rett sør for den nye kirkegården på Høyland. Man krysser gang og sykkelveien og deretter bekken på en av broene. Du må forsere gjerdet uten å skade det. En lav gammel steinmur omkranser anlegget. Gravene er fortsatt tydelig merket. Store steiner ligger enten på bakken eller holdes oppe av to lavere tversgående steiner. Flere graver er datert tilbake til 1700 tallet. I dag beiter sauer på området så det kan være fornuftig å ha litt solide sko.
Skrevet av Ottar Kvindesland
02 januar 2011
UNIVERSITETSGATEN 10
Treetasjes leigård i pusset tegl, oppført 1881. Arkitekt Hans Heinrich Lenschow
Skrevet av Øyvind Reisegg
30 desember 2010
Middelalderbygrunn, Bergen
Hei! Her i Kulturminnesøk finner du det som er fredet etter Kulturminneloven, og foreløpig ikke alt som er verneverdig. Ta kontakt med lokal kulturminnevernmyndighet; Byantikvaren i Bergen, for å få hjelp! Her har du adressen til deres nettside med kontaktinfo: https://www.bergen.kommune.no/omkommunen/ avdelinger/byantikvaren/2025. De kan hjelpe deg med opplysninger om hvordan du skal forholde deg til verneverdige hus og fredet bygrunn! Lykke til!
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
29 desember 2010
Røykjenessteinen, Vik
1. Funnstedet er feilmarkert på kartet. Riktig plassering er oppe ved det andre funnstedet og ved enden av den gamle veistumpen på østsiden av hovedveien. 2. Årsak til flytting kan være flere - at befolkningstyngden i bygda flyttet over på den andre siden av vannet. Selv om gårdene under Vikfjell har de beste vekstvilkårene. - errodering av Fyresvann inn i sandavsetningen som kirken stod på. Den prosessen fortsetter den dag i dag og stedet der kirken trolig har ligget ligger helt på raskanten. Prosessen er ikke så rask idag etter at Fyresvann er tatt i bruk som magasin for el.produksjon og er i praksis nedtappet større deler av året
Skrevet av Christian H. Kjellberg, grunneier
28 desember 2010
Middelalderbygrunn, Bergen
Jeg eier et hus i kroken v/Mariakirken. Jeg finner ikke noe i Databasen/registeret på min adresse. Kan dere hjelpe meg.Huset/ området jeg bor i er verneverdig,finnes det informasjon om hvordan vi som huseiere skal forholde oss til dette? Inger Moe Kroken 7 5033
Skrevet av inger Moe
23 desember 2010
Jåbergskogen
Takk for din henvendelse. Det stemmer at horg/hov (et hedensk kultsted) ikke er påvist med sikkerhet i Vestfold. I Askeladden, som er den nasjonale databasen for fredete kulturminner og kulturmiljø, er ingen kulturminner registrert som det. På informasjonstavlen på dette gravfeltet står det at steinlegningen muligens har vært et horg. Dens funksjon er ikke enkel å fastslå med sikkerhet. Stedet er forresten som du sier vel verdt et besøk.
Skrevet av Ann Kathrin Jantsch v/Vestfold fylkeskommune
22 desember 2010
Lomen stavkyrkje
God jul - Merry Christmas Michele! Your photos in our Flickr group are superb. Thank you!
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør/editor Kulturminnesøk
22 desember 2010
Stokka
Status for kulturminne på gnr. 139, bnr. 5 i Vindafjord
Skrevet av Alf Ole Bull-Tornøe, landbruk
21 desember 2010
Lomen stavkyrkje
Jeg forlot mitt hjerte i ditt land likkelig Jul!! Michele from Italy
Skrevet av michelebussoni@rocketmail.com
17 desember 2010
FLISA JERNBANESTASJON - SOLØRBANEN
Takk for alle dine innspill! Vi har korrigert der det har vært feil nå.
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
17 desember 2010
Nordre Skytten
Takk for god beskrivelse av stedet! Vi har også korrigert navnet til Nordre Skytten nå, denne endringen overføres til Kulturminnesøk i natt og blir synlig i morgen. Takk for din hjelp!
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
17 desember 2010
HELLISØY FYRSTASJON
Spennende! Gleder oss til å se resultatet.
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
17 desember 2010
HELLISØY FYRSTASJON
Hellisøy fyr blir no bygd virtuelt i ein 3D-versjon av Fedje, i samband med eit omstillingsprogram i kommunen, der spelteknologi blir tatt i bruk.
Skrevet av Frede Thorsheim
16 desember 2010
Nordre Skytten
Skytten (eller Nordre Skytten - ikke Nedre) var tidligere husmannsplass under Losby. Første kjente husmann var Hans Larsen, ca 1700. Enkel servering til turfolket på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Søstrene Ruth og Selma Halvorsen, som senere i en årrekke var vertskap på markastua Rustadsaga (Saghøy), bodde på Skytten i sine tidlige barneår. Skihytta "Vågheim" ble bygget ved Skytten i 1916. Alle hus ble revet i 1951 pga drikkevansrestriksjonene ved Elvåga. Nå bare ruiner igjen. (Kilde: "Østmarka fra A til Å")
Skrevet av Even Saugstad (esaugsta@online.no)
15 desember 2010
KORNSJØ STASJON - ØSTFOLDBANEN
Stasjonsbygningen ble oppført 1900, etter at den gamle hadde brent. Arkitekt var Paul Due.
Skrevet av Øyvind Reisegg
15 desember 2010
FLISA JERNBANESTASJON - SOLØRBANEN
Her var arkitekten Paul Due (1835-1919), ikke sønnen Paul Armin Due (1870-1926)
Skrevet av Øyvind Reisegg
15 desember 2010
NESBYEN JERNBANESTASJON - BERGENSBANEN
Arkitekt var Paul Armin Due (1870-1926), ikke faren Paul Due (1935-1919)
Skrevet av Øyvind Reisegg
15 desember 2010
RISE JERNBANESTASJON - ARENDALSBANEN
Her var arkitekten Paul Armin Due (1870-1926), ikke faren Paul Due (1835-1919)
Skrevet av Øyvind Reisegg
15 desember 2010
BYGLANDSFJORD JERNBANESTASJON - SETESDALSBANEN
Byglandsfjor ble opprettet som stasjon 1896, nedlagt 1962. Arkitekt var Paul Due.
Skrevet av Øyvind Reisegg
15 desember 2010
BREVIK JERNBANESTASJON - SIDELINJE VESTFOLDBANEN
Arkitekt var Paul Due.
Skrevet av Øyvind Reisegg
15 desember 2010
LJAN JERNBANESTASJON - ØSTFOLDBANEN
Arkitektens navn skrives med c - Fischer.
Skrevet av Øyvind Reisegg
15 desember 2010
GJØVIK JERNBANESTASJON - GJØVIKBANEN
Stasjonsbygningen ble tegnet av Paul Armin Due (1870-1926), ikke hans far Paul Due (1835-1919), kfr. Gran stasjon.
Skrevet av Øyvind Reisegg
15 desember 2010
GRAN JERNBANESTASJON - GJØVIKBANEN
Arkitekt var Paul Due (1835-1919), ikke hans sønn Paul Armin Due (1870-1926).
Skrevet av Øyvind Reisegg
14 desember 2010
Flå
Her har ligget to røyser begge med hellekister i. Det er fremdeles mulig å skimte hellekistene da røysene over er bortgravd.
Skrevet av Jarle Stavik
14 desember 2010
Flå
Denne gravrøysa er svært utrast.
Skrevet av Jarle Stavik
14 desember 2010
Flå
Det har sannsynligvis blitt bortryddet flere små gravrøyser her. Det er funnet en mengde glassperler fra vikingtiden på stedet.
Skrevet av Jarle Stavik
14 desember 2010
Balsneset.
Gravrøysa på ballsneset er beskrevet av Gerhardt Schøning allerede i 1774. Den er delvis rasert for så å bli restaurert igjen på grunn av hyttebygging.
Skrevet av Jarle Stavik
14 desember 2010
Løykja
Tallet på graver var høsten 2006 på ca 200. I tillegg til rundhauger og langhauger er også en skipsformet, noen røyser samt 3 stjernformede graver. Området er skiltet av fylkeskommunen.
Skrevet av Jarle Stavik
14 desember 2010
Flatvad
Gravfeltet på Flatvad er ganske utjevnet mange steder og vanskelig å se. Det vises best sett fra sør mot nord. Området er ryddet for skog og brukes som beite.
Skrevet av Jarle Stavik
14 desember 2010
Hoel
Gravfeltet på Holskeidet har i dag omtrent 10 bevarte gravminner. Den største røysa er godt synlig i skråningen ned mot veien. Opprinnelig har gravfeltet vært større, men elva har gravd bort en god del. Området er i tillegg dyrket opp slik at gravene som finnes i dag nærmest danner en halvsirkel rundt åkeren i øst. Det er en rasteplass på andre sida av veien bare ca 100 meter mot øst man kan stoppe på for å gå bort til gravene.
Skrevet av Jarle Stavik
10 desember 2010
Grotmål
Hei! Navnet er nå endre til Grotmål. Status på fornminnet er ikke endre fra automatisk fredet. Dette er et gravminne i form av en jordblandet røys
Skrevet av Fylkeskonservatoren i Østfold
10 desember 2010
LARSGARD SØRE
Riksantikvaren beklager at fredningssaken har tatt lengre tid enn antatt. Vi arbeider med fredningen for Larsgard søre, og jobber for at den vil kunne vedtas om ikke lenge.
Skrevet av Ingrid Melgård, Riksantikvaren
09 desember 2010
Hillstad
Det er kjempespennende! Vi vil selvfølgelig bidra med det vi kan, men det er dessverre slik at vi ikke har bilde av alle kulturminnene, og spesielt ikke alle funnstedene. Vi har derimot skriftlig informasjon om funnstedene. Send gjerne en liste over lokid-er du lurer på så kan jeg være behjelpelig med tekstlig informasjon, og publisere det her på Kulturminnesøk. Ellers er det viktig å vite at funnene oppbevares ved Universitetsmuseene, de har også lagt ut sine oversikter på nett: http://www.unimus.no/arkeologi/. Unimus kan ha bilder av selve funnene, mens Riksantikvaren typisk vil ha av stedet de ble funnet. Vi har på mange funnsteder referansen til funnet i Universitetsmuseenes baser slik at de skal kunne kobles sammen.
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
08 desember 2010
Hillstad
Hei! Svært mange Funnsted beskriver ikke hva som er funnet. Jeg tenkte å kunne skrive for lokalavisa om noen av de funnene som er gjort. Er det mulighet å få bilder og informasjon om funnet fra dere i hvert enkelt tilfelle?
Skrevet av Jan O. Nielsen
06 desember 2010
Sando østre, Skar
Alt i orden med mas! Takk for at du sier ifra om at ting ikke fungerer. Jeg ser problemet - det kan virke som om overføringen fra Askeladden til Kulturminnesøk ikke har gått bra med den nevnte lokaliteten. Den har lokid 139279, så det er ikke manglende lokid som er problemet, men at hele lokaliteten ikke har fått opprettet en artikkel i Kulturminnesøk. Jeg har kontakt med leverandørene våre for å få løst problemet (overført denne lokaliteten), og gir beskjed igjen når det er i orden!
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
04 desember 2010
Jåbergskogen
"Steinlegningen" som det referes til her, er et steinlagt horg/hov (infotavle på stedet)- strekker seg titalsmeter i lengderetning. De to omtalte bautene markerer bredden. Samtidig mener jeg å ha lest at horg/hov ikke er påvist i Vestfold? Mange av haugene er idag godt synlig, stedet er verdt et besøk...
Skrevet av Gerhard Engelsen
30 november 2010
Rogdaberg I - Lykklabakkjen (Vedaheldren)
Funnen av arkeolog Jan Adriansen. Sjølve Skålgropsteinen ligg oppå ein stor flat stein med heller under (Veheldren). Det ser ut som at steinen truleg har hatt fleire groper tidlegare men som er nedslitne. Seinare er det funne ein ca 45 cm lang fallos ved sida av steinen med skålgroper. Den er innlevert og er no i Bergen. Fin utsiktsplass.
Skrevet av Guttorm A. Rogdaberg
29 november 2010
Rødven stavkirke
Rødven var annekssokn under Veøy hovedsokn. Veøy var i mellomalderen eit mektig prestegjeld som også omfatta Nesset, Bolsøy og Vestnes prestegjeld.
Skrevet av Kristoffer Dahle, Møre og Romsdal fylkeskommune
29 november 2010
Sando østre, Skar
Hei igjen. Nå maser jeg fryktelig. Når du har fremme denne lokasjonen så vil du i SV ha Sando gård. Hvis du isteden går mot NV vil du se en R på andre siden av Hatter. Den har ikke fått noen Lok id. Har prøvd å legge inn litt info om den, men det går ikke. Det samme gjelder flere andre hulveilokaliteter i samme området. Er grunnen til at informasjon ikke mottaes at lokaliteten ikke har noen Lok id ???
Skrevet av Paul Edouard Thode
29 november 2010
Sando østre, Skar
Da takker jeg så meget for svaret. Tar det opp med Jan Lindh/Christer Tonning i VFK. GPSen har jo en mulighet for UTM. Hvis dette er løsningen på problemet med ekstraarbeid så er det jo bra. Men jeg er ikke så skarp i dette, så jeg får høre meg for først.
Skrevet av Paul Edouard Thode
26 november 2010
Sando østre, Skar
Det offisielle systemet som benyttes i offentlige geodatabaser i Norge er Euref89 WGS84 UTM, inndelt i soner. Vanligst er sone 32 og 33. Askeladden bruker utm33 som lagringsformat, det gjør også kartverkets karttjenester. Det går fint an å registrere i UTM med GPS, men da må den stilles inn på det. Dersom data oversendes i lengde/breddegrad, må de konverteres, og nei, det finnes ikke, og er ikke tenkt, å bruke dette i Askeladden. Da må data konverteres manuelt før innlegging. Det finnes selvsagt hjelpemidler å bruke, ingen sitter og regner dette ut for hånd, men automatisert innlasting er det ikke tenkt å legge opp til.
Skrevet av Evy Berg, redaksjonen for Kulturminnesøk
23 november 2010
Rødven stavkirke
jeg lurer på hvilken status Rødven stavkirke i romsdal hadde i middelalderen? var den sognekirke eller annekskirke?
Skrevet av margareth hansen
22 november 2010
Sando østre, Skar
Prøvde å sende(Gikk ikke. Kommer det av at den ikke har Lok id?) denne komentaren i forbindelse med en hulvei rett vest for denne, på andre siden av Hatterås: Hatterås i Sande. Ingen Lok id, men et spørsmål rundt registreringen av denne hulveien og flere andre. Vi har vært to stykker som med GPS har registrert en del hulveier i Sande, og da spesielt i Sando-området tvers over Sandebukta fra Angers Kleiv. Denne hulveien er noe av det vi har registrert. Våre data plukket ut fra en GPS har vi så sendt til Vestfold fylkeskommune via Map Source for registrering. At det kan ta tid å komme gjennom arbeidslister med mange registreringer får vi bare godta. Men er det virkelig slik at de dataene vi sender inn må konverteres manuellt til et annet system i Askeladden før de kan brukes. Masse unødvendig ekstraarbeide må jo dette bli? Finnes det ikke pr. i dag, i Norge, systemer som kan konvertere disse dataene automatisk? Det blir nesten så man kvier seg for å sende inn informasjon når man ser ekstra-arbeidet som må til!
Skrevet av Paul Edouard Thode
22 november 2010
Storemyr
Hjertelig takk for innspill! Teksten ble skrevet før oppdateringen om at denne steinformasjonen var menneskeskapt kom i oktober 2009. Veldig bra å få det korrigert her også.
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
22 november 2010
Hjelmby
Hei! Kommentarene havner både på siden knyttet til hvert enkelt kulturminne (funn i kartet), og i arkivet over alle kommentarene. Spennende opplysninger du kommer med! Kulturminnene blir nok registrert av fylkeskommunen om du har meldt i fra om dem. Vi har ikke noe registrert ad navnet Hjelmby her hos oss, kanskje et lokalt historielag kunne ha noe på det? Sagnene pirrer i hvert fall nysgjerrigheten!
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
22 november 2010
Løvald Nordre
Hei! Beskrivelse av haugen er nå på plass. Den ble registrert i 1996, og ligger på gnr 35, bnr 2.
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
19 november 2010
Angerskleiv
Hvor gikk så rideveien videre nordover fra bunnen av Angers Kleiv? Hvis vi tenker oss vanstanden ca 5 meter høyere enn i dag så var det ikke mulig å ta seg frem langs stranden. Og hva finner vi nesten nede ved jernbanelinjen? Jo, her går det en "vei" opp i åsen igjen fra ca 20 moh. Den er stedvis oppbygd på en primitiv måte. Men det er en vei som tar seg oppover i åsen nordover og som man forstår etterhvert som man går der, at den ikke ville vært bygd hvis det hadde vært mulig å ta seg frem langs stranden. Veien kan ikke følges lenger enn til hyttefeltet ved Øgarden. Hvor gammel er så denne veien? Høyden over havet på rundt 5 meter som utgangspunkt vil vel da gi at den gikk ut av bruk rundt år 1000? Da kongen etter en tur i 1733, i 1745 ga ordre om utbedring av rideveien i Angers kleiv var denne delen av veien forlengst gått ut av bruk. Heldigvis ligger denne veien nå beskyttet i et naturvernområde inntil den kan sjekkes av kompetent personell. Den nye jernbanetunnelen vil gå like under føttene våre nå vi går på denne veien. Se også "botnehistorielag.no".
Skrevet av Paul Edouard Thode
19 november 2010
Del av Angerskleiv
Vi kan vel ikke se bort fra at disse hulveiene har en forbindelse med hulveier på andre siden av Sandebukta. Det vil si hulveiene som ikke har fått noen Lok id enda, men som ligger i området rundt Lok id 108692 ved gårdene Sando og Gyltesø i Sande. Dybden/størrelsen på flere av disse må jo tyde på mye større trafikk enn det en enkelt gård kunne føre til. Kanskje en "hovedvei" fra Botneplatået over Sandebukta og nordover. Sentralt der hvor veien ut av Angers kleiv og sydover kommer ut på platået ligger gården Gudum/Gudheim. Kan det bety noe? Her er ikke noe fredet. Her graves det nå for veiutbyggelse og vannledninger. Min personlige mening er at hvis dette hadde skjedd i Tønsbergområdet så hadde det nok ligget en arkeolog foran gravemaskinen i et område med dette navnet.
Skrevet av Paul Edouard Thode
17 november 2010
D/S Flint
Takk for disse opplysningane som vi kan lenke til. Beste helsing
Skrevet av Anne Røsvik, redaksjonen for Kulturminnesøk
17 november 2010
Langemyr
Takk for gode og grundige supplerande opplysningar som vi skal nyttegjere oss av. Beste helsing
Skrevet av Anne Røsvik, redaksjonen for Kulturminnesøk
17 november 2010
Sømhovd
Hei! Du må ta kontakt med kulturminneavdelinga i Fylkeskommunen der denne lokaliteten ligg. Dei veit meir om dette. Beste helsing
Skrevet av Anne Røsvik, redaksjonen for Kulturminnesøk
17 november 2010
Lund
Ja, vi er veldig enige i at det er mykje som ennå mangler av innhald på Kulturminnesøk. Men vi jobber med det jamt. Innhaldet er overført frå Kulturminnebasen Askeladden, og er det ingenting der, så "smittar" det over på Kulturminnesøk. Får vi innspel om manglande innhald/ feil opplysningar osv. så legg vi det inn på det enkelte kulturminne - difor er all kommunikasjon med de som brukarar av Kulturminnesøk "gull" for oss. Vi jobber både med tekstinnhald og kartinformasjon og håper som deg, at det skal bli ennå bedre sjølv om det vil ta tid før alle er nøgde. Beste helding frå
Skrevet av Anne Røsvik, redaksjonen for Kulturminnesøk
16 november 2010
D/S Flint
Dampskipet Flint var en lastbåt som forliste 1. september 1928 i Rystraumen sør for Tromsø. Skipet var på reise fra Kirkenes til Rotterdam med en last av malm da hun forliste. Vraket ligger ved Ryøya på 15 - 35 meter dyp og området der skipet ligger er meget strømkraftig. Mer informasjon finnes i denne digitale fortellingen: http://www.digitaltfortalt.no/show_single.aspx?art_id=116183&fylke_nr=1900
Skrevet av Gro Agnethe Stokke
15 november 2010
Storemyr
Det er en missforståelse å benevne kulturminnet som en naturformasjon. Ved kontroll i 2009 kunne man konstatere at formasjonene neppe er naturens tilfeldigheter, men at steinstrengene er menneskeskapte, og at de skal tolkes som sporene etter en labyrint.
Skrevet av Jan Lindh, arkeolog Vestfold fylkeskommune
15 november 2010
Sømhovd
hei Vil det si at det ikke er lov til å bygge nye naust der?
Skrevet av Audun Johansen
13 november 2010
Løvald Nordre
Er dette gravhaugen som ble registrert i 76 av Sønsterud, på Løvald, Nordre(gnr. 35) hvor det avsluttes med at: Gravhaugen bærer ikke spor etter plyndring. ?
Skrevet av Paul Edouard Thode
13 november 2010
Hjelmby
Nedenstående kommentar gjelder registrert kulturminne på Hjelmby/Østerøya/Sandefjord. Trodde kommentaren ble knyttet til funn på kartet ? Forøvrig finnes spektakulære røyser, bl.a. stjerneformet i samme område, tydelige gravplasser fra bronsjealder/folkevandringstid. Meldt fra til "øvrigheta". Noen som har noen kommentarer til navnet "Hjelmby"? Gamle sagn i området sier det sto hodeskaller på staurer rundt gården som advarsel...
Skrevet av Gerhard Engelsen
13 november 2010
Hjelmby
Bruddstykker av et tveegget sverd og et økseblad fra yngre jernalder.Funnet ved grustak i en sandhaug. Gave fra Kristen Pedersen Hjelmby ved student S. Sørensen. 5837 - 5838 (Oldsaksamlingen UiO)
Skrevet av Gerhard Engelsen
12 november 2010
Langemyr
Kavlebrua i Botne i Holmestrand krysser Langemyr i sydenden. Den er undersøkt av Ole Risbøl og Tom Skarre sommeren 1997. En av kavlene er datert til ca 1430. De ligger i dag et godt stykke under torva og har en lengde rundt 120cm. Kavlebrua er omtalt i årbok for Norsk Veimuseum 1998 s-48 og i Botnar for 2008 utgitt av Botne Historielag. Arkeologene har en hypotese om at veien kun er av lokal betydning. Historielaget mener at veien kan ha vært en del av et større system vestover og inn i landet via Tørklep mot Fon og videre fra området rundt Botne kirke. Botne kirke ligger jo på veien sydover fra Angers Kleiv som har ridevei datert til minst 1400 pga funn. Angerskleiv har også flere hulveisystemer som er enda eldre og som sansynligvis kan settes i sammenheng med hulveier på andre siden av Sandebukta(Sando-området). Grunnen til at vi tror dette er altså funn av deler av andre veier i området og restene etter en trebru over samme elva som er sentral i slaget på Re. Dog en del lenger nord enn slagstedet. Som nevnt, mer utførlig i ovennevnte publikasjoner. Stedet er ikke merket.
Skrevet av Paul Edouard Thode
11 november 2010
Lund
Nei, dette var skikkelig dårlig. Dette er en steinsirkel, men det står ingenting om det, bare at det er et "gravfelt". Det ligger 2 steinsirkler her nokså tett inntil hverandre. Her finnes ingen informasjon om det. Kartet er forøvrig knøttlite og svært lite brukervennlig. Kombinert med null informasjon (i forhold til Arkeoland), så er nettsiden bortimot ubrukelig. Den eneste fordelen er at lokalitetene er nokså presist plassert, så man slipper å bruke kart og kompass som man må med Arkeoland. Beklager den sure kommentaren, men jeg er ganske skuffet over dette.
Skrevet av Jørgen Exenberger
10 november 2010
Hylliskauen
Takk for veldig spennende utfyllende opplysninger!
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
10 november 2010
Hørte bro
Hei dere! Takk for spørsmål og gode svar. Har publisert infoen vi har registrert på denne lokaliteten nå. Også her er det gjort spennende funn av pilspisser! Broa er det i dag vanskelig å finne restene etter, en kan kun finne en del steiner etter selve brofundamentet.
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
09 november 2010
Hylliskauen
Følgende utdrag er sakset fra: http://www.of.fylkesbibl.no/kulturminner/spydeberg.html "Hylligrava er et enestående ca. 4000 år gammelt fortidsminne. Selve gravkista er bygget av svært flate og store steinheller stilt på kant. Over hele kista har det vært bygget et tak av en kjempestor og flere mindre heller som ble dekket av en liten og lav haug med jord. Den store hellekista på Hylli er verdens nordligste utløper av en gravskikk som var påvirket av megalittkulturen. Den tids avanserte jordbrukskultur i ynge steinalder hadde lignende miljøer i Spania, på de britiske øyer og i Frankrike. Hylligrava i Spydeberg utgjør et ytterpunkt av en atlantisk kultursammenheng." Samme tekst er også brukt 11.07 2007 på: http://ostfold.kulturnett.no/default.aspx?itemID=3632
Skrevet av Olaf Halsnes.
07 november 2010
Hørte bro
http://www.historieboka.no/Modules/ historiebok_tidsepoke_emne_artikkel.aspx? ObjectType=Article&Article.ID=2279&Category.ID=1367
Skrevet av Kristoffer Dahle
07 november 2010
Hørte bro
Link til Slagene på Re: http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostafjells/ vestfold/1.7327544
Skrevet av Kristoffer Dahle
07 november 2010
Hørte bro
En bro i høymiddelalderen var nok en enkel klopp. Selv om bekken ikke er særlig stor, var dette en viktig ferdselåre. Den dype hulveien videre mot Sylling kirke er et sterkt uttrykk for dette, og det kan også forklare hvorfor en "investerte" i en klopp. Det er nok lite sannsynlig å finne tydelige rester etter broa. Det finnes en ansamling eller rekke av stein på tvers av bekken (se bildet), hvor den gamle ferdselåra gikk ned til elva fra jordene ved Hørte, men det er usikkert når denne gikk ut av bruk. Brostedet kan likevel være gammelt. Hørte bro er uansett en viktig tradisjonslokalitet, knyttet til slaget som omtales av Snorre. Stedet er godt egnet for et bakholdsangrep, slik bildene viser. I Vestfold gjennomføres nå et arkeologisk prosjekt knyttet til et samtidig slagsted (Slagene på Re), hvor det er påvist en rekke pilspisser og annet fra slaget.
Skrevet av Kristoffer Dahle
06 november 2010
Hørte bro
Hvor er broa og hvorfor bygde noen bro her hvor bekken kan krysses hvor som helst?
Skrevet av Jostein Moen
06 november 2010
Hørte bro
Hvor er broa, og hvorfor bygde noen bro over denne bekken som kan forseres hvorsomhelst uten bro?
Skrevet av Jostein Moen
01 november 2010
Sukkerhusbryggen
Beklager det, her var det publisert en generell tekst om Bryggen i Bergen. Info om Sukkerhusbryggen på plass nå. Takk for innspill!
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
01 november 2010
Engen 39 Det gamle teater
Ja, her forteller dessverre ikke et juridisk og forvaltningsmessig riktig språk den dramatiske historien bak. Takk for utfyllende opplysninger!
Skrevet av Marit T.Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
01 november 2010
Sukkerhusbryggen
Feil tekst til feil sted. Sukkerhusbryggen var bryggen til sukkerhuset som var på Engen 1750. Sukkerhuset hadde monopol på sukkerraffineri i Bergen. Sukkerhusbryggen var en mindre trebrygge tilknyttet bedriften. Den ble overtatt av havnevesentet havneveset i 1864. Kaianlegget ble laget i stein i 1889. Var ilandstigningssted for passasjerer fra den tidens turistskip. I dag nytt kaianlegg for hurtigruten og Askøyfergen.
Skrevet av Jonatan Krzywinski, Byantikvaren i Bergen
01 november 2010
Engen 39 Det gamle teater
"Opphevet fredning" vel... Bombet av alierte i 1944 og revet kort tid etter. En ganske dramatisk oppheving av fredning.
Skrevet av Jonatan krzywinski
26 oktober 2010
Grotmål
Hei, jeg vil gjerne si at det ikke heter Grøtmål, men Grotmål. samt at den gangen denne "gravrøysa" ble registrert, så registerte de en hver haug med stein de fant. så denne røysa er ganske enkelt en haug med stein som er samlet fra det omkring liggende jordet. det har aldri blitt gjort skikelige undersøkelser om dette er en virkelig grav, og vi som bor der er ganske sikre på at det ikke er det.
Skrevet av Line Dalene
26 oktober 2010
Hotellet, Flatskirådalen
Hei Jarle! I følgje våre register skal det vere restar av 3 steinbuer her, men i di skidring høyres det ikkje ut som her er bygningsrestar. Kanskje snakkar ein her om ulike ting. Har du ei nærare skildring av kulturminnet? Grunnen til at det er lagt inn som fangstlokalitet er nok at ein har gått ut frå at desse har vore nytta som overnattingsplassar i samband med jakt og fangst. Kanskje kan dei ha hatt andre funksjonar. Ligg de til dømes nær gamle ferdsleårar?
Skrevet av Trond Eilev Linge, Møre og Romsdal fk. Kulturavd
25 oktober 2010
LARSGARD SØRE
Hva skjer med fredningssaken, husene ramler snart ned....
Skrevet av Ola Tore Kirkeluten
20 oktober 2010
Vangsteinen
See pictures at my website: http://grosssteingraeber.de/seiten/norwegen/oppland/ vangstein.php
Skrevet av Reinhard Möws
20 oktober 2010
Solbakk
See pictures at my website: http://grosssteingraeber.de/seiten/norwegen/rogaland/ felsritzungen-solbakk.php
Skrevet av Reinhard Möws
20 oktober 2010
Begby 2 (Gullskår Øvre, Danseren)
See pictures at my website: http://grosssteingraeber.de/seiten/norwegen/ostfold/ felsritzungen-begby.php
Skrevet av Reinhard Möws
20 oktober 2010
Begby 1 (Gullskår Nedre, Begbymannen)
See pictures at my website: http://grosssteingraeber.de/seiten/norwegen/ostfold/ felsritzungen-begby.php
Skrevet av Reinhard Möws
20 oktober 2010
Begby 4 (Baby-Begby)
See pictures at my website: http://grosssteingraeber.de/seiten/norwegen/ostfold/ felsritzungen-begby.php
Skrevet av Reinhard Möws
20 oktober 2010
Hunn (Vestfeltet)
See pictures at my website: http://grosssteingraeber.de/seiten/norwegen/ostfold/ graeberfeld-hunn.php
Skrevet av Reinhard Möws
20 oktober 2010
Hunn (Steinringfeltet)
See pictures at my website: http://grosssteingraeber.de/seiten/norwegen/ostfold/ steinkreise-hunn.php
Skrevet av Reinhard Möws
20 oktober 2010
Gunnarstorp
See pictures at my website: http://grosssteingraeber.de/seiten/norwegen/ostfold/ graeberfeld-gunnarstorp.php
Skrevet av Reinhard Möws
20 oktober 2010
Kirkegata 1
Hei, og takk for detaljerte og korrekte opplysninger. Fredningen ble opphevet etter at gården sørgelig nok forsvant.
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
20 oktober 2010
Løslåta
Hei, mer info er på plass nå! Mølla/saga? er ikke nevnt i vår registrering, takk for opplysningene.
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
20 oktober 2010
MELHUS PRESTEGÅRD
Hei! Takk for gode bidrag om Prestegårsdlåna! Har laget en klikkbar lenke inn til hjemmesiden nå, i den grå faktaboksen.
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
20 oktober 2010
MELHUS PRESTEGÅRD
Stabburet - som ble satt opp på prestegården i 1780 (og tatt ned i 1960) - ble satt opp igjen våren 2010. Det er en rekke fotografier og artikler om bl.a. dette, på Prestegårdslånas nettside.
Skrevet av Kristine Kaasa Moe
19 oktober 2010
Løslåta
Hei, Var på tur i dette området i dag men la ikke merke til noen kulturminner bortsett fra restene av ei mølle eller sag. Kan du gi noe mer informasjon om denne lokaliteten?
Skrevet av Trond Erik Vee Aune
19 oktober 2010
Kirkegata 1
Ang Lokid: 121423. Matrikkel nr 16. Gården ble kallt Nyrerødgården og ble sansynligvis bygget etter 1700. Den var nærmeste nabo til kirken som ble bygget i 1674. Nevnes i manntall for 1762. Gården bestod opprinnelig av en tømmerkasse som kan sees på bildet jeg også sender inn. I 1765 beskrives den slik: "vel indredet dagligstue, storstue, kjøkken, kammer, krambod, pakbod, bryggerhus med to indredede kammere, vedskur; takst 700 rdl." Gården eksisterer ikke lenger. Den ble revet på 60-tallet da den var falleferdig. Dårlig vedlikehold.
Skrevet av Paul Edouard Thode
18 oktober 2010
Gullhaugstulen
Hei! Ja, dette er tufter etter en seter. Det er Tor Bjørvik som har vært informant på denne lokaliteten, i 2009. Den var del av prosjektet Seterbruket i Vestfold, hvor lokale informanter som Tor Bjørvik og Hans Torbjørn Grov kartfestet et stort antall seterbruk i Vestfold og samlet inn informasjon om dem. Les mer på Kulturarv Vestfolds nettsider: http://kulturarvvestfold.no/Artikkel/Prosjekter/Seterbruket-i-Vestfold/10001115.php.
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
18 oktober 2010
Vrå N
Hei Victoria! Informasjonen er på plass nå. Vi legger ut dette manuelt, det tar litt tid å få på plass tekst på 115 000 kulturminner da. Vi håper å få til en bedre løsning på dette snart!
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
18 oktober 2010
BØRSEN
Børsbygningen er vedtaksfredet etter Bygningsfredningloven av 1920. Vernedato: 23.04.1927. Tinglyst: 28.05.1927. "Dersom det i fredningsvedtaket ikke er gitt nærmere regler om fredningens innhold, må ingen rive, flytte, påbygge, endre, forandre materialer eller farger eller foreta andre endringer som går lenger enn vanlig vedlikehold. Tiltak ut over dette krever tillatelse av vedkommende myndighet etter § 15 a. Dette omfatter også fast inventar" heter det i Kulturminnelovens kapittel V om Fredning ved enkeltvedtak: http://www.lovdata.no/all/hl-19780609-050.html. I vår registrering er teglstein angitt å være hovedmateriale. Dersom du er interessert i detaljer rundt arkitekturen, tegninger/plansjer etc, er nok dette mulig å finne. Da bør du starte med å ta kontakt med ditt bibliotek og finne ut hva som finnes av slik litteratur tilgjengelig gjennom for eksempel fjernlån.
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
18 oktober 2010
Gullhaugstulen
Gullhaugstulen. Lokid 137882. Hvilken informasjon ligger bak denne lokasjonen. Hvem er informant osv. I følge O-kart for området ligger det en ruin der. Finner noe som kan være en side av en grunnmur, men ikke mer. Helt gjengrodd og overgrodd. I følge bygdeboken har det eksistert en slik seter i Botnemarka.
Skrevet av Paul Edouard Thode
16 oktober 2010
Kviteseid kyrkjestad
Lenke til info om Kviteseid gamle kyrkje: http://www.lokalhistoriewiki.no/index.php/Kviteseid_gamle_kirke
Skrevet av Victoria Midling
16 oktober 2010
Vrå N
hvorfor er det ikke lagt inn hva som er funnet ??
Skrevet av Victoria Midling
15 oktober 2010
BØRSEN
Hei. Jeg lurer på hva slags materialer Oslo børs er oppført av og hvilke vedtaksbestemmelser som gjelder for denne byggningen?
Skrevet av Erik Bamer
13 oktober 2010
Steinsø
Her ligger restene av Briggen "Isabella",fanget av isen og forlist januar 1809
Skrevet av Roger Gravningen
12 oktober 2010
Vardheia
Her ligger det som trolig er restene av "Gustav" ,en skonnert fra wolgast Forlist 3 oktober 1899
Skrevet av Roger Gravningen.
12 oktober 2010
Myre kirkested
Takk for din påpekning, vi har rettet opp i dette nå! Det er viktig å få korrigert registreringene våre.
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
12 oktober 2010
Plankeskursetra
Nyttig informasjon, takk skal du ha!
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
12 oktober 2010
M/S Øygar
M/S Øygard er vernet gjennom kulturminneloven § 14 om skipsfunn siden den er eldre en 100 år (regnes fra byggeår). Den er således å regne som et kulturminne. Dette endrer imidlertid ikke eierforholdet (Sula dykkerklubb), men setter en del begrensninger for hva eier (eller andre) har lov til å gjøre med båten. Båten er jo et kjent dykkemål, og det er positivt at dykkere kan dykke på dette vraket. Dette er heller ikke noe problem i forhold til definisjonen som kulturminne. Desverre er ikke båten merket som et kulturminne under vann, selv om dette nå er gjort enkelte andre steder i landet. Det endrer imidlertid ikke kulturminnelovens bestemmelser. Men uansett: dykk i vei, det er bare positivt at folk kan oppleve kulturminner på en måte de synes er morsom! En viktig grunn til å ta vare på kulturminner er blant annet opplevelsesverdien folk kan ha ved å besøke det!
Skrevet av Jostein Gundersen, rådgiver Riksantikvaren
11 oktober 2010
Fladskjær
Her ligger et ukjent vrak. Keramikk/fajanse rester kan tyde på 1850-1900 tallet
Skrevet av Roger Gravningen.
11 oktober 2010
Letterkilholmen
Her ligger litt rester etter "Kønig Salomon" fra Stettin forlist 28 mars 1698
Skrevet av Roger Gravningen.
11 oktober 2010
Østre Dansevika
Her ligger det som må være restene av Fløytskipet "Catharina" fra Christiania som forliste 2de Desember 1705
Skrevet av Roger Gravningen.
11 oktober 2010
M/S Øygar
Eierforholdene var vel klare når den blei dratt ut på dypet, så jeg synes at her beveger man seg i grenseland for hva som er kulturminne. Det foregår også utstrakt dykkevirksomhet på båten og noen sikringsone eller merking av båten finnes heller ikke.
Skrevet av Ragnar Molværsmyr
11 oktober 2010
Ørsund
Hei, og takk for detaljert beskrivelse! Denne lokaliteten omfatter to hustufter som du skriver, men også 16 gravrøyser. Derav betegnelsen gravminne.
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
11 oktober 2010
M/S Øygar
Hei! Når det gjelder skipsvrak er det 100 år eller eldre som er grensen for å bli automatisk fredet. Dette etter paragraf 14 i Kulturminneloven. M/S Øygar ble bygget i 1908, og har derfor fått statusen automatisk fredet etter Kulturminneloven.
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
11 oktober 2010
M/S Øygar
Øygard blei senket ca 1980, og var vel ikke noe gammel.I lov om automatisk fredet kulturminne paragraf 4 står det: OLTID OG MIDDELALDER FRA 1537 TIL 1649. Her tror jeg det har gått litt fort når det gjelder kulturminner.
Skrevet av Ragnar Molværsmyr
10 oktober 2010
Tingvollen
You are welcome :) There are more places i´ve visited this year, but i´m not done yet...
Skrevet av Reinhard Möws
08 oktober 2010
Ørsund
Denne klasisfiseringen er ikke korrekt. Dette er lave husmurer fra to langhus, antagelig fra eldre jernalder. Hvert av husene er ca 7 m lange og ligger etter hverandre på toppen av en svak skråning opp fra riksveien. Området er brukt til beite og husmurene er godt synlige da steiner stikker fram enkelte steder og en moseart trives spesielt godt på steinene slik at man tydelig kan se omrisset av to avlange rektangler.
Skrevet av Jarle Stavik
08 oktober 2010
Ørsund
Dette gravfeltet består av små lave røyser. Sannsynligvis fra tidlig i eldre jernalder. Ca 15 røyser. Gravfeltet blir brukt beite og gravene kan godt sees tross at de er delvis overgrodd av gress og mose. De fleste har plyndringsgrop i midten.
Skrevet av Jarle Stavik
08 oktober 2010
Ørsund
Dette gravfeltet finnes ingen spor av igjen lengre, mesteparten må være fjernet av sanduttaket like ved. En øks fra vikingtiden kom fram under utgravinger på 1800-tallet.
Skrevet av Jarle Stavik
08 oktober 2010
Gravfelt
Dette er gravfeltet på Romfohjellen. Mesteparten av dette store gravfeltet ble dyrket bort i løpet av første halvdel av 1800-tallet. En enorm mengde våpen, redskaper, perler og annet gravgods kom fram under duyrkingen, blant annet et forgyllt irsk bronsebeslag. De fleste av funnene ble kastet eller solgt, men en hel del endte også opp hos Oldsakssamlingen. Bendixen hadde utgraving på noen av de siste gravene på Hjellen, også med en rekke funn, bla annet en pilspiss fra steinalderen. Kun 5-6 lave hauger er igjen ytterst ute på hjellen. Erosjon har fjernet en del siden 1800-tallet slik at gravfeltet er delt i to av en ganske stor bekkedal.
Skrevet av Jarle Stavik
08 oktober 2010
Nisja Nedre
Gravfeltet på Ner-Nisja ble utgravd av Kari Støren-Bins etter buldosergraving fra grunneieren. Under en av haugene ble det funnet ardspor etter dyrking sannynligvis fra eldre jernalder. gravene anslås å være fra vikingtid. Kun 3-4 er igjen av ca 15-20 som en gang har vært her, resten er utgravd eller vekkgravd. Disse vises som lave runde "smultringer" ute ved kanten av hjellen ned mot elva. Området var pr 2010 overvokst med småskog
Skrevet av Jarle Stavik
08 oktober 2010
Hotellet, Flatskirådalen
Hotellet er et læger, eller et Hårbår som gamle sunndalinger også brukte å si. Det er ikke en fangstanlegg. Hotellet heter det fordi det er såpass stort og fint rom inni der.
Skrevet av Jarle Stavik
07 oktober 2010
Auduns borg, Hegranes, Ålhus
Haakon Aase
Skrevet av Takk for hjelpa!
06 oktober 2010
Plankeskursetra
Vanskelig å finne.Har hatt langtramptur her for en del år siden. Adkomst fra Barlindkollen.
Skrevet av Tore Halvorsen
06 oktober 2010
Angerskleiv
Hei! Det er fylkeskommunen som eventuelt kan registrere dette funnstedet i kulturminnedatabasen. Har du vært i kontakt med dem om saken? Ellers tusen takk for god og detaljert informasjon - igjen!
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
06 oktober 2010
NATIONALTHEATRET
Bygningen er oppført i massiv teglmur forblendet med maskintegl og naturstein. Den står på en betongflåte med stålpæler til fjell. Bjelkelagene er betonghvelv, takkonstruksjonenen er av stål. Dersom du ønsker mer detaljert info om konstruksjonen er mye materiale om Nationaltheatrets byggefase tilgjengelig via bibliotek. Bygningen er fredet etter Kulturminneloven, for å ivareta eksteriøret og interiøret i Norges best bevarte teaterbygning fra 1800-tallet. Endringer må avgjøres i hvert enkelt tilfelle. Fredningen "skal ikke være til hinder for en fortsatt utvikling og funksjonell drift av teatret" heter det i fredningsdokumentet.
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
06 oktober 2010
Angerskleiv
Angers Kleiv(kongeveien). Tilrettelagt: ukjent. Angers Kleiv blir pr idag ned til krysset ved vannbassenget holdt oppe av Botne Historielag. Det er skiltet fra Hvittingfossveien og inn mot Kleivanområdet. Gode sko er nødvendig. Nedgangen i selve kleiva fra syd er merket med skilt på en stein og er i starten litt kronglete, særlig etter regn. Etter ca 200m. vier den seg ut og er lett å gå. Stedvis opp mot 5 m. bred. Ved vanntårnet er det slutt på den farbare delen og man kan ta seg ned skogsbilveien til nedre del av hulveiene hvor det igjen er satt opp infoskilt. Hulveiene kan så følges oppover til de kommer inn på kongeveien ca 200 m. fra toppen og man er oppe der man startet. Hulveiene ligger paralellt med kleiva og på det meste ca 150 m. mot øst. Angers Kleiv er også merket som kyststi ned til vanntårnet. Kyststien går her over på skogsbilveien for så etter noen 100 meter å ta av nordover. IKKE FØLG MERKINGEN KYSTSTI FRA NEDKANTEN AV VANNTÅRNET OG NORDOVER. DEN ER MEGET RASFARLIG. Nedre halvdel av kleiva er delvis gjenngrodd, men man kan med forsiktighet ta seg frem der. Se også Botne Historielags hjemmeside: botnehistorielag.no for mere info.
Skrevet av Paul Edouard Thode
05 oktober 2010
NATIONALTHEATRET
Hvilke materialer er brukt i bygningen ? Hvordan er byggningen konstruert ? (bæringen) Hvilke vernebestemmelser gjelder for byggningen?
Skrevet av Aleksander Sørensen
05 oktober 2010
Angerskleiv
Hei. Ang. innlegg av 21. juli. Har dere sett noe på om dette også bør registreres som et funnsted?
Skrevet av Paul Edouard Thode
05 oktober 2010
Tjuvberget
Supert! Veldig viktig info, takk skal du ha.
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
05 oktober 2010
Hestvika
Hei Stian Dunvold! Dette kan jeg dessverre ikke hjelpe deg med. Se teksten over for informasjonen vi hos Riksantikvaren har om denne lokaliteten. Ta kontakt med Kulturarvetaten i Troms fylkeskommune (http://www.tromsfylke.no/) for å få svar på dette!
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
05 oktober 2010
Tott
Hei! Jeg finner ingen opplysninger hos Riksantikvaren om at verken store eller lille Grindøya er fredet etter Kulturminneloven. Men, det kan se ut som om området er lagt under vern av Direktoratet for Naturforvaltning etter naturmangfoldloven, se http://www.miljostatus.no/interaktive-kart/, og velg Tema: Naturområder. Du kan ta kontakt med Direktoratet for Naturforvaltning, http://www.dirnat.no/, for å få vite mer om dette vernet.
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
05 oktober 2010
Glittenberg
Hei! Lokaliteten ble registrert av Kulturhistorisk museum i Oslo i 1972, dokumentasjonen er fra en befaring foretatt da. Ta kontakt med museet (http://www.khm.uio.no/) for å få vite nøyaktig hvordan de daterte kulturminnet.
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
05 oktober 2010
Ottekrem
Hei! Dokumentasjonen kommer fra en befaring gjort av Kulturhistorisk museum i Oslo, skrevet i 1970. Det er de som har registrert lokaliteten. Du kan ta kontakt med dem for å høre om de har mer nøyaktige opplysninger om dateringsmetoden: http://www.khm.uio.no/
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
05 oktober 2010
Tjuvberget
Ang. : Tilrettelagt: Ukjent. Ved veikrysset ved Stubbsrød har Botne Historielag satt opp et "kringleskilt". Herfra går det en skogsbilvei innover, nordover. (sydover fra samme krysset finner vi restene av den gamle kongeveien mellom Revå i Sande og Skjerven i Lardal. Kart hengt ut.) Ved enden av veien nordover tar en nyryddet( i forbindelse med kulturminnedagen) gammel sti av mot øst og opp mot første muren. Her er det også fjernet en del vegetasjon slik at muren kommer bedre frem. Stien fortsetter videre oppover, men foreløbig er det ikke ryddet rundt de andre murene. Fin utsikt mot Hillestadbygda i øst. Fra toppen er det kjempefin utsikt innover mot Hof med Skibergfjell i bakgrunnen. Den nordre muren er helt rast ned.
Skrevet av Paul Edouard Thode
04 oktober 2010
Tott
et lite spørsmål, er ikke øya som ligger mellom Tromsøya og lvaløya/ håkøya fredet? husker ikke navnet nå i farten, men den du ser til venstre?
Skrevet av stian dunvold
04 oktober 2010
Hestvika
De 2 merkene bak i skogen ved livegen er merket med en sirkel og 4 små sirkler inni, hva betyr det? hva slags område er dette?` Den ene av de sirklene har et ligger inni en mørk sirkel, hva betyr det?
Skrevet av stian dunvold
04 oktober 2010
Glittenberg
Hvilken dokumentasjon foreligger på at denne lokaliteten er førreformatorisk?
Skrevet av Ingulv Burvald, iburv@online.no
04 oktober 2010
Ottekrem
Hvilken dokumentasjon foreligger for at denne lokaliteten er førreformatorisk?
Skrevet av Ingulv Burvald, iburv@online.no
30 september 2010
Auduns borg, Hegranes, Ålhus
Hei Haakon Aase! Ja, det stemmer at dette er ruinen etter Auduns borg. Mer spesifikk informasjon er nå på plass.
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
30 september 2010
Kirsten Sand huset - Mellomveien 130
Hei! Kulturutvalget i Troms fylkeskommune vedtok i 2002 at dette huset skulle vurderes fredet. Denne saken pågår fortsatt. Det var ønskelig med en fredning fordi bygningen er unik i det at den ble oppført som et "eksperimenthus" for kjellerløse boliger og med halvåpen planløsning for å bedre kvinnens arbeidsforhold i hjemmet ut fra endringer i familielivet og dets krav. Huset ble tegnet og oppført i 1952 av Norges første kvinnelige arkitekt, Kirsten Sand, og er i den sammenheng også historisk interessant. Hun bodde der selv og huset er et forholdsvis intakt 50-tallshus med den tids materialbruk, farger og konstruksjoner. Dette ønsker fylkeskommunen å bevare.
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
30 september 2010
POLMAK GJESTESTUE, Tana museum
Det stemmer at dette anlegget i dag er en del av Tana museum. Det har det vært siden kommunen kjøpte det på 1980-tallet. Før den tid var det gjestestue/fjellstue med overnatting og servering. Polmakmoen gjestegård er et nyere overnattingssted som fører disse tradisjonene videre, men det er ikke fredet.
Skrevet av Sverre Steinnes, RA
29 september 2010
Auduns borg, Hegranes, Ålhus
Hei! Eg går ut ifrå at ein her talar om Auduns borg på Hegraneset i Ålhus? Informasjonen ovanfor var noko generell. Eller er det snakk om eit anna anlegg? Beste helsing Haakon Aase
Skrevet av Haakon Aase
28 september 2010
Kirsten Sand huset - Mellomveien 130
Hva er det som gjør at det er en pågående fredningssak på denne eiendommen?
Skrevet av stian dunvold
28 september 2010
Steinberg
Dårlig tekst. Rydningarøyser er de synlige levninger etter en åker. Flaten de ligger på er den faktiske åkeren.
Skrevet av Tom H. Borse Haraldsen
28 september 2010
HAMNVIK HANDELSSTED
Takk for tips! La inn klikkbar lenke i den grå faktaboksen.
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
28 september 2010
Fitjar - Kommunehustomta
Hei! Takk for innspill, det er viktig at manglende kulturminner etterlyses. Det er ingen kulturminner registrert på gnr/bnr eller navnene du nevner i den nasjonale kulturminnedatabasen Askeladden, som er grunnlaget for Kulturminnesøk. Det er lokal kulturminneforvaltning som registrerer kulturminnene i sitt område. Ta kontakt med fylkeskommunen for å melde fra om manglende kulturminner, og for å få svar på hvorfor disse ikke er registrert. Det kan også være at kulturminnene er under lokalt vern, men ikke nasjonalt. Les mer under "Om Kulturminnesøk" og "Noe som mangler?". Der finnes også kontaktinfo til fylkeskommunen.
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
27 september 2010
HAMNVIK HANDELSSTED
Les om handelsstedet på hjemmesiden ( hamnvikhandelssted.com )
Skrevet av Einar Johan Dons
27 september 2010
Fitjar - Kommunehustomta
Er det ingen registreringer på 1222-65/3 eller "kongsbrønnen" i Fitjar? Finner heller ingen markering på Rimsvarden fra bronsealderen?
Skrevet av Aase Nøttveit, Stord Fitjar landbruks- og miljøkontor
27 september 2010
Kaperhuset (Sundtehuset)
Et vakkert bygg med interessant historie!
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
27 september 2010
Tokheim - Fetts fk. 5
Hei! Ja, røysa ligger/lå midt i boligfeltet, og det er dessverre usikkert om noe av den er bevart i dag. Den ble gravd ut i 1910, uten at det ble gjort noen funn i den.
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
22 september 2010
Kaperhuset (Sundtehuset)
Bygget av prisemester og senere kaperskipper Tønnes Tønnesen. Antatt 1810. Empireinspirert belisting/rosetter med smårutede vinduer/5 rutet i 1.etg. og 4 i 2.etg. Rikt dekorert hoveddør.
Skrevet av Trygve Sundt. ts@link-signatur.no
22 september 2010
Tokheim - Fetts fk. 5
Veit vi kor denne gravhaugen er? Det ser ut på kartet som om den er midt i boligfelt.
Skrevet av Herdis Moldøen
16 september 2010
DAL STASJON - HOVEDBANEN
Hei! Iflg. fredningsdokumentet omfattes ikke fredningen av garasjen. Ta for sikkerhets skyld kontakt med Akershus fylkeskommune som har avsvaret for kulturminnene i fylket på kontaktinfo: Avdeling for regional utvikling, Schweigaards gt. 4, 0185 Oslo Telefon: 22055000. Telefaks: 22055699 E-post: postmottak@akershus-fk.no Vennlig hilsen
Skrevet av Anne Røsvik, Redaksjonen for Kulturminnesøk
16 september 2010
Heddal stavkirke
Enig med deg! Den er et unikt smykke av et kulturminne alle bør stoppe opp ved, og undre seg over.
Skrevet av Anne Røsvik, Redaksjonen for Kulturminnesøk
15 september 2010
DAL STASJON - HOVEDBANEN
Men garasjen nærmest vegen kan vel rives (om ønskelig)?!
Skrevet av Knut Nordhagen (avd. ing. byggesak -Eidsvoll)
11 september 2010
HAUGLAND
Flott bilde a gitt!
Skrevet av
10 september 2010
Heddal stavkirke
virkelig ett flott arbeide fra våre forfedre, som vi kan väre stolte av..
Skrevet av Ellen-Synnöve Andersen
08 september 2010
Kalkovnen ved Værnes kirke
Takk for supplerende informasjon!
Skrevet av Anne Røsvik, Redaksjonen for Kulturminnesøk
08 september 2010
Valø
Takk for supplerende informasjon!
Skrevet av Anne Røsvik, Redaksjonen for Kulturminnesøk
08 september 2010
PUKKESTAD
Hei! Iflg. fredningsdokumentet fra 1923 er det kun hovedbygningen som er fredet.
Skrevet av Anne Røsvik, Redaksjonen for Kulturminnesøk
07 september 2010
Eikskogen
Hei Ragnar Larsen! Det er kulturminneforvaltningen i Vestfold fylkeskommune som har ansvar for de nødvendige forundersøkelser/ arkeologiske utgravninger i forbindelse med utbygging i området. Kontaktinformasjon: Vestfold fylkeskommune Virksomhet for kulturarv Svend Foyns gt. 9, 3126 Tønsberg Telefon: 33344000 Telefaks: 33315905 E-post: firmapost@vfk.no Det er fint at dere som bor i lokalmiljøet også passer på!
Skrevet av Anne Røsvik, Redaksjonen for Kulturminnesøk
07 september 2010
Tingvollen
Hello! Thanks for sharing your beautiful pictures from Tingvollen, Haugen and Instrehågan with us. Quite an interesting website! Kind regards
Skrevet av Anne Røsvik, Redaksjonen for Kulturminnesøk
04 september 2010
Tingvollen
See Pictures at my website: http://grosssteingraeber.de/seiten/norwegen/vestfold/graeberfeld-elgesem.php
Skrevet av Reinhard Möws
04 september 2010
Haugen
See pictures at my website: http://grosssteingraeber.de/seiten/norwegen/vestfold/felsritzungen-haugen.php
Skrevet av Reinhard Möws
04 september 2010
Istrehågan
See pictures at my website: http://grosssteingraeber.de/seiten/norwegen/vestfold/graeberfeld-istrehagan.php
Skrevet av Reinhard Möws
03 september 2010
Valø
Funn av rester etter flere tidlig sylindriske flasker kan tyde på at fartøyet har forlist rundt 1730-50
Skrevet av Roger Gravningen
03 september 2010
Eikskogen
Det er nå lansert planer for utbygging av Eikskogen til boligformål. Det er nå funnet ca 10 gravhauger i området samt noen udefinerte, usikre kulturspor. Håper vi i lokalmiljøet kan være sikre på at myndighetene går inn å foretar en grundig undersøkelse av dette området. Spesielt må det også sies å være p.g.a. sin nære beløiggenhet til Borrehaugene
Skrevet av Ragnar Larsen
31 august 2010
PUKKESTAD
Jeg skulle gjerne vite hva som er fredet. På denne side står det "Gårdstun". betyr det at hele gårdsanlegget , med hovedbygning, sidebygninger og tun, er fredet ?
Skrevet av Bjørn Kvarenes, Sandefjord
29 august 2010
Kalkovnen ved Værnes kirke
Kalkovnen ble oppført i forbindelse med bygging og restaurering av Værnes kirke i begynnelsen av 1100-tallet. Sporstoffanalyse viser at Kalken ble hentet i Flora. Utgravingen av kalkovnen var et samarbeidsprosjekt mellom arkeologisk avdeling ved Vitenskapsmuseet i Trondheim og Stjørdal historielag. Historielaget oppførte et provisorisk overbygg over ovnen for snart 15 år siden, og siden har det ikke skjedd noe mere med det unike funnet.
Skrevet av Kjell Erik Pettersson leder av Stjørdal historielag
29 august 2010
BAKKAUNE, BAKAUNET
Bildet er av en bygning som er flyttet til Sverresborg. Hovedbygningen er den eneste gjenstående på Bak(k)aunet Gård. Norsk Kulturminnefond og Fylkesantikvaren i Sør-Trøndelag har 2010 gitt omfattende støtte til å bringe bygningen tilbake mot normalt vedlikeholdsnivå.
Skrevet av Sverre Farstad
26 august 2010
Kirkested
Hei, vi har ikke glemt denne saken selv om det er lenge siden du påpekte feilen. Vi venter på svar fra fylkeskommunen angående korrekt plassering for kirka, de kan undersøke dette best.
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
25 august 2010
Klæbu kirkested
Vi anbefaler deg boken "Klæbu kirke 200 år 1790-1990" som kan lånes via ditt nærmeste bibliotek.
Skrevet av Anne Røsvik, Redaksjonen for Kulturminnesøk
25 august 2010
Ryvoll
Så flott! Vi gleder oss over all ny tilgjengelig informasjon i Askeladden.
Skrevet av Anne Røsvik, Redaksjonen for Kulturminnesøk
25 august 2010
Kunstindustrimuseet / SHKS
Takk for innspill! Dette skal vi få rettet opp.
Skrevet av Anne Røsvik, Redaksjonen for Kulturminnesøk
25 august 2010
Stavholen
For alle typer kartinformasjon må du kontakte: Statens kartverk, 3507 Hønefoss Besøksadresse : Kartverksveien 21, Hønefoss Telefon : 32 11 81 00 32 11 88 00 (tinglysing) Telefaks : 32 11 81 01 Nettsted : www.statkart.no E-post : firmapost@statkart.no
Skrevet av Anne Røsvik, Redaksjonen i Kulturminnesøk
25 august 2010
Nes kirkested
Takk for god og utfyllende kommentar!
Skrevet av Anne Røsvik, Redaksjonen for Kulturminnesøk
24 august 2010
Klæbu kirkested
Ang. bygging av Klæbu kirke. Finnes årstall for når Lars Forsath d.e. levde, og hvilken relasjon hadde han til bm Claus Larssøn Forsæth fra Melhus?
Skrevet av Terje Ormhaug
23 august 2010
Ryvoll
Hei og takk for din henvendelse. I sommer har kulturvernavdelingen vært og registrert kulturminner på Tranøya, herunder de gravhaugene du nevner. Senere i høst vil de bli lagt inn i kulturminnedatabasen Askeladden.
Skrevet av Harald G. Johnsen, arkeolog i kulturetaten
22 august 2010
Kunstindustrimuseet / SHKS
Bygningene er feildatert. Komplekset ble tatt i bruk høsten 1903, innviet i mai 1904. Kfr, Byantikvaren i Oslo.
Skrevet av Ellen S. Kingenberg
20 august 2010
Stavholen
Er det kart av Stavholen fra då den blei vernet.Kor gammelt er det elste kartet de har? ER det muleg å få ein kopi av kartet? Rogaland Sandnes Lokid:54385.
Skrevet av Levi Hole Heigreveien 333 4312 Sandnes.
20 august 2010
Nes kirkested
Nes kirke er en langkirke fra 1180 i Sauherad kommune, Telemark fylke. Byggverket er i stein og har 170 plasser. Nes kirke ligger fint til på Nesodden. Fra kirkebakken er det utsikt over Norsjø, bygden og fjellene omkring. Lifjell i nordvest. Skåråfjell i nord, Haukvikfjellet i øst og Breisås i sør-vest. I nærheten av kirken lå den gamle gården Nes, som var «kongens gard oppe på Grenland.» Et gammelt sagn forteller at kirken først var tenkt bygget på Kyrkjehaug litt lenger nord. Stein og tømmer var alt kjørt frem, men natta før arbeidet skulle starte, var byggematerialene på en merkeleg måte flyttet ut til Neshaugen der kirken nå ligger. Ingen våget å endre på dette. Kirken er viet til apostlane Peter og Paulus. Vigslingsdagen (kyrmesse) var 14. september, men året kjenner vi ikke nøyaktig. Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Nes_kirke_(Sauherad)
Skrevet av Morten Nyhuus-Eriksen
19 august 2010
FLISA JERNBANESTASJON - SOLØRBANEN
Hei! Det er bilde av stasjonsbygningen her. Hold musepekeren over det minste bildet til høyre under hovedbildet, klikk på pilen du får opp og bla deg frem til det siste bildet. Det er hovedbygningen. Du kan også åpne store utgaver av bildene ved å klikke på det store bildet øverst, da kan du bla deg igjennom alle bildene i stor utgave.
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
19 august 2010
Orre kirkested
Den opprinnelige kartfestinga viste til nye Orre kyrkje, ei steinkyrkje oppført i 1950. Den har imidlertid ingen vernestatus. Vi har no flytta kartmarkeringa til rett plass. Kartet viser også avgrensinga av den freda middelalderkyrkjegarden.
Skrevet av Sverre Steinnes, Riksantikvaren
18 august 2010
FLISA JERNBANESTASJON - SOLØRBANEN
Hvorfor er det ikke bilde av stasjonenbygningen?
Skrevet av Karen Syversætre
18 august 2010
Holdhus gamle kyrkjestad
Hei Her er ein nettutstilling der eg har lagt ut nokre bilete av kyrkja. Helsing Arne Høyland http://www.miljolare.no/data/ut/vann/kultur/vk10/?a=VK1&o_id=13830&d_id=3244
Skrevet av Arne Høyland
18 august 2010
Bømlo kyrkjestad
Hei Her er ein nettstad der eg har lagt ut bilete av Bømlo Kyrkje. http://www.miljolare.no/data/ut/vann/kultur/vk10/?a=VK1&o_id=13830&d_id=3244
Skrevet av Arne Høyland
18 august 2010
Hamre kirkested
Hei Her er lenke til ein del bilete av Hamre kyrkje som eg har lagt ut på nettverk for miljølære sin nettportal http://www.miljolare.no/data/ut/vann/kultur/vk10/?a=VK1&o_id=13830&d_id=3244
Skrevet av Arne Høyland
18 august 2010
Kolsåsmyra - Kolsåspytten
Det skal etter sagnet ligge et vikingskip i Kolsåsmyra. God tur!
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
18 august 2010
Ryvoll
På stien ut mot Tevikstranda er det åpenbart flere gravhauger. Den ene har traktorhjulene slitt frem. De ligger oppe på føydedragt før det går ned til standen, når man kommer fra Stangnes. Disse bør registreres som fornminner.
Skrevet av Håkon Ryvoll
17 august 2010
Orre kirkested
Hei Per Haavaldsen! Er det kartgrunnlaget som er feil eller er det vår markering i kartet som er feil? Denne registreringen omfatter både gamle og nye Orre kirke.
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
17 august 2010
Bore kirkested, gamle
Du har helt rett i at dateringen jernalder viser til gravhaugen, som også inngår i denne kulturminnelokaliteten. Kirketuftene og kirkegården er datert til middelalder. Jeg har publisert mer detaljert informasjon om lokaliteten nå så dateringshenvisningene blir mer presise! Takk for ditt innspill!
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
17 august 2010
Løve nedre
Kjempebra! Godt å høre at de er på plass, og at jeg kunne hjelpe.
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
14 august 2010
Kolsåsmyra - Kolsåspytten
Visste ikke om hva? Alt jeg klarer å lese ut av dette er at Kolsåsmyra er en "tradisjonslokalitet". Det må da finnes artigere søndagsturer.
Skrevet av Knut A. Hoberg
14 august 2010
YTRABERG
Hva er suppe og usaklig? Hva er lempfeldig og hva er vrøvl? Og hvorfor er dette så dårlig? Kritikk er bra, men må være mye mer presis og innsiktsfull enn dette. Inntil videre er jeg svært fornøyd med myndighetenes omtaleav Ytraberg.
Skrevet av Sverre A. H. Tønnesen Berg
13 august 2010
YTRABERG
Dette er regulær suppe og saklig sett en avsporing mht. objektet. Kulturarven bør av myndigheten omtales på saklig god måte. Dette er lemfeldig vrøvl! Tom H. Borse Haraldsen
Skrevet av Tom H. Borse Haraldsen
13 august 2010
EIDSFOSS HOVEDGÅRD, EIDSFOSS VERK
Hei! Hager inngår ikke i fredningsgjennomgangen. Fredningsgjennomgangen gjelder bygninger, bygningsdeler og bygningsanlegg fredet etter Bygningsfredningsloven. Etter denne loven var det ikke hjemmel til å frede hageanlegg eller andre utearealer, dette kom først inn med Kulturminneloven i 1978. Når det gjelder Eidsfoss verk, er det for øvrig bare hovedbygningen som er fredet. Vi anvender samme kriterier for å frede et hageanlegg som for en bygning eller et annet kulturminne fra nyere tid. Det vil si at det må være av nasjonal verdi, og det igjen betyr gjerne at det enten er sjeldent eller at det er en representant for en type som tidligere var svært vanlig, men som det nå er få igjen av. En hage fredes heller ikke uten huset den hører til, dvs. at det er det helhetlige bygningsanlegget som ev. fredes. Større grøntanlegg som Frognerparken og Byparken i Mosjøen er fredet på grunn av sin egenverdi, og bygningene som ligger i parken, følger med i fredningen.
Skrevet av Turid Årsheim, Riksantikvaren
13 august 2010
AUSTAD GÅRD
Austad ble oppført 1808-09 etter at den tidligere hovedbygningen ble ødelagt av brann i 1807. Interiøret var først ferdig i 1813. Tilbygd veranda/inngangsparti mellom fløyene mot sør i 1917.
Skrevet av Jo. Sellæg
12 august 2010
Kolsåsmyra - Kolsåspytten
Jøss, dette visste jeg ikke om! Får bli neste søndagstur dette her.
Skrevet av Martin
12 august 2010
Fantahidleren
Fantahålå (ligger på "oppsiden" av RV 13.) Fra gammelt, var det såkalte ”Fant” eller ”Reisende” som tok inn i dette, gamle kalk bruddet? De levde etter regelen ”Alt ditt er mitt”, og om de ikke fikk det de trengte så stjal de det. Noen dreiv også med handel og håndverk, spesielt var de kjent for å være dyktig blikkenslagere. Imidlertid hadde bøndene langs fjorden sett seg lei på tjuveriene fra et Fantafølge som hadde slått seg ned i Fantahålå, så de bestemte seg for å ta dem. Men fantane var også bevæpna, så de turde ikke gå til direkte angrep, så de la seg i bakhold langs den eneste veien ut fra hula (Mot Jøssang). Etter flere dagers beleiring oppdaga bøndene at fantane kasta et fenalår på sjøen. Dette fiska de opp, og fant ut at det var ”ubetydelig skjemt”. Bøndene konkluderte da med at hadde fantane så mye mat at de kunne kaste dette, - ja da hadde de ikke tid til å svelte dem ut. De oppheva beleiringen, men det viste seg i ettertid at det var den siste maten fantane hadde.
Skrevet av Ole Skår
11 august 2010
Helleren
Jeg besøkte helleren sammen med bl.a. ordfører i Sokndal Dag Sørensen og representanter fra Dalane museum 7. august 2010. Et fantastisk kulturminne, også med disse husene fra 1800-tallet, et av Norges mest spektakulære kulturminner. Har lagt et foto på Riksantikvarens Flickr-side.
Skrevet av Jørn Holme, riksantikvar
09 august 2010
EIDSFOSS HOVEDGÅRD, EIDSFOSS VERK
Eidsfos Hovedgård ble fredet i 1923. Nå gjennomføres en gjennomgang av fredningssaken. Omfattende restaurerings og istandssettingsoppgaver har vært gjennomført de senere år, i nært samarbeid med Vfk og RA. Haveanlegget på eidsfoss har derimot vært gjenstand for lite undersøkelser, med unntak av en hovedfgasoppgave og sporadiske undersøkelser, deriblant noen arkelogiske, i forbindelse med opparbeiding og forsøk på gjenskaping av deler av anlegget. Vil hageanlegget også være gjenstand for fredningsgjennomgangen nå? Og hva skal til for å fredet et hageanlegg?
Skrevet av Hilde W. Stormark
09 august 2010
Kampen kirkested
Historikk Kampen kirke er tegnet av arkitekt MNAL Thoralf Bryne, Stavanger, og ble innviet som småkirke i 1957. Bygningen er i betong og ble bygget som en langkirke i med 280 plasser. Kampen kirke har seinfunksjonalistisk form og er en såkalt "naustkirke", hvor selve takkonstruksjonen gir en viss anelse av streben og reisning, en slags gotikk som gir rom, og dermed en mulighet for å være en kirke. Kirken har blitt påbygd og pusset opp flere ganger. Andre byggetrinn med ny fløy for ungdoms- og menighetsarbeid sto ferdig i 1970, og i 2003 ble det gjennomført en større rehabilitering av hele kirkebygget samt en utvidelse av kontorfløyen mot nord. Småkirkebevegelsen i Norge I første halvdel av 1900-tallet ble det bygget mange småkirker i Norge. Småkirkebevegelsen var et privat initiativ for hurtig å få reist funksjonelle og rimelige kirkebygg i byområder med stor befolkningsvekst. Småkirkene ble reist for private midler og fungerte reelt sett som sognekirker, men uten å ha formell status som sådan. Formelt lå derfor småkirkemenigheten under et annet sogn. Mange småkirker fikk etter hvert formell rang av sognekirker, og småkirkepresten ble sokneprest med kirkebokføringsmyndighet. Etter kirkeloven av 1997 skilles det ikke lenger mellom hovedsokn og annekssogn. Alle sogn er nå likeverdige enheter innenfor et tjenestedistrikt som defineres av prostiet og med prosten som leder av prostiets prestetjeneste. (Informasjon bl.a. fra: Den norske kirkes nettsider, Wikipedia og Stavangeren nr. 3, 1994 (medlemsblad for Byhistorisk forening Stavanger). Reguleringsmessige forhold. Kirketomten omfattes delvis av reguleringsplan 279 for Kampen, Gramstadhaugen, Byhaugen, stadfestet 22.2.1924, og er delvis uregulert. Stavanger kommune fremmer i 2010 forslag til ny reguleringsplan 2356 for Kampen kirke med hovedformål å regulere hele kirketomten til kirkeformål. Bakgrunn for saken er også Kirkeloven og gravferdsloven som trådte i kraft 1. januar 1997, og som gir menighetene status som selvstendige rettssubjekter med anledning til å stå som hjemmelshavere til sine kirker og kirkelige eiendommer. Planforslaget legger til rette for at kirketomten kan overføres fra kommunen til kirken.
Skrevet av Nina C. Krogh, sjefarkitekt, Stavanger kommune, Kultur og byutvikling.
08 august 2010
Funnsted
Hei Marit! Ja da er det ikke tal de funnet jag gjorde. Skrapan fann jag år 2004, samtidigt med ev. funn av hustufter i "bevokst område ovenfor stranda". Fyndet er registrert och gjenstandet skal finnas på Vitenskapsmuseet. Jag har tom fått ett diplom for funnet! Marit, gi mig din mailadress på goran@apelvik.se så skal jag sende dig bilder, nøjaktige kartor och beskrivning, så att du kan göra en korrekt registrering. Jag ser även att de fångstgropar som finns i närheten av Granlia, längre sørover, saknas på Kulturminnessøk. Mvh Göran Bengtsson
Skrevet av Göran Bengtsson
07 august 2010
Orre kirkested
Kartet er feil, riktig kartmarkering på Klepp kirkested (automatisk fredet
Skrevet av Per Haavaldsen
07 august 2010
Bore kirkested, gamle
Bore kirkested er vel ikke fra jernalder,men middelalder. Gravhaugen inntil kirkegardsmuren derimot....
Skrevet av Per Haavaldsen
06 august 2010
Gravfelt
Gravfeltet er skiltet av Møre og Romsdaø Fylk, kulturavdelingen. Dette er det største gravfeltet på Nordmøre med over 200 gravhauger/røyser. På stedet finnes 4 trekantede gravminner, en skipsformet, flere ovale graver samt en mengde forskjellige typer røyser med og uten fotgrøft og eller fotkjede. Gravene som er utgravd strekker seg fra romertid til ca 900.
Skrevet av Jarle Stavik
05 august 2010
Kjørkjekniben
Hei! Her skal finnes et "solur", ut fra beskrivelsen trolig et skålgrop-felt. Kartfestinga er omtrentlig. Koordinatene som er oppgitt er Koordinatsystem: (23) UTM sone 33 (EUREF89/WGS84) Nord: 6467077, Øst: 33040. Du kan også kontakte Vest-Agder fylkeskommune for å få vite mer om hvor bergkunsten finnes her, det er de som har gjort registreringene.
Skrevet av Turid Årsheim, Riksantikvaren
05 august 2010
Løve nedre
Min etterlysing av kulturminner dat. 17.02.10, ser nå ut til å være reg. i Kulturminnesok.no (juni 2010) En stor takk til red. Marit T. Balstad for gode råd.
Skrevet av Thorfinn Karlsen
04 august 2010
Kjørkjekniben
hva er hugget inn i kjørkekniben? og hvor på kjørkekniben må jeg lete for å finne dette?
Skrevet av christian skåte
03 august 2010
Holdhus gamle kyrkjestad
Opningstider 2010: 22.juni-08.august, søndag-tirsdag kl 11.00-17.00 Velkomen!
Skrevet av Linn Aarvik
03 august 2010
Mork gård
Hei Linda! Takk for interessante spørsmål! Les om hvorfor Mork gård er fredet i teksten over. De fredete jernbanestasjonene er valgt ut av Jernbaneverket, kontakt dem for å få vite mer om utvalgskriteriene. Du kan lese mer om verneplanen for kulturminner i jernbanen her: http://www.jernbaneverket.no/no/Miljo/Kulturminne-og--miljo/Verneplanen-for-kulturminne-i-jernbanen/. Når det gjelder Eidsvollsbygningen behandles denne som om den er fredet, den er en av statens listeførte bygninger og slik godt vernet. Les mer om statens bygninger og vern av dem her: http://www.riksantikvaren.no/Norsk/Tema/Bygninger/Statens_bygningar/ og her: http://www.riksantikvaren.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=3171. For å få svar på hvorfor gullgruvene ikke er fredet, ta kontakt med Akershus fylkeskommunes kulturvernavdeling: http://www.akershus.no/tema/kulturminne/.
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
03 august 2010
Kompassrose på Østre Bolærne
Takk, det var et kjempebra tips! Har lagt inn lenke direkte til artikkelen i den grå boksen til høyre nå.
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
03 august 2010
Kompassrose på Østre Bolærne
Kulturarv i Vestfold fylkeskommune har laget en egen artikkel om kompassrosen: http://www.kulturarvvestfold.no/sok/Søkeresultat/262.php.
Skrevet av Anitra Fossum
03 august 2010
Gammelgården
Her finnes: Langhaug, som delvis går i ett med terrenget mot N\. Urørt (?), gressbevokst. Lengde N\-SV ca.9 m, bredde ca.4 m, høyde ca. 0,5 m. Ved registreringen 1991: Fornminne: Grav, lang, 8 x 3,,5 m, orientert ØSØ-VSV. Uklar avslutning i Ø, ender inn mot bergområde. Ellers godt markert, bra synlig. Gresskledt, men færre ildtuer enn området rundt. Høyde ca 60 cm.
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
03 august 2010
Trollvik
Her er det funnet en pilespiss av skifer under pløying. Den lå mellom torvlaget og moldlaget. Tykkelse på torvlaget ca 0,2 m.
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
03 august 2010
Trollvik
Dette er funnsted for en skiferkniv, funnet under pløying i ca 1949/50 under en stor flat steinhelle som lå i dagen, ca 30 cm dypt. Jorden under hella var ganske svart, iblandet en noe grønnaktig farge. Funnreferanse for søk i Universitetsmuseenes samlinger: Ts. 5380 a.
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
03 august 2010
Trollvik
Beskrivelse av dette funnstedet: Lengst i N: Fornminne 1: Gravhaug, rund, diameter ca 8 m, høyde ca 0,5 m, ganske klart markert, bevokst med lyng og et par bjørketrær. Bygd av grus, jord og stein. Tilsynelatende urørt. Ca 15 m m VSV for fornminne 1: Fornminne 2: Hustuft, rektangulær, ca 11 m NNV-SSØ og ca 6 m ØNØ-VSV, uklart markert, sterkt overgrodd av gress og mose. Voll av jord og bruddstein, høydeopptil 0,4 m. Det kan se ut som om tufta har to rom og utgangen på kortveggen mot NNV. Ca 5 m N for inngangen på fornminne 2: Fornminne 3: Avfallsdynge, uklart markert grunnet høy vegetasjon. Gravd i av folk fra stedet.
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
03 august 2010
Utmarkskulturminner
Her finnes en rund grop, diameter ca 2 m, dybde ca 0,40 m. Vollbredde 0,30 m - 1 m. Voll tydelig i SØ. Alle steinene rundt er overgrodd av mose og gress. Stein ligger også nedi gropa. 3 små skavbusker vokser nedi gropa.
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
03 august 2010
Gravminne
Hei Åke Moe! Det finnes litt info her hos oss, denne har jeg publisert over her nå. Du kan ta kontakt med fylkeskommunens kulturvernavdeling for mer info (http://www.mrfylke.no/Tenesteomraade/Kultur/Kulturvern), det er de som har vært på befaring og registrert røysa.
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
02 august 2010
Gravminne
Hei, finnes det mer informasjon om disse røysene?
Skrevet av Åke Moe
02 august 2010
Skarstad
Her finnes: Gravrøys, ujevn form, helt utkastet, omtrent diameter for område med stein 6 m. Grava består av en røys lagt mellom 2 bergrygger, samt en del stein utenfor som danner en omtrentlig sirkel. Lyng- og mosebevokst, også lite furutre i NNØ-kant. Høyde 30-40 cm. Dårlig markert, bra synlig.
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
02 august 2010
Slåttvik
Dette er et område hvor det er gjort funn av avslag (flint, kvartsitt, kvarts) og pimpstein. Funnene stammer dels fra selve veiskjæringen, dels en provisorisk og opprotet "vei" opp mot toppen av knausene på Ø-sida av veien (område 2). I veiskjæringen sees også trekull like under et ca 10 cm tykt torvlag, på toppen av sandlaget. På knausene finnes enkelte små områder med finknust kvarts, men vanskelig å bestemme som avslag. Også enkelte funn av havskjell.
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
02 august 2010
Haakonset
På dette stedet er det rester etter en gammel gårdshaug. Det er funnet store mengder bein, keramikkskår (glaserte) og steiner av flere former med 1-3 hull.
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
02 august 2010
Oseberghaugen Revehaugen
Det er vel riktig å definere funnet av Osebergskipet som noe mer enn en vanlig gravhaug (selv om selve skipet ligger på Bygdøy).
Skrevet av Jan Petter Bergan, informasjonssjef i Tønsberg kommune
02 august 2010
Ridderjordsfløtten
Hei! Denne er undersøkt og oppmålt ved innberetning i 1931 og registrering i 1971. Jeg har publisert det vi har av info om haugen nå (se over).
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
02 august 2010
Gravminne
Hei! Denne haugen er undersøkt og innmålt av Akershus fylkeskommune så sent som i 2008. Det er ikke vanlig i dag å grave ut hauger dersom det ikke er snakk om utbygging som vil berøre dem - konserveringen og bevaringen er som regel best dersom ting får ligge der de er. Du kan eventuelt ta kontakt med Akershus fylkeskommune for mer opplysninger fra befaringen de har gjort på stedet.
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
02 august 2010
Ole Høiland-hula
Takk for spennende opplysninger! Mestertyven Høiland er nevnt i vår registrering av helleren også. Send oss gjerne et bilde av "hula" om dere har!
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
02 august 2010
Kloberget
Hei Jorunn Lyngen! Vi har ikke røysa du spør om registrert hos oss (ingen kulturminner på dette gnr/bnr i våre registre). Jeg anbefaler at du tar kontakt med fylkeskommunen, de kan ha mer opplysninger (og kanskje vite mer om Steinvik-referansen)! Mer info om kulturminnevernavdelingen i Nord-Trøndelag finner du her: http://www.ntfk.no/Arbeidsomrader/kulturminnevern/Sider/default.aspx
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
01 august 2010
Ole Høiland-hula
Ole Høiland (1797-1848) var en kjent innbruddstyv som bl.a. ranet Norges bank for 64000 daler i 1835. Gjemte seg bl.a. i Lillomarka - og brukte nok også denne "hula" (helleren) mellom to store steiner. Unger på skatteleting har i de siste årene dessverre gravd ut "hula" ekstra. Greiest atkomst fra P-plassen øverst i Årvollveien - ca. 1/2 time å gå (bruk kart eller spør lokalkjente)
Skrevet av Tron Hummelvoll
01 august 2010
Kloberget
Hvor finner jeg opplysninger om bronsealderrøys på Vangshylla, Inderøy Kommune; Nord-Trøndelag, gårdsnummer 34, bruksnummer 7. Skal visstnok være beskrevet av Steinvik(?)
Skrevet av Jorunn Lyngen marhauge@online.no
29 juli 2010
BLAAFARVEVÆRKET (BLÅFARGEVERKET), museum
Et av Norges ti best besøkte museum, godt tilrettelagt for funksjonshemmede også!
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
29 juli 2010
Kolshus
Avisoppslag: Indre Smaalenenes Avis 25. august 1999: "Må skrive om Norgeshistorien", og 30. juni 1999: "Fra før Kristus". Aftenposten 21. juli 1999: "Unik høvdinggrav i Østfold".
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
29 juli 2010
Kolshus
Hei Arne Solstad-Løse! Dette var ikke bare enkelt å finne ut av. Har du noen nærmere plassering av de over 120 gravene nord for Ise? Gårds- og bruksnummer? På lokid 9779 (http://www.kulturminnesok.no/kulturminnesok/kulturminne/?LOK_ID=9779) ble det registrert tre graver i 1873, men det du nevner er et veldig mye større gravfelt. Høvdinggraven som ble oppdaget på Bøli er omtalt i arkiver både her hos Riksantikvaren, i fylkeskommunen og hos Kulturhistorisk museum i Oslo (http://www.khm.uio.no/). Ta kontakt med museet om du ønsker mer info om deres arkeologiske undersøkelser og funnene i graven (som de tar vare på), og om dette har noen påvirkning på vår historie. Det finnes også oppslag i ulike aviser fra sommeren 1999, se referanser over.
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
28 juli 2010
Gravminne
Er denne blitt undersøkt (gravd ut) ...?
Skrevet av Per Michaelsen
28 juli 2010
Ridderjordsfløtten
Er denne blitt undersøkt (gravd ut) ...?
Skrevet av Per Michaelsen
28 juli 2010
TOLSTAD
Les mer om dette stedet på www.kvennberget.no
Skrevet av Rune Borgan Isaksen
27 juli 2010
Vøyenvolden (Vøienvolden), museum
Hei! Takk for spørsmål! Finner ikke kilden for årstallet 1710, men derimot andre kilder som opplyser om de samme årstall som du oppgir. Teksten er rettet.
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
27 juli 2010
Midtåsen - Villa Midtås
Det stemmer! Tekst fra fredningsdokumentet er nå publisert. Les også mer på Kulturarv-sidene til Vestfold fylkeskommune.
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
27 juli 2010
Røyrvik - Fetts fk. 1/1
Hei Chris Kristiansen! Det har tidligere vært en gravrøys på dette stedet, 10 meter nedenfor løa, men den er fjernet. Det samme gjelder de andre gravminnene du henviser til. Arkeologiske minner (gravrøyser for eksempel) er ikke alltid like lette å se i terrenget, derfor går de også ofte tapt.
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
26 juli 2010
MALMSKRIVERGÅRDEN
Siden tak nevnes: Hovedbygningen har valmet tak, sidebygningen har saltak.
Skrevet av Morten Larsen
26 juli 2010
Kjørbo
Fylkesmannen har gitt dispensasjon fra fredningsbestemmelsene på grunn av utbygging. Hele kollen hvor steinalderbosettingen lå er snart sprengt bort, og nok et kulturminne har forsvunnet!
Skrevet av Morten Larsen
24 juli 2010
Myre kirkested
Dette må da være en feil. Kirka som ligger her heter Myre kirke. Den ble innviet i 1979.
Skrevet av Torill J.Strøm
23 juli 2010
Vøyenvolden (Vøienvolden), museum
1710 er ikke et årstall vi har støtt på ellers. Hvor kommer det byggeåret fra? Mest sannsynlig er hovedhuset oppført i etapper mellom ca. 1700 og 1840. Men Poulssons ombygging i 1917 dominerer i dag hovedhuset nesten 100%.
Skrevet av Svein Solhjell
23 juli 2010
Midtåsen - Villa Midtås
Arkitekt er Arnstein Arneberg. Bygget for skipsreder Jahre fra 1930-årene og påbygget av samme arkitekt i slutten av 1950-årene, så vidt jeg vet.
Skrevet av Svein Solhjell
23 juli 2010
Røyrvik - Fetts fk. 1/1
Det er ikke noe gravminne her. Og ikke på de to litt til høyre på kartet heller.. Det er familien min som eier denne gården, og jeg har bodd der store deler av livet. Og ingen av oss har sett noe gravminner der..!
Skrevet av Chris Kristiansen
23 juli 2010
FJORDANETUNET, Norsk Folkemuseum
Tunet består av stavløe frå Sandnes i Jøster, sengebu og røykomnstove frå Sæle i Bygstad, Gaular og ei røykomnstove frå Årheim i Stryn. Både stavløa og husa frå Sæle var freda før flytting. Sjå hhv Lokid 87347 og 124697.
Skrevet av Sverre Steinnes, RA
23 juli 2010
NUMEDALSTUNET MED RAULANDSSTUA, Norsk Folkemuseum
På Numedalstunet på folkemuseet finn vi to automatisk freda middelalderbygningar: Raulandsstua og Raulandsloftet. Desse stod opphavleg på garden Rauland Søndre i Uvdal. Stua vart gjenoppført på museet i 1899, medan loftet først kom hit ca 1945.
Skrevet av Sverre Steinnes, Riksantikvaren
23 juli 2010
Garsvik
Den gamle hovedbygningen på Garsvik var truleg oppført seint på 1700-talet (evt. tidl 1800-tal). Her var det m.a. gjestgiveri og skyss-stasjon. Garsvik blei freda i 1923, men i 1948 vart både hovedbygning og løe demonterte for å flyttast til Norsk folkemuseum. Løa er der gjenreist på det såkalla Østlands-tunet, mens hovedbygningen stadig ligg lagra. Fredingsklausulen på Garsvik vart etter dette oppheva.
Skrevet av Sverre Steinnes, RA
21 juli 2010
Angerskleiv
I forbindelse med graving/nedlegging av vannledning til VANNTÅRN Vannbassenget i Bogen N59 31.636 E10 16.038 ble det i september 1997 foretatt utgravinger i et lite område rundt traseen til lokid 41606. (Regner med at det er betegnelsen på den rideveien som går fra Bogen og opp til Kleivanplatået.) Resultatet er innberettet av Heid Gjøstein Resi. I den forbindelse ble det bl.a. funnet en hesteskosøm som var vanlig i Norge på 1300-tallet. Det ble også funnet annet materiale. Dette stedet burde vel være registrert på kartet som et funnsted. Lat. Long. står først på innlegget. Mulig referanse på brevet fra Uio er 97/2615. Det er datert 18. mars 1998. Hvis dere ikke skulle finne brevet m vedlegg, så har jeg gjenpart av brevet til Holmestrand kommune. Hvis dere vil ha GPS-tracket på rideveien så kan jeg sende det. Enten som et bilde i Word eller som en Map-Source fil. Kommer tilbake med fortsettelsen av veien videre nordover fra Angers Kleiv. Den er meldt inn til fylket, men tydligvis ikke meldt videre. GPS-track der også.
Skrevet av Paul Edouard Thode
21 juli 2010
Del av Angerskleiv
Vakkert og interessant! Takk skal du ha.
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
20 juli 2010
Del av Angerskleiv
Til bildet som ligger under lokasjonsid. 49802. Bildet er tatt i mai måned før Ramsløken står i blomst. Den fyller hele området med en spesiell lukt. Bildet er tatt oppover fra skogsveien som går til vannreservoiret og viser et spor i midten og et på hver side. Det er flere spor på begge sider som ikke syns her. Sporene går sammen og fortsetter oppover en rygg høyere oppeDenne delen av området er ryddet og kvistet for å få en bedre oversikt. Til høyre for bildet og litt høyere i terrenget ligger en vei av nyere dato. Utbedret etter ordre fra kongen i 1745. Den beryktede Angers Kleiv. Hulveiene og denne rideveien møtes høyere oppe. Selve kleiva ble skapt ved en forkastning for ca 250 millioner år siden. Navnet stammer sansynligvis fra betegnelsen på en trang fjord. Angers kleiv nevnes første gang i Biskop Eysteins jordebok rundt 1390. Hulveiene er mye eldre.
Skrevet av Paul Edouard Thode
20 juli 2010
Grønntjernstua
Der merket står i kartet ligger Øksnevillaen, et større to etasjes hus, reist på setervollen under av Hakavika kraftanlegg. Husvære for arbeiderene på tunnellanlegget mellom Øksne og Haieren. Grønnkjennsetra lå på østsiden av veikrysset på kartet. Riktig som RL skriver at den er flyttet, men uthuset står ennå, rett ovenfor Villaen. På Grønnkjennsetra setret i sin tid gårdene Grønnvold, Pytte og Tuft fra Sansvær og også Eid, Holterønningen og Haugestad fra Hof en tid.
Skrevet av Christian Erik Nordby
20 juli 2010
Øksnestua
Øksnestua, eller Nystua som den nå heter, ble flyttet 100 meter lengre opp, da Øksne ble oppdemmet 1922. Den ligger som merket angir på østsiden av veien. På vestsiden av veien sees ennå hustufta og gråstein etter den opprinnelige Øksnestua.
Skrevet av Christian Erik Nordby
19 juli 2010
Del av Angerskleiv
Angers Kleiv. Når det gjelder lokid. 10779, 39748, 49802, 49803 og 19751 så er de igunnen en del av et hele. Det ligger flere spor ved siden av hverandre. Opp mot 6. På kartet vises denordlige sporene litt for langt mot nord-øst. Fornminnet som består av et sammenhengende hulveisystem ned Angers kleiv blir vedlikeholdt av Botne Historielag i samarbeid med Vestfold Fylkeskommune. Det er satt opp veivisere i "uknuselig"(noen har prøvd seg alt) plast i begge ender av hulveisystemet. Veianlegget er omtalt i Botnar som gies ut av Botne Historielag.
Skrevet av Paul Edouard Thode
15 juli 2010
Holtesetra
Her er stølshuset i dag restaurert og brukt som jakthytte.
Skrevet av Christian Erik Nordby
15 juli 2010
Gausesetra
Gausesetra, her er stølshuset i dag restaurert. Tilhører Holt gård, på tross av navnet. Tidligere var det en hel setergrend her, 10 gårder, de fleste med egne hus. I dag bare et igjen.
Skrevet av Christian Erik Nordby
15 juli 2010
Markenrudsetra
Markenrud setra er i dag i ferd med å falle ned. Kun stølshuset står ennå.
Skrevet av Christian Erik Nordby
15 juli 2010
Sjulerudsetra
Sjulerudsetra er i dag i ferd med å falle ned. Kun stølshuset står delvis ennå.
Skrevet av Christian Erik Nordby
14 juli 2010
Gravminne
Dette kulturminne fant jeg 25. august 2007 da vi drev og sporet opp en gammel ferdselsåre ( Byveien ) som går fra Ringebu, gjennom Folldal og kommer inn på den gamle leia til Nidaros ved Sparsjøvollen i Tynset. Gravminnet ligger ca. 50 m fra denne gamle stien. I 2008 hadde vi med oss to arkeologer fra Hedmark fylkeskomune og Sametinget for å se på funnet.
Skrevet av Widar Ryeng 2582 Grimsbu
13 juli 2010
Funnsted
Hallo Göran Bengtsson! Spennende funn! Det er tydelig gjort mange lignende funn i dette området, nøyaktig dette funnstedet ble registrert i 1977. Jeg har publisert informasjonen vi har om dette stedet i databasen vår nå (se over). Er det snakk om ditt funn? Dersom det er det skal jeg oversende til fylkeskommunen at dette ikke er riktig plassert så kan de ordne opp i det. Dersom det ikke er ditt funn, når gjorde du ditt funn? Det er dessverre slik at de arkeologiske museene har en del etterslep på registrering av funnsteder.
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
13 juli 2010
ÅDLANDSSTOVA, Sunnhordlandstunet museum
Godt tips, takk skal du ha!
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
13 juli 2010
Merdøy
Tusen takk for positiv tilbakemelding! Håper du finner noe spennende!
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
13 juli 2010
Leitet av Grubstad
Takk for nye og gode opplysninger! Jeg har publisert vår info om funnstedet nå.
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
13 juli 2010
Elvejord
Hei Dag-Håvard! Dette har ikke vi opplysninger om i vår database. Det er nok best om du tar kontakt med lokalkjente for å få svar! For eksempel kan det stå noe i Lyngen bygdebok? Det er også lurt å kontakte folebiblioteket med slike spørsmål, de har ofte mye lokalhistorisk litteratur. Videre kan bygdetun/museer eller det lokale historielaget være behjelpelige. Lykke til videre!
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
13 juli 2010
Håkøya
Det stemmer! Har lagt inn litt tekst om Tirpitz og noen lenker nå.
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
13 juli 2010
Sommarøy
Her er en ganske klart markert, rektangulær ansamling med bruddstein, orientert N-S, en del overvokst med lyng og små busker. Kan være forvitret fjell. Lengde: 4,5 m, bredde: 3 m. I 1997 var ikke hele steinkonstruksjonen synlig: Knausen hvor steinkonstruksjonen skal ligge er delvis dekket av veien, og det er en hel del stein som tydelig er fyllmasse som ligger over/på/nedenfor knausen. Da fant man en liten knaus i bunnen av oppbygningen under veien.
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
13 juli 2010
Sommarøy
Hei! Arkeologiske kulturminner er et samlebegrep for gamle spor etter menneskelig aktivitet. En lokalitet med arkeologiske kulturminner er et avgrenset område som kan inneholde alt fra ett til over 250 arkeologiske kulturminner. Det kan være rester etter steinalderboplasser, jernvinneanlegg, kullgroper, fangstanlegg, tjæremiler, rydningsrøyser, gravhauger og/eller gravrøyser. En "annen arkeologisk lokalitet" kan ikke plasseres i noen av de kjente kategoriene og får derfor den litt vanskelige betegnelsen "annen". Beskrivelse av akkurat dette stedet kan du nå lese over.
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
12 juli 2010
TYSSEDAL KRAFTVERK
Det som mangler er først og fremst et verneforslag for trallebanen fra Skjeggedal til Mågelitopp.
Skrevet av Jan Gravdal
12 juli 2010
ÅDLANDSSTOVA, Sunnhordlandstunet museum
Det fins fleire lokale segn knytta til garden Ådland der Ådlandsstova ein gong har stått. Ei av desse er segna om Ådlandshornet. Denne kan du finne i segnsamlinga som ligg her: http://utgard.hsh.no/segner/
Skrevet av Synnøve S. Koløen
11 juli 2010
Kolshus
Rundt 1870 ble det registret over 120 graver ca 1 km nord for Ise i Østfold. Disse har jeg ikke sett registrert noe sted. På Bøli i Eidsberg ble det for 9 år siden funnet en høvdinggrav som også ikke blir omtalt. Endrer dette tidligere omtale av vår histirie?
Skrevet av Arne Solstad-Løse
11 juli 2010
TRANBY KONG FREDRIK V`S OBELISK
Gjellebekk skanse fra den store nordiske krig, Lier og Tranby og Gjellebekk kalsteinbrudd (marmor til bl.a Marmorkirken i København, ligger like ved obelisken.
Skrevet av Odd M. Nymoen
11 juli 2010
Funnsted
Fyndplatsen är fel inlagd. Korrekt plats är något längre upp mot älvmynningen.
Skrevet av Göran Bengtsson
11 juli 2010
Funnsted
Fyndet består av en skrapa med ett kraftigt inhak. I Sverige skulle man kalla typen för pilskaftsglättare men diametern på inhaket gör väl att en bättre benämning är spjutskaftsskrapa. Materialet är kvartsit. Upphittare Göran Bengtsson.
Skrevet av Göran Bengtsson
11 juli 2010
HOLSTEGÅRDEN, HOLSTGÅRDEN
Holmestrand museum ligger i Holstgården. Huset er ikke fredet, men en av inngangsdørene er. Museet har en egen blogg: holmestrandmuseum.blogspot.com
Skrevet av Marie Olaussen
11 juli 2010
Fattighuset
Mer om Fattighuset kan leses på bloggen fattighuset.blogspot.com
Skrevet av Marie Olaussen
10 juli 2010
Sommarøy
Hva er annen arkeologisk lokalitet?
Skrevet av Åshild Strømmesen
10 juli 2010
Håkøya
Tysk slagskipet TIRPITZ, synket 12.Nov.1944, ca. 900 omkom.
Skrevet av Simon Orchard
10 juli 2010
Merdøy
Bra tiltak her kan alle bli med på ''skattejakt'' denne sommerferien.
Skrevet av Anita A.Mechlenborg
10 juli 2010
Mork gård
Hvorfor er Mork og Dal stasjon fredet kulturminne, men ikke Eidsvollbygningen, Eidsvoll stasjon og gullgruvene i Gullverket??
Skrevet av Linda
09 juli 2010
Elvejord
hei! jeg har et spørsmål knyttet til elvejord i troms (lyngen) Hvor lenge eksisterte det møller der og hvordan så disse ut.
Skrevet av Dan-Håvard Joh6nsen
09 juli 2010
Justnes
Se www.historie.justnes.net
Skrevet av Torbjørn Justnes
09 juli 2010
Leitet av Grubstad
Steinen befinner seg på Grubstad, og står på min oldefar Christoffer Pedersen Grubstads gård, Leitet, gårdsnummer 7, bruksnummer 3 i gamle Leiranger kommune, nå Steigen. Gravhaugen er ikke gravd opp eller undersøkt, og vi tror at det skjuler seg flere fornminner på samme gård.
Skrevet av Torgeir Grubstad
08 juli 2010
Ruggesteinen
Se www.stein.justnes.net
Skrevet av Torbjørn Justnes
06 juli 2010
Østensjø gård
Østensjø er ett av de eldste gårdsbrukene i distriktet og en av få Akergårder som ikke ble fraflyttet etter Svartedauden. De fleste av gårdsbygningene er bevarte. Legg spesielt merke til Søndre Østensjøs låve, som er fra 1814 og en av Oslos eldste bevarte driftsbygninger. Det var husdyrhold her fram til 1963. I motsetning til gårdsbrukene i Groruddalen, er fremdeles Østensjøgårdene omgitt av jordbrukslandskap. (Utdrag fra Oslo kommunes turkart Oslo syd)
Skrevet av Turid Årsheim
06 juli 2010
Bøler kirkested
Kirken på Bøler er revet og nå bygger de ny kirke. Det skal bli spennende å se hvordan den blir seende ut - og da blir dateringen antakelig 2011!
Skrevet av Turid Årsheim
01 juli 2010
Selbu kirkested
Mulig du hadde forventninger som tydeligvis ikke er innfridd. Det er dog en link til Wikipedia som gir utfyllende opplysninger om Selbu kirke. Såvidt jeg vet henter Kulturminnesøk sine opplysninger fra databasen Askeladden. Denne er igjen avhengig av at lokale og regionale kulturmyndigheter legger ut info. Her har du kanskje en "god sak" overfor kulturetaten i Selbu.
Skrevet av Gunnar O. Balstad
30 juni 2010
Trolldansen
Takk for innspill, og interessante detaljer! I vårt register er det også nevnt at midtsteinen er orientert øst-vest, men ellers er ikke steinsetningens retningsorientering kommentert ytterligere, så dette var nytt for meg.
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
30 juni 2010
Trolldansen
Diameteren på steinsetningen er noe større enn 4.4m. Den er ikke helt rund, men gjennomsnittet er ca. 4,75 - 4,80m. Midtsteinen er orientert ganske nøyaktig øst - vest (men denne ble lagt ned under utgravning i 1898). Yttersirklen har to spissede steiner (alle de andre er flate på toppen), noe som gir en retningsorientering, omtrent mot sørvest. Dette tror jeg kanskje gjør den litt spesiell i norsk sammenheng. Jeg har ikke sett noen tilsvarende retningsorientering på andre steinsirkler i Østfold, som jeg har besøkt.
Skrevet av Olaf Halsnes
29 juni 2010
Steinbrudd
Hei Jens Treider! Takk for interessante opplysninger! Artikkelen er nå oppdatert med den informasjonen vi sitter på om lokaliteten.
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
24 juni 2010
Ekne kirkested
Det er i dag opprettet en ny lokalitet for Jevik kirkested i Askeladden, ID 136831. Denne gjelder da for de to første kirkene i Egne sogn. Uker Ekne kirke er det lagt inn kommentar og henvisning til "Jevikkjerka"
Skrevet av Jan-Erik G. Eriksson, Riksantikvaren
24 juni 2010
Hallan kirkested
Kirkestedes navn er i dag rettet opp i Askeladden
Skrevet av Jan-Erik G. Eriksson, Riksantikvaren
24 juni 2010
Enningdal (Prestebakke) kirkested
Det stemmer. Pga ei forveksling med Søndre Enningdal, var dateringa her feilaktig blitt satt til middelalder. Prestebakke kyrkje er i dag listeført, det vil seie at den skal behandlast som om den var formelt freda. Meir om Søndre Enningdal kyrkje her: http://www.kulturminnesok.no/kulturminnesok/kulturminne/?LOK_ID=85041
Skrevet av Sverre Steinnes, Riksantikvaren
24 juni 2010
Søndre Enningdal kirkested
Det har du rett i. På denne staden har det stått to kyrkjer før den noverande. Den første var truleg ei stavkyrkje. Den andre ei langkyrkje som blei oppført i 1686 og riven i 1795. Ny kyrkje vart oppført på Prestebakke ca 1 mil lenger nord i soknet. I 1956 blei den noverande kyrkja i Søndre Enningdal bygt. Den er teikna av arkitekt Dag Borgen.
Skrevet av Sverre Steinnes, Riksantikvaren
23 juni 2010
FOGEDGÅRDEN
telefon-skapet i forgrunnen er fryktelig skjemmende.Men jeg har et forslag. Jeg har et utgammelt koplingsskap liggende, sandblåst og lakkert. dette kan jeg gi bort slik at det blir mere tidsenligt, som svenskene sier
Skrevet av Jan Gerhardsen ,tlf 41510048
22 juni 2010
Ryvoll
Fornminne bak fjøset på Ryvoll, Tranøy - 9, 13
Skrevet av Håkon Ryvoll
21 juni 2010
Hamningberg kirkested
Hamningberg Kapell, langkirke med plass til 140, oppført i 1949, av lokale hvis navn er malt i tårnet av kapellet. Arkitekt Sverre Poulsen, byggmester var Lars Johansen. Første kirkebygg som ble gjenreise etter Andre Verdenskrig i Finnmark. Altertavle fra 1937 viser Jesus i Getsemane. Døpefont av Vardø Husflidskole fra 1939. Kirkeklokke fra 1897. Egen kirkegård i Sjåvika fra 1907.
Skrevet av Ståle A. Olsen
21 juni 2010
Syltefjord kirkested
Syltefjord Kapell, langkirke oppført i Makkaur i 1934. Flyttet til Syltefjord med berlevågprammen "Guri" i 1955. Invidd der 02. Okt. 1955. Plass til 60 personer. Fikk nytt tak i 2009.
Skrevet av Ståle A. Olsen
19 juni 2010
Steinbrudd
Her er det utvilsomt to forskjellige stenbrudd og med stort spenn i tid. Hvor merket er satt i kartet, er det et brudd på diabas, en gangbergart, lava, altså for stenredskaper. Diabasen spalter utmerket og var derfor høyt skattet her hjemme fordi vi hadde så lite flint. Senere, på 1700-tallet, startet brytningen av alunskiferen, en meget gammel, sort skifer, som inneholder bl.a. alun, som kunne foredles til farvestoffer, gule, orange og røde, samt til garvesalt. Driften var til tider stor og innbringende, og historien om Alunverket i Opsloe (Oslo) er spennende og omfatter også en god del sosialhistorie som fortjener å bli bedre kjent. I disse dager bygges det meste vekk og blir mer og mer usynlig og ødelagt. Dette synes noe problematisk også når en vet at alunskiferen her inneholder noe uran (antatt å være landets største uranforekomst...), derav også mye radon foruten å være enhver byggmester og huseiers skrekk fordi betong o.a. lett ødelegges og sprenges langsomt istykker hvis en slurver med underarbeider som må til. Det ser ut til at det i teksten til funnstedet er Alunverkets gruver som funnstedet refererer seg til.
Skrevet av Jens Treider
16 juni 2010
Flatmo
Akkurat her ble det funnet en lansettformet spydspiss av flint under nyrydding av en åker. Funnet ble gjort av Einar Flatmo. Se bilde av den i Universitetsmuseenes katalog: http://www.unimus.no/arkeologi/forskning/web_arkeologi_vistekst.php?museum=VM&id=15088&museumsnr=T12528
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
16 juni 2010
Grønntjernstua
Denne stua har orføreren i Hof, Olav Bjørnli revet og gjenreist på østsiden av Mjøvannet. Det er bare noen råtne stokker og tuftsteiner igjen der hvor stua er plassert på dette kartet.
Skrevet av Ragnar Larsen
14 juni 2010
Skotvet nordre
Spennende turområde! Det er alltid artig å oppleve sporene etter de som har vært her før oss, og prøve å forstå hva de kan ha vært og blitt brukt til. Når det gjelder denne hula er det ikke avklart hvilken funksjon den har hatt. Det er ikke foretatt utgravninger her etter det jeg finner ut - at vernetypen er satt til "Uavklart" kan også tyde på det, man har ikke foretatt undersøkelser som gir en nøyaktig tidfesting for bruken (restene i grunnen i hula er også for mangelfulle for presis datering). Jeg fant denne nettsiden om Lianhula: http://www.museumsnett.no/jarlsbergmuseum/snk_lian.htm. Der er det nevnt litteratur du kan undersøke; to årganger av Ramnesiana skal blant annet ha artikler om Lianhula. Kanskje du finner eksakte opplysninger der om hvordan hula ble dannet, i min mangelfulle registrering er det ikke presisert om det er naturlig eller ei. Men jeg skal undersøke videre, og kommer tilbake med mer info om jeg finner noe! I mellomtiden håper jeg dere får flere fine turer.
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
11 juni 2010
Nordstraumen - Lok. 1 (2001)
Hei! Takk for viktig spørsmål! Ser saken om utbyggingen har vært oppe i kommunestyret i Os i flere omganger. Les hele behandlingen av reguleringsplanen for området på side 23 og utover i dette dokumentet: http://www.os.hordaland.no/PDF/03035651.pdf. På side 26 står dette: 2.7 Hordaland Fylkeskommune har gjennomført kulturhistoriske registreringar i planområdet. Det er funne Steinalderlokalitet i området ned mot strandsona. Området ligg i konflikt i høve til planlagt hytteområde – jamfør utlagd plan. Fylkeskommunen varslar motsegn til planen dersom dette ikkje blir teke omsyn til ved å justere planforslaget. Det er funne krigshistoriske minnesmerke – skyttargraver, i grensa mot bnr.1. Det er også funne slike skyttargraver i eit parti sentralt i planområdet/byggeområdet lengre nord. Den førstnemnde skyttargrava er ikkje konflikt med planlagde tiltak; medan den andre må registrerast/dokumenterast før utbygginga på denne staden kan gjennomførast. Dette må sikrast i reguleringsføresegnene. Kommentar: Tingingane med Miljøvernavdelinga vart gjennomført samen med representantar frå Fylkeskommunen. Planforslaget er justert i høve til kulturminna dvs. steinalderlokaliseringa er no vist som bevaringsområde og lokaliseringa av krigsminnesmerket sentralt i planområdet er markert tydeleg på plankartet med krav til registrering før utbygging. Motsegna er trekt med bakgrunn i dette. Slik jeg forstår dette er altså kulturminnene ivaretatt ved reguleringsplanarbeidet lokalt, og kulturminneforvaltningens innspill om bevaring av kulturminnene er blitt tatt til følge ved reguleringsarbeidet. Dersom du vil ha flere opplysninger om dette og hva som konkret har blitt gjort må du ta kontakt med den lokale kulturminneforvaltningen - Hordaland fylkeskommune.
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
10 juni 2010
Skotvet nordre
Hei igjen. Ja da er dette en av stedene vi var innom i regnværet forleden. Kokte kaffe og ventet på at regnet skulle gi seg. Det står "danna ved utsprengte bergblokker". Naturlig eller menneskelagd? Har det vært gjort noe forsøk på å sjekke bakken i front av hulen? Hulen kalles ifølge kjentmann for Lian-hula. Hulen ligger ca 200m i luftlinje NV for ruinene etter Nordre Lian. Høyde over havet ca 180m. Lettest adkomst fra leet ved Vattningsbekken mellom Gregershølet og Skotvedt. Ca 800 meter å gå. I skaret, Ca 150m før man kommer dit ca 160 moh. ligger det på tvers av skaret noe som kan ha vært en mur. Det er åpning for stien, og den er ikke høy. Har rast ut, og er vanskelig å se. Denne "muren" har et område øst for stien på som kan se ut som rest etter en "bygning", men det er umulig å si sikkert. Det skulle vært artig å få en nærmere vurdering av området. Hulen var ikke vårt primære mål den dagen. Det var derimot murene og veiene rundt og nord for tuftene etter gården Nordre Lian og en følelse noen andre hadde hatt der inne som vel ikke hadde vært skremmende men litt spesiell. Murene og veioppbyggingen er imponerende og spesielle langt der inne i skogen. De burde egentlig vært vernet som et eksempel på hva en mann kunne utføre. Hjertelig velkommen en eller annen til å ta en titt, hvis det ikke alt er gjort!
Skrevet av Paul Thode
09 juni 2010
Skotvet nordre
Hallo! Her kommer mer informasjon om lokid 21804, som er en hule. Beskrivelse: Ved lite, svakt gryteforma Ø-vendt bergplatå like under bergryggens høyeste punkt: Hule, Ø-V-gående med åpningen mot Ø. Den er danna ved utsprengte bergblokker. Taket er jevnt avrunda hvelvforma fra dråpefallet og innover til bunnen. Golvet er jevnt med tynt grus og humusdekke. Noen mindre blokker ligger spredt i bunnen av hula. Et ildsted oppmurt i senere tid finnes midt i hulegangen. Fra det flate platået foran huleåpningen går et skar S og ett N for hula til toppen av bergryggen. Gjennom disse skarene er det lett adkomst til toppen. Fra platået går et mindre markert skar til dalbunnen. Her er en tydelig sti som fører til de nå nedlagte Liangårdene. Mål: dybde Ø-V 4,4m, br N-S 7,6m, h 2,8m. Høyden fra dråpefallet til toppen av bergryggen 3-4m. På grunn av det tynne gruslaget er det umulig å avgjøre om hula har vært bebodd i eldre tid, men den er meget fin og godt egna til boplass. Terrengbeskrivelse: N-S-gående, høytliggende bergrygg som i Ø og V faller av i mindre avsatser og skar til den delvis myrete dalbunnen mot Ø. Utsikten fra toppen av ryggen er meget flott i alle retninger Orientering: Ca 750m V-VNV for driftsbygningen på Skotvet nordre, 150/6, ca 275m S for S-enden av Vikamyra.
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
09 juni 2010
Skotvet nordre
Hei! Finnes det noe mer informasjon om hva 21804 er. Vi var tre stykker som ruslet rundt i området der i går og gjorde en del "uforklarlige" observasjoner, men det trenger jo ikke være på denne lokasjonen.
Skrevet av Paul Thode
04 juni 2010
NÆRØY GAMLE PRESTEGÅRD
Så trist! I Riksantikvarens base står det at denne hovedbygningen er tatt ned og ligger lagret. Stemmer ikke det?
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
03 juni 2010
NÆRØY GAMLE PRESTEGÅRD
Den finnes ikke mer - den forsvant for mange år siden. Den forrige eieren av Nærøya tok vare på enkelte bygningselementer, men resten av bygningen falt ned....
Skrevet av Birger Brandtzæg
03 juni 2010
KIRKEGT. 5
Koslig hus men veldig lavt under taket.. Skummel trapp ned fra annen etg. søndagsmorgen..
Skrevet av Kristian Brandser
03 juni 2010
Nordstraumen - Lok. 1 (2001)
Hei, jeg lurte på om dette kulturminnet på Nordstraumen er blitt ivaretatt nå som det er kommet byggefelt og svær bilvei ned til sjøen her?
Skrevet av Mona, Hordvik
02 juni 2010
Nordseter kirkested
På følgende lenke ligger info og foto til Nordseter fjellkirke: http://norske-kirkebygg.origo.no/-/bulletin/show/403946_nordseter-fjellkirke
Skrevet av Inga Marie Olin / RA
30 mai 2010
Holasetra
Et mer brukt navn er Ågotseter.
Skrevet av Tore Halvorsen
28 mai 2010
Landsverk
Hei, og takk for din henvendelse! Vi har nå lagt ut beskrivelse av dette stedet. Området har en spennende historie! Dersom du mener det mangler kulturminner i dette området, ta kontakt med den lokale kulturminneforvaltningen for å melde inn. Det er de som har ansvaret for registrering av kulturminner i sitt område. Kontaktinfo til kulturavdelingen i Buskerud fylkeskommune finner du i denne listen: http://www.riksantikvaren.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=2527.
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
28 mai 2010
Litlebergen
Hei! Da er artikkelen oppdatert med informasjon om hva som er funnet her. Det er Bergen Sjøfartsmuseum som har registrert funnene i 2007, i den nasjonale databasen over fredete kulturminner Askeladden. Ifølge kulturminneloven gjelder disse bestemmelsene for marine kulturminner: "Staten skal ha eiendomsretten til mer enn hundre år gamle båter, skipsskrog, tilbehør, last og annet som har vært ombord eller deler av slike ting når det synes klart etter forholdene at det ikke lenger er rimelig mulighet for å finne ut om det er noen eier eller hvem som er eier". Det er slik det har seg at dette er automatisk fredet etter loven. (Les Kulturminneloven her: http://www.lovdata.no/all/hl-19780609-050.html#map002). Dette er opplysninger lokal forvaltning har tilgang til og skal ta hensyn til ved regulering av områder. Det skal søkes om dispensasjon dersom slike områder blir berørt av utbygging eller annen virksomhet.
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
27 mai 2010
Litlebergen
Det er nytt for meg at hamneområdet ved Litlebergen er automatisk freda. Er det mogleg å få meir utfyllande informasjon om kva som ligg til grunn for fredinga og kva konsekvensar ho har? Det er påfallande at det i seinare tid har vore ein privat reguleringsplan for det aktuelle sjøområdet til behandling utan at fredinga har vore nemnt eller teken omsyn til. Kan Riksantikvaren hjelpa til med å kasta lys over dette tilhøvet? Beste helsing
Skrevet av Haakon Aase
26 mai 2010
Landsverk
Fornminne som her er avmerket er sannsynligvis det gamle vitrolverket i forbindelse med sølvverket. Ser også at kartet som her er presentert mangler informasjon om en meget fin kullmile.
Skrevet av Edvin K Andersen <edvin.andersen@getmail.no>
26 mai 2010
Kongehaugen
Takk for henvendelsen. Skal ta en tur opp å se åssen det ser ut nå.Beskrivelsen i Askeladden (som du ikke har tilgang til forteller at haugen allerede i 1970 var veldig skadet, men jeg får sjekke hvorvidt det er blitt enda verre siden den gang.
Skrevet av Ole Grimsrud, rådgiver, arkeologi, Akershus fylkeskommune
24 mai 2010
Ekne kirkested
Ekne kirke avløste Jevik kirke, middelalderkirkegården på Jevik ligger 2 km nordvest for Ekne og er markert med både klokketårn og kirkegårdsmur.
Skrevet av Dag Bertelsen
24 mai 2010
Hallan kirkested
Kirkestedet er markert med inngjerding og en minnestein og heter Hallan.
Skrevet av Dag Bertelsen
24 mai 2010
Gjøgri
Gravminne 51863 i Holmestrand synes i veikanten, men er gjennomgravd i forbindelse med anlegging av gatelys for flere år siden.
Skrevet av Paul Thode
24 mai 2010
Kongehaugen
Kongehaugen på Fladbysæter i Ullensaker ser idag ikke helt bra ut. Det ser ut til at det har vært tatt ut grusmasser fra haugen. Noe skrot er også lagt her. Den lokale kulturminnemyndigheten bør gjøres kjent med dette.
Skrevet av Helge Mosand Haakonsen
21 mai 2010
Ulvekula
Gr.nr 7,br.nr5 i Drangedal heiter ULVEKULA, ikkje Ulvehula.
Skrevet av Ingebjørg Nordbø, Drangedal
21 mai 2010
Hvileberget
Her ligger også Signalklova. Der er flere gravrøyser, men også nyere kulturminner. Dette er det høyeste punktet på denne delen av Kirkøy, med utsikt sør- og vestover. I fjellet er det hogd inn en kompassrose, slik man finner ved flere losutkikkspunkter langs kysten. Her sto også ifølge tradisjonen en signalmast for optisk telegraf som bl.a. ble brukt ved svenskenes angrep sommeren 1814. Det kan se ut som om masten hadde 3 ben. Man har brukt stein fra gravrøysene som fundament for disse. I følge tradisjonen ble masten brent da Hvaler ble evakuert uten kamp.
Skrevet av Olav Aaraas
21 mai 2010
BJERKEBÆK, museum
Årringdateringen viser at Dalseggstua er bygd rundt 1705. Av stokkene med barkkant som fikk en presis datering er to felt i vinterhalvåret 1702/03, og to er felt vinteren 1703/04. Tre prøver som mangler noen årringer er felt noen år etter 1698, og sannsynligvis i perioden 1702-1704. Dette gjelder også en stokk fra første etasje. Det er dermed vist at første etasje ikke er eldre enn etasjen over, og at hele huset er bygd omkring 1705.
Skrevet av Kjell Marius Mathisen, Maihaugen
19 mai 2010
Kongshavn grotte
Kommer By/Riksantikvaren til å grave opp grotten før Statens Veivesen ødelegger den?
Skrevet av Gunnar Pedersen
19 mai 2010
FETSUND LENSER
Dateringen er 1861. Fetsund Lenser er tilrettelagt for funksjonshemmende. Fikk Budstikkaprisen i 2003.
Skrevet av Elin Mortensen, Fetsund lenser
18 mai 2010
MARKERUD
se også www.markerud.no
Skrevet av Anne Prydz Saeterdal
18 mai 2010
MOHOLT VESTRE
Hei! Dette er 140 meter sør for husene på Moholt Vestre (gnr 54/1). Det er en rundhaug, noe skadet, på kronen av en høytliggende bergrygg.
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
18 mai 2010
Elda (Namdalseid)
Hei! Lokaliteten omfatter både kirkegården og tuftene etter en kirke.
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
18 mai 2010
Bosetning-aktivitetsområde
Hei! Foldal er litt vest for dette funnet. Dette er en kokegrop som ble påvist i forbindelse med reguleringsplanarbeid. Det ble gitt tillatelse til å fjerne den etter utgravning hvor man ikke påviste flere groper.
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
18 mai 2010
Stuvstad
Hei! Her er det funnet mange ulike spor etter bosetning, ikke bare kokegrop. Det er foretatt befaring her i forbindelse med en masteroppgave i arkeologi i 2008. Arkeologer drar ut i felt og undersøker, det er ofte slik en påviser ulike spor i terrenget.
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
18 mai 2010
Tingelstad nye kirke
Nytt bilde er lagt ut av Tingelstad nye kirke.
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
17 mai 2010
Stuvstad
Hvordan hardere funnet denne kokegropa ?
Skrevet av Åse Brattås
14 mai 2010
ERVIKEN
Takk for tilbakemelding, da er bilder av riktig bygning på plass.
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
14 mai 2010
Lurhaugen
Desverre snart en saga, men der finns mange sådanne.
Skrevet av Ole Boom
14 mai 2010
KONG OSCARS GATE 48, Gamle Bergen museum
Takk for tilbakemelding, da har vi fått riktige bilder på plass.
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
14 mai 2010
Bosetning-aktivitetsområde
Vi i Strinda historielag tror dette kan være på Foldal, se http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Foldal
Skrevet av Jan habberstad
14 mai 2010
MOHOLT VESTRE
Vi i Strinda historielag antar dette er på Moholt Vestrem se http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Moholt_Vestre
Skrevet av Jan habberstad
13 mai 2010
Elda (Namdalseid)
Dette stedet heter Elda kirkegård.
Skrevet av Eldbjørg Lyngstad
12 mai 2010
Gamle Aker kirkested
Hjemmesiden til gamle aker menighet http://www.gamle-aker.no.
Skrevet av
12 mai 2010
Tjærebrenningsanlegg
Mer info om dette anlegget: Beskrivelse: Tjæregrøft med bøttehull nederst og voller langs siden. Lengde: 7m, ytre bredde 5,2 m, indre bredde 1,7 m, dybde 0,8 m. Diameter på bøttehullet: 0,6 m, dybde: 0,5 m. Terrengbeskrivelse: VNV-hellende terreng med ungbjørk og furu.
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
12 mai 2010
Tjærebrenningsanlegg
Hei! Så flott at du engasjerer deg i kulturminnevernet på din eiendom! Nøyaktige koordinater vil komme inn her på alle kulturminnene etterhvert. Inntil da: Dette er koordinatene for dette tjærebrenningsanlegget: Koordinatsystem: (23) UTM sone 33(EUREF89/WGS84), Nord: 6776899.6 Øst: 323769.4. Du kan også kontakte kommunen eller fylkeskommunen for å få nøyaktige kart over din eiendom, MED registrerte kulturminner markert i det detaljerte kartet.
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
11 mai 2010
Tjærebrenningsanlegg
Siden dette anlegget ligger i min skog, kunne det vært interessant om det var bedre kartfestet, f.eks. med GPS koordinater. Ukjente anlegg, som ikke umiddelbart er synlige i marka, kan lett ødelegges i vanvare. Som grunneier ønsker jeg IKKE at det skjer, men da trenger jeg bedre kartfesting.
Skrevet av Anne-Birthe Aakrann Eek
07 mai 2010
Blomsterbukt
Hei! Det vi har registrert i vår base er at alle tuftene på stedet er fra førreformatorisk tid. Kanskje fylkeskommunen vet mer? Du kan prøve å ta kontakt med dem, les mer her: http://old.tromsfylke.no/default.aspx?subcat=26&art=312.
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
05 mai 2010
Blomsterbukt
Hei.. Jeg har hørt at det har bodd folk i "Blomsterbukta" i nyere tid??
Skrevet av Jon Harold Karlsen
05 mai 2010
Áppo¿bornjunne
Ja, dette er et problem vi er klar over og har sendt videre til de som har laget Kulturminnesøk for oss. Vår leverandør jobber med en løsning, og korrekte samiske fonter vil komme!
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
04 mai 2010
Áppo¿bornjunne
Áppošbornjunne, navnet er ikke gjengitt rikitg med š
Skrevet av Randi Sjølie
04 mai 2010
Karasjok kirkested
Hei! Ordet gamme er nevnt i artikkelteksten, og dukker derfor automatisk opp i ordlista. Vernetypen "Listeført objekt" er hentet fra Askeladden, vil du den skal endres kan du ta kontakt med Askeladden-gruppa, eller dere ved Sametinget kan selv redigere i databasen.
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
03 mai 2010
Karasjok kirkested
Gamle kirka i Karasjohka er vel også et automatisk fredet samiske kulturminne.
Skrevet av randi.sjolie@samediggi.no
03 mai 2010
Karasjok kirkested
Ordlista inneholder ordet "gamme". Hvorfor?
Skrevet av randi.sjolie@samediggi.no
30 april 2010
Ringeriksbanen - X124 - Prestemoen
Takk for informasjon. Dette sjekkes opp i fylkeskommunen.
Skrevet av Buskerud fylkeskommune
29 april 2010
BOLIGEN
Her er lenke til info om Boligen: http://digitalarkivet.uib.no/boliger/henr.htm Jeg er beborer i Boligen i dag. Egil Hamre, Arbeiderboligen 4, 5031 Beegen
Skrevet av Egil Hamre
28 april 2010
Ringeriksbanen - X124 - Prestemoen
Dette objektet er iferd med å bli slettet p.gr av sanduttak i stor stil
Skrevet av Johnny Andersen@statkart.no
28 april 2010
BRØDRETOMTEN
Det har du helt rett i! Takk for ditt innspill. Vi har nå rettet opp i våre baser, det er viktig at opplysningene vi har er korrekte.
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
27 april 2010
LERCHENDAL (LERKENDAL)
Se: http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Lerchendal
Skrevet av Jan Habberstad
27 april 2010
BLUSUVOLD VESTRE
Se: http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Blussuvoll_Vestre
Skrevet av Jan Habberstad
27 april 2010
LEANGEN NORDRE - Lade allé 90
Se: http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Leangen
Skrevet av Jan Habberstad
27 april 2010
Charlottenlund kirkested
Se: http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Charlottenlund_kirke
Skrevet av Jan Habberstad
27 april 2010
CHARLOTTENLUND BUNKER
Se: http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Ub%C3%A5tfl%C3%A5tens_v%C3%A6rvarslingsstasjon
Skrevet av Jan Habberstad
27 april 2010
Strinda kirkested
Se: http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Strinda_kirke
Skrevet av Jan Habberstad
27 april 2010
Strindheim kirkested
Se: http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Strindheim_kirke
Skrevet av Jan Habberstad
27 april 2010
Berg kirkested
Se: http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Berg_arbeidskirke
Skrevet av Jan Habberstad
27 april 2010
Gamle Stokkbrua
Se: http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Gamle_Jonsvannsveg
Skrevet av Jan Habberstad
27 april 2010
Leren Leiren Leira
Se: http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Leira
Skrevet av Jan Habberstad
27 april 2010
Stubban øvre
Se: http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Stubban_%C3%98vre
Skrevet av Jan Habberstad
27 april 2010
GRANÅSEN
Se: http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Gran%C3%A5sen_g%C3%A5rd
Skrevet av Jan Habberstad
27 april 2010
Tempe kirkested
Se: http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Tempe_kirke
Skrevet av Jan habberstad
27 april 2010
Grøtte V
Hei Joar Sandvik! Det finnes dessverre ikke opplysninger i våre registreringer som besvarer dette. Du kan kanskje prøve å ta kontakt med historielaget i Selbu? Mer info her: http://www.selbunett.no/hist/. Ellers er registreringen foretatt av Vitenskapsmuseet i Trondheim, de kan nok kanskje også bistå med opplysninger om den historiske sammenhengen.
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
21 april 2010
Røsbekksetra
Røsbekkseter er ikke lett å finne.Bare noen bunnstokker er synlige innemellom grantrærne.
Skrevet av Tore Halvorsen
21 april 2010
Grøtte V
Ble ikke stedet kalt Tystensodden ? Var det ett offersted ?
Skrevet av Joar Sandvik
20 april 2010
BRØDRETOMTEN
Brødretomten er neppe tegnet av J. J. Reichborn, Reichborn døde i 1783
Skrevet av Trond Indahl
20 april 2010
KONG OSCARS GATE 48, Gamle Bergen museum
Fotografiet er ikke av Kong Oscarsgt. 48, nå "Embetsmannshuset" på Gamle Bergen Museum, det er av Kong Oscars gate 67, Zander Kaaes Stiftelse, oppført 1770 etter tegninger av J. J. Reichborn
Skrevet av Trond Indahl
20 april 2010
ERVIKEN
Fotografiet på siden er ikke av lyststedet Erviken, Ervikveien 22, men av et villa-anlegg like i nærheten, Vikedalen 30, oppført for skipsreder Wallem 1955-57 etter tegninger av Frederik Konow Lund
Skrevet av Trond Indahl
16 april 2010
Skavråker
Jeg er oppvåkst på Skavråker, men jeg må si at jeg ikke viste at denne steinröysen var "arkeologisk"
Skrevet av Steinar Ørvik
13 april 2010
NORGES BANKS BYGNING
Siden jeg er den opprinnelige kilde for hvem som reiste bygget, kan jeg supplere med at Malling var byggets arkitekt, mens Seidelin utførte murarbeidet. Seidelin tok her i bruk cement i dekorative elementer. Tømrerarbeidene ble utført av byggmester Halvor Guttormsen.
Skrevet av Jo. Sellæg
13 april 2010
TOLLBUGATA 54 (CAPPELENGÅRDEN)
Beskrivelsen har mange feil og unøyaktigheter: 1. Hoveddelen av anlegget er fra 1600-tallet - Hovedbygning 1697 (tilbygg 1718), drengestue 1690-årene, sjøbod 1696. Kontorbygning 1721, bryggerhus og loftsbygning fra ca. 1720-30, yngste sjøbod ca. 1810. De to eldste eksakte dateringene bygger på dendrokronologisk undersøkelse. Øvrige er dokumentert gjennom skriftlige kilder. 2. Hovedbygningen er i vesentlig grad preget av barokk, bare gatefasaden og ett rom har rokokkodetaljering. 3. Sjøbodene er skilt ut fra eiendommen omkring 1970 og har adresse Tollbugata 51.
Skrevet av Jo. Sellæg
13 april 2010
SMITHESTRØM (SMITH-STRØM)
Jeg kan ikke la være å påpeke at: 1. Gabriel Smith døde 1769 og må derfor dele byggherreansvaret med sin kone Petronelle (likestilling!) 2. Navnet "Smith-Strøm" er aldri benyttet på eiendommen. 3. Kartutsnittet viser et veianlegg under eiendommen, men dette finnes ikke i virkeligheten.
Skrevet av Jo. Sellæg
13 april 2010
GRYTING SYGARD
Tilrettelegging: Frå re-etablering av pilegrimsleden i 1997 kan ein atter overnatte i mellomalderbygningen på Grytting eller i andre historiske bygningar der komfort er diskret innpassa i kulturmiljøet. www.grytting.com
Skrevet av Stig S Grytting
10 april 2010
REISTAD
Reistad kirkestd, lokid 25986, er inspisert og funnet 9.april 2010. En kirkegård med to rekker graver ligger nært intil hvor kirken har stått
Skrevet av Einar Haugan, Okkenhaug, 7600 Levanger. einhauga@online.no
08 april 2010
RINGNES
Feil datering. Ny datering 1720 ferdigstillet
Skrevet av Gerd Wikan
08 april 2010
Tomter
Fint at det er lett å finne fram til registrerte kulturminner!
Skrevet av Sille Winsnes
07 april 2010
Vollvika 1
Det hadde vært interessant om det hadde vært gjort flere utgravninger i den såkalte "Eventyrskogen" ved Vollvika. Mange spesielle (rektangulære) groper i terrenget og spesielt opplagde steinrøyser (gamle gravrøyser?) kan tyde på at det skjuler seg mer i området enn det som er avdekket så langt. Jeg har lest rapporten av utgravningene som er gjort, men synes disse virker litt overflatiske.
Skrevet av Jan Nyberg
06 april 2010
Jerdal
Her er gravhaug. Det er ytterligere 2 stk. syd for denne som er pløyet ut. Har funnet merovingernøkkel i området med metallsøker.
Skrevet av Christian Størmer
06 april 2010
Sørstranda - Hopen
Den tradisjonelle sørsamiske kulturen i dette kystområdet har vært nærmest som en kombinasjonsdrift, der reindrift som basisutkomme har vært kombinert dels med småbruk dels fiske i havet, fiske i innsjøer samt jakt og fangst. Til og med sel har i tidligere tider vært fangstet på av sørsamer, slik Peder Clausen Friis skriver på 1600-tallet. På begynnelsen av 1700-tallet forfattet daværende sogneprest i Nærøy og prost i Namdal det s.k. "Nærøymanuskriptet". Ved siden av "Fjellfinnerne" skriver han eksplisitt om "Søe-finnerne i Nummedahlen". Iflg. lokalhistoriker Håkon Hermannstrand viser kirkebøkene at kystsamer på 1700-tallet har tilhold på Ytre Vikna. Kystsamen Ruben Andersen slo seg ned på Kjørseng i 1789-90-tallet. Før den tid bodde han på Buøya, rett V for Ytre Vikna. Ruben synes å være fastboende kystsame, i alle fall etter at han flyttet til Kjørseng. Ved senere innførsler av Ruben i kirkebøkene er merknaden "lapp" ikke lengre med. Men kildene forteller trolig også at V i Ytre Vikna holdt det til et kystsamisk ektepar som på slutten av 1700-tallet levde i en kystnær levemåte med pendling mellom sommerboplassen i Ytre Vikna og vinterboplassen Austraområdet, S for innløpet av Binndalsfjorden. Mannen hette Kristian Mathisen. 2 km Ø for Kjørsengbukta ligger Kristendalen, som trolig er minne etter Kristian. Disse kildene viser at den kystbaserte sjøsamiske tilpasningen er i ferd med å forsvinne på slutten av 1700-tallet. Når samene her ble bofaste synes de å ha blitt assimilert i den norske befolkningen.
Skrevet av Bjørn Berg, Sametinget
02 april 2010
Arnstad (I - IV)
Jeg er oppvokst som nermeste nabo til dette funnet. Vi var ofte opp på denne haugen og nysgjerrig fjernet mose for å se "mere" Noen ganger brakte vi med oss kritt for å tegne i mønstrene. Vi lekte arkeologer på jakt etter de store mysterier.
Skrevet av Hans Olav Kvaal
29 mars 2010
Hagajordet
Hei Grete Wøien! Dette er det historiske navnet på stedet ifølge fylkeskommunen. Det er derfor det brukes her -- hvor det som du skriver er funnet en gammel haug.
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
25 mars 2010
Breiset
Hei, takk for tilbakemelding om gravhaugen! Det er viktig og nyttig å få vite om slike feil i basen. Vi tar en ny oppmåling i løpet av den kommende feltsesongen! mvh
Skrevet av Vibeke Lia, Kulturarv, Vestfold fylkeskommune
24 mars 2010
Prestegarden
Varhaug som vi kaller det, ser mer ut som en gravhaug, enn en rydningsrøys. Den ligger majestetisk til, og utsikten er formidabel. Spesielt vinterstid. Dette området har som så mange andre på Tau, tidligere vært beiteområdet for forpakteren av Prestegården. Bondedriften opphørte på 80-tallet, men vegetasjonen har likevel ikke forandret seg særlig her. På Varhaug er det fortsatt stort sett bare svære eiketrær å se.
Skrevet av Snorre Walde
24 mars 2010
Strand
De senere årene har beitet avtatt her, slik at haugen gravminne befinner seg på ikke er like framtredende i terrenget lenger. Vegetasjonen har med andre ord tatt overhånd. Men i løpet av de 40 årene jeg har bodd her, har det ikke vært noen forsøk på plyndring eller vandalisme på gravminnet.
Skrevet av Snorre Walde
24 mars 2010
Prestegarden
Flott område, men mye ble ødelagt da kommunen raserte teigen for å bygge vei her på slutten av 70-tallet. Heldigvis ble de stoppet slik at noe av fornminnene er igjen.
Skrevet av Snorre Walde
24 mars 2010
Ytternes
Ceavccageađge/Mortensnes kulturminneområde er presentert på nettadressen www.luondu.no
Skrevet av kjersti schanche
24 mars 2010
Hopperstad stavkyrkje
Fin presentasjon av Hopperstad stavkyrkje. På Kulturhistorisk Leksikon kan ein lese meir, prøv lenkja: http://www.sffarkiv.no/sffbasar/default.asp?p=result&db=dbatlas_leks&art_id=367&spraak_id=1&ptype=single
Skrevet av Bjarnhild Samland
24 mars 2010
Fretheimbrygga
Hei! Nå har vi fått på plass beskrivelsen av funnet. Ta kontakt med Norsk Maritimt Museum om du ønsker ytterligere opplysninger.
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
24 mars 2010
AUSTRE BUSNES (OPPISTUGO, MELLOMSTUGO)
Tusen takk for ditt innspill! Nå er navnet korrigert, og artikkelen om stugo oppdatert med fyldig informasjon fra Telemark fylkeskommune.
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
19 mars 2010
STORHAMAR, Hedmarksmuseet (Museum)
Takk for ditt innspill! Vi har nå korrigert registreringen.
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
18 mars 2010
Kolstadgata Veblungsnes
Vinkjelleren til Hotel Romsdal er fortsatt synlig i skrenten like ved veien. Hotellet selv og bebyggelsen og bebyggelsen omkring brant ned under den tyske bombingen i aprildagene 1940.
Skrevet av Glenn M.
18 mars 2010
Onsumgården Veblungsnes
Onsumgården gikk tapt under den tyske bombingen i aprildagene 1940.
Skrevet av Glenn M.
18 mars 2010
STORHAMAR, Hedmarksmuseet (Museum)
Dette er ingen prestegård. Dette er Storhamarlåven, den tidligste Bispegården i Hamar. Senere Storhamargodset,- kongelig adelsgård på 1700 tallet. I dag Hovedbygning i Hedmarksmuseet - Domkirkeodden!!!!!!
Skrevet av Steinar Bjerkestrand. Museumsdirektør.
15 mars 2010
Heum
Syd av gulmarkerte "R". Oppe på et østvendt platå, ca.250 meter syd av Åsnes, mellom Liurvann og Liurveien i øst,- ligger en tuft 38m x 8,5m (11/2-2000) To mindre mulige tufter, den ene registrert, ligger like ved. Også ved Åsnes, kan det være rester av en tuft.
Skrevet av Thorfinn Karlsen
10 mars 2010
Fugløyna
Så bra! Nå er også beskrivelsen av funnet på plass.
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
09 mars 2010
Fugløyna
Det var veldig gøy å se at det har blitt registrert!
Skrevet av Jorann
09 mars 2010
Borge - Fetts fk. 1, Borgafjell
Hei! Det er ikke uvanlig at et navn som Borgafjell gir opphav til historier om borger eller bygdeborger, men her er det ikke registrert noe spor etter det.
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
08 mars 2010
Breiset
Haugen er feil plassert, ligger øst for driftsbygning, jfr. Oluf Rygh 1941
Skrevet av Einar Sandlund
08 mars 2010
BREDSGÅRDEN (BRYGGEN)
Foto bør jo være dagens fasader.Ta kontakt så skal vi hjelpe med å skaffe riktig bilde.
Skrevet av Stiftelsen Bryggen tlf 55552082
08 mars 2010
Reinsvatnet 1
Oppdaget i 2006, flere flintbiter var da vasket fram av vannet, deriblant en del pilspisser som viser til mesolitisk tid. Kullprøvedatering tyder på en alder på ca 9600 år gammelt. Endelig utgraving for å berge stedet fra vaskingen av vannet i 2009. Over 50 pilspisser alle fra samme periode ble funnet sammen med en mengde andre artefakter.
Skrevet av Jarle Stavik
08 mars 2010
Reinsvatnet 4/Storsteinen
Prøvestikk under storsteinen har gitt dateringer som tyder på bruk av stedet fra eldre steinalder fram til i dag.
Skrevet av Jarle Stavik
07 mars 2010
Borge - Fetts fk. 1, Borgafjell
Overrakande at dette er eit gravminne. På folkamunne har dette alltid vore restar etter ei bygdaborg. (Borgafjellet)
Skrevet av Bjarne Øvredal
05 mars 2010
Storvågan
Dette er et ca 20000 kvm stort område dekket av kulturlag som er blitt til ved at bebyggelse og aktivitet har vært på same sted over mange århundrer. Derved har husrester og avfall av ulikt slag bygd seg opp til tjukke jordlag som nå inneholder en mangfoldig informasjon om livet i fortida. De eldste spor (djupeste lag) skriver seg fra slutten av vikingtid, de yngste fra 1800-tallet. Havnebebyggelsen til kjøpstaden Vågar (ca AD 1200-1400) er integrert i dette kulturlagsområdet.
Skrevet av Reidar Bertelsen UiT
05 mars 2010
Murtomta
Dette er en gårdshaug som er blitt til ved at bebyggelse og aktivitet har vært på samme sted over mange århundrer. Derved har husrester og avfall av ulikt slag bygd seg opp til tjukke jordlag som nå inneholder en mangfoldig informasjon om livet i fortida. Denne gårdshaugens djupeste lag skriver seg fra eldre jernalder
Skrevet av Reidar Bertelsen UiT
05 mars 2010
Trondenes kirkested
Bygging av Trondenes kirke ble påbegynt omkring AD 1200 og fullført ca AD 1440. på sjøsiden har kirka restene av en mur som antakelig er oppført for å se ut som en befestning, men som neppe kan ha hatt noen praktisk betydning som vern. Denne er fra seinmellomalderen.
Skrevet av Reidar Bertelsen UiT
05 mars 2010
Prestegården
Dette er en gårdshaug som er blitt til ved at bebyggelse og aktivitet har vært på same sted over mange århundrer. Derved har husrester og avfall av ulikt slag bygd seg opp til tjukke jordlag som nå inneholder en mangfoldig informasjon om livet i fortida. Denne gårdshaugens djupeste lag skriver seg fra ca 200 BP og en del av den ligger inn under skipet i Trondenes kirke
Skrevet av Reidar Bertelsen UiT
05 mars 2010
Saurbekken
Dette er en gårdshaug som er blitt til ved at bebyggelse og aktivitet har vært på same sted over mange århundrer. Derved har husrester og avfall av ulikt slag bygd seg opp til tjukke jordlag som nå inneholder en mangfoldig informasjon om livet i fortida. Denne gårdshaugens djupeste lag skriver seg fra 900-tallet og boplassen ble lagt øde etter Svartedauen Svartedauen
Skrevet av Reidar Bertelsen UiT
05 mars 2010
Harstadgården
Dette er en gårdshaug som er blitt til ved at bebyggelse og aktivitet har vært på same sted over mange århundrer. Derved har husrester og avfall av ulikt slag bygd seg opp til tjukke jordlag som nå inneholder en mangfoldig informasjon om livet i fortida. Denne gårdshaugens djupeste lag skriver seg antakelig fra tidlig jernalder. Forøvrig er Hans Egede født på dette stedet.
Skrevet av Reidar Bertelsen UiT
05 mars 2010
Klo
Dette er en gårdshaug som er blitt til ved at bebyggelse og aktivitet har vært på same sted over mange århundrer. Derved har husrester og avfall av ulikt slag bygd seg opp til tjukke jordlag som nå inneholder en mangfoldig informasjon om livet i fortida. Denne gårdshaugens djupeste lag skriver seg fra tidlig mellomalder
Skrevet av Reidar Bertelsen UiT
04 mars 2010
Hagajordet
Her heter det ikke Hagajordet. Går ut fra at det er en vikinggrav som ligger på (tidligere) eiendommen Veimot i Nesbruveien 71. I dag er bebyggelsen på denne eiendommen revet
Skrevet av Grete Wøien
04 mars 2010
Nordset
Hei Tore Brænd! Takk for oppklaringen! Vi har rettet navnet nå, fra Holmegga til Nordset.
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
02 mars 2010
AUSTRE BUSNES (OPPISTUGO, MELLOMSTUGO)
Som tidligere eier kan jeg opplyse at dette ikke er Uppistugu, men Millamstugu (riktig stavet?), og at den var flyttet til Heddal Bygdetun ca. 1980.
Skrevet av Bjarne Stenberg, Tønsberg
26 februar 2010
Kalkovn. Limbumyra
Denne kalkovn-ruinen er nok brukt mye senere enn 1537. Tomta til kalkbua vises godt enno.
Skrevet av Inger Marie Hanssen
26 februar 2010
TINDEN HANDELSTED
Det fredete våningshuset på Tinden står midt oppe i en gårdshaug med kulturlag fra jernalder, mellomalder og ny tid
Skrevet av Reidar Bertelsen UiT
26 februar 2010
Dyrøyholmen
Dyrøyholmen representer ei gruppe gravfelt som ligger på holmer og derfor kalles gravholmer. De ligger derfor nettopp ikke i nærheten av gamle gårder slik det hevdes i teksten ovenfor. Det finnes et betydelig antall gravholmer i Norge nord for Namdalen. Les Børge Evensen 2003. Gravholmer. Hovedfagsavhandling. UiT
Skrevet av Reidar Bertelsen UiT
26 februar 2010
Årholmen 3
Årholmen representer ei gruppe gravfelt som ligger på holmer og derfor kalles gravholmer. De ligger derfor nettopp ikke i nærheten av gamle gårder slik det hevdes i teksten ovenfor. Det finnes et betydelig antall gravholmer i Norge nord for Namdalen. Les Børge Evensen 2003. Gravholmer. Hovedfagsavhandling. UiT
Skrevet av Reidar Bertelsen UiT
26 februar 2010
Stor - Kvannholmen
S. Kvannholmen representer ei gruppe gravfelt som ligger på holmer og derfor kalles gravholmer. De ligger derfor nettopp ikke i nærheten av gamle gårder slik det hevdes i teksten ovenfor. Det finnes et betydelig antall gravholmer i Norge nord for Namdalen. Les Børge Evensen 2003. Gravholmer. Hovedfagsavhandling. UiT
Skrevet av Reidar Bertelsen UiT
26 februar 2010
Likkj - Kvannholmen
L. Kvannholmen representer ei gruppe gravfelt som ligger på holmer og derfor kalles gravholmer. De ligger derfor nettopp ikke i nærheten av gamle gårder slik det hevdes i teksten ovenfor. Det finnes et betydelig antall gravholmer i Norge nord for Namdalen. Les Børge Evensen 2003. Gravholmer. Hovedfagsavhandling. UiT
Skrevet av Reidar Bertelsen UiT
26 februar 2010
Strengelvågøya 2
Strengelvågøya representer ei gruppe gravfelt som ligger på holmer og derfor kalles gravholmer. De ligger derfor nettopp ikke i nærheten av gamle gårder slik det hevdes i teksten ovenfor. Det finnes et betydelig antall gravholmer i Norge nord for Namdalen. Les Børge Evensen 2003. Gravholmer. Hovedfagsavhandling. UiT
Skrevet av Reidar Bertelsen UiT
26 februar 2010
Strengelvågøya 1
Strengelvågøya representer ei gruppe gravfelt som ligger på holmer og derfor kalles gravholmer. De ligger derfor nettopp ikke i nærheten av gamle gårder slik det hevdes i teksten ovenfor. Det finnes et betydelig antall gravholmer i Norge nord for Namdalen. Les Børge Evensen 2003. Gravholmer. Hovedfagsavhandling. UiT
Skrevet av Reidar Bertelsen UiT
26 februar 2010
Flatholmen
Flatholmen representer ei gruppe gravfelt som ligger på holmer og derfor kalles gravholmer. De ligger derfor nettopp ikke i nærheten av gamle gårder slik det hevdes i teksten ovenfor. Det finnes et betydelig antall gravholmer i Norge nord for Namdalen. Les Børge Evensen 2003. Gravholmer. Hovedfagsavhandling. UiT
Skrevet av Reidar Bertelsen UiT
25 februar 2010
TUOMAINENGÅRDEN
Les mer om Tuomainengården her: http://varangermuseum.no/no/vadso/bygninger_og_anlegg/tuomainengarden/
Skrevet av Synnøve Thingnæs, Varanger museum
25 februar 2010
BIETILÆ
Les mer om Bietilæanlegget her: http://varangermuseum.no/no/vadso/bygninger_og_anlegg/bietilaanlegget/
Skrevet av Synnøve Thingnæs, Varanger museum
25 februar 2010
ESBENSENGÅRDEN PÅ SLETTEN
Les mer om Esbensengården her: http://varangermuseum.no/no/vadso/bygninger_og_anlegg/esbensengarden/
Skrevet av Synnøve Thingnæs, Varanger Museum
25 februar 2010
Nordset
Her er vel navnet feil. Gravminnet på Nordset har fått samme navn som kullframstillingsanlegget på Holmegga. Forøvrig ble et av de få arkeologiske funn av samiske runebommehammere funnet rett ved gravminnet av Jacob Høye, i forbindelse med veibygging på hans eiendom Nordset.
Skrevet av Tore Brænd
24 februar 2010
Hem østre
Hem Østre, 92/5 Tjølling. Følg steingard, (eiendomskille?) nordvestover fra Sandnes Store, (91/1) Ca.100 meter etter steingardens slutt, oppe på en høyere del av jordet,retning Måsavoll, 7-8 m.o.h.= cropmarks. Mulige rester av 3-4 overpløyde, runde gravhauger.
Skrevet av Thorfinn Karlsen.
24 februar 2010
Utmarkskulturminner
Hei Stig Tore Lunde! Dette er en steinkonstruksjon anlagt tvers over en hylle i lia. Den er 3,20 meter lang og omlag en meter bred i bunnen. Konstruksjonen er tørrmurt og med en åpning som måler cirka 0,3 x 0,2 meter. Kanskje har det vært en jaktstilling? Vi vet ikke sikkert hva den har blitt brukt til.
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
23 februar 2010
Utmarkskulturminner
Svært interssant hvis det fantes noe informasjon. Hva er det for noe? Ei brygge eller ei bu?
Skrevet av Stig Tore Lunde
23 februar 2010
Refsneshulen
Din henvendelse på e-post er mottatt. Den vil bli behandlet på lik linje med brev innkommet til Riksantikvaren. Henvendelsen er journalført. Referansenummer er: 09/02335-3 > > > >Vennlig hilsen > >Riksantikvarens arkiv > >Pb 8196 Dep > >N-0034 OSLO > >tlf: 22 94 04 00 > >e-post: postmottak@ra.no > >Internett: www.riksantikvaren.no -----Opprinnelig melding----- Fra: Trygve Måleng [mailto:tmaleng@online.no] Sendt: 11. februar 2010 09:27 Til: Riksantikvarens postmottak Emne: kulturminne hule og hellig kilde i fare4 i Østfold ! Refsneshula og Refsnesila. Jeg venter med stor gru, for hva som skal skje med dette sted, som er hele Jeløyas arne. Her startet alt, her holdt de første menneskene til. Her har jegere og sankere tilbake i steinalderen søkt ly. Våres alle den kjente og kjære lokalhistorikeren Edmund Ree fortalte at han som ung,var vitne til at en gutt plukket opp en steinøks i hula, og kastet denne tankeløst etter en fugl i retning rett ned mot ilavannet og Refsnesalleen rett under. Siden ble det funnet en steinøks i alleen, som ble innlevert til oldsaksamlingen, og det er nok den samme øksa ..uansett beviser den bare enda mer, at her finnes ting fra oldtiden som ikke bare skal feies under teppe og glemmes. Dette stedet er truet av bebyggelse , og det må ikke skje. Da dette er den mest fargerikehula i distriktet,når det også gjelder sagn og historier. Sagn ligger det gjerne noe i, og må ikke bare flåses av uten videre. Ved aktivitet over hula, som ved borring, graving og sprengning vil også ilevannet under hula kunne forsvinne. Denslags kan vi ikke risikere, vi har mange eksempler på hva som da skjer med iler, når mennskene klår med slike naturlige elementer...jeg nevner i fleng..Kasekilden, oppkomme på Betongen og for ikke snakke om ilevannet i Sandbukta. Refsnehula eller Olavshula som den også blir kalt, fordi historien forteller at Olav Haraldson den Hellige skjulte seg i hula og drakk av ilevannet, som fra da ble den hellige kilden St.Olavskilde på Refsnes da han var her. Refsnesila og Refsneshula må beskyttes under ett, og det må skje nå. Ilavannet har blitt benyttet av lokale og tilreisende i all tid, og det vil vi fortsette med. Olavshula har vært skjulested for røvere i middelalder, og soldater i bakhold, og to brødre fra Kubberødgård rett ved, lagde falskepenger i hula. Stedet er historisk viktig uansett om det bare er en hule,så er den og ilavannet ett kulturminnesmerke under ett, som skriker etter vern. Må også ta med at hula ble benyttet som tilfluktsrom av de lokale under den 2 verdenskrig. Stedet er viktig for lokalmiljøet, og brukes av skoleklasser og barnehager for belæring om hjemstedet. Når barn og voksne lærer sitt lokalmiljø og kjenne, for så får de en større innsikt i å ta vare på det og bli glade i det, i stede for å bedrive hærverk,knuse å ødelegge. Det handler om å bry seg, og det må skje nå. Vi har ingen rett til å la ett så unikt sted som denne grønne lunge gå til grunne. Her må Moss kommune ta ansvar nå, og få stedet ryddet for søppel og holdes vedlike, med ett lite skilt og en krakk..det må på plass. Moss kommune har gjort en slett jobb og ingen innsats for å ta vare på stedet, de fraskriver seg alt ansvar ved å bare la tiden gå, så gjør noe nå før det er for seint. Fylkeskonservatoren i Østfold bryr seg heller ikke, der er total ansvarfraskrivelse igjen. De sender bare saken videre uten å gå til forsvar for den vakre oase. Moss kommune og Fylkeskonservatoren skulle stått på stedet med fullt forsvar, da dette er deres fordømteplikt. Dette handler om kulturminnevern på høieste nivå. Men neida di bare feier saken under teppet. Hvor er politikerene i Moss ? Ja i Refsnehula sitter de i hvertfall ikke. Jeg fikk med meg en representant i fra Moss bystyre opp til hula, en kar jeg hadde tro på. Men neida han sa at han ikke brydde seg noe om stedet, og at de måtte bare bygge der for hans del. Jeg fikk hakaslepp og ble helt matt. Folket sitter stilltiende med henda i fanget, og ser kulturminner forsvinner som dugg for solen. Hvorfor gjør de det ? Jo de føler maktesløshet for det evindelige byråkrati og pengemas som alt i dagens samfunn handler om. Mosskommune, politikere,og Fylkeskonservator ta ansvar nå ! Når vi ikke tar vare på kulturhistoriskesteder, så forsvinner vår historie ut i det blå. Dette er ingenting og vente på. Dere veit at det er forbudt og ødelegge kulturminner, så bevis det nå ...kom dere på volden og forsvar dette stedet, ikke la det forgå ! Elgjarlund Jeløyas gamle navn, må få beholde sitt sagnomsuste arnested for ettertiden. Trygve Måleng.
Skrevet av Tygve Måleng
22 februar 2010
Pilesteinen
Korrekt namn på kulturminnet er 'Piksteinen'. For ytterligere opplysninger: http://tinyurl.com/yfkwnus
Skrevet av Kjell Brevik
21 februar 2010
Åbol
Ute på jordet, i øsø av gravfeltet,- cropmarks. Mulige rester av flere overpløyde gravhauger.
Skrevet av Thorfinn Karlsen.
20 februar 2010
Foten av Oksåsen
Slenes 75/1, Sandefjord. Ca.50 meter i SØ av gulmarkerte "R", - cropmarks. Mulig rester av to overpløyde gravhauger.
Skrevet av Thorfinn Karlsen.
19 februar 2010
Fausko
Takk for din presisering! Vi har nå rettet opp dateringen for dette jernvinneanlegget.
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
18 februar 2010
Orvikåsen
Tenvik Nedre 110/3 i Tjølling. Området veiskillet Ula/Eftang - Skisakerleira, Viksfjord. På nedsiden av veiskillet, - mulige rester av ødelagt, rund gravhaug. En mulig langhaug i nærheten virker urørt. En steinansamling, ca.2,5m.o.h. kan være bryggerester/båtstø. Svakt sokk/grøft fører rett mot strandkanten 70 m. unna.
Skrevet av Thorfinn Karlsen.
18 februar 2010
Manvik
Manvik 4126/10,21 v/Helgeroveien, Brunlanes. Ca.70 meter syd for husene, og ca. 50 meter vest for bygdeveien Manvik-Snørsvall,- cropmarks, mulige rester av rund, overpløyd gravhaug rett under El-kabelstrekk.
Skrevet av Thorfinn Karlsen.
18 februar 2010
Holhjem mellom
Holhjem 4105/3, Brunlanes. Ca.60 meter i SØ fra husene, og ca.30 meter nord for Helgeroveien, cropmarks,- mulige rester av overpløyd gravhaug. Også 60 meter syd for Helgeroveien, på jordet, nede i hjørnet,- mulige rester av gravhaug.
Skrevet av Thorfinn Karlsen.
17 februar 2010
Straumen bru
Bra med fredning, skulle vært freda før den ble malt blå!
Skrevet av Åge Sivertsen
17 februar 2010
Løve nedre
Lauve Tjølling. Mellom gul-markerte "R", og neste "R" i nord, ligger det flere gravhauger, hulveier, 2 runde steinsettinger, kullholdig jord,++ fremdeles uregistrert. Se Ø.P. 7/2-1997.
Skrevet av Thorfinn Karlsen, Sandefjord.
17 februar 2010
SVEA STRAND
snekkerarbeid i stuerommet skal ha preg av senempire, og sammen med innventar kan innventaret dateres til 1830-40-tallet
Skrevet av Håvard Kongsrud
17 februar 2010
Skjelbergåsen
Mulig rester av et større gravfelt, cropmarks, på jordet like øst av Skjelbergåsen.
Skrevet av Thorfinn Karlsen, Sandefjord.
17 februar 2010
Eikedalsetra Nordre
Hei! Det er riktig. Det er Statens kartverk som leverer kartdataene til Kulturminnesøk - ta kontakt med dem for å få rettet opp i offentlige kart. Se www.statkart.no.
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
09 februar 2010
Fausko
Dette jernvinneanlegget er datert til Yngre jernalder, folkevandringstida pga. kullgroper og slaggprøver.Jernvinna består av en stor haug med opptil 1 m. stor slaggklumper i veggene. Kullgroper knyttes ikke til Østlandsoven som sammenligens med Dokkfløy 75 og tilhører jernvinner fra 400 - 600 e.Kr.Teksten blir derfor misvisende i forhold til datering og kullgroper.
Skrevet av Grunneier Bente Fønnebø
09 februar 2010
Smådølselva - Fausko
Damanlegg med 200 m. mur og rester etter laftet damanlegg, tømmerkassen m bru, kullgrop, sluser etter tømmerfløtning,bevart laftet stall og damstue
Skrevet av Fra grunneier Bente Fønnebø
09 februar 2010
Eikedalsetra Nordre
Sikkert riktig. Det som har skjedd er at de har forbyttet navnene på Bergsetra og Eikedalssetra.
Skrevet av Egil Berg
09 februar 2010
DUEGÅRDEN (TOLLBUGATA 19)
Hei Rosenvinge Strøm! Først vil vi si takk for alle dine bidrag her inne på Kulturminnesøk, de setter vi stor pris på. Duegården ble fredet i 1923, og avfredet i 1967 etter vedtak fra Antikvarisk bygningsnemnd i 1966. Dette var på bakgrunn av at huset var blitt totalt ombygd. Bygningen antas å være fra starten av 1700-tallet.
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
09 februar 2010
Ruinen under Schøttstuene
Det er dessverre slik at ikke alle våre over 100 000 registrerte kulturminner har unike tekster som beskriver det enkelte kulturminnet. Vi prioriterer å få på plass tekst i det videre arbeidet med Kulturminnesøk. Dersom et kulturminne mangler en unik beskrivelse, vil det få en standardtekst knyttet til seg slik som her - som omhandler typen kulturminne. Dette heller enn en tom side. Vi beklager at dette kan virke malplassert i enkelte tilfeller. Takk for at du påpekte det her!
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
08 februar 2010
Andenes
Hei, og takk for ditt innspill! Det er svært nyttig og viktig for oss å avdekke hvor vi mangler utfyllende opplysninger i vår database. Det er dessverre slik at vi ikke har unike tekster til alle de 100 000 kulturminnene vi har registrert. Det er derfor noen kulturminner får en standardtekst - slik som her. Vi prioriterer tekstproduksjonen i arbeidet vårt videre med Kulturminnesøk, slik at alle kulturminnene skal få en egen beskrivende tekst. Vi tar svært gjerne imot bidrag fra publikum - enten via kommentarfeltet, eller via dette skjemaet: http://kulturminnesok.no/Norsk/Kulturminnesok/Om_Kulturminnesok/Tekster/. Det er viktig at dere hjelper oss å oppdatere og utfylle denne siden slik at den blir stadig bedre!
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
07 februar 2010
Velve melkerampe
Flott at melkeramper i Selbu - som denne ved Velve,blir fredet i Kulturminneåret 2009. Ikke mange forunt å få en slik fredningsstatus - og samtidig bli så godt mottatt lokalt. Andre grendelag i Selbu er faktisk "misunnelige" for ikke å få sin(e) melkerampe fredet (kfr. leserinnlegg i lokalavisa Selbyggen 05.02.10), og det må vel sies å være et godt tegn.
Skrevet av Gunnar Olav Balstad
02 februar 2010
Eikedalsetra Nordre
Kanskje du bør ta det opp med kommunen evt kart og geodata? Noe er åpenbart feil?
Skrevet av Rosenvinge Strøm
02 februar 2010
DUEGÅRDEN (TOLLBUGATA 19)
Due gården ble sagt å være en 1600 talls bygning ? Når ble Due gården avfredet? Hvorfor? Ved siden av og på baksiden av bygget, er det kommet opp nybygg som kveler Duegården. Sett i sammenheng med resten av gateløpet (på den andre siden )som består av gamle handelsgårder med saltak , er nybygget med flatt tak rett og slett en katastrofe når det gjelder tilpasning til gammel bebyggelse. Men, så lenge vi ikke har noe vern - går utbygger av med seieren . Due gården er derfor et sørgelig eksempel på vår tids vandalisme av et strøk fra 16-1700 tallet!!
Skrevet av Rosenvinge Strøm
02 februar 2010
Nyreg. Storerøysa
Interessant fremstilling, kort og enkelt, med god animasjon! Flott!
Skrevet av Jørn Kjersheim
28 januar 2010
Kirkested
Mener at kirka som brant ned i 1822 lå noe lenger (vel 700 m) mot øst, rett nord for tidligere Gruetjernet(drenert bort)
Skrevet av Johny Solvang
28 januar 2010
Eikedalsetra Nordre
Hei denne setra heter ikke Eikedalssetra. Den heter Bergsetra. Har påpekt dette i mange kart men det ser ikke ut til å hjelpe. Jeg er grunneier og eier denne setra
Skrevet av Egil Berg
28 januar 2010
Leirskogen kirkested
Hei John-Arild! Det er dessverre registrert få opplysninger om Leirskogen kirke i vår database. Å produsere tekst til over 100 000 kulturminner tar tid, men det er det vi prioriterer nå i arbeidet med Kulturminnesøk. Vi tar også imot tekst fra publikum, som ofte er ekspertene på lokalkunnskap. http://kulturminnesok.no/Norsk/Kulturminnesok/Om_Kulturminnesok/Tekster/.
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
28 januar 2010
THH-145-U*
Dette er et 85 meter langt steingjerde som markerer eiendomsskillet mellom Glemme og Øvre Kjenn. De siste 15 metrene mot øst har tjent som massetak. Steingjerdet ble registrert hos Riksantikvaren i 1989.
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
27 januar 2010
THH-145-U*
Det er vel en steinhaug som min bestefar lagde,da de brukte bulldoser til å lage vei over til tømt. spør Johan Braar på Glemme.
Skrevet av Steffen
27 januar 2010
Netland
Hei Belinda! Her ble det i 1943 funnet en sigd av grålig flint under jordarbeide.
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
27 januar 2010
Incognito terrasse
Her ble det funnet et økseblad av jern, 15,9 cm langt og 9,3 cm bredt i eggen.
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
26 januar 2010
ØVREGT 13
Skrevet på veggen i annet etasje finnes årstallet 1875. Huset er antakelig eldre enn dette. Det er også mulig at huset kan være flyttet fra en annen plass. Dette begrunnes med at det finnes nummerert laftestokker i veggen mellom kjøkken og vedbod. Sekundært er det utvidet areal på kjøkkenet.
Skrevet av Brit C. Gjesdal og Asbjørn Seemann
26 januar 2010
Netland
Hmmm... Hva har de funnet her? Og hvordan kan jeg finne det ut?
Skrevet av Belinda
25 januar 2010
Incognito terrasse
Hadde vært interessant og vite hva, som er funnet.
Skrevet av Magnus
25 januar 2010
Helleristningene i Alta - Ytre Kåfjord
Så utrolig flott at vi har disse hellerisningene! De er utrolig fantastiske!
Skrevet av Bergen
24 januar 2010
Haugerud
Dette er en gullgrop som ble registrert den 05.09.2008 av Sigrid Gundersen og Geir Sørum fra Telemark fylkeskommune. Gropa er ikke så stor og ligger øst for Flåterudgrenda.
Skrevet av Ivar Steinmoen
24 januar 2010
Utmarkskulturminner
Dette kulturminne er en ulvestue(grop som ble brukt til å fange ulv).Den ble registrert den 05.09.2008 av Sigrid Gundersen og Geir Sørum fra Telemark fylkeskommune. Ligger i nærheten av stien som går opp mot Haugerudåsen.
Skrevet av Ivar Steinmoen
24 januar 2010
Kullfremstillingsanlegg
Denne kullgropa på Haugerudåsen ble registrert den 05.09.2008 av Sigrid Gundersen og Geir Sørum.Dette er en ganske stor kullgrop.
Skrevet av Ivar Steinmoen
24 januar 2010
Leirskogen kirkested
Vet dere ikke noe om Leirskogen??????
Skrevet av John-Arild
23 januar 2010
Skinnes øvre
Det er jo intresant å få en oversikt over hva som er reistrert på egen eiendom og i kommunen.
Skrevet av John Arild
23 januar 2010
Sørjordslia
Gravminne på Gangfløt i Nannestad heter BAMSEBERGET
Skrevet av Tore Asbjørn Støverud
22 januar 2010
Andenes
Dette er en absurd tekst knyttet til Værbakken på Andenes, Et av kystens største fiskevær gjennnom mellomalderen
Skrevet av Reidar Bertelsen
20 januar 2010
Tingelstad nye kirke
Det stemmer - vi har nå flyttet bildet til riktig kirke; Tingelstad gamle kirke. Takk for ditt innspill!
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
19 januar 2010
Skattøra
Hei! Det kan nok være mulig å spore opp informasjon om dette stedet og menneskene som bodde der. Prøv ditt lokale bibliotek - de er ofte eksperter på lokalhistorien!
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
18 januar 2010
Tingelstad nye kirke
Er ganske sikker på at dette bildet er av Tingelstad Gamle kirke - ikke av den nye.. (ref lokid : 81474)
Skrevet av Fra Gran
15 januar 2010
Søndre Enningdal kirkested
Kirkegården er middelaldersk og er dermed et automatisk fredet kulturminne.
Skrevet av Jens Bakke, Halden
15 januar 2010
Enningdal (Prestebakke) kirkested
Dateringen er feil: Kirkestedet ble godkjent av myndighetene i for første gang i 1793, og kirken ble innviet 1795. Tidligere kirkested: Søndre Enningdalen, 1 mil mot sør.
Skrevet av Jens Bakke, Halden
15 januar 2010
KULTAN
Våningshuset er fra 1791.
Skrevet av Bjørg Duve
15 januar 2010
Lienvegen 48 og 50
Uthuset på denne eiendommet blei rivd på tampen av året 2009. Med det forsvant de siste spor etter følgende fortelling fra kvinnenes liv i Hyttebyen/Kanalbyen: Det var de første tilreisende anlegsarbeiderne som i 1860-åra brakte grisehold til Notodden. Annleggsarbeiderne losjerte på husmannsplasser som da blei små knutepunkt ved veien. Husmannsplassen Lien like nord for Hyttebyen/Kanalbyen var en slik husmannsplass. Her losjerte flere annleggsarbeidere. Husmannsdøtrene lærte av anleggsarbeiderne og griseholdet spredte seg i husmannmiljøet. Arbeiderne ved Tinfos 50 år seinere var i stor grad rekrutert fra husmennenes rekker. Da disse flytta til Hyttebyen/Kanalbyen begynte konene deres å holde en gris eller to. Vi kjenner til minst 4 slike grisehus i Hyttebyen/Kanalbyen. Ett blei rivd ca 1950. De tre andre var i bruk til det blei forbud mot denne typen grisehold, ca 1960. To av disse grisehusa blei rivd kort etter nedleggelsen. Med rivingen av uthuset i Lienveien 48, senhøstes 2009, forsvant siste rest av denne lille delen av historien om kvinnene og barnas liv i Hyttebyen/Kanallbyen.
Skrevet av Edgar Gundersen
15 januar 2010
GARMO NORDIGARD, GARMO NERGARD NORD
Det er stabburet som har klokke på taket. I tillegg er det ei kornbu, aurbu,purkehus, eldhus og smie.
Skrevet av signhild
14 januar 2010
Bryne
Utsikten fra toppen av denne flotte haugen er fantastisk. En skjult perle midt i all bebyggelsen. En fin plass å ta med ungene på tur.
Skrevet av Christian
14 januar 2010
BLINDHEIM BLIMSHAUGEN
Det har du helt rett i! Vi har nå endret dateringen i vår database til eldre jernalder, endringen blir synlig i morgen. Takk for at du hjelper oss å holde databasen vår oppdatert og riktig!
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
14 januar 2010
Norefjorden
Dette har du helt rett i! Vi har nå endret geometrien vi hadde registrert på stavkirka slik at den er korrekt, dette blir synlig i kartet i morgen. Takk for ditt innspill!
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
14 januar 2010
Norefjorden
Dette har du helt rett i! Vi har nå endret geometrien vi hadde registrert på stavkirka slik at den er korrekt, dette blir synlig i kartet i morgen. Takk for ditt innspill!
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
13 januar 2010
Unstad
Mye tyder på at det i sin tid bodde 4 familier på Unstad. Rester etter hus som idag kan skimtes som nedfalte jordvegger er klart synlige oppunder fjellet på jordpartene til Helmer, Karstein og Sivertsan. Det skal visstnok ha bodd en herr Greis midt i Unstad "sentrum", en har holdt til på Vollan og en vestafor sommerfjøsene/naustene. Jeg skulle svært gjerne se at rette myndighet fattet interesse for disse gårdene og satte i gang systematiske og forsvarlige undersøkelser/utgravinger på disse stedene. Ett av disse stedene er "nedbygget" Jordene på Vollan er allerede pløyd og tuftene oppunder fjellet står vel i fare for å bli lagt under plogen. La oss håpe at undersøkelsene blir foretatt før plogen overtar.
Skrevet av Odd Nylund
13 januar 2010
Norefjorden
Stavkirka er feil plassert. Den ligger ca. 500 meter lengre sør
Skrevet av Harald Lesteberg
13 januar 2010
Norefjorden
Stiavkirka er feil plassert. Den er plassert der hovevkirka fra 1880 står. Stavkirka ligger ca. 500 meter legnre sør.
Skrevet av Harald Lesteberg
13 januar 2010
Skattøra
Det meste av tufter og tegn etter bosetting er borte, dessverre. Kan det spores mennesker eller nedskrevne notater som kan gi oss mer innblikk hvordan hverdagen fortonte seg for den familien som bodde der?
Skrevet av Odd Nylund
13 januar 2010
RØDBERG - RAUDBERGNESET
Tåkeklokka fikk nytt blytak på den nederste delen i 2008. Det ble ringt med klokka under Kulturminnedagen 2006 ”Steder for ankomst og avreise”.
Skrevet av Hilde Murvold, Kystens Arv
13 januar 2010
Espevær Hummerpark, museum
Her har vi ingen nyere bilder, men vi tar gjerne imot fra publikum! Send dem til bildearkiv@ra.no og merk dem med kulturminnet det gjelder.
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
12 januar 2010
Parken Birkelunden - Birkelunden
Det er også flere bygninger i tilknytning til parken som er del av denne fredningen. Bildet illustrerer dette - hele kulturmiljøet Birkelunden er fredet.
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
12 januar 2010
Espevær Hummerpark, museum
dere skulle hatt eit nytt bilde av Hummerparken,den blei jo resturert i 1994.Framstår som eit fint museum i dag med godt besøk i sommerhalvåret
Skrevet av Svein Barane
12 januar 2010
Eidetunet, Eide
Eidegardene Som navnet sier, lå Eidegardene på et eide, i Eidsbygda mellom Romsdalsfjorden og Rødvenfjorden. Det ble holdt jordskifte på Eide i 1920-årene. I det gamle fellestunet lå ca 40 hus, fordelt på fem bruk. Utskiftning/jordskifte innebar oppløsning av det gamle sameiet. Brukene flyttet ut av det felles gardstunet, jorda ble fordelt mellom brukene og det gamle systemet med teigblanding opphørte. Eide var et av de siste fellestunene i området som ble utskiftet. Seks av de førti husene på Eide ble etter hvert flyttet til Romsdalsmuseet i Molde: Våningshus fra Ytter-Eide, gjenreist på Romsdalsmuseet i 1928. Den østre delen av huset er eldst. Dette er ei årestue fra 1700-tallet, som var bolighus på bruket til midten av 1700-tallet. Det ble da påbygd med inngang og kammers bak, røykovnstue og lengst vest et langkammers med loft. Langkammeret med loft ble revet i 1890-årene for å gi plass til et nytt våningshus i sveitserstil som ble bygd vegg i vegg med dette gamle huset. Fjøs fra Ytter-Eide, gjenreist på Romsdalsmuseet i 1955. Kufjøsen mot sør er trolig den eldste delen, fra ca. 1800. I gavlveggen mot sør er det ei glugge til å hive ut møkka. Taket er her trukket ut mot sør og danner et overbygg slik at gjødsla ikke skulle bli vannet ut av regn. Nordenden av huset består av saufjøs med høyløe over. På nordveggen er det kjørbru og dør inn på løa. Stabbur fra Ytter-Eide, gjenreist på Romsdalsmuseet 1937. Ifølge tradisjonen skal stabburet være bygd i første halvdel av 1700-tallet. Det praktfulle Eidestabburet er verken i størrelse eller planløsning typisk for Romsdal, det finnes bare 3-4 lignende stabbur her i distriktet, bl.a. på Torvikeidet og Innfjorden. På langveggen mot nord er det i første etasje tre innganger, en til hvert av de to rommene nede og en til trappa opp til svala i andre etasje. Fra svala fører to dører inn til rommene i andre etasje. Kufjøs fra Øvre Eide, gjenreist på Romsdalsmuseet ca 1925 Fjøs for kyr og kalver, i bruk til ca. 1925. Her var ikke plass til fôr, det måtte bæres over fra for eksempel saufjøset Saufjøs fra Øver-Eide, gjenreist på Romsdalsmuseet 1933. Fjøset er bygd i 1850, med djupstål i sørenden. Fôr til kyrne ble også oppbevart her. Grishus fra Julgarden, gjenreist på Romsdalsmuseet 1936..
Skrevet av Signy Haraldsen, Romsdalsmuseet
12 januar 2010
HOLE
Ner-Hole Ner-Hole ligger I Romsdalen, noen få kilometer fra Åndalsnes, like ved gamle Romsdalshorn stasjon. Husene ligger like inntil riksvegen, så de er lett å få øye på for forbipasserende. Våningshuset – en hvitkalket steinbygning er et overraskende syn i et område som ellers er preget av trehusbebyggelse. Ner-Hole har vært museum siden 1951, da Grytten Heimbygdslag kjøpte eiendommen av daværende eier Jakob Hole. En vesentlig grunn for opprettelsen av Ner-Hole Museum, var tanken om å berge det karakteristiske våningshuset for ettertiden. Ner-Hole er i dag ikke åpent for publikum. Allerede i 1923 var Ner-Hole blitt fredet. På denne tida gikk det en ren fredningsbølge over landet - og mange bygninger i Romsdal ble fredet samtidig, f.eks. Veøy prestegard på Veøya, og Nøisomhed ved Molde (s.d.). Men - tidene var vanskelige, det var turbulente eierforhold på Ner-Hole, og det å ta vare på et hus som dette er en stor utfordring. Da Jakob Hole kjøpte Ner-Hole i 1938 bodde han ikke selv her. Huset var i elendig stand - bl.a. var taket dårlig og murene hadde revner. Riksantikvaren bevilget en sum til istandsetting, men før arbeidet kom i gang brøt krigen ut. En av de som så det unike i dette utrolige huset var Ole Wenge. Under krigen bodde han da også her - i nordenden av huset - og dristet seg endog til et skarpt brev til Kultur og Folkeopplysningsdepartementet. Han hadde tatt på seg tilsynet med huset og var høyst forarget over den behandlingen den fredede bygningen var utsatt for. Når det til slutt gikk så bra som det gjorde, at Ner-Hole ble tatt vare på, er det ikke minst takket være Ole Wenge. Riksantikvaren ba også Peter Solemdal , daværende leder av Romsdalsmuseet i Molde, om en vurdering av huset og dets mulige framtid, og Solemdal tente på saken. Korrespondanse hos fylkeskonservatoren viser at Solemdal tok kontakt med folk på Åndalsnes som kunne tenkes å ville være med i ei interessegruppe, og i 1950 ble så Ner-Hole Museum stiftet av Grytten Heimbygdslag. Midler blir skaffet tilveie og restaureringsarbeidet kom i gang. Men - nå skjer noe som vi i ettertid finner gåtefullt. Man var enige om å beholde den originale steinfjøsen, og bruke tømmeret i sørdelen til nye sperrer i steinfjøsen. Til tross for dette ble den verdifulle steinfjøsen revet, og den sørlige delen av løa beholdt. Vi er ikke i stand til å finne korrespondanse som kan forklare denne fadesen, som i ettertid er blitt sterkt beklaget av riksantikvaren. Det er synd steinfjøsen forsvant - sammen med våningshuset dannet den en særdeles uvanlig og interessant bygningsmasse. Steinhus som beboelseshus var ytterst sjelden i Norge. Det var imidlertid ikke uvanlig å etterligne steinarkitektur - ved å rappe tømmerveggene med murpuss og også å lage tresøyler - imiterte steinsøyler. Når det gjelder øvrige bygninger på gårdene stiller saken seg annerledes. Smiene ble gjerne bygd av stein - selvsagt pga av brannfaren i slike hus. Og - fra slutten av 17- og framover 1800-tallet delte Landhusholdningsselskapet ut flere premier for bygging av steinfjøs, også her i området, bl.a. på Fladmark, på Setnesreiten og Tonberg. Tradisjonen forteller at det var Ole Amundsen Flatmark - den legendariske ”Kabben” som bygde huset her. Det er vel nærliggende å tro at det var han som også bygde steinfjøsen som nå er borte. Både Ole og de to brødrene hans, Lars og Amund, skal ha vært dyktige steinbyggere. Det må ha vært Knut Iversen som eide Ner-Hole 1802-1832 som på ett eller annet tidspunkt leide inn Ole som husbygger. Ser vi på Oles eget livsløp, så må vel bygginga ha skjedd omkring 1810, men helt nøyaktig er det ikke mulig å fastslå. Ole drev også sitt eget teglverk, og pipene i huset skal være bygd av stein derfra, så Ole var som en totalleverandør å regne. Med 3/4 m tykke murvegger må det ha vært noe til strev å sette opp huset, men Ole var en mann med ideer. Murene i andre etasje skal ha blitt bygd av stein som ble kjørt opp med hest og slede, i tråd med god gammel steinbyggertradisjon. Enkelte element ved huset, som rominndelingen, er som i romsdalshus flest, og den klassiske, fint symmetriske fasaden er velkjent for oss. Steinveggene er imidlertid uvante, de tunge, tykke veggene gir et mektig og strengt inntrykk. Innendørs opplever vi huset som mørkt, det skyldes de dype vinduskarmene som gjør rommene mørke, men danner spennende nisjer i veggene. På 17- og begynnelsen av 1800-tallet hadde far og sønn - Knut og Iver fulgt hverandre trutt og sikkert på Ner-Hole gjennom generasjonene, fram til 1837 da Iver Knutsen solgte gården til lesjafolk, Guro og Hans. Hans døde allerede to år etter at han var kommet hit, og få år etter solgte Guro gården til en anen lesjaværing, haugianeren Ingebrigt Paulsen Kvam, mot at Guro skulle få bli boende. Ingebrigt er kanskje en av de mest markante personlighetene som har holdt til her på Ner-Hole. Helt i tråd med haugianernes filosofi skaffet han seg flere bein å stå på. Svært mange haugianere lærte seg et håndverk, og Ingebrigt valgte garverhåndverket. Han gikk sine læreår i Kristiansund, hos en garver som også var haugianer. Her møtte Ingebrigt Marit, søster til Iver Knutsen Hole - hun styrte huset for garvermesteren - og hørte også med i haugianerkretsen. Ingebrigt og Marit ble raskt enige - og da Ingebrigt var ferdig med læretida giftet de seg og slo seg ned i Molde der Ingebrigt fikk borgerskap som garver. Bare noen få år ble de boende i Molde, før de kjøpte Ner-Hole, som altså var Marits barndomshjem. Vi kan si mye flott om Ingebrigt - men noen stor gårdbruker ser han ikke ut til å ha vært. Derimot var han en dyktig garver, som ble omtalt i rosende ordelag. Han drev garveri på Ner-Hole noen år, men etter hvert forpaktet han bort garden og flyttet til Veblungsnes med familien. Etterhvert solgte Ingebrigt en del av Ner-Hole, og bygde garveri på den delen han beholdt, der de også etter hvert bosatte seg. Ingebrigt hadde mange jern i ilden, ikke bare garveriarbeid. Som haugianere flest var han opptatt av å bre sin tro utover, og av folkeopplysning. Han var aktivt med i misjonsforeninger, og i 20 år reiste han som bibelbud i Lutherstiftelsens tjeneste. Han var dypt interessert i skolevesenet og som en markant mann i bygda trakk han i trådene da det allerede i 1853 ble bevilget penger til innkjøp for skolene i bygda. Han kan - uten at vi vet det sikkert - også ha stått bak det faktum at skolen holdt til på Ner-Hole trolig fra 1860 da den nye skoleloven kom og helt fram til 1907. Skolen holdt til oppe i andre etasje, i rommet mot sør - det skal være de opprinnelige skolepultene som nå står der og forteller om den delen av Ner-Holes historie. De som nå kjøpte Ner-Hole av Ingebrigt var også haugianere. Knut kom fra Valldal, og Berit fra Oppdal. Berit og Knut opplevde nok mange tunge stunder her. I alt fikk de 14 barn, men av dem var 3 dødfødte og 3 levde bare et år. Nå er vi kommet helt fram til lakselordtida i Romsdalen. På Fiva satt lord Davenport, og snart leide han fiskerettighetene på Ner-Hole for 30 spd. i året. Få år etter kjøpte han hele gården. Knut og Berit ble boende her som forpaktere. Like før 2. verdenskrig solgte Bromley-Davenport Nerhole til Jakob Hole, og nå ble huset stående tomt en tid fram til tyskerne rykket inn her i 1940 og tok huset i bruk, som del av den tyske leiren som ble bygd her. Tyske soldater voktet russiske krigsfanger som var plassert inne i peisestua - og flere av soldatene ga mismotet sitt uttrykk ved å risse pessimistiske linjer inn i karmen ved inngangsdøra. Flere av innskriftene er hjertesukk, som dette: ”Kennst du das Land wo die Sonne nie lacht?” Kjenner du landet der sola aldri ler? - en personlig vri på Gothes berømte dikt: Kjenner du landet der sitronene blomstrer? En lutlei ung soldat, på vakt - langt hjemmefra - i en krig som kanskje ikke var hans - i et landskap han opplevde som betraktelig mer mørkt og trøstesløst enn det er i dag. Men, innskriften representerer en liten del av den mangfoldige historia til Ner-Hole.
Skrevet av Signy Haraldsen, Romsdalsmuseet
12 januar 2010
Hågen
Hei Turid! Vi har nå lagt inn opplysninger om dette funnet (se over).
Skrevet av Marit T. Balstad, redaktør for Kulturminnesøk
12 januar 2010
Parken Birkelunden - Birkelunden
Det er veldig fint at Birkelunden er fredet! Men det ene bildet her er jo ikke selve parken?
Skrevet av Anne
10 januar 2010
Lafteråsen
Gravminnet er en røys med et åpent gravkammer, beliggende på Laugerudkollen. Det er av Oldsaksamlingen blitt datert til eldre bronsealder eller folkevandringstid og er således automatisk fredet. Røysa ligger mellom to små sølvskjerp, tatt opp i 1728, som sannsynligvis er eldre enn Kongsberg Sølvverk. Det kan derfor være en sammenheng mellom gravrøysen og sølvutvinningen, som kan være like gamle.
Skrevet av Kongsberg amatørarkeologiske forening (KAAF)
10 januar 2010
TORDERØD
Flere eksempler på laftede bygninger kunne være greit å se - fra forskjellige steder i landet - Ta med datering og utforming av endestykkene og forskjellige lafteteknikker ?
Skrevet av Rosenvinge Strøm
08 januar 2010
Hågen
hvilket funn er gjort i Hågen? Takknemlig for svar.
Skrevet av Turid Helland
08 januar 2010
Espåsen
Gravrøyser, åkerreiner
Skrevet av OAH
08 januar 2010
BLINDHEIM BLIMSHAUGEN
Er ikkje denne dateringa svært romsleg (førreformatorisk)? Det skal så langt eg veit vere nokså sikkert at her er gravminne frå jernalderen, ca 400 e Kr.
Skrevet av Trine Naadland
07 januar 2010
OPPDAL PRESTEGÅRD
For mer informasjon om Raulåna anbefaler jeg denne lenka: http://www.oppdalshistorie.no/pics/Raul%E5na.pdf
Skrevet av Øystein Dahle, Oslo
07 januar 2010
OPPDAL PRESTEGÅRD
Beskrivelsen er her noe upresis, huset som er avbildet og omtalt har aldri vært en prestegård. Presteboligen og boligen for prestegården ligger lenger bak. Bildet viser "Raulåna" som ble Vang ble bygd etter initiativ av presten i midten av 1670-åra. Huset skulle først og fremst tjene som overnattingssted for «finere folk» som dro over Dovrefjell. Her har flere konger overnattet på Kongesalen. I senere tid ble Raulåna brukt blant annet som ungdomshus og som møtelokale for lokale styringsorganer. Nå er huset restaurert og har status som fredet bygning.
Skrevet av Øystein Dahle
06 januar 2010
OUSTA SØNDRE
Dette er ikke et -stad navn. Skrives Ousta og uttales Østa på dialekt, stua ut, evt øst for "Gar'n" som var det sentrale tunet i det som ble kalt "sjubøndersgarden" før utflyttinga.
Skrevet av Vigdis Vingelsgaard, Hedmarksmuseet, Hamar
06 januar 2010
ALSTAD (ÅRSTAD)
Alstad blir ikke nyttet som gårdsnavn i dag, gården heter Alfstad og middelalder loftet er omtalt som Alfstadloftet. Se http://www.123hjemmeside.no/Alfstadloftet-anno1193 eller http://alfstadloftet.com/Linker.html
Skrevet av Tor Helge Nerdalen
06 januar 2010
ERIKSGARDEN DAUGSTAD Romsdalsmuseet (Museum)
Erikgarden på Romsdalsmuseet Romsdalsmuseet er regionmuseum for Romsdal. Ved siden av by- og bygdeavdelingen i Molde har Romsdalsmuseet avdelinger i flere av romsdalskommunene. Gardhus fra Daugstad Daugstadgardene ligger på østsiden av Tresfjorden, i Vestnes kommune. Daugstadbukta med dampskipshavn lå lunt og beskyttet mot vær fra både sør og nord. Jorda på Daugstad var frodig og fruktbar. Generasjonene var trygt livberget i kombinasjonen jordbruk, fiske og handverk. Den ene av Daugstadgardene ble i 1854 delt mellom to brødre, Erik Nilsen og Jo Nilsen. Erik fikk den delen som hovedbygningen stod på, derav navnet. På museet finnes tre hus fra Erikgarden og et fra Jogarden. Litteratur: Romsdalsmuseets årbok 1972. Erikgarden Bolighus fra Daugstad i Tresfjord, Vestnes kommune. Gjenreist på Romsdalsmuseet 1967. Da huset ble bygd i 1830 var det et av de første i sitt slag i distriktet. Paneling og en del andre bygningsdetaljer stammer fra 1881, årstallet er malt over inngangsdøra. Huset var svært moderne for sin tid. Karakteristisk for denne hustypen, er inngang på midten med dører fra gangen inn til kjøkkenet i midten, og på hver side en stue med kammers ved langveggen. Ei bratt trapp går opp til loftsrommene. I 1930-årene ble det lagt inn strøm i Erikgarden. Mye av innboet har opprinnelig hørt til huset. Stua mot øst ble brukt til verksted. Hjulmaking var en spesialitet på garden, men andre ting ble også produsert her. Ane Daugstad, som ble gift hit til garden i 1895, var en dyktig vever, og for å makere dette er det laget en husflidsutstilling i andre etasje. Ane hadde også sterke religiøse interesser. Dette bærer interiør i stua og ”predikantkammerset” mot vest tydelig preg av. Her var åpen dør for omreisende predikanter. Erikgardsstabburet Stabbur fra Daugstad i Tresfjord, Vestnes kommune. Gjenreist1976. Stabburet har en interessant og noe uvanlig konstruksjon for distriktet. I første etasje er bare en del av grunnplanet laftet, mens det oppe bare er ett stort rom. Stabburet er bygd i andre halvdel av 1800-tallet. Erikløa Utløe (eller seterløe) fra Daugstadsetra, Vestnes kommune. Gjenreist på museet 1980. Karakteristisk for skogfattige strøk er huset stavbygd og har god lufting med store sprekker i veggene som sørget for tørking av høyet. Fôret ble dratt på slede ned fra setra om vinteren. Litteratur: Romsdalsmuseets årbok 1981.
Skrevet av Romsdalsmuseet
06 januar 2010
ERIKSGARDEN DAUGSTAD Romsdalsmuseet (Museum)
Erikløa (32) Utløe (eller seterløe) fra Daugstadsetra, Vestnes kommune. Gjenreist på museet 1980. Denne løa tilhørte Erikgarden (46 og 47). Karakteristisk for skogfattige strøk er huset stavbygd og har god lufting med store sprekker i veggene som sørget for tørking av høyet. Fôret ble dratt på slede ned fra setra om vinteren. Litteratur: Romsdalsmuseets årbok 1981.
Skrevet av Romsdalsmuseet
06 januar 2010
NESSET PRESTEGÅRD
Nesset prestegard Nesset kommune Bjørnstjerne Bjørnsons barndomshjem ligger vakkert til på sørsiden av Eidsvågbukta, ca. 1 ½ times kjøring fra Molde. Bjørnson (1832-1910) skrev i 1904, ”Romsdalen er den lille del av verden jeg elsker mest. Her ble jeg til. Av dette liv og folkeferd er jeg særpreget.” Bjørnson fikk Nobelprisen i litteratur i 1903. Flere av Bjørnsons bondefortellinger har motiv fra Nesset: Synnøve Solbakken, En glad gutt, Arne, Et trist barndomsminne etc. Bjørnsonfestivalen arrangeres hvert år i Molde og Nesset. Dette er den ledende norske festivalen for internasjonal litteratur. Flere arrangement legges årlig til Nesset prestegard. Det er Opplysningsvesenet Fond som eier Nesset Prestegard. Nesset kommune leier eiendommen. Romsdalsmuseet har ansvar for museumsdrift og vedlikehold, i samarbeid med kommunen. Bygningene ble fredet i 1987. Hovedbygningen Da Peder Bjørnson ble sogneprest i Nesset i 1838, var hovedbygningen preget av forfall. I 1845-46 fikk han bygd det bolighuset som står på prestegarden i dag. Omkring 1900 ble huset noe ombygd. Bl.a. ble det laget en egen inngang til prestens kontor, som tidligere hadde vært storstua i huset. Det ble laget ny hovedinngangsdør og bygd tak over trappa. På baksiden av huset ble det bygd et bislag. Den gamle bygdevegen gikk ovenfor hovedbygningen. I 1900 ble vegen lagt om og går i dag nedenfor huset. Bygningen er fortsatt prestebolig i Nesset. Almuens herrestue Det var almuen (menigheten) som eide og hadde vedlikeholdsplikten på herrestua, borgstua og stallen. Herrestua var representasjonsboligen på prestegarden. Dendrokronologiske analyser (årringsanalyser) viser at huset var bygd omkring 1815. I 1902 tok prestegarden over eiendomsretten til herrestua, som deretter ble brukt som forpakterbolig stort sett sammenhengende fram til 1971. I dag fremstår huset igjen som representasjonshus, med ei rommelig stue, kjøkken og utstillinger. Borgstua er fra andre halvdel av 1700-tallet. Her var opprinnelig røykstue med ljore i taket, gang, stue og kammers bak gangen. Midt på 1800-tallet var bygningen i så dårlig stand at den ble tatt helt ned, og bygd opp igjen, men da med loft. Ved denne ombyggingen ble røykovnen erstattet av en skorstein bygd av gråstein. Vedhuset står inntil borgstua, under samme tak. Fra gammelt av var det drengene som bodde i borgstua. Vi vet ikke hvor lenge borgstua ble nyttet til bolig, men vi vet at det på begynnelsen av 1900-tallet var konfirmantundervisning i huset. Borgstua står sentralt i formidlingen av Bjørnstjerne Bjørnson og hans oppvekst på prestegarden. Eldhuset er trolig fra omkring 1820, kanskje noe eldre. Rundt 1860 ble det hevet med 3-4 stokker. Huset har to rom. I begge rommene var det skorsteinsgruer med innmuret storgryte. I det innerste rommet var det tørkehelle av malm ved grua, i det ytterste var det en bakerovn. Dagens bakerovn og korntørke er bygd omkring 1900. Bryggerovnen med storgryta som står der i dag, er trolig også fra den tid. Eldhuset var gamle dagers grovkjøkken. Her ble det bl.a. vasket klær, bakt, brygget og varmet vann til dyra. Øvre og nedre stabbur Det nedre stabburet er eldst, bygd allerede i 1630-årene, det øvre trolig omkring 1700. Det nedre er noe mindre enn det øvre. I begge bygningene er selve stabbursrommet eldst, mens gangen, eller for-døra ble bygd i 1750-60 årene. I 1847 ble bygningene bordkledd og malt. Etter at det kom forpakter på garden på begynnelsen av 1900-tallet, disponerte han det øverste stabburet mens presten brukte det nederste. Løa I 1900 fikk sokneprest Thorsen løyve fra departementet til å bygge ny fjøs- og løebygning på prestegarden. I stedet for å ha egne hus for hvert dyreslag, fikk han samlet alle under ett tak, slik andre hadde det. Etter at det var slutt med forpakter på prestegarden, ble fjøsen leid ut fram til 1990. Denne store bygningen kan egne seg godt som et framtidig kulturhus på prestegarden. Kvernhuset ble bygd i 1842, eller litt før, og var i bruk fram til 1943. Materialet er fra gardens egen skog. Det var Peder Bjørnson som fikk bygd kverna, på egen bekostning. Her har utvilsomt stått kvern tidligere også. Rundt 1960 tok Bjørnsonforbundet initiativet til å restaurere kverna, som har et uvanlig fint og solid interiør. Litteratur: Romsdalsmuseet årbok 2001.
Skrevet av Romsdalsmuseet
06 januar 2010
Veøy gamle kirke
Veøy kirke I middelalderen var Veøy kirke hovedkirke for Romsdal. Kirka bygd av stein, mens de øvrige kirkene i distriktet var stavkirker av tre. Koret, der alteret står, ble bygd rundt 1150. Deretter har arbeidet stoppet opp, og først rundt år 1200 sto kirkebygget ferdig. Den første kirka på Veøya ble trolig bygd allerede på 900-tallet, og vest for løa ligger to eldre kirkegårder med spor etter to mindre trekirker. Veøykirka var innviet til St. Peter. Den er i romansk stil, men har også noen gotiske trekk. Kirka har alltid vært kvitkalket. De kraftige murene er bygd delvis av stein fra øya. I hjørnene og portalen er det benyttet marmor og kleberstein, som ikke finnes lokalt i Romsdal. Den opprinnelige hovedinngangen var mot vest, og her er det klebersteinsfigurer som er viktige for datering av bygget. Rundt 1660 ble det satt opp et våpenhus mot nord, og da ble dette hovedinngang. Skriftehuset mot sør ble bygd ca. 1750. Vinduene er noe større enn de opprinnelig var. Fra gammelt av var også taket tekt med tjærebredde bord. Ellers er kirka utvendig omtrent som den var i middelalderen. Kirka har brent en gang, trolig rundt år 1500. Innvendig er det derfor nesten ingen ting igjen fra middelalderen. Veøy kirke ble nedlagt som sognekirke i 1907. Den benyttes i dag til dåp og vielser, og det er hvert år gudstjeneste 1. pinsedag. Kirka er fredet og eies av Molde kommune, som samarbeider med Romsdalsmuseet og Molde kirkelige fellesråd om formidling, vern og vedlikehold. Les mer om Veøy gamle kirke i Romsdalsmuseets årbok 2008.
Skrevet av Romsdalsmuseet
06 januar 2010
VEØY GAMLE PRESTEGÅRD
Veøy prestegard Veøy prestegjeld var et stort og rikt prestegjeld. På det meste eide Veøy kirke 88 garder og gardparter. På 1800-tallet var det nitten hus på prestegarden, i tillegg til fire på fastlandet. I dag er det fire igjen: hovedhuset (1), borgstua (2), deler av nyløa (3) og et naust i Nordvågen. Hovedhuset på prestegarden er bygd i 1752-53 av sogneprest Erik Røring. Like vest for bygningen ser vi grunnmuren til huset som sto her før den tid. Hovedbygningen er egentlig to tømmerhus som står tett inntil hverandre. Den nordligste delen var prestens bolig, den sørligste var almuens herrestue. Denne delen tilhørte menigheten. Herrestuen var prestegjeldets representasjonsbolig fram til 1860-årene, da sogneprest Rasmus Arnet tok hele huset i bruk. Opprinnelig har presteboligen vært fire meter lenger i nordenden. Denne delen ble revet tidlig på 1900-tallet. Bruken av Borgstua har variert. Når det var storm og lite folk som kom til kirke, ble det ofte holdt ”borgstuepreken”. Her kunne en varme opp huset, i motsetning til i kirka. Borgstua sto like vest for kirka, men ble flyttet til sin nåværende plass i 1920-årene. Nyløa ble trolig bygd på 1790-tallet. I dag er omkring halvparten av bygget intakt. Her er det innredet et enkelt selskapslokale for utleie. Gamleløa med stallen sto i vinkel med nyløa, på sørsida av kirka. Rester av grunnmuren er fremdeles synlig. Sognepresten bodde på Veøya fram til 1896. I 1905 ble prestegarden solgt til William Coucheron-Aamot (1868-1948), som flyttet hit med sin familie og fortsatte gardsdrifta. Sigrid og William Choucheron-Aamots eldste sønn, Wilhelm, tok over garden etter farens død i 1948. Han tok initiativet til at nordre del av Veøya ble vernet som natur- og kulturlandskap i 1970. Han testamenterte Veøy prestegard til Romsdalsmuseet i 1990.
Skrevet av Romsdalsmuseet
06 januar 2010
VEØY GAMLE PRESTEGÅRD
Veøy prestegard Veøy prestegjeld var et stort og rikt prestegjeld. På det meste eide Veøy kirke 88 garder og gardparter. På 1800-tallet var det nitten hus på prestegarden, i tillegg til fire på fastlandet. I dag er det fire igjen: hovedhuset (1), borgstua (2), deler av nyløa (3) og et naust i Nordvågen. Hovedhuset på prestegarden er bygd i 1752-53 av sogneprest Erik Røring. Like vest for bygningen ser vi grunnmuren til huset som sto her før den tid. Hovedbygningen er egentlig to tømmerhus som står tett inntil hverandre. Den nordligste delen var prestens bolig, den sørligste var almuens herrestue. Denne delen tilhørte menigheten. Herrestuen var prestegjeldets representasjonsbolig fram til 1860-årene, da sogneprest Rasmus Arnet tok hele huset i bruk. Opprinnelig har presteboligen vært fire meter lenger i nordenden. Denne delen ble revet tidlig på 1900-tallet. Bruken av Borgstua har variert. Når det var storm og lite folk som kom til kirke, ble det ofte holdt ”borgstuepreken”. Her kunne en varme opp huset, i motsetning til i kirka. Borgstua sto like vest for kirka, men ble flyttet til sin nåværende plass i 1920-årene. Nyløa ble trolig bygd på 1790-tallet. I dag er omkring halvparten av bygget intakt. Her er det innredet et enkelt selskapslokale for utleie. Gamleløa med stallen sto i vinkel med nyløa, på sørsida av kirka. Rester av grunnmuren er fremdeles synlig. Sognepresten bodde på Veøya fram til 1896. I 1905 ble prestegarden solgt til William Coucheron-Aamot (1868-1948), som flyttet hit med sin familie og fortsatte gardsdrifta. Sigrid og William Choucheron-Aamots eldste sønn, Wilhelm, tok over garden etter farens død i 1948. Han tok initiativet til at nordre del av Veøya ble vernet som natur- og kulturlandskap i 1970. Han testamenterte Veøy
Skrevet av
06 januar 2010
Veøykaupangen
Kjøpstedet på Veøya I middelalderen var det tretten små og store byer innenfor det som i dag er Norges grenser. En av disse småbyene var kjøpstedet på Veøya. Her lå forutsetningene godt til rette for byutvikling. Øya lå den gang sentralt til i det romsdalske fjordsystemet, med gode havner og godt jordbruksoppland som kunne forsyne bybefolkningen med matvarer. Illustrasjonen viser hvordan kjøpstedet kan ha sett ut. På Veøya er det funnet kristne begravelser datert til 900-tallet. Både kristningen og rikssamlingen bidro til fremveksten av byer i Norge, og dette var viktig også når det gjelder oppkomsten av et kjøpsted på Veøya. Veøya kan ha vært et sentralt sted helt fra jernalderen, men etter at øya ble et viktig sted i kristningsprosessen av landet på 900-tallet, ser også bosettingen ut til å ha økt. Det var nettopp på denne tiden at opphopningen av kulturlag i svartjordsområdet begynte. Svartjorda, som i hovedsak ligger ved Sørvågen og over mot Nordvågen, er rester etter menneskelig aktivitet og består for det meste av avfall og rester fra bygninger. Det kan ha bodd 3-400 mennesker her om sommeren i seilingssesongen, men om vinteren var det nok færre bofaste i kjøpstedet. Ved arkeologiske utgravninger, er det gjort funn av bl.a. tegl, leirklumper, metallfragmenter, slagg, bein og tenner fra dyr. Det er også funnet rester av importerte keramikk- og steintøygjenstander fra England og Tyskland. Den store pesten midt på 1300-tallet (Svartedauden) førte til sterk nedgang i folketallet, også på Veøya. Utgravningene viser at aktiviteten på kjøpstedet deretter gikk sterkt tilbake.
Skrevet av Romsdalsmuseet
05 januar 2010
Jernvinneanlegg
Veien mellom Øyestølen og Søre Trollhovd skjærer gjennom en stor slagghaug 300m vest for broen over Krokåne. Den burde også merkes av på kartet. Flott og informativ side som virkelig pirrer nyskjerrigheten!
Skrevet av Petter Andreas Borgen
05 januar 2010
Gardnos
Det er ogs påvist fosile åkrer der den elste datert til 700 tallet. Det finnes også to jernvinne anlegg der den elste datert til år 900-1000
Skrevet av Sigmund Øen
05 januar 2010
Doktorgården
Heisann, dette var spennende. Men gravfeltet på Indre Kvarøy er fra merovingertid, med flatmarksgraver og ingen branngraver, skjelettene og alt utstyret var ganske inntakt. Lengre nord på øya er det ei gravrøys fra vikingtid, men den er røvet, og en vet vel ike så mye om innholdet. Mvh.
Skrevet av Terje Bodøgaard
04 januar 2010
Meli
Finner ikke gravfeltet ved Hellrud gård i Blaker. Dette er meg bekjent Akersus nest største gravfelt med 33 hauger. Heller ikke Piggåsen med kleberfelt som var "steingrytefabrikk" som leverte steingryter til hele Østlandet. Halvuthuggede gryter sitter fortsatt i fjellet
Skrevet av Kai Øvre, kai.ovre@tele2.no
03 januar 2010
RØYSHEIM, RØISHEIM
Hovudbiletet på denne sida er av garden Hoft.
Skrevet av
03 januar 2010
Berg kirkested
På det stedet som er merka av på kartet har kirka stått bare fra 1950-tallet (1954?). Fra middelalderen og fram til 1943 sto kirka på stedet Berg et par km lenger vest, tett ved havet. Regner med at det er blitt en misforståelse her.
Skrevet av Jan H. Moan
03 januar 2010
Nidaros domkirke - Nidarosdomen
en meget vakker kirke som jeg vil på det sterkeste anbefale til både barn og unge. Å besøke hvis de intreserer seg for norsk kultur arv og histore.
Skrevet av svend rino leder for bokhistoriskforening.net
03 januar 2010
Selbu kirkested
Det er jo ingen forstandig info her inne jo. Dette er bare bøff.
Skrevet av Per Kvalvaag
01 januar 2010
Løuvhaugen
Flott søkeside dette. Liten kommentar til navnet Løuvhaugen. Av Besta, som bur like ved, har eg lert at det heiter Lauvhegna, ikkje Løuvhaugen.
Skrevet av Hilde Kvålen
31 desember 2009
Kallvik
Båten er ei Hardanger jakt og var eigd av Johannes Andersen Toskedal. Om båten hadde eit navn er eg ikkje sikker på , men dei kalte ho "Toskedalsjekte"
Skrevet av Atle Vedaa Toskedal
31 desember 2009
Arisholmen
Arisholmen ligger i Fredrikstad kommune, ikke i Aremark!
Skrevet av Dag Strømsæther
30 desember 2009
Solberget.
Jeg flytta fra skogn i 1951 og husker godt runene og at det var bestefar til Otto Holme som hadde funnet dem,og det var morro og se dem igjen.Jeg har spekulert om de var registrert.
Skrevet av Steinar Jystad
30 desember 2009
Selje kloster og helgenanlegg
Ta deg ein tur til Selje kloster og helgenanlegg. Her vil du få oppleve eit komplett anlegg frå båtstø og naust til kloster og helgenstaden med Noregs første helgen og eldste pilegrimsmål. Anlegget er godt teke vare på og godt tilrettelagd for besøkjande. Noko for både kropp og sjel!
Skrevet av Bjørn E. Jensen
22 desember 2009
Høivik
Tpis: Det er lurt å ikke brenne bålet i selve gropen. Fyr opp bålet på siden av gropen, og la steinene ligge i bålet så de blir varme. Når steinen er hvite på grensen til rødglødene er de klare til å bli lagt i gropa. Husk å pakke kjøttet i 3-4 lag med aleminiumsfolie. Lykke til!
Skrevet av Lea
22 desember 2009
Gamlegrendåsen nord
Gamle fegater med steingjerder. Brukt for flytting av kyr mellom beiter.
Skrevet av kjellarne.lie@getmail.no
21 desember 2009
Sandstrand nedre
Gravfunn Sandnesset? Jeg stiller meg meget tvilende til at det er snakk om graver her. Eldre folk forteller at det var etablert kystartelleri på Sndnesset med tre forskjellige batteri (kanonstillinger. Tyske kart fra 2. verdenskrig som jeg har funnet på riksarkivet, bekrefter dette. Hvis man i tillegg løfter på torva i "gravgropene", finner man støpte fundament for kanoner (sirkelrunde med diameter på 6-7 meter). Jeg tror disse funnene må omklassifiseres da vedkommende arkeolog som har vært her har gjort en meget "overfladisk" jobb.
Skrevet av Ulf H. Nilsen
19 desember 2009
Huseby
Hei på dette sted er det funnet en brosje fra merovingertid. Intet fra middelalder her. Det er muligens en feilmerking. At funnet skulle vært på Huseby i Onsøy.
Skrevet av Erik Rønning Johansen
18 desember 2009
Ullevål
Hei! Det er foreslått et vern på mange av bygningene på Gaustad sykehus. I tillegg er det foreslått vern på noe areal rundt bygningene og i parken. Fredningssaken for bygningene og utomhusarealet er ikke ferdig ennå.
Skrevet av Redaksjonen for Kulturminnesøk
18 desember 2009
Lynge
Dette var jamen et fint nettsted, bra for oss som driver med planlegging. Hadde sjølsagt vært ennå morsommere med foto tatt på lokaliteten....
Skrevet av Gunhild Rosenfeld
18 desember 2009
Kongsvinger festning
Symbolet er plassert for langt mot øst.
Skrevet av
17 desember 2009
Hyllrabben
feil namn på plassen. Hylrabben er lengre vest i bytet mellom Bø og Åsgard.
Skrevet av Randi Irene Bæverfjord
17 desember 2009
Røirvik
Jeg har hytte på Ås, og mener jeg kjenner området. Fotografiet over kan umulig være fra denne lokaliteten
Skrevet av Lars Søftestad (mobil 908 23 006)
16 desember 2009
Aga - Gropstein (Aga V og VI)
Er ikke Agatunet fredet?
Skrevet av Per
16 desember 2009
Thorvald Meyers gate 59 - Halléngården
Helt enig!. Trist at slike bevaringsverdige bygårder kommer i hendene på skruppelløse personer som spekulerer i forfall. Ulf Thorleif Hallén bevarte gården på en respektfull måte inntil han ble for syk og dement rundt år 2000.
Skrevet av 16.12.09
16 desember 2009
Thorvald Meyers gate 59 - Halléngården
Dette er virkelig en bevaringsverdig perle på Grünerløkka, et landemerke. Men det er synd at fasaden og butikklokalene ikke blir tatt vare på slik det ble under Herr Hallén.
Skrevet av
16 desember 2009
Lissjyttsletta
Jeg setter veldig pris på initiativet - veldig bra det. Men forholdet mellom ved, mat og vedfyring er ikke riktig/kan ikke stemme med ordinær stratigrafi i kokegroper. Alt tyder på at 1. Grop gravd, 2. Vedfyring i grop med stein på toppen, 3 Maten lagt på toppen av steinpakningen når veden hadde brent ned/lå som et kullbed i bunnen av gropa. Maten var innpakket i noe på toppen av steinene før gropa ble dekket av jord og/eller torv
Skrevet av Lars Erik Narmo, forskningsansvarlig ved Lofotr vikingmuseum
15 desember 2009
VÅLE PRESTEGÅRD, museum
Med det vakre kulturlandskapet framstår prestegården som et svært spennende sted.
Skrevet av Stig Tore Lunde
15 desember 2009
Hval
Kult!
Skrevet av Hallgrim
15 desember 2009
Ullern øvre
Vanntårnet på Åsjordet, fra 1914 må tas vare på og vernes.
Skrevet av Geir felling Andersen
14 desember 2009
Fetts fk.nr. 1 Kvalvikneset
Absolutt eit flott tiltak. Ein flott måte å formidla kunnskap på, spørs om ikkje neste tur med borna blir lagt til denne staden for seinare å gå inn her og kikke på nettstaden.
Skrevet av Lars Grøteide
14 desember 2009
Vesle-Munken
Stedet gir en perfekt utsikt i retning Sande, og evt. inntrengere mot borgen fra sør-øst oppdages på god avstand, så det er tydelig at allerede i jernalderen kjente man til viktigheten av å oppdage, for deretter å iverksette motiltak. Isolert sett er dette et godt egnet sted for "motangrep"
Skrevet av Mvh Jan-Martin Teien, Sande
14 desember 2009
SULHEIM
Hei! Takk for tilbakemelding. Vi håpar du kan gi oss korrekt informasjon om Sulheim. Send oss gjerne beskjed på info@ra.no eller kommenter direkte på denne sida, så rettar vi sjølvsagt opp.
Skrevet av Redaksjonen for Kulturminnesøk
13 desember 2009
KRAVIK SØRE
Som for Søre Skjønne er det også her kun bygningen som er fredet. Ikke tunet.
Skrevet av Anita Lislien Kravik
13 desember 2009
Skårer
Hvis dette er et bilde fra Hov, må det være plassert i feil kommune og i feil fylke.
Skrevet av Geir Sander
13 desember 2009
Kjøleholmen
Dagens form på gravrøysa er ikke autentisk. Nye eiere av Kjøleholmen, 1916, konstaterte at gravrøysa var sammenrast. Eieren, Arthur David-Andersen stablet den opp igjen, visstnok en gang på 1930-tallet.
Skrevet av Tuva Halbo
13 desember 2009
Purkebakken
Purkebakken er et fantastisk kulturminne, en dyp og bratt hulvei der man befinner seg i en egen verden, selv om den bare er ca 50 m lang. Jeg går både ned og opp Purkebakken nesten daglig, og har i flere år bekymret meg over at den er i dårlig stand. Stien har bare jorddekke, og når det regner mye, fungerer den som en bekk, og mye jord føres ut på asfalten i Leangveien nedenfor. Viltvoksende busker og trær på begge sider skaper en kjølig, grønn tunnel om sommeren, men røttene bryter opp støttemuren mot nabotomta i vest. Steiner fra denne muren triller stadig ned i stien, samtidig som naboen har lagt sin greinkompost oppå muren i flere meters lengde. Det trengs å reparere støttemuren og fjerne trerøtter fra den, og å gi stien et bedre dekke, helst grus med drensør under i hele Purkebakkens lengde. Jeg håper denne brukerrapporten kan gi en dytt til å sette i stand denne flotte veistumpen.
Skrevet av Mette Eggen, Båstadryggen 2, 1387 Asker
12 desember 2009
OMRÅDET PARKEN
Parken er en fantastisk oase her i inudstristedet Høyanger. Vi som bor her er utrolig stolte av Parken - og veldig imponert over de som bor og lever i denne verna lille hagebyen i Sogn.
Skrevet av Geir Bjarte Hjetland
12 desember 2009
Folvell
Dette var "stusselig"
Skrevet av Tom O. Halvorsen
12 desember 2009
Funnsted
Hvor er Hov i Nes? Trur dette må være feilplasert
Skrevet av Jan Erik Horgen
12 desember 2009
Lille Ulefoss (Ulefos Lille, Lille Ulefos)
Hei.. vi er eiere av Lille Ulefos. Vi kjøpte stedet i 2006. Og har oppgradert eiendommen, og fremstår i dag som en Norges flotteste eiendommer?? Se www.lilleulefos.no for mer info. Hilsen Per Ove og Anemone.
Skrevet av Per Ove
11 desember 2009
Vangsteinen
Alle vegger er av glass. Forrige hus, erstattet på 1990-tallet, hadde bare en glassvegg.
Skrevet av James E. Knirk, Runearkivet, KHM
11 desember 2009
Øvergården, Steinbruhaugen
Kulturminnet holder på å gror ned av mose, einer og krattskog. Det skulle ha værtrensket opp slik at det mere kom til sin"rette".For 50-60 år siden var det nesten ikke einer og skog på det.
Skrevet av Bjørnar eidshaug.
11 desember 2009
Eid vestre
Kan det være slik at det er noe vanskelig å foretille seg hva dette "utmarkskulturminnet" er for noe. Uten evne til å formidle en slik forståelse må vel kulturminnet ansse lite verdifullt.
Skrevet av Carl Astrup
11 desember 2009
EKENES VESTRE
Fint hus. Bare synd at det som står der idag er et for det meste nytt hus.....
Skrevet av Steinar Andreassen
11 desember 2009
Ullevål
Er Gaustad sykehus sine bygninger og alt grøntareale rundt vernet eller fredet?
Skrevet av Unni Nyheim kristoffersen
11 desember 2009
Fangstlokalitet
Den dyregraven, som dette antas å være, ligger nok ikke på Askøy, men i Eidfjord kommune.
Skrevet av Knut Vinnes
11 desember 2009
Sysenvatn
Dateringen her er for lemfeldig. Dette er vitterli en varde i varderekken Maurseth-Haugastøl. Denne ble anlagt i 1849. Dette gjelder da for alle vardene.
Skrevet av Knut Vinnes
11 desember 2009
Tanem
Anlegget på Tanemsåsen er virkelig verdt et besøk. Arkeologen Ingrid Ystgaards artikkel i SPOR nr.2 (1999) er grei å ha in mente: http://www.ntnu.no/vmuseet/fakark/formidling/pdf/tanem.pdf
Skrevet av Aldo
11 desember 2009
Singerplassen
Menes Signeplassen på Flatsetøya (Frei)?
Skrevet av Odd W
11 desember 2009
Allanenget Lars Guttormsens gt
To l'er i Allanengen/-t To t'er i Guttormsen
Skrevet av Odd Williamsen
11 desember 2009
Christies Minde
Det skal ikke være genitivs-s i Christie Minde.
Skrevet av Odd Williamsen
11 desember 2009
Hellesklubben
Her på Hellesklubben har me vokta, og nytt utsiken i mången år, bassè. ;-)
Skrevet av Ronny
11 desember 2009
Nesheim - Fetts fk. 1/1-2, Flotene
Hei, du har heilt rett. Teksten i den grå boksen er av tekniske grunnar lik på alle sidene, og difor måtte vi velje ei målform her. Men i teksten over har vi nytta nynorsk. Vi nyttar nynorsk meir og meir i tekstane som kjem inn framover no.
Skrevet av Redaksjonen for Kulturminnesøk
11 desember 2009
Veøy gamle kirke
I Bondevika er det to nausttufter datert til c. år 1000 e. Kr. f. I Grønvika er det også trolig rester etter en nausttomt (altså ikke et havneområde som et klikk på kartet viser). Se B. Solli 1996 "Narratives of Veøy" Universitetets Oldsakssamlings Skrifter nr. 19.
Skrevet av Brit Solli
11 desember 2009
Hamre kirkested
Kyrkjestad frå tidleg 1000-tal. Nemnd i dokument frå 1024 då det på Mostratinget vart vedteke at Hamre skulle vera hovudkyrkje for Nordhordland. Samlingsstad også før kristendommen kom til landet. Noverande kyrkjebygg på den gamle tomta er frå omlag 1600, rikt dekorert med eindel mellomalderinventar.
Skrevet av Kristoffer Foldøy
10 desember 2009
Nesheim - Fetts fk. 1/1-2, Flotene
Kvifor nyttar de ikkje nynorsk som er det naturlege skriftspråket i dette området. Kulturminne i naturen skal vernast, men språket vårt skal ikkje respekterast.
Skrevet av Magne Blom
10 desember 2009
Svinøya
Svinøya representer ei gruppe gravfelt som ligger på holmer og derfor kalles gravholmer. De ligger derfor nettopp ikke i nærheten av gamle gårder slik det hevdes i teksten ovenfor. Det finnes et betydelig antall gravholmer i Norge nord for Namdalen. Les Børge Evensen 2003. Gravholmer. Hovedfagsavhandling. UiT
Skrevet av Reidar Bertelsen. UiT
10 desember 2009
Gjettum (Øyene 1-6)
Hvorfor er det bilde av hellemaleri fra Tingvoll når søkeresultatet er Gjettum i Bærum? Da kunne det vært et bilde fra lokaliteten på Gjettum
Skrevet av Øivind Ødegaard
09 desember 2009
Tilrem
Det har vært mange framsynte iakttakere i vår kommune. Det er takket være disse vi har så pass mange registrerte funn.
Skrevet av Arild Aune
09 desember 2009
Dal vestre
Dalshaugen - gravhaug.
Skrevet av Lars Mæhlum
09 desember 2009
Bjørkhaugen
Gravhaug.
Skrevet av Lars Mæhlum
09 desember 2009
Bryni mellom
Stedet heter Brynihaugen. Eiendommen har også skolebygning (lafta)fra 1902, i dag i privat eie.
Skrevet av Lars Mæhlum
09 desember 2009
Vestrom
Lokid 46587 som er en meget fin tynnbladet flintøks, ble funnet 2. pinsedag i 1978 mens vi plukket stein fra et nydyrkingsfelt. Funnstedet er et gårdsbruk i Hedalen i Valdres,kalt Vestrom, og har matr.nr 99/6. Funnet ble overlevert Valdres Folkemuseum, som igjen overleverte det til Oldsaksamlinga. Senere kom en dame fra OS, Irmelin Martens, på besøk for å kartlegge funnstedet.Hun mente at øksen hadde tilhørt en omstreifende jeger, som enten hadde mistet den, eller at han hadde avgått ved døden på funnstedet. Noe senere fikk jeg som takk en diplom og en avstøpning av øksen. Øksen er av OS tidfestet til 2500 til 2000 før Krf. Den er så vidt vites oppbevart av Oldsaksamlinga.
Skrevet av Magne Ruud, Hedalen i Valdres
09 desember 2009
TRESCHOWGÅRDEN
Gården ble bygget av admiralitetsråd Gerhard Treschow i 1710. Han ble Christianias første industriherre og byens tredje største reder. Han eide et teglverk, sagbruk, såpekokeri og oljemølle. (Bjølsen gård, Bentse Brug og Bjølsen mølle ved Akerselven). Treschows bro over Akerselven er oppkalt etter han, mens Treschows gate er oppkalt etter professor Niels Treschow.
Skrevet av Eivind N. Dahle
09 desember 2009
Gjerstad
Dette var interressant, har altid vist at på Gjerstad var det kulturminner, men at det var et båtstø-anlegg har jeg ikke vist noe om. Etter kartet å bedømme så er jeg usikker om det ikke er i området som der gårdene på Gjerstad har tatt ut sand i en årrekke, eller er det i Nergåden. Hilsen en av grunneierne. Ønsker også melding på epost martne@online.no
Skrevet av Mikael Martnes
09 desember 2009
HESTØYA
En nydelig liten øy med mange ulike tresorter. Fine bademuligheter på sydsiden av øya. Gammel steinbrygge (Melkebrygga) på nordsiden mot Furøysund. Ikke ta med hund da det går geiter løs sommerstid. Gangbro over til Furøya, som er et kapittel for seg.
Skrevet av Bjørnar Gundersen
09 desember 2009
Kveien/Kregjen
Veldig spennende opplysniger om Midtre Røynestad. Skulle ønske at disse fortidsminnene ble synliggjort på gården.
Skrevet av Bjørn Terje Karlsen
09 desember 2009
EGERSUND VIDEREGÅENDE SKOLE
Dalane Videregående skole hadde sin siste klassetime her i 1989. Nå er de flyttet opp til Lagård. Huset rommer i dag kommunale kontorer.
Skrevet av Per Ingen
09 desember 2009
Bydalshelleren
Veldig lærerikt! Kjempebra!
Skrevet av Morten Aslaksen, Vennesla
09 desember 2009
Knutsåkeren
Så flott å se hvordan det gravhaugen ble til. Dette er plassen på jord - helt fantastisk(vi har hus på knutsåkeren)
Skrevet av Wenche Norwich
09 desember 2009
FINNESGARD
Det midtre bildet av de tre viser en bygning som er flyttet fra et annet sted og som er ikke med i fredningen
Skrevet av H J Huitfeldt
09 desember 2009
Veøy gamle kirke
I Nordvågen ble det i 2006 gravet ut et kaianlegg fra middelalderen. Videre ble det dokumentert en havnesperring på tvers av Nordvågen. Her mangler det en R. På den nordre del av øya er det et svartjordsområde på 40 mål (arkeologiske kulturlag) som er rester etter middelalderens kjøpsted. Det er også avdekket to kristne kirkegårder der de første begravelsene ble foretatt på 900-tallet. På den søndre del av øya er det ikke bare gravfelt , men også fossil årkermark. Dyrkingen på Veøya går helt tilbake til ca. 1500 f.Kr.F. Se Solli i Viking 2008 og i Romsdalsmuseets Årbok 2008. B. Solli m. fl. Veøyaboka fra 1999 forteller bl.a. om de arkeologiske utgravningene på begynnelsen av 1990-tallet.
Skrevet av Brit Solli
09 desember 2009
Bratningsborg.
Husk å sjekke etter Gullkalven i Svinetjønn på veg opp! ;)
Skrevet av A søgnen
09 desember 2009
Veianlegg
Hele området vrimler av minner etter menneskelig aktivitet. Jernalder/ vikingtid er godt representert i området, men det er mye som er både eldre og yngre. Flintavslag finnes i strandsoner.Et flott område, men selvsagt ødelegges roen av den nye vegen.
Skrevet av Tore S
09 desember 2009
Løkthaugen
Svært interesssant at det er en gravhaug på Løkthaugen på Østre Randøy. De tyske soldatene under 2. Verdenskrig laget underjordisk tilholdssted og hadde en kanonstilling der, restene er der fortsatt. Som barn og ung mann var jeg ofte på Løkthaugen fordi jeg bodde på Nordøya / Bukkevold hos mine foreldre Marie Sofie og Thomas Tønnessen. Min slekt har uendelig lange aner i disse traktene
Skrevet av Terje Tønnessen
09 desember 2009
Batteristranda 1
Det ble her funnet to skip fra år 1700 og 1728 i forbindelse med byttingen av nytt hotell. Skipene er fjernet fra stedet, og planen var å deponere dem i Farrisvannet - noen kilometer nord for stedet. Om dette er blitt gjort er jeg noe usikker på. Les mer i lokalavisen: http://www.op.no/nyheter/article3356030.ece http://www.op.no/nyheter/article3825209.ece
Skrevet av Frode Evensen
09 desember 2009
SKJØNNE SØNDRE (SØRE SKJØNNE)
Det er ikke gårdstunet som er fredet,men stabburet. Den eldste delen er datert til ca 1160. "Buret" er påbygd og endret flere ganger gjennom hundreårene.
Skrevet av Guri Sørlie
09 desember 2009
Bodalsveien 25
Dette var en Nøstvedøks
Skrevet av Rolf Johansen
09 desember 2009
RÅDMANNSGÅRDEN (GARNISONSSYKEHUSET)
Sidebygningnen har ankerjern med årstall 1626. Forbygningen regnes derfor som det eldste hus i Christiania, oppført av rådmann Laurits Hanssen. Staten rev bakbygningene i det fredede anlegget for å oppføre Norges Banks seddeltrykkeri i 1935.
Skrevet av Lars Roede
09 desember 2009
VRENGEN GAMLE SKOLE
Når ble bygget reist ?
Skrevet av Ken
09 desember 2009
TRÅEN SØNDRE (SØR-TRAAEN)
Hei - så flott da! Og spennanes gammalt bilde :)
Skrevet av Narve
09 desember 2009
YTRE MØKKALASSET FYRSTASJON
Min farfar var fyrbetjent den gang fyret ble skutt ibrann. Min far forteller denne historien i Flosta Historielags årbok-2009.
Skrevet av Bjørg Holm.
08 desember 2009
Skavlan
Velkommen til å besøke gravfeltet på Skavlan:) Hilsen fra grunneieren
Skrevet av Møyfrid Skavlan
08 desember 2009
FOSSUM NORDRE
Fossum hovedgård, bygget og eiet av Løvenskiold-slekten. Bygget er velholdt og bebodd med bolig og næring og opprettholdt i opprinnelig empire-stil. En av Grenlands flotteste herregårder.
Skrevet av Sten Thorstensen
08 desember 2009
Hoppestad III
Helleristninger, jordruksritninger fra bronsealder. Delvis tildekket for bevaring.
Skrevet av Sten Thorstensen
08 desember 2009
Ås I-II
Helleristninger, jordruksritninger fra bronsealder. Delvis tildekket for bevaring.
Skrevet av Sten Thorstensen
08 desember 2009
Ås III-IV
Helleristninger, jordruksritninger fra bronsealder. Delvis tildekket for bevaring.
Skrevet av Sten Thorstensen
08 desember 2009
Nordbø I
Helleristninger, jordruksritninger fra tidlig bronsealder. Delvis tildekket for bevaring.
Skrevet av Sten Thorstensen
08 desember 2009
Røråsen
Endring av felt, Tilrettelagt: Turterreng og Informasjon/Skilting
Skrevet av Sten Thorstensen
08 desember 2009
Skotfoss kirkested
Endring av felt, Tilrettelagt: Parkering
Skrevet av Sten Thorstensen
08 desember 2009
BRANNVAKTEN
Brannvakten, Karl Johans gate 11, ble oppført i 1854-56 for Christiania kommune etter tegninger av arkitekt og stadskonduktør Christian H. Grosch. Oslos hovedbrannstasjon til 1939.
Skrevet av Lars Roede
08 desember 2009
KONG OSCAR IIs SAMLINGER, Norsk folkemuseum
Ikke et gårdstun, men et loft fra middelalderne, fra Rolstad i Sør-Fron, gjenreist i Kong Oscars samlinger i 1880-årene.
Skrevet av Lars Roede
08 desember 2009
Brekken nordre
Mange steder benyttes betegnelsen "Bergkunst", selv om kildene deres trolig har en mere detaljert beskrivelse av hva kulturminnet er. Denne lokaliteten er en samling skålgroper,ved lekeplass i boligområdet BREKKEskog.
Skrevet av arne Hågensen
08 desember 2009
Brekken nordre
Slo opp for å se hva som befant seg BREKKEN. Gården heter BREKKE.
Skrevet av arne hågensen
08 desember 2009
Melleby
Gården heter MELBY, som det går fram av navnet på kartet. Dermed bør også dette navnet brukes på å navngi lokaliteten, og ikke MELLEBY.
Skrevet av arne hågensen
08 desember 2009
Farseggen
Hvorfor står det ingenting om ravinene ved Farseggen?
Skrevet av Eva Berg
08 desember 2009
Nøstvet boplassen
Funn her har gitt navn til steinalderkulturen, NØSTVET. Det er flere boplasser i området, som kartet gir infomasjon om. Den opprinnelige boplassen er skiltet, samt at det finnes et informasjonskilt på selv boplassen/funnplassen. Ås kommune har 3 stiliserte Nøstvetøkser i sitt kommunevåpen.
Skrevet av arne Hågensen
08 desember 2009
Djup Stølssameige - Å291
Kva er dette? Foto frå Bømlo og lite tekst!!
Skrevet av Thor Warberg
08 desember 2009
MAGISTRATGÅRDEN
Gode Riksantikvar, i en by fra 1624 kan vel ikke en bygård være fra 1500-tallet? Sluttsteinen fra en eldre port har årstallet 1647, og det er vel ikke så galt.
Skrevet av Lars Roede
08 desember 2009
BASARENE KIRKERISTEN
Feil navn. Basarhallene lå ved Youngstorget, der Folketeaterbygningen (fredet!) ligger nå. Kjøttbasarene rundt Domkirken heter bare Basarene. De ble første gang besluttet revet allerede i 1896 og annen gang i 1901 for å bygge ny børsbygning (Børs og katedral!).
Skrevet av Lars Roede
08 desember 2009
Nordberg kyrkjestad
Hei! Vi har tatt inn få bilder av interiører, av hensyn til personvern (privatboliger) og for å hindre risiko for tyveri (kirkekunst).
Skrevet av Redaksjonen for Kulturminnesøk
08 desember 2009
Det gamle politikammer
Hei! Fredet 27. feb. 1924, tinglyst 29. okt. 1924. Fredning ble hevet i 1965, slettet 17. aug. 1965.
Skrevet av Redaksjonen for Kulturminnesøk
08 desember 2009
Larvik kirkested
Hei, jeg savner bilder fra tidligere interiør fra Larvik kirke. Kirken ble restaurert av Groch i 1860, mange av gjenstandene ble solgt på auksjon. Har dere bilder eller tegninger fra kirken slik den var i 1677?
Skrevet av Else Døvle Andreassen
08 desember 2009
Kirkeveien
Hei, vi har ikke bilder av alle kulturminnene og har derfor lagt inn noen illustrasjoner. Men fotoarkivet vårt blir stadig utvidet og når vi får nye bilder så legger vi dem inn.
Skrevet av Redaksjonen for Kulturminnesøk
08 desember 2009
Kvaastad
Hvor er dette? Bildet ser ut til å være fra Holt. Samsvarer i så fall ikke med kartet. For øvrig: Dette har jeg ventet lenge på! Ser med spenning fram til videre søk på sidene!
Skrevet av Albert Gåskjenn
08 desember 2009
Tromsø domkirke kirkested
Flott område rundt domkirka i Tromsø fra 1861, nærhet til parken med Prostneset og hurtigrutekaia. Kommunen må sikre historisk kontinuitet ved utbygging av Prostneset. Gamle trehus må bevares i byen.
Skrevet av Per Gustav Nilsen, Dyrøy, Troms
08 desember 2009
Laughaugen
Eterreformatorisk runestein fra 1800-tallet.
Skrevet av Terje Ellefsen
08 desember 2009
Bergan
Er det ikke også registrert en Hellekistegrav her ? Jeg har fotografert den og mener den sto på en tidligere liste ?
Skrevet av Jan Ingar Hansen
08 desember 2009
Varpafjellet
Besøkte Varpafjellet i sommer. Meget flott utsikt. Men adkomst burde vært bedre merket og tilrettelagt.
Skrevet av Odd Andreas Sørgård
08 desember 2009
Måsøy nåværende kirkegård - Likberget
Likberget i Vestervågen på Måsøy er nok ikke kirkegård, men ett bergparti som ligger like ved havet/stranden der båter kunne legge til med sine avdøde som skulle gravlegges på kirkegården i nærheten av kirka.
Skrevet av Erling Dag Hagen
08 desember 2009
Slokedal
Hei, er det noen som vet hva som ble funnet her? Forresten så er stednavnet Slogedal, med "g".
Skrevet av Tor Arne Rysstad
08 desember 2009
Leiknes 1
Bare så trist at enkelte besøkende har ripet inn navnene sine like ved
Skrevet av Rolf
08 desember 2009
Raknehaugen
Dette var vel noe snaut om nordeuropas største gavhaug. Sjekk f. eks. http://akershus.kulturnett.no/historie/raknehaugen/index.html for mere info
Skrevet av ola rønne
08 desember 2009
Frøyhov søndre
Området med gravhaugene kalles i dag for Frøyhovlund.
Skrevet av Mari Marstein
08 desember 2009
ERLIEN
Stabburet ble restaurert i 2006. Lagt nytt skifertak.Malt med linoljemaling. Treskulpturene ble restaurert og malt i originalfargene.
Skrevet av Ingrid Østgård, 2540 Tolga
08 desember 2009
Tromsnes
Hvis jeg er rett orientert er gravminne nord for Lindalen feil avmerket på kartet. Rett lokalitet ligger etter min mening etpar hundre meter lenger syd og litt lengre vest.
Skrevet av Terje Tromsnes
08 desember 2009
SANDE PRESTEGÅRD
Sande vakre prestegård er nylig restaurert, og brukes som bygdas storstue ved festlige anledninger, begravelser og kunstutstillinger.Takket være ildsjeler på 60- og 70-tallet ble gården reddet fra nedrivning og fremstår i dag som en perle i bygda. Sande Historielag har også sine lokaler i tilknytning til prestegården. Prestegården er nasjonalt kjent som et sted der presten Hammer går igjen. Han var sogneprest i Sande på slutten av 1700-tallet, og sagnet om ham går ut på at han nektet en ung gutt konfirmasjon. I fortvilelse over dette gikk gutten og druknet seg. Det er derfor presten aldri finner hvile i sin grav, som forøvrig kan sees den dag i dag på Sande kirkegård.
Skrevet av Thorbjørn Andersen
08 desember 2009
TRÅEN NORDRE (NORDRE MIDT-TRAAEN)
Garden heiter Nord Traaen. Storebue har finndalslaft i andre høgda. Fyrste høgda er 1700 tals.
Skrevet av Even Tråen
08 desember 2009
ALSTAD (ÅRSTAD)
Her er bue frå ca 1190. Namnet Årstad som det står i parentes er aldri nytta.
Skrevet av Even Tråen
08 desember 2009
Det gamle politikammer
Når ble bygningen vernet ?
Skrevet av Ken
08 desember 2009
Klakkbakkan
dette var morsomt og interessant! Viste ikke at alt var registrert,og tror det mangler litt :)
Skrevet av tom p holdø
08 desember 2009
Kirkegata 15 Collettgården
Huset var fredet, men ble revet og flyttet (så langt mulig med et murhus)til Norsk Folkemuseum i 1930-årene!
Skrevet av Svein Solhjell
08 desember 2009
Bårdshaug gård
"1900-tallet" er alt for upresist. Det er i praksis alder fra 110 til 10 år, virkelig en aldersforskjell. Noe annet er å angi "1700-tallet" e.l. på en gård.
Skrevet av Svein Solhjell
08 desember 2009
Hvitebjørn
Grei og rask fremstilkling informativ og fin.
Skrevet av Bjørn G. Lunder
08 desember 2009
Tuv II
Kjempebra, men jeg savner koordinater, da vi jobber med et prosjekt om guiding i Saltstraumen med spesielt fokus på fornminner.
Skrevet av Gunnar Lund
08 desember 2009
RÅDHUSET (KALLEVIGGÅRDEN)
Når ble gården vernet ?
Skrevet av Ken
08 desember 2009
Skansen
Jeg så vel egentlig ikke noen fysiske rester av noe forsvarsanlegg? Men i hvert fall en knaus som er lett å forsvare på kort sikt. På lengre sikt vill vann blitt et problem. Men det var nok en grense for hvor lenge du gidder å beleire en knaus for å stjele et par sauer.
Skrevet av Jan Egil Kristiansen
08 desember 2009
Jernvinneanlegg
Dette er et smelteanlegg med lett synlige spor. Begynner å bli kjent, og utsettes derfor for en viss slitasje. Enn så lenge ligger annlegget relativt urørt. Mesteparten av slaggen ligger etter sigende ute i tjønna, men det er ikke undersøkt. Ligger slaggen på land (veldig lett å finne mye slagg på land) kan det bli vanskelig å si noe om negder som har gått gjennom anlegget hvis for mange tar med seg "bare en slaggbit - bare jeg - ingen andre". Det ser ut til å ha vært to ovner. Annlegget har neppe noe med de store høyfjellsanlegga i Rauland å gjøre. Det ligger i lavlandet, og er kanskje av samme type som de som er funnet i Trøndelag og spredt i skogsbygdene på Østlandet. Det vil være synd om dette kulturminnet slites ned før det er undersøkt nøyere. :-)
Skrevet av Edgar Gundersen
08 desember 2009
Storvarts
Utrolig bra, en "liten" skatt.
Skrevet av kennech
08 desember 2009
Tem 10
Jeg hadde nok håpet at teksten var mer knyttet til det konkrete kulturminnet, og ikke bare generell.
Skrevet av Tor Bjørvik
08 desember 2009
MARKVEIEN 18
Gården sto ferdig i 1892. Da var det både for- og bakgård. Den gang bodde det i overkant av 100 mennesker i de to gårdene. Båkgården ble revet under byfornyelsen i 1987. Gården sto ferdig rehabilitert i 1988 med 7 leiligheter. Nå bor det 12 mennesker i gården.
Skrevet av Ellen Røsjø
08 desember 2009
Kapelløya
Om dette kirkestedet er det en artikkel i Agder Historielags årsskrift nr. 77, 2001 som heter: "Kapellet og gravplassen ved Olavsundet"
Skrevet av Jan G. Langfeldt jan.g.langfeldt@c2i.net
08 desember 2009
Ny-Hellesund
Fredningssak pågaår
Skrevet av Jan G. Langfeldt jan.g.langfeldt@c2i.net
08 desember 2009
Skadberg
Som guttunge var det ganske greit å spille fotball her. Ballen kom alltid inn på banen igjen pga de høye vollene.
Skrevet av Lars Alsåker
08 desember 2009
Gjestgiveriet (Olavsheia)
For å finne mer nøyaktig bygggeår bør det foretas dendrokronogisk datering av tømmeret
Skrevet av Jan G. Langfeldt jan.g.langfeldt@c2i.net
08 desember 2009
Batteristranda 2
Det ble her funnet to skip fra år 1700 og 1728 i forbindelse med byttingen av nytt hotell. Skipene er fjernet fra stedet, og planen var å deponere dem i Farrisvannet - noen kilometer nord for stedet. Om dette er blitt gjort er jeg noe usikker på. Les mer i lokalavisen: http://www.op.no/nyheter/article3356030.ece http://www.op.no/nyheter/article3825209.ece
Skrevet av Frode Evensen
08 desember 2009
toftene
Ser at det er stor aktivitet i form av grustak i dette området. Er det noen som kontrollerer at de ikke ødelegger kulturminnene?
Skrevet av Ronny Kvarsnes
08 desember 2009
Langestrand bad
Skipet som ble funnet var 10,7 meter langt. Planen var å grave opp skipet og flytte det ut på dypere vann, omkring 30 meter fra land. Om dette er gjort er jeg usikker på. Les mer på ØP sin nettside: http://www.op.no/nyheter/article3447233.ece
Skrevet av Frode Evensen
08 desember 2009
Karlsøya
Husker at i barndommen så var vi mye og kikket på dette vraket. Ved veldig lavvann så stakk restene av ripa så vidt over vannet.
Skrevet av Frode Evensen
08 desember 2009
Mo
Dette ser ut til å være omkring "BJØNNESTILLA" Her ligger det en liten oppstabling av stein på en høyde, hvor bjørnejegerene ventet på bjørnen i gamle dager. Usikker på om det var lagt ut åte, eller om topografien var så ideel at det var derfor man valgte stedet.
Skrevet av Knut Henning Næss
08 desember 2009
Kjære øvre
LOKID 41455 Kunne være interessant å få vite hva som er funnet på stedet.
Skrevet av Arve Arntzen
08 desember 2009
Gapestad
VAKKER HALVSIRKEL OG KROPPSSTOR STEINSETTING
Skrevet av Jon stendebakken
08 desember 2009
Hovland
Hvor er steinøksa som jeg fant i hovlandsvika da bertelsen og garpestad bygde
Skrevet av Øystein Sæstad
08 desember 2009
Storhaug
Allerede i yngre jernalder, for over 3000 år siden, bodde det folk på Storhaug. Gravhaugen som har gitt bydelen navn, er imidlertid langt yngre. Gravleggingen på "den store haugen" skjedde trolig for 1200-1500 år siden. Da Stavanger ble by på 1120-tallet, tilhørte Storhaug trolig Eiganesgården ved Breiavatnet. Mer om Storhaug kan man lese her: erlingjensen.net/Historie/historiestorhaug.htm
Skrevet av Erling Jensen
08 desember 2009
ROGNEBY, NEDRE ROGNEBY , ROGNEBY NEDRE
Honnør til Riksantikvaren for godt tiltak.
Skrevet av Martin Rogneby
08 desember 2009
KONSUL FREDERIK HANSENS HUS
Huset i rokokko stil og med adresse Skagen 18, er bygd på 1700-tallet, og den eldste delen ble oppført av Jens Abrahamsen Ploug i 1720-årene. Sønnen, Ole Smith Ploug, bygde på huset i 1769, og fra da av holdt det kjente handelshuset Ploug & Sundt til her. Mer om huset og Skagen kan man lese her: erlingjensen.net/Sted/skagen.htm
Skrevet av Erling Jensen
08 desember 2009
TUNGENES FYRSTASJON, museum
Mer om Tungenes fyrstasjon kan man lese her: erlingjensen.net/Maritim/Tungenesfyr.htm
Skrevet av Erling Jensen
08 desember 2009
Sugustad
Kult med eget kulturminne på egen tomt.
Skrevet av Tomteeier'n
08 desember 2009
St. Petri kirkested og Hospital
St. Petri kirke ble vigslet 3. august 1866. Mer om kirken kan man lese her: erlingjensen.net/Historie/petrikirke.htm
Skrevet av Erling Jensen
08 desember 2009
Hillevåg kirkested
Mer om Hillevåg kirke kan man lese her: erlingjensen.net/Historie/Hillevaag%20kirke.htm
Skrevet av Erling Jensen
08 desember 2009
Varden kirkested
Grunnsteinen til Varden kirke ble lagt ned 16. april 1966 og kirken ble vigslet 7. november 1967. Mer om kirken kan man lese her: erlingjensen.net/Historie/Vardenkirke.htm
Skrevet av Erling Jensen
08 desember 2009
Frue kirke kirkested
Hetland kirke, som tidligere het Vår Frues Kirke, ble innviet 1. oktober 1854. Mer om kirken kan man lese her: erlingjensen.net/Historie/hetlandskirken.htm
Skrevet av Erling Jensen
08 desember 2009
MYREN
Hva er funnet her, da?
Skrevet av Ola Marstein
08 desember 2009
St. johannes kirkested
Mer info og bilder av St. Johannes kirke finner man her: erlingjensen.net/Historie/Johanneskirken.htm
Skrevet av Erling Jensen
08 desember 2009
TANDSTAD
Et av det fineste loft som finnes her i Norge
Skrevet av John Andy Lii
08 desember 2009
MANGELSGÅRDEN - Prinds Christian Augusts Minde
Denne må vel oppdateres slik at det framgår at hele eiendommen inkl alle bygninger og uteområder er fredet fra okt. 09.
Skrevet av Wenche Blomberg
08 desember 2009
VALBERGTÅRNET
Mer info og bilder av Valbergtårnet finner man her: erlingjensen.net/Historie/valbergtarnet.htm
Skrevet av Erling Jensen
08 desember 2009
Østre Gausdal kirkested
Denne kirka er i bruk som sognekirke i Østre Gausdal.
Skrevet av Helga Marie Sørhagen
08 desember 2009
Østerskei Nordre
Hei! Grunneieren på tråden. Kunne kanskje være en ide å rydde og merke denne hulveien? - Spennende kulturminne på eiendommen! Gratulerer med en spennende nettside
Skrevet av Torbjørn Wekre
08 desember 2009
Kirkeveien
Hvis dette kulturminnet er plassert og navnet riktig, burde Hoslegata døpes om til det opprinnelige navnet, Kirkeveien (som er det nåværende navnet på veien som i dag går sørvestover forbi Haslum kirke, nesten i forlengelse av Hoslegata).
Skrevet av Bjørn Olav
08 desember 2009
Natsjøberget
Lettest å finne fram med å gå fra Lægran, følg veien gjenom gårdstunet og utover forbi oppdyrket mark, rett fram. Da møter den skogsvegen fra Volden. Følg denne til høyre til du kommer forbi selve berget. Der er en grei sti opp på toppen av berget.
Skrevet av Olav Finstad
08 desember 2009
Fjøsberghaugen
Hei. Jeg har vært der oppe. Vi kaller det Dvergstu. Men når man ser på det minner det om en grav. Skal visst være en til ett sted i nærheten, men han som visste om det husker ikke selv hvor den er.
Skrevet av Bente Bredesen
08 desember 2009
Dypvåg kirkested
Finner jeg et bilde av kirken, både eksteriør og interiør ? Har alltid synes den er en spesielt vakker kirke, og har besøkt den fra jeg var barn, selv om jeg bor på Østlandet.
Skrevet av anne.lindefjeld@gmail.com
08 desember 2009
Fossum
Dette ser lovende ut. Skal tilbake og lære mer seinere.
Skrevet av Ole Petter Thingstad
08 desember 2009
Tingelstad gamle kirke
En kirke med mange hemmeligheter og som skiller seg ut fra de andre Hadelandskirkene med sin unike atmosfære. Et par ting bør rettes opp her. I en innberetning fra 1743, fra sogneprest Hannibal Hammer er kirken "effter folcks sigende" kalt St.Johannis kircke. Det er ingen kildehenvisning til navnet "St.Petri" som mange kaller kirken i dag. Kirkens takkonstruksjon er dendrokronologisk datert til 1219/1220. Det er ingen kirkegård rundt kirken. For omvisning kan man kontakte Randsfjordmuseene v/Hadeland Folkemuseum som ligger rett ved siden av.
Skrevet av Grethe Johnsrud
08 desember 2009
Tjul
Som grunneiger på Venja 61/1 i Finnøy kommune hadde vert av intresse å vist hvor de 4 gravminnene er.
Skrevet av Gunnar T Mjølhus 4170 Sjernarøy
08 desember 2009
MELHUS PRESTEGÅRD
Prestegårdslånas vestre del ble satt opp i 1744. Det er åpent i Prestegårdslåna hver lørdag hele året fra 11 til 13. Eiendommen - med hagen - er en allmenn, ideell stiftelse fra 2002. Et gammelt stabbur, tatt ned i 1960 – og som ble tatt vare på –skal settes opp igjen i 2010. Se for øvrig www.prestegårdslåna.no
Skrevet av Kristine Kaasa Moe, styreleder i stiftelsen
08 desember 2009
Riis skjerp
Dette var lite informativt - heller ingen bilder Uklart hva man vil oppnå med dette Gjelder dessverre de fleste søk
Skrevet av Christian Tetzschner
07 desember 2009
Berg - Å145
Omtalt som kullmile. Ligger i grensen mellom 87/6 og 87/7 i Ål kommune. Grop ca 4m i diameter med jordvoll rundt. Trolig anvendt for fremstilling av trekull.
Skrevet av Kjell Gjære, eier 87/6
07 desember 2009
HØGÅS BATTERI
Høgåsbatteriet var underlagt Fetsundbatteriet. Hvorfor omtales da Høgås som "fort" mens Fetsund er batteri? De er begge enkle anlegg for 8-12 kanoner fra feltatilleri eller Posisjonsatilleriet bygget ca 1902-03.
Skrevet av Kjell Gjære, Fetsund
07 desember 2009
Skottneset
Kjekt å se at lokale historiske plasser er kommet inn på kartet. Har selv muntlig fått overlevert fra tidligere nabo Olav Ohrstrand at de fant dette stedet da daværende eier Marin Lyngstad drev med nybrått der på Skottneset. Da fant han denne spesielle formasjonen av stener i jorda.
Skrevet av Ole Kristian Gundersen
07 desember 2009
HØGÅS BATTERI
På Statens kartverk står det Høgås batteri. I papirer fra anleggstiden 1902 står Høgaasbatteriet. Tilsvarende anlegg: Grensebefestningen ca 25 stk er alle omtalt som batterier med unntak dette anlegget. Imo er "Høgås fort" feil! Se også Wikipedia/Høgås batteri
Skrevet av Kjell Gjære, Fetsund
07 desember 2009
SANDMO
Sandmo, også kalt Brorplassen, ble ryddet av Bror Jakobsen fra Klev ytre i 1846 (Innrisset i en stokk på østsiden av huset). Ca 1880 overtok Eilert Jakobsen. Mellom 1902 og 1910 overtok Kristian Hognes fra Høylandet plassen. Etter han overtok sønnen Sigvald Hognes somm hadde plassen til sin død, hvoretter plassen ble omdannet til en stiftelse. Informasjonen er henet fra Snåsaboka.
Skrevet av Jan Kjenstad
07 desember 2009
Bagn søndre
Går ut fra at dette må være Ulekyrkjetomta. Anbefales et besøk dit etter merket vei. Hører til Sør- Aurdals tusenårssted. Burde ikke dette stedet bli arkeologisk undersøkt?
Skrevet av Gudbjørg Fønhus Stensrud
07 desember 2009
LURØY PRESTEGÅRD
Fantastisk sted!
Skrevet av Ingunn Ostad
07 desember 2009
GJERSTAD PRESTEGÅRD
Oversikten er fabelaktig, gleder meg til å bruke denne nettsiden. For Gjerstad kommunes del kar jeg en liten kommentar: kartet viser hvor få av kjente kulturminner som er registrert. Om alt det som Gjerstad Historielag og jeg personlig kjenner til også blir kartfestet, vil antallet punkter øke en god del. Jeg har tatt det opp med kommunen og fylket, men jeg skjønner jo at økonomien begrenser omfanget av faglige befaringer.
Skrevet av Olav Ulltveit-Moe
07 desember 2009
Vøyenvolden (Vøienvolden), museum
Vøienvolden er Oslos mest komplette løkkeanlegg, med alle gårdsbygningene intakt. Fortidsminneforeningen Oslo og Akershus har sitt kontor her, og arrangerer Bygningsverndag i september og Gammeldags Jul i adventstiden. Da åpnes stuene for omvisning. I tillegg er gården ofte åpen for besøk i sommerhalvåret, med kafé på tunet.
Skrevet av Ingeborg Magerøy
07 desember 2009
KOLLTVEIT
Lagt ut av riksantikvaren idag. Loftet er før vi resturerte+speilvent
Skrevet av tore.svanheld@scana.no
07 desember 2009
Horsnes
En nyttig side som f.eks skoler kan bruke i lokalhistorisk undervisning. Bra at kulturminnene er digitalisert.
Skrevet av May-Tove Lilleng
07 desember 2009
Bosetning-aktivitetsområde
Veldig interessant, det skulle ha vært oppgitt koordinater her!
Skrevet av Roger Skog
07 desember 2009
Kvænangenvassdraget
Savner Stormila i Kvænangsbotn
Skrevet av Anne Gerd Jonassen
07 desember 2009
Mån
Plassen heter Mån. Tilrettelagt av Jæren Friluftsråd. Eldste spor er fra 1500-tallet. Våningshuset er renovert og bygget ut over den gamle stallen/låven. Lik standard som på turistforeningshytter.
Skrevet av Gorm E. Johnsen
07 desember 2009
POLMAK GJESTESTUE, Tana museum
Dette er museet i Polmak, ikke Polmakmoen Gjestegård
Skrevet av Eirin Utsi
07 desember 2009
Hospitalskirken og hospitalet
Hei! Dette ser interessant ut.Både Hospitalskirken (bygget 1705) og Trondhjems Hospital (grunnlagt 1277) er i høyeste grad oppegående.
Skrevet av Kjell Tore Linge Solberg
07 desember 2009
Storhaug
Dette er vel en borg fra folkevandringstiden. Er vist nok en veldig fin tur å gå opp ditt.
Skrevet av Andre
07 desember 2009
Folketeaterbygningen
I dag freder vi en fantastisk bygning i et fantastisk kulturmiljø midt i Oslo. Bygningen symboliserer viktig arkitekturhistorie, men vel så mye kultur- og samfunnshistorie. Dette var og er folkets møteplass i byen.
Skrevet av Jørn Holme, riksantikvar